Nydelig! <3 Stort og smått. Alvor og morsomheter. Karakterene er like virkelig som meg og deg. Stor litteratur.
Morsom bok, dessverre er mye av det som lages her veldig lite holdbart i og med at mye ikke toves, jeg er derfor litt usikker på bruksområdene. Det blir rett og slett pynteting. Bildene av ull er et unntak, kunne veldig gjerne ha tenkt meg å lage slike.
Herlig!
Litt usikker på om kjøp og salg er lov på bokelskere? Men jeg prøver meg alikevel - er det noen som har denne og som kunne tenke seg å selge den? :)
Julegave (riktignok til mannen, men ...) Morsomt gjensyn! Det er jo nesten litt skremmende at jeg husker tegneseriestriper fra 1995, men det er jo fordi de er så gode!
Fantastisk avslutning (?) Boken åpner for flere runder, det må sies, men en avslutningn like fullt. Imponerende av Rick Riordan å holde så høy kvalitet i flere bøker. Selv er jeg spesielt fan av Nico.
Satt en stund før jeg greide å klassifisere boken som "faglitteratur", det er heller ikke dekkende, men jeg hadde ingen kategori som passet bedre. Journalistikk i bokform kunne vært en sjanger, for det er lite annet. Det er lettere å si hva dette ikke er. Det er ikke en biografi om hverken Snowden eller Greenwald. Det er ikke et forsøk på å skrive skjønnlitteratur om et alvorlig emne.
Dette er en "varsku" bok om overvåkningen som allerede skjer i dag og hvilke konsekvenser det vil få videre. Som norsk er det spesielt skuffende at dette har tatt seg opp under Obama sin regjering, som nordmann har jeg - via media - fått et godt inntrykk av hva som skjer mens han har vært president.
Selv etter å ha lest boken, og denne boken - for meg - er "å preike for menigheten", er det vanskelig å ta det innover seg. Jeg jobber med IT og er veldig klar over hva som ligger i "de store tallene". Det å lage statistikk over hva som har skjedd og bruke det som styringsparameter er en voldsom kraft. Det trenger man selvfølgelig ikke å jobbe med IT for å mene - se på nettavisene sin dreining mot å få lesere (bedre kjent som "klikkhoreri"), så er det åpenbart hva det styres etter.
Jeg også ser tegnene på at det jeg gjør digitalt får en konsekvens som jeg ikke liker. Flybilettene som mannen min bestiller til ungene dukker på magisk vis opp i kalenderen min. Jeg får en forespørsel fra LinkedIn om å kontakte en mann som jeg har sendt to mailer til (ikke i jobbsammenheng), men fra gmail kontoen min.
Alikevel, har jeg store problemer med å skjønne omfanget av overvåkningen, enn videre ta det inn over meg. Må med skam (?) bekjenne at jeg opplevde SPECTRE (siste James Bond filmen) som noe jeg ble mer påvirket av. Påvirket i den forstand at jeg opplevde at jeg burde gjøre noe.
Julegave. Gleder meg til å flette jentene mine! :-)
Har lest mye om psykologi og kommunikasjon, men veldig lite om gruppepsykologi, så dette var en bok med et vell av ny informasjon. Jeg opplevde boken som veldig spennende og at den forklarer en masse fenomener som er lette og observere, men vanskelig å forklare.
Har tidligere lest bøker med denne vinkelen - alle bøkene av Henrik Fexeus - mens der hans bøker på mange måter handler om å eksekvere, uten noen utdypning av teorien bak, er dette en bok som forklarer fenomenene. Det som er direkte skremmende i boken er slutten hvor han viser at disse "snarveiene" som han beskriver - som i realiteten er mye av det samme som i Daniel Kahneman sin bok "Tenke fort og langsomt" - blir nødt til å bli den tankestrategien som mesteparten av personene i vårt globale samfunnen må ha. I realiteten sier Cialdini at vi (menneskene) kommer til å bli som dyr, fordi samfunnet og kulturen kommer til å være større enn vi som enkeltmennsker har kapasitet til å forstå - på samme måten som dyr. En katt kan "skjønne" gravitasjonens konsekvenser basert på instinkt og erfaring, men den kan ikke skjønne teorien bak og hvordan det vil være på andre planeter, uten erfaringen. Vi vil miste vår evne til å se konsekvensene av hva vi gjør.
Kahneman sin bok er (etter mitt skjønn) individrettet, det vil si at han legger mye vekt på hvordan jeg og du som enkeltpersoner ikke skal la oss "lure" av våre egne tankefeil. Og mange av "feilene" som Kahneman beskriver går på tall, statistikk etc. De feilene som Cialdini beskriver er "sosiale" feil, måten vi bruker samfunnet rundt oss til å gjøre avgjørelser.
Det som skremmer meg er at jeg synes jeg kan observere dette hos mange (også meg selv) hvordan vi ikke greier å ta inn over oss informasjonsmengden og derfor må gjøre "lettvindte" avgjørelser som å stole på autoriteter. For min egen del tenker jeg på krigen i Syria som et perfekt eksempel - jeg har store problemer med å skjønne hva som skjer, hvem som er "snille", hvem som er "slemme", hva er bakgrunnshistorien. Leser også Beevor sin bok om andre verdenskrig nå og jeg tenker på det intervjuet jeg leste med ham hvor han sa noe slik som (fra min hukommelse): "Jeg er en historiker av den gamle skolen, det som kommer nå er en ny type historikere. De kommer til å ha helt andre hjelpemidler, forutsetninger og hindre for å skjønne og forstå historie".
Sist sett
