Barn som reiser i fantasien. Minner meg mest om min egen barndom og ikke ungene sin.
For meg som er voksen var det morsomt å lese alle referansene til Jungleboken av Kipling, men er usikker op hvordan teksten oppleves for barn. Likte veldig godt illustrasjonene, de gjorde boken.
Anbefales til barneselskapet og/eller diverse avslutninger.
Ble litt forundret da jeg leste denne, jeg mener det var Arild Nyquist jeg var så begeistret for, men disse diktene hadde ikke full apell. Vanligvis liker jeg stilen og er ikke så nøye på om det er dikt for voksne eller barn.
Kjøpte den da yngste begynte med gangetabellen. Noen greie regler som gjør det enklere å huske ting, men stort sett ikke mer enn i skolebøkene.
Jeg fikk denne boka til jul av en venninne, og den så så interessant ut, så derfor ble den første boka jeg leste i år. Jeg har ikke lest irske myter før, men det var veldig spennende å gjøre det nå. Jeg likte alle historiene veldig godt, og det kan godt hende jeg leser flere irske myter med tiden.
Alle mytene var veldig forskjellige, og det var gøy å se hva som kom til å skje. Jeg ble overrasket flere ganger over hvilken retning historiene tok. Noen av dem var veldig søte, og jeg satt igjen med en god følelse, men de fleste var litt forstyrrende. Likevel likte jeg dem godt, og de var gøy å lese.
Jeg likte veldig godt at mange av karakterene snakket med irsk aksent. Det var litt forvirrende til tider, men ellers var det veldig gøy. Jeg liker britiske og irske dialekter veldig godt, så for meg var det veldig morsomt.
Alt i alt var det veldig gøy å lese noen irske myter, og jeg anbefaler dem for andre også.
Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.
Til min overraskelse likte jeg denne bedre enn de andre bøkene jeg har lest av Jostein Gaarder. Historiene hans er jo kun rammer for filosofiske undringer, og i dette tilfelle er det et romvesen som ramler ned i hagen til en liten gutt. Sammen filosoferer de over hvordan livet på jorda og romvesenet sin planet har utviklet seg. Tror grunnen til jeg liker denne bedre enn de fleste andre bøkene er at jeg synes temaet evolusjon er litt morsommere å filosofere over enn feks gud. (Må jo også i ærlighetens navn si at jeg synes dette er lite filosofil og mer naturvitenskap - noe som sikkert også hjelper på min interesse.)
En barnebok av Roy Jacobsen! Gledet meg til å lese denne, men den var en skuffelse. Likte ikke karakterene, likte ikke historien og likte ikke språket, så det endte med at jeg la den fra meg. (Måtte faktisk sjekke at det var samme Roy Jacobsen som har skrevet voksenbøker og det er det. Rimelig gammel bok da, kom ut i 1990)
Ikke min type bok. Boken handler om Anna som treffer forskjellige malere og bildene deres. Boken gir en enkel oversikt over feks Dalig og Warhol, men jeg er generelt sett ikke fan av bøker som skal lære barn noe ved å gi de en litterær ramme. Den jeg misliker mest er vel Jostein Gaardner og hans litterærer kamuflasje av filosofi, men denne var heller ikke bra. Det blir hverken fugl eller fisk etter min mening. Litteraturen er dårlig og går på bekosting av faktainnholdet.
Eldre barnebok på nynorsk fra mannen min sin oppvekst. Fortellingen er i og for seg ikke spesiell, men jeg likte veldig godt illustrasjonene.
Så morsomt å lese! Boken forteller om Astrid Lingren sin oppvekst og hvem som er modellene for ulike karakterer i bøkene (Emil er faren hennes!) Veldig rart - og litt mystisk - å finne ut at "Anne fra Bjørkli" var en av Astrid sine favorittbøker (akkurat som meg!) og jeg tenker på Anne sine ord fra boken om beslektete sjeler, og den varmen som ligger i det å ha en bok i bokhyllen som er full av tanker som er akkurat som dine.
Tine Sundal om What I talk about when I talk about running av Haruki Murakami:
20:42, 1. januar 2016
For seks år siden leste jeg Ringenes herre for første gang. Da leste jeg den på norsk. I ettertid har jeg lenge hatt lyst til å lese boka på engelsk, og endelig har jeg fått tid til å gjøre det. Det var en fantastisk opplevelse, og jeg ble minnet på hvorfor dette er yndlingsboka mi.
Jeg merket at det var mye jeg hadde glemt selv om jeg har sett filmene, de lange utgavene, i sin helhet fire ganger. Boka og filmene er mye mer forskjellige enn jeg husket, og det var gøy å se etter forskjeller og likheter. Både filmene og boka har en spesiell plass i hjertet mitt, og jeg liker begge kjempegodt. Likevel er det nok boka jeg liker best.
Tolkiens språk er så utrolig vakkert. Det er en opplevelse i seg selv å lese språket hans, og det er med på å gjøre boka ti ganger bedre. The Lord of the Rings er verdt å lese bare på grunn av dette, og da er det helt utrolig at historien er så god i tillegg. Her får man i både pose og sekk. Det er nok derfor den fortsatt leses, over 60 år etter at den ble gitt ut.
I tillegg er illustrasjonene til Alan Lee utrolig vakre. Det var alltid like gøy å komme til en tegning, og de passet perfekt til historien. De var med på å gjøre opplevelsen enda bedre. Jeg vil anbefale en illustrert utgave av The Lord of the Rings.
Jeg elsker alle karakterene, og det var gøy å bli kjent med dem igjen. Vennskapene dem imellom er noe av det beste med hele boka, og jeg liker utrolig godt å se hvordan de utvikler seg i løpet av historien. Spesielt er det gøy å se vennskapet mellom Legolas og Gimli, som virker så usannsynlig, blomstre. I love it!
Jeg har ikke ord for hvor mye The Lord of the Rings betyr for meg. Mot slutten av boka satt jeg og gråt av både glede og sorg, og historien og karakterene betyr utrolig mye for meg. Det er rett og slett den beste boka jeg noen gang har lest, og å lese den på originalspråket gjorde opplevelsen enda bedre.
Dette er en bok alle burde lese, og jeg kan ikke anbefale den nok.
Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.
Sist sett
