Bokelskere.no

Fin liten dikt-bok for barn. Ja, for voksne også - denne gir naturopplevelser i en vakker språkdrakt. Mer om denne i Reading Randi

De gamle vennene Clive og Vernon er i venninnen Mollys bisettelse. Molly døde hjelpeløs, og havnet i klørne på ektemannen, som ingen egentlig liker. Både Clive og Vernon har vært Mollys elskere. Det har også utenriksministeren, som de hater enda mer enn Mollys ektemann.
Clive er komponist, og har fått et ærefullt oppdrag. Han skal lage en komposisjon, kalt "Opus 2000". Det er snart leveringstid, men Clive har skrivesperre.
Vernon er redaktør i en avis i trøbbel, og har kommet over kompromitterende materiale av den hatede utenriksministeren. Han vurderer å publisere det hele, men møter uventet motbør fra ansatte og Clive. I tillegg har de to vennene inngått en dødshjelpavtale, for å slippe å dø som den elskede Molly.
Det er duket for drama, og bedre blir det ikke da "Opus 2000" skal oppføres i Amsterdam.

McEwan fikk Bookerprisen for denne boken i 1998.

Litt rotete start og oppstyltet språk trekker ned. Har lest bedre bøker av McEwan, men den er likevel verdt å få med seg.

Den danske journalisten, Matthew Cave, har mistet kona og deres ufødte barn i en voldsom bilulykke, og han ender med å flytte fra Danmark til Grønland og Nuuk.
Han får jobb i lokalavisen, og det første oppdraget hans blir mer interessant enn han trodde var mulig. Ute på innlandsisen har det blitt funnet en mumie av en nordisk utseende mann. Mest trolig stammer han fra vikingtiden, noe som er et uhyre sjeldent funn. Nuuk står ovenfor en verdenssensasjon!
Dagen etter er kaoset et faktum. Mumien er forsvunnet og politimannen som voktet den, er brutalt myrdet.
Matthew finner en uoppklart sak i arkivet fra begynnelsen av 70-tallet. Ofrene har blitt drept på samme måte som politimannen. Den gamle saken har visstnok også forbindelse til en forsvinningssak der to elleve år gamle jenter forsvant sporløst. Kan det være en sammenheng?

Veldig god krim, men ikke for sarte sjeler.

I 1990 reiser Kitty og kjæresten Henry til Thailand. Etter en krangel med Henry, forsvinner Kitty sporløst.
30 år senere blir et lik gravd opp i England. Levningene er Kitty, og det er tydelig at hun ble drept.
Like etter kontakter Henry politiet for å fortelle hvem som drepte Kitty. Det er politietterforsker Ray Mason som avhører Henry i huset til advokaten hans. Han krever beskyttelse av politiet, noe Mason ikke kan love. Da Henry blir drept mens Mason er til stede, blir det tydelig at politiet har en vanskelig sak å etterforske.
Sammen med privatetterforsker Tina Boyd, nøster Ray Mason seg sakte men sikkert mot løsningen. De to avslører en verden full av korrupsjon, mørke hemmeligheter, og der et menneskeliv ikke er verdt fem sure sild.

Noe irriterende gjentagelser i dialog o.l. Spennende likevel, og venter spent på fortsettelsen.

Første bok i en serie om de to etterforskerne.

Amsterdam 1636:
Rikmannen Cornelis Sandvoot gjør som alle andre rikfolk - han og hans unge, vakre kone, Sophia blir portrettert av en talentfull maler. I det øyeblikket maleren, Jan van Loos, entrer deres hjem, er Sophia fortapt. Hun og Jan forelsker seg hodestups, men forholdet har jo ingen framtid.
Samtidig foregår det handel med dyrebare tulipanløker i byen. Både fattig og rik er involvert. Det er den reneste galskap, og så får Sophia en idé...

Boken er filmatisert med b.l.a Judi Dench.

Lettlest bok med en twist.

Aller først er det viktig å understreke at dette er en sterk historie skrevet av en modig kvinne. Likevel vurderer jeg denne boka på samme måte som med andre bøker, gjennom ærlighet, uansett hvor vond denne historien var å lese.

Veronica Kristoffersen beretter en historie hun opplevde for noen år siden og som utspinner seg i tid. I boka forteller hun at hun er skilt og har tre barn. Hun har utført gode utdannselser og har en jobb hun trives i, og hun trives også med tilværelsen. Hun har mange venner på Facebook som hun har kontakt med over hele verden, og er med i en MC-profil/side, for de som er opptatt av motorsykler, noe hun er. Det er der hun møter Bill fra Hellas. De får en fin kontakt sammen og de bestemmer seg for å møtes. Det ender opp med at hun inviterer ham hjem til seg, og han tilbringer noen få dager der. Til tross for litt nervøsitet, finner de fort tonen også i virkeligheten og alt er bare dans på roser. De blir veldig avhengig og sterkt knyttet til hverandre. Etter litt pendling frem og tilbake, bestemmer de seg for at Bill flytter til Norge, hjem til henne. Han ofrer jobben sin og alt for å være sammen med henne. De har fremdeles en god tone og er oppslukte av hverandre. Men etter hvert som tiden går, og forskjellige utfordringer oppstår, merker både Veronica og barna hennes nye sider av Bill. Noen mørkere sider, og når Veronica er alene med ham, får hun kjenne på en stor angst som utvikler seg til skrekk. Det viser seg for at hun er voldelig og sjalu, og hun må passe på hva hun enn gjør for å ikke gjøre ham sint. Er forholdet til å holde ut? Kan kjærligheten overvinne alt?

Kan ikke skjønne alt
Man blir oppgitt over å høre om kvinner som tar tilbake menn som er voldelige, fordi det ligger en dyp kjærlighet der som vi utenfor ikke klarer å forstå. Det blir nesten som Stockholm - syndromet der gisselet forelsker seg i gisseltakeren. Det henger ikke på greip. Men som mange andre kvinner, prøver Veronica Kristoffersen å huske på de gode stundene med Bill, og derfor ønsker hun mange ganger å redde forholdet. Noe som blir bare verre da Bill setter ut dårlige rykter om henne til vennene hennes på Facebook, i sosiale omkretser og i nabolaget hennes. Det går så langt at han gjør alt for at hun skal føle seg mer og mer maktesløs og isolert. Det hjelper heller ikke at de har gjort det slutt og ikke lenger bor med hverandre. Selv under besøksforbud finner han ut måter å terrorisere henne på mens hun må leve med en frykt som sliter henne fullstendig ut.

Det er nettopp det Jeg er fremdeles her går ut på. Hvordan være glad i en person i begynnelsen for så å gå over i hat og vold. Ofte hører vi i media om partnerdrap og ekteskapdrap, også her i Norge. Her får vi et innblikk i hvorfor noen går tilbake til sin voldelige kjæreste, og samtidig beskrive redselen, og hvordan man hardt prøver å stå i mot å gå tilbake til de voldelige ekskjærestene sine. Det er modig av Veronica Kristoffersen å skrive en slik åpen og ærlig bok om alt hun har gjennomgått, og beskriver denne boka som en terapi for henne. Hun følte hun fikk terapi av å skrive om hendelsene for å gi henne klarhet i ting. Det er fint at man finner ting som hjelper at en føler seg sterkere og gå videre på, og hun er et eksemplar på det.

Fortellerstemmen treffer ikke
Problemet for meg angående boka var at skrivestilen ble et irritasjonsmoment for meg. Noe som er slemt å si, kanskje, men som sagt, jeg ønsker å være ærlig. Det er ikke for å være et nettroll, for det er jeg virkelig ikke. Det er forskjell på å stille spørsmål og gi konstruktiv kritikk, og det å gå ut mot andre bare for å starte drama. En slik person er jeg ikke og ønsker ikke å være, heller ikke i anmeldelsene mine. Grunnen til at jeg ikke likte skrivestilen noe særlig var på grunn av at kapitlene er altfor korte, og det er masse avsnitt. Det som "irriterte" meg mest var unødvendig bruk av utropstegn der det ikke trengs. Både oppsett og skrivestil føles litt bloggaktig. Det høres ut som jeg går i mot meg selv nå siden jeg er en blogger selv, en bokblogger, men det er stor forskjell på blogg og bokformat. Så sånn sett kunne jeg ha tenkt meg at historien hennes ble skrevet noen av andre. Noen skriver personlig beretning selv, andre lar noen gjøre det for seg når man gir ut bøker innen denne sjangeren. Det varierer veldig, har jeg sett. Denne gang fikk jeg ikke noen connection med boka, og det er trist å si med tanke på et så alvorlig tema. Jeg er heller ingen kald person, så misforstå meg ikke. Men noen bøker går man rett og slett ikke overens med, samme hva temaet er, om det er fiction eller noe fra virkeligheten. Sånn er det.

Uansett, selv om det ikke var en bok for meg, er det likevel modig av henne å dele sin historie, og at hun beviser at mennesker kan være sterke når det gjelder. Den kommer også til å hjelpe andre som er i samme situasjon eller har vært i samme situasjon som henne. Hun er modig som deler denne historien med andre, både muntlig og skriftlig.

Fra min blogg: I Bokhylla

Historien strekker seg fra Narvik i nord til Spania i sør. De sentrale årene er 1939-1942. Vi blir kjent med en rekke originale personligheter, som Franklin Tverrli. Etter å ha jobbet i byssa på båt, har han blitt en kjempe. Han kan løfte biler, og knekke kniver med tennene.
Conrad Tandem, rederiarving, drar på forretningsreise gjennom Europa på tross av krigen som raser.
Tre sterke kvinner er også innblandet, noen er oppdiktede, andre historiske. Felles for dem er at i deres kjølvannet ligger svik, død og fordervelse.

Det er mye humor og spenning i boka, men utrolig mange navn og forholde seg til. Når de fleste av de involverte går under to eller flere navn, blir det til tider uoversiktlig.
Ble ikke helt klok på denne. Ble litt mye ullent for min del.

Etter å ha mistet sin aller beste venninne i en dramatisk og mystisk drukningsulykke, er ingenting som før.

Man kan ikke bare flykte fra fortiden...
Når en slik hendelse skjer, kan snakking lett oppstå og det gjør til at Brynna (også kalt Bryn), og foreldrene hennes flytter til et annet sted for å begynne et nytt liv. En måte å komme seg "videre" på, men Bryn sliter. Hun har slitt med alkoholisme for å døyve smerten over tapet på bestevenninnen sin. Hun føler det hele er hennes skyld at hun druknet, og forsvant under en utfordring. Hun prøver å få sitt "nye" liv til å fungere og synes det er deilig at ingen på den nye skolen kjenner til hennes historie. Likevel er skyldfølelsen like stor. Det hjelper heller ikke når hun plutselig en dag ser en tweet fra bestevenninnens Twitterkonto. Etter det skjer det rare ting, og ofte tror hun at hun får et glimt av bestevenninnen hennes overalt, men er ikke hun død? Sakte, men sikkert kjenner Brynna at det rabler for henne. Er det noen som kødder med henne og vil henne noe vondt, eller prøver omgivelsene bare å fortelle henne noe?

Siden det nærmer seg Halloweensesong trenger man litt ekstra med lesestoff fra thriller og horrorsjangeren, og da bryr jeg meg ikke om det er litteratur for voksne eller ungdom. Jeg er svak for mørk litteratur, men dette ble en dårlig start, for denne boka er syltynn på mange måter, og da snakker jeg ikke om sideantall. Det jeg mener er at denne historien er for tynn til å være med i en bokformat i det hele tatt.

Gjennomsiktig konsept
Det er ikke bare det at historien er syltynn, men mye annet også. Selve hovedpersonen, Bryn, er utrolig irriterende å lese om. Man skjønner at hun har vært gjennom en tøff periode, som hun fremdeles jobber med og bærer på tung skyldsfølelse. Likevel blir man mest irritert på henne istedet for å føle sympati, for synes hun dramatiserer stort for hver minste hendelse. Det blir noe dramadronningaktig over det. Det er også typisk i ungdomsbøker når jenter flytter til et annet sted, får de nye venner og kjæreste nesten med en gang. Ikke helt troverdig ... Har heller ikke særlig sansen for instalove (at man blir sammen før man rekker å bli kjent med hverandre). Det er i hvert fall ikke troverdig, og hva er greia med det i dagens ungdomsbøker? Jeg bare spør ...

Selve historien var ikke så like boka og filmatiseringen I Know What You Did Last Summer, men selve stemningen, og jenta som ikke blir trodd på det hun ser og hører konseptet. Bryn føler seg alene med alt som skjer rundt henne, for hvem vil vel tro henne at noen fra de døde (om hun er død), har kommet tilbake bare for å skremme henne? Hvem rundt henne vil tro på noe sånt? Lyder konseptet kjent? ...

Savner virkelig thrillere med mer intensitet istedet for drama og intriger. Det er spennende det også, men når jeg leser thrillere vil jeg ha action, litt creepy elementer og gjerne en intentistet med undertoner. Thrillere var flinkere til sånt før i tiden. Nå ligner thrillersjangeren mer og mer på drama. Jeg liker noen thrillere enda og har heller ikke gitt opp sjangeren, men det tar tid før man finner perlene.The Dare var dessverre langt i fra en perle.

Fra min blogg: I Bokhylla

Klimakrisen er en evig diskusjon.

Er klimakrisen menneskeskapt eller ikke?
Leif Linge som er forsker, enn så lenge, blir satt på prøve da han gjennom en algoritme mister all troverdighet, spesielt av vitenskapsmenn, som igjen fører til at han blir arbeidsledig en god stund. Samtidig har han en bror som han alltid uroer seg for. En bror som sliter med psykisk sykdom, og som vandrer rundt omkring uten mål og mening. Han føler et visst ansvar for ham siden de er brødre. Gjennom en tilfeldighet møter også Leif sin gamle flamme, Carina og gamle flammer gjenoppsår, men er det gjensidig? Klarer han å redde sitt eget rykte, få broren på rett spor igjen og få kjærligheten til å fungere, eller blir det for mye ansvar på en gang?

Forfatter Petter Fergestad debuterte med denne boka som forfatter i syttiårene. Det er beundringsverdig og han er et bevis på at det er aldri for sent å gjøre det man drømmer om. Hvorfor skal man nøle? Han har også kommet med en litt annerledes krim med tunge og relevante temaer. Så hvorfor likte jeg ikke boka?

For mye om gamle følelser
For min del er jeg hverken interessert i matematikk eller religion, men ville lese boka likevel. For det første var det omslaget som fristet, for den har frisk atmosfære over seg, samtidig mørkt og dystert. Derfor ville jeg gi boka en sjanse. Men for min del ble det for mange irritasjonsmomenter til at jeg kunne like boka. Grunnen var for det meste persongalleriet. Jeg klarte ikke å like noen. Når man ikke klarer å føle connection med noen i persongalleriet, blir man fort likegyldig, også til plottet. Slik er det for min del, og den delen som irriterte meg mest var kjærlighetsdelen mellom Leif og Carina, som møtes igjen etter mange år, og gamle følelser vekkes til live igjen. Det var for standard, og syntes det overdøvde selve sakene jeg heller ville lese mer om. Hvis jeg ville lese om "romantiske følelser", ville jeg ha tatt en bok fra romantikksjangeren istedet. Leser romantikk en gang i blant også, men når jeg skal lese krim, vil jeg lese "ordentlig" krim, ikke en "følelsesbok".

Dette blir en kort anmeldelse enn til vanlig grunnet det er ikke så mye mer å si uten at jeg gjentar meg selv. Det er det ikke noe vits i. Armageddon-algoritmen hadde et godt utgangspunkt med originalt tema, men her var det persongalleriet som ødela veldig mye for meg, og avslutningen ble altfor forutsigbar.

Fra min blogg: I Bokhylla

Heldigvis er Tv-serien mye bedre, før de begynte med reboot. =)

Ernest Young kommer fra Kina til USA som 5-åring. Den gangen het han Yung Kun-ai. 12 år gammel får han sjansen til å se verdensutstillingen i Seattle, noe han har drømt om lenge. Det han ikke vet er at han er dagens gevinst i det daglige lotteriet. Han skal gis bort gratis til en familie! Alt er vel bedre enn skolen, tenker Ernest, men han havner ikke i en vanlig familie. Tvert imot er det en av byens bordellmammaer som får tilslaget. Dette faller ikke i god jord hos byens innbyggere, men for Ernest blir det en fantastisk mulighet til å starte et nytt liv.

Interessant, lettlest, og tidvis rørende.

Basert på en sann historie.

Sterk selvbiografisk historie om å leve med alvorlig psykisk lidelse. Godt skrevet, levende skildret og brutalt ærlig.
Mer i bloggen her

Gleder meg til å høre Niels Fredrik Dahl i samtale med Rune Christiansen på Litteraturfestivalen i Stavanger - Kapittel18. Mor om natten er en dyptgående, tankevekkende roman. Mer om denne i Reading Randi

Sara er en vellykket karrierekvinne, som kan kunsten å taste lydløst, samtidig som hun snakker i telefonen og besvarer mail. Hun er gift med Bob og har tre barn. Det Sara ikke mestrer like godt er å håndtere barna. Når hun skulle vært på jobb eller svart på et titalls ubesvarte telefoner, må hun av og til levere de eldste på skolen og minstemann i barnehagen. Dette gjør ofte sitt til at hun kommer for sent på jobb, og i dette stresset går det til slutt galt. Sara får seg et slag i hodet som får hennes venstre side til å forsvinne. Den er der fysisk, men Sara kan hverken se eller føle den. Hvor lang tid det vil ta å bli bra så hun kan komme hjem og tilbake i jobb, kan ikke legene si. Tilstanden hennes er uvanlig, og det finnes lite kunnskap om den. Sara blir en slags prøvekanin, og hun er veldig opptatt av å få beste karakter på de ulike testene hun utsettes for, men akkurat nå hjelper det ikke med toppkarakter fra Harvard...

Uhyre interessant å følge Sara på veien, der hun nå må starte helt på nytt. Tankevekkende, sterk ispedd humor. Anbefaler denne på det sterkeste!

Det er krig, og det er kaldt. Stedet er en liten landsby i Frankrike. Året er 1917. Krovertens 10 år gamle datter blir funnet brutalt myrdet ved elven. Hvem kan ha begått en så uhyrlig handling?
20 år senere kommer oppklaringen gjennom bokens forteller. Vi får historiene til landsbyens beboere - dommeren, statsadvokaten, lærerne, tjenere, og unge menn som slapp unna krigen. Her finnes skyld, håp, galskap, uskyld og korrupsjon.

Dette er mørke saker, men det er noe humor som demper innimellom.

Boken vant Renaudotprisen i 2003, og bokhandlere kåret den til sin favoritt.

I den lille byen nord på Island, bor det helt vanlige mennesker, men de har alle sin historie.
Elisabet i den mørke fløyelskjolen, Jónas som egentlig vil se og male fugler, men som må bli politimann, Kjartan som plutselig får opp øynene for Kristin, direktøren som ble stjernekikker og filosof, og mange flere uforglemmelige personer.

Nydelig bok om mennesker i et lite samfunn på sagaøya. Lavmælt, men likevel spennende. Man skulle reist til Island...

Langdrygt, men interessant nok til å lese ferdig.. mer her i bloggen

Henry Rinnan var på sin tid, spesielt i voksen alder, en fryktet og respektert mann. Nå i moderne tid, har han og Rinnanbanden blitt til en slags intern vits for oss trøndere.

Så det er rart hvordan tiden sakte, men sikkert forandrer seg. De fleste vet hvem eller fått med seg hvem Henry Rinnan var. En fyr som ble både mobbet og hersjet med som liten, på grunn av sin korte vekst. Han kom fra fattige kår og følte et ansvar for lillebroren sin. Innvendig higet Rinnan etter status, makt og respekt. Sette folk på plass. Han får jobb gjennom onkelen, og føler han tjener lite i forhold til jobben han gjør, for ingen jobber hardere enn ham. Han drømmer om et bedre liv og få gjøre det andre gjør. Gå på kafé og ha fine vaner. Det er heller ingen damer som ser i hans retning. Ting forandrer seg som voksen da han forandrer side.

Vanskelig tid å snakke om
Simon Stranger visste ikke at hans kone bodde i noen år i huset til Henry Rinnan etter hans tid, før han tilfeldigvis fikk vite om det og fikk blod på tann. Selv er ikke hans kone så begeistret over å snakke om det, eller nevne det i det hele tatt. Likevel ble det en bok om det, og Simon Stranger har skrevet denne boka på en fascinerende måte.

Innholdet er som tittelen sier, leksikon blandet med roman. Titlene er delt opp etter alfabetet. Teksten oppleves noen ganger noe stakkato og tidvis irriterende. For når man først leser et spennende og interessant parti, bryter forfatteren inn med ting med samme bokstav som det i kapittel etter alfabetet. Det er morsomt og kreativt i begynnelsen, men følte det ble et irritasjonsmoment i lengden, for selv foretrekker jeg hele tekster, ikke "stykkevis og delt" metoden.

Drastisk forandring
Det mest spennende med boka var å lese om Henry Rinnan selv, både oppveksten og hvordan livet utvikler seg. Han har mange likhetstrekk med seriemordere som blir mobbet under oppveksten. Mange og de fleste blir mobbet under oppveksten av en eller annen grunn, men ikke alle forandrer seg til å bli seriemordere eller til noe annet drastisk. Det var spesielt interessant å lese om utviklingen fra å være en liten gutt som ungikk guttegjenger som stadig mobbet ham, til å bli en mann med makt og fordeler. En som ikke viste hemninger når det gjaldt å få det han ville ha. Alt han var opptatt av, var status. Han brydde seg ikke en gang om hans egen kone som avskrev ham stadig mer og mer.

Leksikon om lys og mørke er en bok jeg ikke likte så godt som mange andre gjorde, men den var spennende og interessant å få med seg. Rinnan har alltid vært en fascinerende figur å lære om, for hva er det som gjør til at noen velger den gale siden? Bare det er en spennende tanke i seg selv.

Fra min blogg: I Bokhylla

Jeg kan anbefale "En dag i oktober". Hvor handlingen, som tittelen tilsier, er i løpet av en dag i en bygård i Oslo. Absolutt verdt å lese :-)