Egentlig terningkast: 4.5
Half a War er siste boka i Joe Abercrombies Shattered Sea-trilogi. Det er en god bok, men det er ikke den beste i serien. Likevel synes jeg Half a War er en solid avslutning på en veldig god serie.
Jeg var veldig spent på hvordan Joe Abercrombie hadde tenkt til å avslutte serien, og ble ikke skuffet. Dette er en solid fantasybok, og det er ikke mye jeg kan pirke på. Historien er veldig spennende, og karakterene har fantastisk utvikling gjennom boka.
For meg var det beste å se igjen karakterene fra de to første bøkene, Half a King og Half the World. Jeg hadde savnet Yarvi fra Half a King, og Thorn og Brand fra Half the World, og synes det var utrolig gøy å se dem igjen i Half a War. Dessverre er de ikke så mye med i den tredje boka som jeg skulle ønsket; det er nemlig et nytt sett med karakterer i den siste boka. De er Skara, en ung prinsesse som ser familien hennes bli drept foran øynene sine, Raith, en ung, brutal kriger, og Koll, Father Yarvis læregutt, som forresten også var med i Half the World.
Selv om jeg likte de nye karakterene godt, var de ikke like interessante å lese om som de forrige. Spesielt savnet jeg å lese om Yarvi og hans tanker. Han viser så utrolig lite av det han tenker på på utsiden, og jeg savnet å vite hva han egentlig tenkte. I tillegg var det altfor lite Brand i denne boka, og jeg savnet han veldig. Vi fikk se mer av Thorn, men jeg savnet samhandling mellom henne og Brand.
Historien var litt forutsigbar til tider, og det hendte jeg kunne gjette meg til hva som kom til å skje. Andre ganger kom plot twistene som et sjokk på meg og slo beina under meg. Jeg satt igjen i sjokk med en følelse av "hva søren skjedde nå???". Jeg er så imponert!
En ting jeg gjerne skulle lært mer om er det såkalte "Breaking of God". Dette er en hendelse som har skjedd for flere hundre år siden, og det skjedde da "alvene" ble for hovmodige og gikk til krig mot Gud. Hva var det egentlig som skjedde? Hvem var "alvene"? I tillegg høres mye av det som er igjen etter denne hendelsen ut som moderne teknologi. Spesielt har de noen alvevåpen som høres mistenkelig ut som gevær. Teorien min er at det er det moderne mennesket, og et eller annet skjedde som satte verden tilbake til en slags vikingtid igjen. Skulle gjerne lært mer om dette, men jeg skjønner hvorfor vi ikke gjør det. Det er ikke superviktig ovenfor plottet i historien, og ingen av karakterene i serien vet hva som skjedde.
Så alt i alt likte jeg Half a War veldig godt, men jeg savnet de originale karakterene. Dette er en serie jeg anbefaler hvis du liker litt mørkere og dystrere fantasy.
Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.
him som svar til Steinar Jøsok :
12:46, 29. januar 2016 Diskusjon: Steinar Jøsok om Voldtatt av Fredrik Skagen av Fredrik Skagen
Interessant. Tenker jeg skal følge med på leselista de og kanskje plukke opp noen tips. Min personlige erfaring med krim er det er en utrolig bred sjanger med alt fra glitrende litteratur til direkte søppel (kan sammestilles med "kjærlighetsromanen", hvor man har alt fra "stjerneromanene" til "Anna Karenina")
him som svar til Steinar Jøsok :
09:18, 29. januar 2016 Diskusjon: Steinar Jøsok om Voldtatt av Fredrik Skagen av Fredrik Skagen
Enig med deg at "rammen" rundt bøkene man leser er viktig. Selv er jeg usikker på dette med bøker før mobiltelefonene - ser selv det er utrolig vanskelig å releaterer meg selv inn i settingene. Leser nå Andre verdenskrig og noe jeg har utrolig store problemer med å relatere meg til er at Mussolini ikke fikk med seg beskjeden fra Hitler om at Tyskland skulle innvadere Romania. Greit nok å glemme å kjøpe brød når man er på butikken, men å glemme/ikke få med seg en innvasjon av et annet land? Men jeg vil jo gjette på at dette hadde mer med kommunikasjon (få og sene kommunikasjonsformer + "hviskeleken" i organisasjonen + muligheten for overvåking av kommunikasjonen krevde koding etc) heller enn med at det ble avglemt å gjøre.
Som stor J.L Horst -fan, og etter å ha lest alle Wisting -bøkene, var jeg redd for å bli skuffet. Det ble jeg imidlertid ikke. Dette er en av mine favoritter om Wisting! (Jakthundene og Nøkkelvitnet ruver fremdeles på topp.)
Var litt nervøs... Redd for å bli skuffa etter å ha lest "Den eneste ene". Bekymringen viste seg å være fullstendig bortkastet. Den første boka jeg leste i år, blir mye sannsynlig den beste. Murstein til tross-sjeldent, sjeldent har jeg lest ut en bok fortere.
Akkurat som forrige gang jeg leste roman av Moyes, akket jeg meg gjennom bokas første tredjedel mens jeg irriterte meg over klisjeer, små tørr humor og setninger av typen: "Han hadde blå øyne og brunt hår...". Men så skjer det noe - jeg blir grepet av historien og glemmer alt dette jeg ikke liker. Engasjerende historie og herlig utvikling. Likevel blir det hele litt for "enkelt" for min smak. (Muligens skyldes den manglende begeistringen min at jeg rett før denne boka leste Tore Renbergs to bøker om hillevågsgjengen --noe det skal godt gjøres å leve opp til.)
Da har jeg lest fjerde boka i The Mortal Instruments-serien til Cassandra Clare. Jeg har egentlig ikke så veldig mye annet å si enn jeg sa i anmeldelsen av City of Glass. Boka var god, og jeg likte den godt. Dessverre synes jeg fortsatt Clary og Jace er litt teite.
Jeg likte ikke denne boka like godt som den forrige, men det er ikke langt unna. Det tar litt lenger tid før handlingen virkelig kommer i gang, og derfor føltes det litt som om boka ikke hadde et mål i begynnelsen. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det. I hvert fall gjorde det at det tok litt tid før jeg kom meg inn i historien.
Det er dessverre alt for lite Alec Lightwood i City of Fallen Angels. Han og Magnus drar på ferie, og det er kjempegøy å høre om bildene de sender Jace og de andre. Noen av de morsomste delene av boka. Men det gjorde at jeg savnet han. Alec er den største grunnen til at jeg fortsetter disse bøkene, så derfor likte jeg veldig godt da han kom tilbake omtrent mitt i boka.
Da historien først kom i gang, likte jeg den godt. Det var spennende, og jeg ønsket å vite hvordan det kom til å ende. Dessverre ender boka med en cliff hanger, og jeg har ikke den neste boka. * Shaking fist * Ugh, cliff hangere... Men jeg overlever nok.
Alt i alt likte jeg City of Fallen Angels godt, men det er ikke den beste boka i serien. Gleder meg til å lese neste.
Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.
Liste over bøker eg har lese, og deretter sett på film/TV.
I tillegg til mi eiga, kortfatta meining, har eg satt opp ei oversikt med 2 terningkast/"rating" per film (frå IMDB, Rotten Tomatoes) + 2 terningkast/"rating" per bok (frå Bokelskere og Good Reads).
Ok, så da har jeg endelig fått lest tredje boka i Cassandra Clares The Mortal Instruments-serie. Det var på tide. Siden det var en god stund siden jeg leste de to første bøkene, tok det litt tid å komme inn i historien, men da jeg fikk satt meg ned og virkelig lest boka, likte jeg den veldig godt.
Som sagt var boka litt treg i starten. Det kan ha noe med at jeg ikke er så utrolig interessert i Clary og Jaces story line. De irriterer meg litt, og er egentlig sykt teite til tider. Som alle andre har de sine øyeblikk, men jeg skjønner meg bare ikke helt på dem. Hvorfor de tar de valgene de gjør. For meg gir det ikke mening.
Du lurer kanskje på hvorfor jeg likte boka så godt selv om jeg ikke liker hovedpersonene. Vel, det er et veldig godt spørsmål, og for en gangs skyld har jeg et svar. Jeg lever for bikarakterene, og da er det spesielt Alec Lightwood og Magnus Bane. Alle sammen vokser mye gjennom boka, men det er spesielt Alec som imponerte meg. Han går fra å være veldig usikker på seg selv og tvile på at andre vil godta han for den han er til å innse at han ikke bryr seg om hva andre har å si, og han gjør det han vet vil gjøre ham lykkelig. Alec er helt klart min favorittkarakter.
Til tider er historien litt klisjé og forutsigbar. Det var en del viktige poeng jeg greide å gjette meg til eller allerede hadde fått spoilet, men ellers var historien veldig spennende. Jeg hadde til tider problemer med å legge fra meg boka, og jeg gleder meg allerede til å lese neste bok. Det blir gøy å se hvor Cassandra Clare tar historien videre.
Helt til slutt må jeg bare få sagt at coveret er utrolig stygt. Hvem tenkte at det var en god idé? Ugh, jeg skulle ønske jeg begynte å kjøpe en annen utgave av bøkene. Det er noen som er mye finere...
Alt i alt likte jeg City of Glass kjempegodt selv om det var noen ting jeg irriterte meg over. Anbefales.
Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.
Veldig god barnebok! Fine illustrasjoner, men mest av alt en bok som illustrerer overgangen mellom fantasi og virkelighet. Og virkeligheten er realistisk også med et voksent blikk. I tillegg har den åpen slutt.
Sist sett
