Bokelskere.no

Jeg har selvfølgelig favoritter blant alle de ulike tegneserieskaperne og tegneseriene i denne samlingen og den første er Rex. En liten rev som må klare seg gjennom ulike farer og som får uventet hjelp. Rex er reven i tegneserien «Inner Sanctum», «Underworld» og «The saga of Rex» av Michel Gagne (volume 3 og utover) og historien utvikler seg videre i samlingen.
Flight blir redigert av Kazu Kibuishi, en amerikansk tegneserieforfatter og illustratør. Kibuishi sier at Flight ikke er en tematisk antologi og at tittelen Flight ikke har noen spesiell betydning. Men likevel inneholder mange av tegneseriene noe som har med flygning å gjøre, i den videste forståelse av ordet. Utenom det er der et mangfold av ulike teknikker, og historier som dekker komedier, tragedier, eventyr og romantikk.
Flight er blant mine absolutte tegneseriefavoritter. De er fantastisk nydelige!

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg har selvfølgelig favoritter blant alle de ulike tegneserieskaperne og tegneseriene i denne samlingen og den første er Rex. En liten rev som må klare seg gjennom ulike farer og som får uventet hjelp. Rex er reven i tegneserien «Inner Sanctum», «Underworld» og «The saga of Rex» av Michel Gagne (volume 3 og utover) og historien utvikler seg videre i samlingen.
Flight blir redigert av Kazu Kibuishi, en amerikansk tegneserieforfatter og illustratør. Kibuishi sier at Flight ikke er en tematisk antologi og at tittelen Flight ikke har noen spesiell betydning. Men likevel inneholder mange av tegneseriene noe som har med flygning å gjøre, i den videste forståelse av ordet. Utenom det er der et mangfold av ulike teknikker, og historier som dekker komedier, tragedier, eventyr og romantikk.
Flight er blant mine absolutte tegneseriefavoritter. De er fantastisk nydelige!

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg har selvfølgelig favoritter blant alle de ulike tegneserieskaperne og tegneseriene i denne samlingen og den første er Rex. En liten rev som må klare seg gjennom ulike farer og som får uventet hjelp. Rex er reven i tegneserien «Inner Sanctum», «Underworld» og «The saga of Rex» av Michel Gagne (volume 3 og utover) og historien utvikler seg videre i samlingen.
Flight blir redigert av Kazu Kibuishi, en amerikansk tegneserieforfatter og illustratør. Kibuishi sier at Flight ikke er en tematisk antologi og at tittelen Flight ikke har noen spesiell betydning. Men likevel inneholder mange av tegneseriene noe som har med flygning å gjøre, i den videste forståelse av ordet. Utenom det er der et mangfold av ulike teknikker, og historier som dekker komedier, tragedier, eventyr og romantikk.
Flight er blant mine absolutte tegneseriefavoritter. De er fantastisk nydelige!

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg har selvfølgelig favoritter blant alle de ulike tegneserieskaperne og tegneseriene i denne samlingen og den første er Rex. En liten rev som må klare seg gjennom ulike farer og som får uventet hjelp. Rex er reven i tegneserien «Inner Sanctum», «Underworld» og «The saga of Rex» av Michel Gagne (volume 3 og utover) og historien utvikler seg videre i samlingen.
Flight blir redigert av Kazu Kibuishi, en amerikansk tegneserieforfatter og illustratør. Kibuishi sier at Flight ikke er en tematisk antologi og at tittelen Flight ikke har noen spesiell betydning. Men likevel inneholder mange av tegneseriene noe som har med flygning å gjøre, i den videste forståelse av ordet. Utenom det er der et mangfold av ulike teknikker, og historier som dekker komedier, tragedier, eventyr og romantikk.
Flight er blant mine absolutte tegneseriefavoritter. De er fantastisk nydelige!

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg har selvfølgelig favoritter blant alle de ulike tegneserieskaperne og tegneseriene i denne samlingen og den første er Rex. En liten rev som må klare seg gjennom ulike farer og som får uventet hjelp. Rex er reven i tegneserien «Inner Sanctum», «Underworld» og «The saga of Rex» av Michel Gagne (volume 3 og utover) og historien utvikler seg videre i samlingen.
Flight blir redigert av Kazu Kibuishi, en amerikansk tegneserieforfatter og illustratør. Kibuishi sier at Flight ikke er en tematisk antologi og at tittelen Flight ikke har noen spesiell betydning. Men likevel inneholder mange av tegneseriene noe som har med flygning å gjøre, i den videste forståelse av ordet. Utenom det er der et mangfold av ulike teknikker, og historier som dekker komedier, tragedier, eventyr og romantikk.
Flight er blant mine absolutte tegneseriefavoritter. De er fantastisk nydelige!

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Nettopp lyttet denne - overraskende bra

Ann Heberlein skriver om sitt eget liv og sin bipolare diagnose. Hun skriver om sine egne tanker rundt dette temaet samtidig som hun diskuterer selvmord i en moralsk, filosofisk og teologisk ramme. Hun skriver om hvordan barna hennes holder henne levende, hvordan det å ikke forlate dem er det strået som holder henne igjen. Samtidig forteller hun om angsten, besøkene på den psykiatriske legevakten og hvordan tankene på selvmord nesten er begravet i personligheten hennes.

Boken slutter med et avskjedsbrev til familien, ett så sterkt avskjedsbrev at det fikk meg til å hive meg på internett for å se om hun fremdeles var i live. (Det er hun).
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Skal prøve å få lest den i mars, så takk for påminnelsen. :-)

Å leve med agorafobi må være fryktelig kjedelig, eller?

Anna og Ed er for tiden separert og datteren deres, Olivia bor i mellomtiden sammen med ham. For seg selv, har Anna det store huset i New York. Et tomt og stort hus som består av flere etasjer, men hun har en fyr boende hos seg i kjelleren. Han heter David og er leietakeren hennes. Han bor hos henne og gjør hverdagen lettere for henne ved å gjøre småarbeid i huset. Anna har nemlig agorafobi, og derfor holder hun seg hele tiden innendørs. Derfor er det kjekt å ha ham boende hos seg som kan ta seg av praktiske oppgaver for henne som hun ikke kan mye om selv.

Hun gjør ikke mye i løpet av en dag. Hun chatter med andre online som har samme fobi som henne (tidligere var hun barnepsykolog), og hun følger med på hva naboene hennes gjør, spesielt familien Russell som er nye i strøket. Hun drikker også en god del alkohol og tar reseptbelagte piller som hjelper henne gjennom tunge perioder. Hva gjør en kvinne som er i slutten av trettiårene inne i huset hele dagen og som unngår til enhver pris å gå ut? Er det på grunn av at fobien er såpass sterk at det hindrer henne fra å leve, eller ligger det noe mer bak? Kan man leve så isolert uten å bli sprø, og er det mulig å bli bedre med tiden når man har en slik fobi? Ting forandrer seg da hun en dag hører et skrik fra nabohuset hos den nye familien, og hun ser et glimt av noe forferdelig skjer. Men da hun kontakter familien og mannen sin om det, føler hun seg lite trodd. Er det medisinenene som spiller henne et puss, eller vet hun nøyaktig hva hun så og hørte? Hvordan skal hun få noen til å tro en kvinne som henne?

Endelig en psykologisk thriller av en mannlig forfatter
Hadde hørt mye om denne boka i det siste og nysgjerrigheten ble selvfølgelig skrudd opp. Jeg får lite lyst til å lese bøker som kuin får ros, men denne har fått mange delte meninger og da fikk jeg i hvert fall lyst til å lese den, pluss at den er skrevet av en mann. Krim og psykologiske thrillere har i det siste blitt skrevet av kvinner, og jeg foretrekker mannlige forfattere. Jeg leser mange bøker både av menn og kvinnner, men liker best å lese bøker av menn fordi språket deres er gjerne mer hardbarket og de går mer rett på sak. I det siste er det kvinner som har skrevet psykologiske thrillere, så det var godt å lese en psykologisk thriller av en mann til en forandring.

Spennende og rart persongalleri
Er det en ting jeg er en smule lei av i psykologisk thriller sjangeren generelt er titler med girl eller woman i. Det begynner å bli vel oppbrukt. Det har blitt en gjenganger som jeg håper det snart blir slutt på og håper ikke at det er en trend som har kommet for å bli. Til tross for tittelen fikk jeg lyst til å lese boka for det var noe med konseptet som gjorde at jeg måtte ha boka. Sånn er det noen ganger. Dette er en bok med stor underholdningsverdi, som er spennende og underholdende å lese der og da, men dessverre er ikke denne boka annet enn det. Sammenhengene så jeg komme lenge før det ble avslørt så det ble ikke noe overraskende for min del, og er det noe jeg savner, er det å bli overrasket. Dessverre er magefølelsen med på å bidra til og ødelegge akkurat den biten for meg, samme om jeg leser en bok eller ser film. Det tar ikke lang tid før jeg skjønner hva som egentlig skjer lenge før ting blir avslørt. Så det er en nedtur. Persongalleriet er spennende, men følte ikke at jeg ble godt nok kjent med alle, og kunne godt ha tenkt meg et større innblikk i enkelte. Både Ed og David var morsomme og spennende å lese om, til tross for at de var to helt forsjellige personligheter, men det var de som fascinerte meg mest. Hovedrollen Anna fengslet meg ikke like mye. Hun var vanskeligere å få tak på og man blir ikke helt "klok" på henne, men samtidig føler man på en måte smerten hennes; dagene hvor hun bruker nesten hele tiden alene og at hun ikke har mange å kommunisere med i den vanskelige tiden hun går gjennom. Det interessante med psykologiske thrillere i det siste er at nesten alle hovedrollene bruker dagen på å drikke litt for mye vin. Det har blitt en gjenganger det også. Anna drikker også vel mye til tross for at hun bruker tunge medisiner, noe som ikke er særlig smart. Å skrive om kvinner som drikker hele dagen har visst blitt en greie, virker det som.

Slutten er nok partiet som skuffet meg mest. For det første var det ikke overraskende for min del og for det andre virket det som om forfatteren hadde hastverk og bare ville bli ferdig med boka. Mye skjer på en gang, plottet mister litt av troverdigheten, og det blir litt vanvittig. Det er en type slutt jeg ikke har helt sansen for om jeg skal være ærlig. En lettlest og underholdende psykologisk thriller der og da, men ikke noe minneverdig. Likte også suspensen så lenge det varte, men som ble avbrutt så altfor tidlig for boka hadde en fin atmosfære. Småspennende, lettlest og underholdende lesing, men ikke forvent noe avansert. The Woman in the Window var gøy så lenge det varte.

PS: I følge bokomslaget skal boka bli filmatisert.

Fra min blogg: I Bokhylla

Ja, det har du rett i. Spent på hva du synes om den. Jeg lyttet.

Jeg har ikke det ennå, men har den i samlingen. Den skal leses for liker å gi forfattere flere sjanser. :-)

Går ut ifra du har lest Naboparet også, den var ikke så verst, men hadde sine mangler - vurderte den til en svak 4-er på terningen.

Ikke forvent det store. Syntes den manglet både atmosfære og spenning, men mulig du vil like den bedre? Man vet aldri. Er spent på din mening til slutt. :-)

Oisann - det så ikke så oppløftende ut. Har nettopp fått denne og tenkte å lytte/lese den. Likte ganske godt Naboparet. Regner med denne kan være en grei "gåbok"

På et kjøkken utspiller en stygg scene seg. Det er mandag og 16 år gamle Kaja skal ta bussen til Voss og den nye skolen. Før hun haster ut døra krangler hun voldsomt med moren, Liv Karin. Det er siste gang de snakker sammen.
Senere den dagen ankommer Jonas den lille bygda. Han er lege, og har rømt fra stresset, og den fatale avgjørelsen på Legevakta, for å jobbe på legekontoret her.
På ferjeleiet har det skjedd en liten ulykke, og Ingeborg får bruk for førstehjelpskunnskapen sin. Hun forsker på tilværelsen til innsatte, og den hun må hjelpe etter ulykken er en av disse.
Lykke er oppvokst uten far, men endelig har hun funnet både ham og en søster. Problemer er bare at han ikke har noe ønske om å bli funnet.

Nok en gang kryper personene til Linde under huden på leserne. Lettlest, men langt fra en lettvekter.

I 1947 blir Archie Ferguson født. Han er enebarn, og hjemstedet er New Jersey.
Gjennom denne mursteinen, får leseren fire versjoner av Fergusons liv.
Familieformuer, mordbrann, forelskelser, presidentmord, sommerleir, familieforviklinger, Vietnamkrigen, vennskap, ulykker, raseopptøyer og baseball går hånd i hånd gjennom de forskjellige livene til bokas helt.

Uhyre interessant å lese om samme person i 4 forskjellige settinger. Det gjelder å ha tunga rett i munnen, for man kan fort gå i surr. Synes det var litt rotete i starten, men når man kommer inn i det, er det en nytelse å lese Auster.

Bøkene er så sterke at det er som jeg ikke klarer å ta dem innover meg. Historien i Barsakh minte meg på boken Little Bee; om en jente som flykter fra Nigeria. Samtidig som vi har et mottak der jeg bor og jeg omgås flyktningene derfra både på jobb i biblioteket og i kirken. Det var på en måte en kjent historie. Jeg visste om båtflyktningene og at de ofte blir sendt tilbake.

Historien til Samuel er så sterk at den er kvalmende. Den er umulig å ta inn over seg og en klarer ikke bære at mennesker har det sånn. Samtidig ser vi skjebner som ligner hans eller som har det helt forferdelig grusomt på andre måter, på TV og i avisene hver dag. Det er nok til å rive sjelen ut av en. Jeg støtter hjelpearbeid i Russland og stiftelsen vi deltar i har mottoet Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen. Vi har flere fjernadoptivbarn og vi prøver å leve uten et stort forbruk. På den måten prøver vi å hjelpe noen. Men Stranger klarer likevel å få meg til å ønske jeg kunne gjort mer.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Spesiell og god krim fra Grønland, men ganske groteske skildringer til tider. Interessante karakter, og gode miljø- og naturskildringer. Mer i min omtale her

Herlig roman med lun god underfundig humor. Min omtale her

Kan man skille reality fra virkelighet?

Jeg har sett mange realityserier oppgjennom årene, blant annet The Bachelor,The Bachelorette, Bachelor in Paradise, Farmen, 71 grader nord,Big Brother, Villa Medusa, Den siste viking, Paradise Hotel, Robinsonekspedisjonen og mange andre. Lista er lang. Personlig foretrekker jeg vanlige Tv-serer fremfor realityserier, men siden det blir mest produsert realityserer for tiden, er det lett å ikke la være å se det, og noen av dem blir man mer hekta på enn andre. Det blir en slags guilty pleasure enten man innrømmer det eller ikke. Denne boka dreier seg om realitykonseptet og tar konseptet på kornet.

Zoo er gift og hun elsker mannen sin veldig høyt, men hun vil på et siste eventyr før de prøver å få barn. Zoo vet ikke om hun noen gang er klar for å bli mor, og det er en hemmelighet hun holder for seg selv. Hun melder seg på denne realityserien som er noen hakk tøffere enn 71 grader nord. Det handler om overlevelse og gå overens med andre deltagere, noe som er typiske momenter i hvert eneste realityserie i større eller mindre grad.

Mye å kjenne seg igjen i fra realitysjangeren
Zoo er med i en mer hardbarket realityserie enn det man kan tenke seg, der man må overleve utendørs, samarbeide med andre deltakere og underveis ta del i utfordringer som de får opplysninger av programlederen. Programlederen er et fantastisk eksemplar på de fleste programledere i realtyserier, litt småarrogant personlighet med fine vaner. Zoo må samarbeide med personligheter som er lett å kjenne igjen i fra fleste realityserier. Den utstøtte som ingen liker, bedreviteren, den som ikke er redd for konfrontasjoner, den pene, den hjelpeløs og mange andre kjente personlighetstrekk som stadig dukker opp hver sesong i forskjellige realityserier. Enkelte ting forandrer seg aldri og det er vel det som er greia med realitykonseptert generelt. Man vet hva man får og det blir til en guilty pleasure.

Zoo er med i realityserien som et siste eventyr, men hun merker ikke forandringen rundt seg. Hun blir etter hvert stadig mer alene mens hun vandrer lange etapper, og hun har ikke fått med seg at ting har tatt slutt, og at verden rundt henne er rammet av en katastrofe. Det er en grunn til at det meste er øde og forlatt, men hun merker det ikke, eller er det noe hun fortrenger? Det eneste hun klarer å tenke på er hvor mye hun savner sin mann og lengter hjem. Vil det noen sinne gå opp for henne hva som har skjedd rundt henne? Forfatteren gjør realitykonseptet i bokformat ekstra troverdig da hun fletter inn forumtråd der seere diskuterer episodene som blir vist, der både fans og diverse nettroll dukker opp.

Ikke begeistret over sentimentale temaer for det blir fort irriterende
Den siste hadde et godt utgangspunkt med noen kreative elementer, men for min del var det tematikken som ødela. Jeg er ikke spesielt interessert i å lese om hovedroller som ønsker å bli foreldre og som konstant nevner barn. Synes det blir litt slitsomt og irriterende i lengden. Det er ikke et tema som er interessant for meg personlig å lese om, for å være helt ærlig. Så syntes det ble vel mye av det og da blir det litt drepende. Selv kunne jeg ha tenkt meg en mer hardbarket versjon av Den siste, men dette blir for soft og sentimentalt for min smak. Det er jeg ikke helt begeistret for, dessverre. Så hadde absolutt likt enn mørkere variant av denne mye bedre til tross for at den hadde noen mørke partier.

Dette er en bok som er svært lett å leve seg inn i, og selv om tematikken ikke var helt min greie, er det en av de bedre dystopiske bøkene jeg har lest i det siste. Jeg er litt foret opp av denne sjangeren da slike bøker er blitt mye lest oppgjennom årene og da går man noe lei, så har et elsk-hat forhold til denne sjangeren, men dette er en av de bedre jeg har lest de siste årene. Fin beskrivelse av en verden i oppløsning på en stilleferdig og mystisk måte. Det er det boka scorer høyest på og personbeskrivelsene.

Fra min blogg: I Bokhylla