Bokelskere.no

Jeg liker veldig godt Frode Granhus bøker. De skildrer både livet i Lofoten og i Bodø, samtidig som de tegner et rimelig realistisk bilde av politimannen og etterforskningen. Rino Carlsen har et liv utenfor jobben, med blant annet en sønn, og en kjæreste han skulle ønske han kunne møte oftere.

Hanssens bok er politisk samtidig som den er en underholdende krim. Slik hans bøker har vært mens han har skrevet om politietterforskeren Elli Rathke. Elli har en travel og tøff hverdag, men er også en meget tøff dame. Dette er like god krim som de foregående bøkene om Elli.

Blir man noensinne for gammel for bæsjehumor?

Politikk blandet med bæsjehumor
Billy, Bjartmar og Benny er brødre og Billy er på samme event som President Donald Promp. Eventet heter Den - store-pisspreik-prisen. Han er uheldig og havner i sveisen til Donald Promp uten at han selv merker det, og det vekker stor oppmerksomhet i sosiale medier. Det gjør Billy til kjendis. Brødrene til Billy tror han trenger å reddes, men lillebror Billy stortrives i den nye kjendistilværelsen. Han nyter oppmerksomheten og alle liksene han får på sosiale medier. Klarer brødrene hans å redde ham, eller kommer han til å bli sittende fast i håret til Donald Promp for alltid?

Denne boka er anbefalt for barn mellom seks og ni år. Boka er lettlest for den inneholder ikke mye tekst og teksten er stor, og illustrasjonene er gøyale. De som er yngre enn seks år vil nok også sette pris på boka selv om de ikke forstår hele innholdet, men fleste barn liker å snakke og lage vitser om bæsj, så illustrasjonene om brødrene bæsj vil nok falle i smak for barn flest. Selv er jeg nok for gammel og ferdig med bæsjehumor stadiet. Det er ikke helt min type humor lenger selv om boka er full av sarkasme, som ER min type humor, men bæsj er bæsj. Føler meg litt for gammel til å le av slikt innhold.

Kjent bruk av Twitter
Er også litt lei av at amerikansk politikk blandes inn overalt. Jeg er selv svært interessert i amerikansk politikk og har vært det siden 2001, men av og til kan det bli vel mye av det også, og man blir etter hvert foret opp. Liker Donald Promps bruk av Twitter i boka, da. En fulltreffer. Det er ikke bare amerikansk politikk og en gjesterolle av President Pruttin som ikke engasjerer helt, men historien blir vel forutsigbar for oss voksne.

Selv om boka blir vel forutsigbar og humoren hakket for barnslig for oss voksne, vil nok den rette målgruppa like boka og synes at den er gøyal, da de liker denne type humor. Dette blir også en kort anmeldelse enn det jeg er vant til, for det er begrenset for hva man kan skrive om siden boka kun består av 56 sider, og man vil jo ikke avsløre noe. Fin bok å få med seg, men personlig likte jeg illustrasjonene bedre enn selve historien.

Fra min blogg: I Bokhylla

Professor Gabriel Angélico er ikke som andre. Han er nemlig født med hjertet på høyre side. Også de andre organene hans er speilvendte.
Som lærer er han både elsket og fryktet. Elevene sine tar han sjelden notis av, men da norske Klara dukker opp, endres alt for godeste Gabriel.

Eksotisk og litt rar bok som passer perfekt i en hengekøye under palmene.

Denne ble en overraskelse.
Den ble utgitt i Istanbul i 1943 – Sabahattin Ali (1907-1948) er en ny forfatter for meg. Jeg føler dette er en god oversettelse av Alf Storrud, innleser av lydboken er Haakon Strøm, stemmen hans passer perfekt til denne historien. (Papirutgaven er gitt ut på Aschehoug forlag 2018)
Dette ble et overraskende møte med en ukjent forfatter og en utrolig fin historie. Selv om handlingen foregår hovedsakelig med et tilbakeblikk på en gripende historie fra 1920-tallets Berlin, føler man at historien er tidløs. Man kan ikke annet en gripes av historien til Raif og hans store kjærlighet – en ensom og drømmende mann som ikke helt passet inn i det livet som bød seg for han. Utrolig vakkert skrevet – (jeg har heldigvis fortsatt mye igjen av denne romanen) – Anbefales på det varmeste. (Skal omtale den nærmere når den er ferdiglyttet)

En virkelig god bok om slavejenta Cora, som rømmer fra sin eier sammen med sin venn Cæsar gjennom den underjordiske jernbanen. Cora er tredjegenerasjons slave, hennes bestemor Ajarry kom med slaveskip fra Afrika, og hennes mor Mabel og hun selv jobbet på samme plantasje. Den underjordiske jernbanen fantes jo som en undergrunnsbevegelse som hjalp slaver å rømme. Whitehead velger å beskrive den underjordiske jernbanen som en fysisk underjordisk jernbane som går under jorda, dette er jo ikke basert på fakta, men en interessant vri som gjør boka spennende. Selv om dette er en roman så betviler jeg ikke at de grusomhetene og truslene slavene ble utsatt for var virkeligheten for mange slaver på den tiden. Første kapittel syntes jeg var jeg litt rotete, men fra andre kapittel syntes jeg boka ble virkelig god. Andre halvdel var tidvis litt langdryg og kjedelig å lese, men den tar seg opp på slutten. Men alt i alt er det ei bok du sitter igjen med bilder og minner du sent vil glemme, og tross noen svakheter så fortjener den en soleklar femmer. Anbefales.

Takk for det.
Ja, dette er en god bok som kan gi noe innsikt om hvordan ungdom radikaliseres.

Da er vi uenige om den. Jeg likte boka veldig godt. Synes den var veldig spennende, underholdende og hadde interessant miljø. Jeg har vært i Pyreneene og det gjør det litt ekstra artig..

Denne syntes jeg ikke var så god som forventet. Altfor lang, ustrukturert, rotete, mange navn og i tillegg mange som var litt like (i hvert fall i lyd), dårlig slutt og ikke særlig meningsfylt tema. (Kan strekke meg til 4- -) Jeg har en til av samme forfatter, håper den er bedre.

Hvor mange skjeletter i skapet har du?

Frustrert frue leker detektiv
Clara er nybakt tobarnsmor og venter på at hennes ektemann, Nick og eldstedatteren Maisie skal komme hjem fra ballettkolen. På veien hjem har Nick lovt å ta med middag. Clara venter og venter, og skjønner ikke hvor det blir av dem. På døren dukker det opp noen ukjente, og hun får en fryktelig beskjed om at Nick og Maisie har kommet utfor en alvorlig bilulykke. Maisie kom helskinnet i fra det, mens Nick er på sykehus, men hans liv er ikke til å redde. Hvordan skal Clara komme seg over sorgen og samtidig ta seg av to barn alene, en fireåring og en nyfødt? Samtidig har hun en dement mor som sjeldent husker noe, og en far som prøver å stille opp for sin demente kone og datteren, Clara. Politiet hevder Nick kjørte for fort, og at det var derfor han havnet utfor svingen. Men Maisie, som var passasjer, forteller noe i gåter som får Clara til å bli mistenksom. Ble Nick utsatt for en ulykke fordi han kjørte for fort (noe han var kjent for), var noen etter dem for å skade dem, eller ville Nick ta selvmord? I all sorgen klarer ikke Clara å fokusere på annet enn å finne ut av sannheten, og setter i gang sin egen etterforskning.

En siste løgn virket til å være en mørk og dyster psykologisk thriller, og man skal være forsiktig med forventninger. Har lært tidlig at det lønner seg ikke å ha forventninger til bøker eller filmer fordi man blir så lett skuffet, og samtidig klarer man ikke alltid å la være. En siste løgn er merket som psykologisk thriller, men for min del opplevde jeg den mer som en chick-lit fordi det ble for mye ammetåkeprat og klaging på søvnmangel. Dagens mødre har en tendens til å oppføre seg som ingen har vært mødre før dem, og de fleste vet jo konsekvensene når man blir gravide. Det er mye som må ofres, så det er ikke noe nytt. Når jeg leser psykologiske thrillere, horror eller krim vil jeg gjerne ha noe mørkt og dystert. Ja, det er normalt at noen av karakterene blir gravide, det betyr en historie som er i utvikling, men konstant mas om graviditet, fødsel, søvnmangel og ammetåke i nesten hver kapittel kan bli litt vel mye. Det er ikke det jeg vil lese om.

For mye om det samme
Når jeg leser en psykologisk thriller vil jeg lese om noe utspekulert, gjerne mord og groteske ting. Ikke følelser rundt graviditet og fødsler for det er ikke noe for meg å lese om. Da hadde jeg valgt helt andre bøker. Det eneste jeg likte denne med boka var vekslingen mellom Clara og Nicks perspektiv i annenhver kapittel. Nåtiden for Clara og tiden før Nicks død. Jeg likte å lese fra Nicks perspektiv best for det var også karakteren jeg hadde mest sansen for. Han har åpnet en tannlegeklinikk som går fint i begynnelsen, men så går det nedover, noe som er synd siden han har satset alt av penger og alt annet på det. Boka setter også viktig fokus på negative omtalelser angående en arbeidsplass og hva det kan gjøre med mennesker; at det kan gjøre mer skade enn man tror og det er nettopp det Nick opplever. Han får mange negative anmeldelser online angående hans arbeidsplass og han prøver å skjule det for Clara for han vil ikke skuffe henne. Samtidig blir han satt i dårlig lys av en pasient som ikke har gode hensikter, som han også skjuler for Clara. Til tross for sine problemer prøver han å gjøre sitt beste, selv når ting er på det mørkeste. Han mener ikke å skjule noe for Clara, men han vil ikke stresse henne mens de venter sitt nye familiemedlem. Han prøver å gjøre det riktige selv om dømmekraften ikke alltid er like god, og man kan ikke annet enn å føle sympati for ham. Boka er også et eksempel på at det er menneskelig å ha skjeletter i skapet, bare at noen har mer enn andre. Har heller ingen tro på at noen er helt feilfrie, Det stiller også spørsmål rundt hvor mye man egentlig kjenner sine nærmeste eller ikke ...

Men bortsett fra det var nok ikke En siste løgn en bok for meg. Tonen og handlingen ble for chick-lit aktig istedet for ordentlig psykologisk thriller, og handling og avsløring ble for opplagt. Ingenting sjokkerer og ting blir for platt, også de fleste av karakterene. Dette ble for skolestilaktig.

Fra min blogg: I Bokhylla

De fire søstrene, Margot, Pam, Dot og Flora skal tilbringe sommeren 1959 hos tanten og onkelen. Applecote Manor er et sted de har gode minner fra, men denne sommeren blir ikke som før. Datteren i huset, Audrey, forsvant fem år før, og ingen vet hva som skjedde. Tanten og onkelen er ikke til å kjenne igjen, og mysteriet med Audreys forsvinning, kan bli dødelig...

I nåtid kjøper ekteparet Will og Jessie det falleferdige Applecote Manor. Jessie er full av romantiske forestillinger om det å bo på landsbygda, men husets historie gjør det ikke enkelt for den lille familien.

Helt grei feelgood, men synes forfatterens forrige bok var mye bedre. Denne var treg og tidvis kjedelig.

Odd Singsaker får vel mye å stri med ...

Singsaker får nye interesser
Odd Singsaker er på forfatterevent med sin gode venn, Siri, og kommer akkurat for sent på sykehus til å rekke fødselen til sin kjære. Han er en mann som begynner å dra på årene, men er nå nybakt far. Pappapermisjon gir ham et lite snev av angst siden han helst vil være på jobb, spesielt nå som det er ting på gang. Kollegaene hans prøver så godt de kan å overtale ham til å bli værende hjemme, men gir til slutt småoppdrag til ham angående deres nye sak, slik at han ikke skal bli helt tullete av å være hjemme.

I Alle kan drepe vandrer man fra nåtid til fortid. Tiden spinner fra sommeren 1992 til sommeren 2014. Under en sommerjobb i Norrtälje blir en gjeng ungdommer kjent med hverandre på godt og vondt. Selma er vel den som "styrer" gjengen. Hun er i hvert fall en person som de andre respekterer. Hun er en kreativ sjel og liker å leke .Men det kan bli vel mye og de andre er usikker på om hun mener alvor eller ikke med disse lekene sine. Senere, i 2014 blir en litteraturviter funnet død i sitt eget hjem i Trondheim og øynene virker å være kloret ut, fordi en bit av en negl blir funnet i det ene øyehullet. Kona til den døde blir under mistanke og har hun sterk nok alibi? Samtidig forsvinner Singsakers gode venn, Siri, og alt er bare kaos. Han må finne henne før det er for sent. Og har mordet på litteraturviteren noe å gjøre med den sammensveide gjengen i Norrtälje i 1992?

Tamme greier
Dette er en bok som stort sett har fått positive anmeldelser. Jeg ville like den, men fikk det ikke til. Jeg liker filosofien i boka og hvordan Brekke leker med tanken på krimsjangeren, blant annnet om krimsjangeren er litteratur eller ikke. Men for min del ble handlingen generelt for tynt og opplagt. Dessuten er jeg ikke spesielt interessert i å lese om bleieskift og oppgulp. Det er ikke den type krim og thrillere jeg er på utkikk etter når jeg skal lese fra disse sjangrene. Føler det ødelegger mye av spenningen selv om familieliv og utvikling er en viktig del for politietterforskere også. Men jeg er alltid mer interessert i sakene enn privatlivene deres i slike bokserier generelt. Skjønner også at det er viktig for forfattere at det er utvikling både i etterforskernes jobbliv og privatliv for at det skal bli mer virkelighetstro. Det er bare det at fødsler og spedbarnsstadiet er noe som ikke interesserer meg i bøker generelt for synes det er veldig kjedelig og uinteressant. Hadde jeg vært interessert i det, hadde jeg valgt andre bøker å lese. Når jeg leser krim og thrillere vil jeg ha "ordentlig" krim og thrillere. Ikke lange avhandlinger om ammetåke og mas om foreldre som vil tilbake på jobb.

Alle kan drepe er sjette bok i serien om Odd Singsaker. Selv har jeg bare lest en bok tidligere fra denne serien og det er Avgrunnsblikk som er den forrige, så jeg har ikke lest fra begynnelsen og ser heller ikke på det som et problem. I politikrimserier er det ofte en ny sak i hver bok og man blir gjerne godt kjent med karakterene så lenge det følger en rød tråd gjennom bøkene om bakgrunnshistoriene. Så det føles ikke som man faller av i det hele tatt. I noen serier er det pålagt å lese bøker i kronologisk rekkefølge, spesielt i fantasy og horrorsjangeren, men når det gjelder politikrimsjangeren er det ikke like "strengt". Jeg har lest mange politikrimserier uten å starte med begynnelsen, og synes ikke det har vært noen problem. Foretrekker selvfølgelig å lese fra begynnelsen av en serie, og når jeg ikke gjør det og hvis boka er spennende nok får jeg lyst til å lese fra begynnelsen senere. Det er enten eller.

Jørgen Brekke skaper et troverdig persongalleri som man blir godt kjent med. Det skal han ha ros for. Man blir godt kjent med dem på godt og vondt. Likte også måten han filosoferer over krimsjangeren på. Bortsett fra det ble handlingen både for tam og for opplagt for meg. Det bydde på ingen overraskelser og heller ingen store spenningsmomenter. Må innrømme at jeg likte Avgrunnsblikk noen hakk bedre. Alle kan drepe er fort lest og fort "glemt".

Fra min blogg: I Bokhylla

Siste bok i trilogien om Old Filth. Denne gangen er det historien til Filths erkerival, Terry Veneering, som fortelles. Han vokste opp i fattigslige kår, men kjempet seg opp og fram, og ble en av de mest sjarmerende advokater, som vant både rettssaker og kvinnehjerter.

En verdig avslutning på trilogien, hvor alle brikkene faller på plass.

Kanskje ikke ordinært i dag - men på den tiden var det nok ikke uvanlig at man forelsket seg og giftet seg med feil person og måtte stri med det hele livet..... I dag skiller jo man seg bare.... Konfliktene på universitetet kjenner jeg meg veldig igjen i fra min tid på universitetet, der var det også ulike leire som kjempet i mot hverandre... Altså helt ordinære dagligdagse problemer Stoner sliter med...

Knakende god roman med samfunnsaktuelt tema. Dette er som et kammerspill med Tillerske dimensjoner over dialogene slik de utvikler seg. Les mer her

Velskrevet, god flyt, skremmende. Les gjerne mer i bloggen her

Ja, den er spennende..

Syttenåringen, Roderick Macrae, bodde på det skotske høylandet. Etter at moren døde under den siste fødselen, måtte eldstedatteren virke som husmor. Faren var en mørk mann både fysisk og psykisk. Det skjedde lite i den lille landsbyen helt til Roderick begikk trippelmord! Han var kjent som en smart og rolig gutt, så hva kunne ha trigget ham til å begå en slik forbrytelse?
Historiens rettsdokumenter og morderens egen historie, bytter på å gi oss klarhet i det som skjedde 10. august 1869.

I denne historien får man et godt bilde av de skrinne levevilkårene i Skottland på midten av 1800-tallet. Det er grått, trist og vindfullt. Riktignok er det ørsmå lysglimt underveis som gir håp, men det er likefullt en trist fortelling basert på sanne hendelser.

Fantastisk god bok om nybyggeren Isak som starter med to tomme hender og bygger seg gård langt ute i ødemarken. Veldig god lydbokversjon opplest av Karl Erik Harr. Anbefales på det varmeste.