Smånteressant innblikk i døden, også for oss som ikke tror på liv etter døden.
Michael Winger er kjent som en av de nyeste av de klarsynte i Tv-programmet Åndenes Makt. Før det var han med og vant et Tv-program som het Jakten på den 6.sans, hvor Tom Strønnæss også var programleder. Winger er ung, men har opplevd mye med sine evner. Han har blant annet bidratt til å hjelpe politiet med forskjellige forsvinningssaker. Han kan peke ut et område på et kart hvor den savnede eventuelt kan være. Hans samarbeid med politiet minner meg litt om Tv-serien Medium som gikk på Tv for noen år siden. Han har også vært healer for selveste Lars Monsen.
Noen har flere eller sterkere sanser enn oss andre?
I Døden er bare begynnelsen beskriver han hvordan han kommuniserer med de døde, hvordan de ser ut når han kommuniserer med dem og hvordan han selv opplevde en døden nær opplevelse da han var en liten gutt. Han beskriver tryggheten og bekymringene som forsvinner når man er i ferd med å dø. Han beskriver hvordan energien lever videre og inntar i en ny kropp, når det forrige skallet dør. Å lese om dette er hinsides, spesielt når man selv ikke er religiøs og ikke har noen form for tro på livet etter døden. Selv om jeg ikke er religiøs synes jeg temaet om det overnaturlige, hjemsøking og slikt er uansett interessant, så det spiller ingen rolle om man tror på det eller ikke. Det skader ikke å lese om ting som er interessant, heller. Slik er det med selvhjelpsbøker også. Jeg leser dem av og til, ikke fordi jeg er naiv og tror de vil hjelpe på noen måte, men jeg liker å lese om temaer som interesserer meg. Det er ikke noe galt i det. Dessuten har jeg sett på Tv-programmet Åndenes Makt helt siden begynnelsen, så det ga meg enda en grunn til å lese boka.
Ung mann med mye erfaring
Winger er ingen gammel mann, men han har allerede opplevd mye. Opplevd mye som vi andre ikke er i stand til å forklare eller å forstå. Selv om jeg ikke er en person som tror på alt, er noen temaer interessante likevel. Jeg er for eksempel veldig fascinert over og interessert i det overnaturlige og hjemsøking. Synes det er utrolig spennende å lese om og har også sett på mange dokumentarer om det. Dessuten liker jeg å undre meg over ting. Man trenger heller ikke alltid å forstå alt og man trenger mysterier av og til. Det er lov å være nysgjerrig på ting man ikke tror på, og også når man ikke forventer svar på alt. Dette er heller ingen bok som skal tvinge folk til å tro på noe de ikke vil, men det er om Wingers personlige opplevelser når det gjelder livet etter døden, hans kommunikasjon med de døde, og hvordan han sanser og ser ting vi andre ikke legger merke til.
Til tross for spennende tematikk var ikke Michael Wingers skrivestil spesielt originalt eller tankevekkende for min del. For jeg opplevde oppbybbingen av boka som veldig monotont i lengden. Skrivestilen er veldig rett frem og kan til tider oppleves som veldig uengasjerende og kanskje også noe gjentagende. Fin bok, men ikke spesielt tankevekkende eller en bok som setter spor etter seg, dessverre.
Fra min blogg: I Bokhylla
Første bok om Maj og Ewald.
Maj, Ewald og sønnen Jesper, bor sentralt i Oslo. Naboen, fru Vik, passer Jesper ved behov. Maj er nemlig kasserer i Røde Kors, og Ewald jobber mye, så da trår fru Vik til.
Jesper er ikke enkel. Skolestarten er utsatt, og Maj synes det er et slit med et så krevende barn.
Ewald vanker en del på Bristol der Enzo Zanetti er pianist. Pianisten er en ensom og fattig sjel som nødig tar imot veldedighet.
Disse og mange fler blir vi kjent med i etterkrigstidens Oslo.
Autentisk og tidsriktig fra Christensen. Gleder meg til neste bok.
Interessant villmarkseventyr fra en forfatter som også er hundekjører.
Foreldrene til unggutten Brian er nyskilte og han er på vei til faren sin. Han får også for første gang reise dit med fly. Det er bare han og piloten på reisen. Gutten på tretten år synes det er både skummelt og spennende. Før avreisen gir moren hans en liten øks å ha med seg på turen som en reisegave og han henger det fast i beltet. Flyturen går fint helt til piloten oppfører seg rart og det går opp for gutten at han er syk. Piloten får et massivt hjerteinnfarkt og det er ikke noe gutten kan gjøre for ham siden han er såpass ung. Flyet styrter og gutten overlever. Kald av elven og med overivrige mygg, prøver han å overleve den nye tilværelsen. Det hjelper heller ikke at en bjørn lusker rundt i nærheten. Kommer han til å overleve villmarken i Canada og bli gjenforent med foreldrene sine noen gang igjen eller er alt håp ute, til tross for at han overlevde en flystyrt?
Godt med en bok om villmarkseventyr til en forandring
Jeg leste en del Jack London før i tiden, og siden det er såpass lenge siden sist jeg hadde lest villmarkseventyr, følte jeg at det var på tide å gjøre noe med det, og jeg angrer ikke. Dette er ikke en bok full av action selv om konseptet kan virke sånn. Dette er en bok som er fortalt på en stilleferdig og nøytral måte, uten overdrivelser. Forfatteren Gary Paulsen tar seg tid til å beskrive omgivelsene til punkt og prikke. Han beskriver kulden, den innpåslitne myggsvermen, mørket, stillheten, håpløstheten og farene på en troverdig og stemningsfull måte. Av og til er det som å være der selv. Det er også umulig å ikke forestille seg selv hvordan man ville ha håndtert en slik situasjon i en så ung alder. Det er vanskelig å se for seg.
Rolig og fin tempo
For noen vil nok Hatchet bli for stillegående til et villmarkseventyr å være. For min del var det et passende tempo. Forfatteren vinner på beskrivelser. Man føler både på ensomheten, frykten og kulden gutten føler. Det er også lett å se for seg omgivelsene, og kjenne på det å føle seg forlatt.Tenk å befinne seg på et ukjent sted, helt alene. Ikke et menneske eller hus i sikte, bare natur så langt øyet kan se. Hvem ville ikke ha mistet motet, da? Spesielt når man er på et fremmed sted og med bare en øks som hjelperedskap. Man kan komme langt med øks, men likevel ikke nok. Gutten må skaffe ly, mat, stelle i stand varme for å overleve kalde netter og unngå å bli spist opp av innpåslitne mygg, også om hjemlengsel som kommer snikende. Gradvis legger han også til hvordan sansene skjerpes på et slikt sted.
Gary Paulsen får fortalt en historie med detaljer, stemning og utfordringer på bare få sider. Dette er bare en liten flis på 154 sider, og likevel oppleves det som "nok". Man rekker ikke å bli lei og ting blir heller ikke overdret på noen måte. Dette er en historie der mye skjer, men som blir fortalt på en nøktern måte. Det er imponerende. Han krydrer ikke fortellingen bare for å sprite den opp slik kanskje andre forfattere ville ha gjort. Det gjør det mer realistisk og man får da også større sympati for denne gutten da historien ikke blir overdrevet. Når bøker blir overdrevet blir det vanskeligere å føle sympati for hovedrollene. Dessuten er det første bok i en serie på fem bøker. Serien heter Brian's Saga. De andre bøkene i serien heter; The River, Brian's Winter, Brian's Return og Brian's Hunt. Hatchet kan fint leses som enkeltstående fordi den oppleves ikke som om den tilhører en serie.
Dette er en fin og sårbar villmarkseventyrbok som passer til både ungdom og voksne. Den er lettlest, den er stemningsfull og tankevekkende. Mens man leser er det vanskelig å ikke la være å tenke på hva man ville ha gjort selv i en slik situasjon og om man ville ha tatt samme valg som Brian eller ikke. Samtidig får man lyst på et lite villmarkseventyr selv. Oppleve naturen på et ukjent sted, og bare leve av det man finner rundt seg. Av og til holder det med tanken og bare la seg rive med i en slik bok. Hatchet er ikke den mest actionfylte villmarkseventyret å lese, men vel verdt å få med seg. Den fortjente virkelig en 30 års jubileumsutgave.
Fra min blogg: I Bokhylla
Heksen er spennende, men nokså ustrukturert og rotete kanskje? Griper Camilla Läckberg over for mye denne gangen? Mer om denne i Reading Randi
Synes historien er god, men språket er veldig tungt å lese, med uendelige lange, tunge setninger som starter med noe, og ender med noe helt annet.... Men det er jo ei bok jeg kommer til huske da jeg har måttet lest så mye om igjen... for å finne ut hva han egentlig mener... Gode skildringer fra Nordland, man får virkelig smake på hvordan det var å leve opp under trange kår, også gode skildringer fra drabantbylivet i Oslo på 60 tallet. Innholdet står til terningkast 5, men stort minus for språket, så jeg ender opp med terningkast 4.
Sjette bok om Fredrika Bergman og Alex Recht.
Flere saker blir lagt på bordet til politietterforskerne Fredrika og Alex.
En kakse blir funnet skutt i lenestolen foran peisen. Han har tre ringer på fingrene. En av dem er gifteringen til datteren.
En begravelsesagent, som både Alex og Fredrika har vært borti, fortviler over broren og hans familie. De skal angivelig ha flyttet til Australia, men broren aner ugler i mosen.
En ung kvinne kjemper en håpløs kamp for å holde hodet over vannet for ungenes skyld. Mannen vet hun ikke om lar seg redde.
Fredrika og Alex ser en sammenheng, spesielt når brev stilet til Alex, som små spor dukker opp.
Det hele skal vise seg å handle om gamle synder.
Veldig mange løser tråder i starten, og det tok tid å samle dem. God, men litt mye som skjedde.
Ble i hvert fall imponert over min første bok med han (hans siste) - (Var på Gyldendals lansering) Har ikke omtalt den enda, men det kommer snart.
Det gir nok best forståelse å lese dem kronologisk ja.
Dette er en svært vakker bok som har blitt til en svært vakker tegneserie. Jeg anbefaler den til både deg som har lest og deg som ikke har lest boken. Historien er tilpasset eldre barn, men er fantastisk også for oss voksne.
Dette er en svært vakker bok som har blitt til en svært vakker tegneserie. Jeg anbefaler den til både deg som har lest og deg som ikke har lest boken. Historien er tilpasset eldre barn, men er fantastisk også for oss voksne.
Dette er en svært vakker bok som har blitt til en svært vakker tegneserie. Jeg anbefaler den til både deg som har lest og deg som ikke har lest boken. Historien er tilpasset eldre barn, men er fantastisk også for oss voksne.
Dette er utrolig flotte tegneserier hvor tegningene er kunst i seg selv. Jeg er helt fortapt i bøkene Det mørke tårn og har lest dem to ganger (Og det blir nok fler). Disse tegneseriene er også så bra at man kan lese dem om og om igjen.
Etter en Tinderdate, blir en ung kvinne funnet død. Hun har bitemerker i halsen, og kroppen er tappet for blod. Mediene frykter at en vampyrist er løs.
Harry Hole har trukket seg tilbake som lærer på Politihøgskolen, og har ikke holdt seg orientert om drapssaken. Da han blir oppsøkt av politimesteren, stritter Harry imot. Han nekter å være del av en ny drapsetterforskning, men det politimesteren truer med, gir ikke Harry noe valg. Han er tilbake for å ta drapsmannen som en gang slapp unna.
Nok en spennende bok om Harry.
Dette er en utrolig spennende og lærerik fortelling om et stykke av amerikansk historie hvert fall jeg vet for lite om. Jeg slet litt med å plassere de ulike sentatorer og presidenter i forhold til deres overbevisning. Og ikke minst de ulike gruppene som jobbet sammen for å få slutt på slaveriet. Det tok ingenting fra denne historien. Og den ble om mulig enda bedre av at Mary Bowser er en kvinne som har levd.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Jan Mehlum, eller kanskje riktigere Svend Foyn, er en av mine favoritter i krimsjangeren. Jeg liker hans anti-helt måte å være på og hans litt snublende måte å løse saker på.
Jeg har selvfølgelig favoritter blant alle de ulike tegneserieskaperne og tegneseriene i denne samlingen og den første er Rex. En liten rev som må klare seg gjennom ulike farer og som får uventet hjelp. Rex er reven i tegneserien «Inner Sanctum», «Underworld» og «The saga of Rex» av Michel Gagne (volume 3 og utover) og historien utvikler seg videre i samlingen.
Flight blir redigert av Kazu Kibuishi, en amerikansk tegneserieforfatter og illustratør. Kibuishi sier at Flight ikke er en tematisk antologi og at tittelen Flight ikke har noen spesiell betydning. Men likevel inneholder mange av tegneseriene noe som har med flygning å gjøre, i den videste forståelse av ordet. Utenom det er der et mangfold av ulike teknikker, og historier som dekker komedier, tragedier, eventyr og romantikk.
Flight er blant mine absolutte tegneseriefavoritter. De er fantastisk nydelige!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Jeg har selvfølgelig favoritter blant alle de ulike tegneserieskaperne og tegneseriene i denne samlingen og den første er Rex. En liten rev som må klare seg gjennom ulike farer og som får uventet hjelp. Rex er reven i tegneserien «Inner Sanctum», «Underworld» og «The saga of Rex» av Michel Gagne (volume 3 og utover) og historien utvikler seg videre i samlingen.
Flight blir redigert av Kazu Kibuishi, en amerikansk tegneserieforfatter og illustratør. Kibuishi sier at Flight ikke er en tematisk antologi og at tittelen Flight ikke har noen spesiell betydning. Men likevel inneholder mange av tegneseriene noe som har med flygning å gjøre, i den videste forståelse av ordet. Utenom det er der et mangfold av ulike teknikker, og historier som dekker komedier, tragedier, eventyr og romantikk.
Flight er blant mine absolutte tegneseriefavoritter. De er fantastisk nydelige!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Jeg har selvfølgelig favoritter blant alle de ulike tegneserieskaperne og tegneseriene i denne samlingen og den første er Rex. En liten rev som må klare seg gjennom ulike farer og som får uventet hjelp. Rex er reven i tegneserien «Inner Sanctum», «Underworld» og «The saga of Rex» av Michel Gagne (volume 3 og utover) og historien utvikler seg videre i samlingen.
Flight blir redigert av Kazu Kibuishi, en amerikansk tegneserieforfatter og illustratør. Kibuishi sier at Flight ikke er en tematisk antologi og at tittelen Flight ikke har noen spesiell betydning. Men likevel inneholder mange av tegneseriene noe som har med flygning å gjøre, i den videste forståelse av ordet. Utenom det er der et mangfold av ulike teknikker, og historier som dekker komedier, tragedier, eventyr og romantikk.
Flight er blant mine absolutte tegneseriefavoritter. De er fantastisk nydelige!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger