Etter forrige bok som var rimelig tung, trenge jeg noe lettere. Valget falt på denne som har stått i bokhyllen min en god stund og som jeg hadde tenkt å lese for å sette meg mer inn i hobbyen til yngste datteren min (hun er 11 nå). Morsom bok, som får meg til å skjønne mer av fasinasjonen til minecraft. I realiteten kan kan redstone brukes som elektrisitet eventuelt annen kraft, men måten man sprer redstonestøvet på kan vanskelig sammenlignes med annet enn ledningstrekking. Gøy alt man kan bygge. Måtte dog le høyt da jeg leste følgende sitat i boken: "De fleste som jobber seriøst med redstone bruker PC/Mac-utgaven, men mye av det som presenterers i denne boken kan også bygges i Xbox 360-utgaven, så det er bare å prøve seg frem!" Jeg skjønner - i alle fall i teorien - at for noen er det å bygge i Minecraft en reell jobb, men det er litt rart å lese "jobber seriøst" i en håndbok for et spill.
Boken beskriver hvordan man kan trene opp sosiale ferdigheter og er spesielt rettet mot skolen. Det gjør at boken er veldig praktisk orientert.
For noen år siden begynte jeg å høre på podcasten Welcome to Night Vale. Podcasten er radioprogrammet til den fiktive byen Night Vale, som ligger i midt i en ørken i USA. I Night Vale kan det meste skje. En fem-hodet drage kan stille til valg som borgermester, folk kan reise mellom verdener og det eneste du ikke finner der er engler, fordi engler finnes ikke. Seriøst, det er forbudt bare det å tenke på engler. Cecil Palmer forteller alle innbyggerne i Night Vale om alt som skjer gjennom radioen, og, som du sikkert skjønner, er det ganske mye.
Da jeg fikk vite at Joseph Fink og Jeffrey Cranor, produsentene og forfatterne av podcasten, skulle skrive en bok om Night Vale, ble jeg kjempespent. Det er en helt spesiell by de forteller om i podcasten, og jeg både gledet og gruet meg. Tenk om de ikke kom til å presentere Night Vale like bra i bokform? Heldigvis trengte jeg ikke å være nervøs. Welcome to Night Vale, romanen, er utrolig bra!
Joseph Fink og Jeffrey Cranor greier å presentere Night Vale på samme måte som i podcasten, og jeg fikk samme følelse av å lese boka som når jeg hører på podcasten. Det er en veldig spesiell og mystisk stemning, og til tider er det utrolig forvirrende, men det er slik Night Vale er. Sånn sett er boka perfekt, men jeg skjønner at det kan bli litt forvirrende for folk som ikke har hørt podcasten.
Welcome to Night Vale, romanen, handler om to damer, Jackie Fierro, som har vært nitten så lenge hun kan huske og driver den eneste pantlåneren i Night Vale, og Diane Crayton, som jobber på kontor og er moren til Josh, en ung gutt som kan skifte utseende sitt. Livene til disse to vikles sammen, og det er kjempegøy å se dem løse problemene som de møter på veien.
I boka får vi i tillegg innslag fra Cecils radioprogram, og det er gøy å se hva Jackie og Diane tenker om Cecil og radioprogrammet hans. I tillegg var det gøy å møte Carlos, vitenskapsmannen, Cecils kjæreste, i en annen setting en slik man møter ham i podcasten. Så sånn sett føler jeg at jeg har blitt bedre kjent med mange av karakterene fra podcasten, som man ellers bare hører om gjennom det Cecil forteller.
Det eneste som var litt dumt, var det at jeg brukte så utrolig lang tid på å lese boka. Jeg har vært veldig opptatt med skole i det siste, og så har jeg begynt å lese en manga, som viste seg å være veldig avhengighetsskapende. Det har altså ikke noe med boka å gjøre, heller med mine prioriteringer...
Welcome to Night Vale er en veldig god bok, og den var akkurat så spesiell som jeg håpet på. Jeg anbefaler den til folk som har hørt podcasten. Den vil nok være ganske forvirrende hvis man ikke har hørt noe av podcasten.
Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.
Anna som svar til hellis :
21:03, 28. november 2015 Diskusjon: Anna om Graceling av Kristin Cashore av Kristin Cashore
Jeg også!
Har lest denne en gang før, så dette gikk i rekordfart. Trengte noe lett etter forrige bok, og det er dette. Boken er veldig praktisk og viser fram hvordan man kan påvirke (eventuelt manipulere ...) andre mennesker. Utrolig lettlest.
Dette har vært en tung bok å komme gjennom, mange grunner til dette. Den ene er at som litterært produkt er det ikke en ensartet sjanger og det er tungt å forholde seg til barnslige historier på den ene siden og grusom vold på den andre. Bare det at boken inneholder så forskjellig elementer gjør det vanskelig å "favne den" og når den litterære stilen vrir og vender seg blir det ekstra tungt. I tillegg kunne dette vært 10 bøker minst, med tanke på innholdsmengden i boken. På slutten leste jeg bare ett og ett avsnitt har jeg inntrykk av - rett og slett for å legge fra meg boken og fordøye det jeg hadde lest.
Når det er sagt er det en bok jeg har lært enormt mye av. Jeg kunne ingenting om Pakkistan og historien om landet før jeg begynte, lite om muslimer og enda mindre om taliban.
Det viktigste i boken er selvfølgelig det motet som Malala og familien har utvist - faktisk er de så modige at i store deler av boken hadde jeg veldig vanskelig for å overholde relatere meg til dem. Det ble rett og slett for fjernt for meg. Tanken på at Malala går på skolen hver dag - 11 år - mens hun er redd for å bli skutt, foreldrene som vet det, men sender barnet på skolen. Jeg ... tja, jeg bare husker hvor vanskelig det var å sende mitt barn på skolen da det var mye uro i klassen. Hvordan hadde jeg håndtert en slik situasjon? Når jeg ikke en gang greier å få et emosjonelt forhold til det når jeg leser om det? Hvordan moren greide - etter at datteren ble skutt - å ikke anklage faren? Hvordan moren som er analfabet, greide å se verdien i det datteren gjør? Boken har faktisk etterlatt meg med flere spørsmål enn jeg hadde før jeg begynte å lese den.
Tine Sundal om Havboka, eller Kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider av Morten Andreas Strøksnes:
21:45, 13. november 2015
Patrick Ness er en forfatter som har en spesiell plass i hjertet mitt. Det er ham, Tolkien, Rick Riordan, Patrick Rothfuss og Rainbow Rowell. Derfor er det alltid gøy å lese en ny bok av ham. Jeg har gledet meg lenge til å få lese The Rest of Us Just Live Here, og endelig fikk jeg sjansen. Dessverre tok det meg ganske lang tid siden jeg har hatt utrolig mye å gjøre på skolen. Skulle aldri trodd jeg kom til å se frem til en uke med tentamen fordi det ville bli mer avslappende... Men i hvert fall, nå har jeg endelig fått lest boka ferdig, og jeg må si, selv om dette ikke er Patrick Ness' beste bok, er den kjempegod.
Som Ness' andre bøker, er denne også ganske annerledes fra det meste du finner i sjangeren. Den er utrolig original, og det er en helt ny vri på fantasybøker for ungdom. Han forteller ikke historien om Den utvalgte, men i stedet forteller han om en av de andre som må leve med alt kaoset rundt seg. Det er som om J. K. Rowling skulle skrevet Harry Potter med en tilfeldig Ravnklo-elev som hovedperson, og merkelig nok funker det utrolig bra.
I The Rest of Us Just Live Here møter vi Mike. Han ønsker bare å leve et vanlig liv, og at skolen ikke blir sprengt i lufta før han er ferdig. Det har skjedd før... I begynnelsen av hvert kapittel får vi innblikk i det som skjer med Den utvalgte, en jente som heter Satchel, men ellers handler boka om Mike og vennene hans, Jared, Henna og søsteren Mel.
Måten Patrick Ness "gjør narr" av typiske ungdomsbøker på er genial. Det er et stikk til bøker som dessverre er altfor like. Jeg kunne kjenne igjen flere bøker jeg har lest i historien om Satchel, og dette er en av grunnene til at Patrick Ness er en av mine favorittforfattere. Han greier å være original samtidig som han spiller på alle de typiske klisjeene, og det er utrolig morsomt. Hats off.
Dessverre tok det litt lang tid å komme inn i historien. Mike er litt vanskelig å forstå seg på i begynnelsen, og jeg brukte litt for lang tid på å bli kjent med ham som karakter. Dette var med på å trekke boka ned for meg, men ikke veldig mye.
En annen grunn til at jeg liker Patrick Ness så godt, er at han er utrolig flink til å skrive om mangfoldige karakterer. Han har ofte med mange forskjellige typer mennesker, og han er spesielt flink til å sette fokus på LGBTQ+-karakterer. Om det er hovedpersonen eller bare en bikarakter, som det er i The Rest of Us Just Live Here, så er han kjempeflink til å skrive om temaet, og siden han er en så anerkjent forfatter, kan det være med på å gjøre folk mer åpne om temaet.
I tillegg setter Patrick Ness fokus på mental helse, og i The Rest of Us Just Live Here er det et veldig viktig tema. Boka gir oss et innblikk i hvordan det er å leve med angst og OCD, og hvor vanskelig det kan være. Vi får se hvor mye Mike sliter, og samtalen han har med psykologen sin er muligens en av de mest hjerteskjærende scenene jeg noen gang har lest.
Så som skjønner, likte jeg The Rest of Us Just Live Here veldig godt selv om den var litt treg i begynnelsen. Selvfølgelig anbefaler jeg! Det er jo en Patrick Ness-bok.
Anmeldelsen ble opprinnelig publisert på bloggen min.
Sist sett
