Bokelskere.no

Vi er i Oslo mot slutten av 50-tallet. Maj har startet karriere, og har stadig dårlig samvittighet for alt hun ikke rekker. I tillegg har hun regnskapet til Røde Kors, som må gjøres på kveldene. Barna har blitt selvstendige, men må likevel holdes i tømme, men det er ikke alltid tid nok. Maj bekymrer seg for begge. Stine ber aldri noen venninner med hjem, og hun går alltid mellom de andre jentene, aldri med dem.
Jespers bestevenn, Jostein, har allerede begynt å jobbe, og han lokker Jesper ut på ville veier, men så treffes Jesper av Amors piler, nesten samtidig som han må være keeperreserve. 17. mai skal han spille piano for hele skolen. Maj er stolt, mens Jesper virker likegyldig. Så spiller Jesper sin første kamp...

Like fengende som første bok, og alt er tidsriktig og fjernt fra det livet vi lever i 2018. Det er bare å glede seg til neste bok.

Tenkte kanskje jeg skulle slenge meg på i denne runden. Er noen år siden jeg fullførte siste Challenge. Synes ideen din om en tråd hver måned er glimrende :-)

Ja, dette er en viktig bok som flest mulig bør lese. Det er snart et år siden jeg leste den, men repeterte den nå da jeg omtalte den i bloggen. Mer om denne i Reading Randi

Handlingen er lagt til månedene etter de tragiske hendelsene i første bok.
Maya og Ana rømmer til en liten øy for å få være i fred for mobben.
Peter Andersson kjemper for livet til Bjørnstad hockey, men kan han vinne?
En av lagets unge spillere har en hemmelighet, som neppe tåler dagens lys i det tøffe miljøet på det lille tettstedet.
Hockeysesongen nærmer seg, samtidig som rivaliseringen mellom Bjørnstad og Hed vokser.
Makt og penger står sentralt når de to lagene møtes i første runde. Hvem overlever? Kan vennskap og kjærligheten trumfe hatet?

En fantastisk oppfølger, som får fram hele følelsesregisteret. Man blir både sint, fortvilet, glad, rørt og opprørt. Kleenex er en konstant nødvendighet.

Jeg skal i helgen lese ferdig den siste til Ahnem- Motiv X, deretter håper jeg å bli ferdig med disse tre her: Knokkelgraven av Kernick, Tilgivelse og seier av Pelzer, og Else går til psykolog av Furseth.

Et halvt år er gått, og endelig har denne kommet i bloggen min. Dette er mer enn en kjærlighets-roman. Mye symbolikk i denne. Mer i Reading Randi

Kommer helt ann på alder. Men serien til Larsson, Løken feks. Du har jo den siste boken til McManus

Å skrive om populære bøker er ikke alltid like lett, spesielt når man ikke er helt fan av den selv.

Tante Ulrikkes vei er en bok som jeg har sett omtrent overalt i svært lang tid. Har sett den ofte på Bokelskere, Goodreads, og på nettsider hvor jeg handler bøker. Det er en av de bøkene man legger merke til overalt, enten man vil det eller ikke.

Skeptisk til bøker som får mye oppmerksomhet
Mon skulle tro at jeg gikk inn for å ikke like bøker som er popuære, men så barnslig er jeg ikke. Blir selvfølgelig mer skeptisk til bøker som får mer oppmerksomhet enn andre, men det betyr ikke at jeg automatisk ikke liker dem av den grunn. Jeg liker å gi dem en sjanse, men det jeg har merket de mange årene jeg har lest og skrevet om bøker, er at jeg har en tendens til å like bøker som stort stett er ukjente bedre, og jeg vet ikke hvorfor. Har selvfølgelig likt noen populære bøker også, men det jeg prøver å si, er at det er ikke ofte.

Denne boka er om to forskjellige gutter som vi blir svært godt kjent med. Disse guttene er Mo og Jamal. De er med i en kartlegging av hverdagen til de unge i Groruddalen. Mo svarer på mail og Jamal spiller det inn muntlig. Mo (forkortelse for Mohammed), er skoleflink uten at han egentlig vet det selv, og har mange muligheter foran seg. Han jobber godt med leksene sine og virker som en rolig type. Jamal er en mer rastløs type som prøver å finne en hvilken som helst jobb etter å ha droppet ut av skolen, men det er ikke lett når man ikke har utdanning.

Populær roman
Dette er en svært høyt elsket roman, noe som er forståelig. Den tar opp viktige temaer fra 2001 til 2006, samme tidsperiode som romanen befinner seg, og blant annet 11. september blir nevnt, samt andre viktige situasjoner. Men boka er ikke bare politisk, men det handler i bunn og grunn om forskjellig oppvekstbakgrunn, og hvordan livet på Stovner i Oslo er. Det er ikke noe med Stovner som er er mer negativt enn andre steder i landet, samme hvilken bakgrunn man har. Det handler om å akseptere hverandre, og gjøre det beste ut av livet.

Selv ome Tante Ulrikkes vei ble utgitt i fjor, dukker den fremdeles opp på diverse boksider på nett. Det virker som om den er kommet for å bli. Bøker er tross alt tidløse. Det er bare at noen bøker legger man mer merke til enn andre, og da får man ofte den følelsen av at det vil det ingen ende ta med den og den boka. Det gjelder også Tante Ulrikkes vei som har fått mye oppmerksomhet, både i fjor og i år. Det virker ikke som om oppmerksomheten til noen bøker aldri legger seg.

Jeg ville svært gjerne like boka, noe jeg også gjør i grunn, men jeg likte den ikke så godt som resten av Tante Ulrikkes vei fansen. Noe som er synd, for det er en veldig fin bok på mange måter. Godt og ekte språk. Det er også en del å kjenne seg igjen i, og den kan godt leses av både ungdom og voksne. Likevel følte jeg en slags "disconnect" fra boka og klarte ikke helt å leve meg inn i den. Det var det som ødela litt for min del, og skjønner ikke helt grunnen til det var. En god bok for all del, men jeg ble dessverre ikke forelsket i den.

Fra min blogg: I Bokhylla

To barn bor i et hus i skogen med sin far. En morgen finner de ham død. Ingen av barna har kontakt med landsbyen i nærheten, og de blir rådville når faren ikke lenger kan fortelle dem hva de skal gjøre. Etter litt rådslagning blir den yngste igjen hjemme med liket, mens den andre går til landsbyen for å få tak i en kiste.
Alt barna har trodd om verden blir snudd opp ned. Ingenting er som faren har fortalt. Det hele er ganske skremmende for de isolerte søsknene.

Underlig språk og oppførsel, gjør meg nysgjerrig på hvordan det hele ender, og på hvordan det ble som det ble fra begynnelsen. Hvor er mor? Hvorfor isolerte faren barna osv?
Svaret er både tragisk og sjokkerende.

Rundt om i Kina er det såkalte omskoleringsleire. Der skal «forbrytere» jobbe for å bli bedre borgere.
I Sone 99, som er en av underavdelingene til en slik leir, jobber de med å så hvete, for deretter å gå over til stålproduksjon.
Barnet er sonens leder, og han gir en av fangene, Forfatteren, i oppdrag å skrive en bok. Den skal kalles Syndregisteret, og der skal Forfatteren liste opp alle som gjør noe ureglementert.
Fangene blir oppfordret til å tyste på hverandre, for muligens å oppnå frihet for seg selv.

Dette er en kraftig kritikk av undertrykkelsen under Det store spranget. Sterk kost, men noen ulne deler, som er litt rare. Verdt å få med seg likevel.
Boken er bannlyst i Kina.
Finalist til Man Booker-prisen i 2016.

Er det noe rockestjerner er kjent for, så er det deres ville liv ...

Denne boka gikk meg nesten hus forbi. Heldigvis hører jeg på P6 Rock hver dag som daglig selskap, og en av radiovertene fortalte noen historier fra Rockestreker mellom musikkinnslagene, og det var Silje Stang. Selv om jeg liker black metal og heavy rock, to musikksjangre jeg hører mest på, så hadde jeg ikke hørt om boka Rockestreker. Det var bare helt tilfedig. Etter at hun fortalte om noen av disse historiene, fikk jeg lyst til å lese boka selv.

Både norske og internasjonale stjerner er nevnt
Det er en artig tanke å samle sammen historier fra virkeligheten som rockestjerner har opplevd. De er kjent for å være ville og svært vågale, ikke bare på scenen, men også i fritiden. Noen gode historier er det, men slet litt med selve fortellerstemmen. Historiene, i hvert fall de fleste av de, er svært, svært korte på noen få linjer, og det er den samme skrivemåten i hver historie. Det blir noe ensformig og stivt i lengden. Det er litt humor her og der, men det slår ikke helt gjennom. Samlingen inneholder over tohundre "vittigheter" og består av historier om både norske og internasjonale stjerner. Ikke alle er fra rockesjangeren, til tross for tittelen, noen countrystjerner og vanlige artister blir også nevnt.

Synes mange av historiene er mye av det samme, og synes heller ikke de er vågale eller vulgære nok. Her er det både historier om hvordan rockere møtes tilfeldig, narkotikabruk, sex, og mye annet. Musikkjournalist Bård Ose har slått seg i lag med Frode Øverli (mest kjent som pappaen til Pondus) for å lage Rockestreker. Bård Ose tar for seg tekstene og Frode Øverli riktignok illustrerer. Det er ikke mange illustrasjonene i boka. Det er en helside her og der i begynnelsen av hvert kapittel, så kunne godt ha tenkt meg flere. Kanskje det har hjulpet på humoren og poengene med tekstene også? Kanskje fått mer underholdning ut av det? Det er bare en tanke. Illustrajsonene er like herlige og i kjent Pondusaktig stil.

Kun for spesielt interesserte
Selv om jeg hadde lyst til å lese Rockestreker, hadde jeg likevel ikke forventninger på forhånd, fordi det lønner seg aldri. Så det var ikke det som ødela for meg denne gang. Ble bare i det store og hele skuffet over typiske historier der man har hørt de fleste fra før, og den oppsummerende fortellerstemmen blir både for kort og tørr. Man føler seg ikke engasjert mens man leser, noe som er synd. Det var noen gode historier her og der, spesielt om Alice Cooper og de berømte slangene hans, men alt i alt blir boka som en lang gjentagelse om stort sett det samme. Kunne ha skrevet mye mer om Rockestreker, men tror ikke det har noe for seg. Rockestreker er en bok for de spesielt interesserte.

Fra min blogg: I Bokhylla

Rakk akkurat å lese/lytte romanen før jeg så teater-versjonen. Ganske modernistisk både roman og teater-versjon. Romanen stiller krav til leseren. Den gir en noe å tenke på - ganske kaotisk og ustrukturert - men det er nok tilsiktet. Mer om denne i Reading Randi

Utrolig spennende bok som jeg knapt klarte å legge fra meg når jeg først begynte å lese.

Spenser er privatdetektiv, og er tilkalt til et av Bostons universiteter. Et verdifullt manuskript er stjålet, og skolens rektor tror det er en radikal studentorganisasjon som står bak. Spenser tar kontakt med Terry Orchard i den mistenkte organisasjonen. Hun vet ingenting, men kontakter Spenser samme natt for å be om hjelp. Da han ankommer leiligheten hennes, finner han henne neddopet. Ved hennes side ligger samboeren skutt og drept. Revolveren ligger ved siden av liket. Er Terry morderen? Spenser har ingen tro på det, men politiet kommer nok til å tro at det er en opplagt sak. Har drapet noe med tyveriet av manuskriptet å gjøre? Det skal vise seg å bli en farlig sak for detektiven.

Leser denne som novemberutfordringen til biblioteket - «les en bok som ble utgitt det året du ble født». (For min del 1973).
Det er tydelig at dette er gammel og middelmådig krim. Dialogen er både klein og dårlig, og Internett er selvsagt fraværende. Likevel blir man nysgjerrig på hvem som er den/de skyldige, og boka er tynn og lettlest, så den blir garantert utlest.

Hm... er det litt respektløst overfor Shakespeare å skrive denne "røver-romanen"? Mange vil vel like Jo Nesbøs action-thriller - mer vold og uhygge i denne kanskje, enn i den originale. Skal man lese Nesbøs Macbeth vil jeg hevde man bør kjenne godt til klassikeren for å få best utbytte. Mer om denne i Reading Randi

1. juledag 1999: en pensjonist i 70-årene, kjører fra julefeiring i Oslo, på vei hjem til Hemsedal. Det har begynt og mørkne. Langs veien skimter han en skikkelse. Han bremser opp. Skikkelsen er en blåfrossen gutt med et rådyrhorn på hodet.

April 2013: i Svarttjønn, langt til skogs, blir en jente i 20-årene funnet drept. Hun er iført fullt ballerinautstyr, fra tåspissko til tyllskjørt og hårtopp. Et kamera står ved vannkanten, og i lyngen ligger en bokside fra «Brødrene Løvehjerte».

Holger Munch og Mia Krüger får nok en grotesk sak å bryne seg på.
Spennende som alltid fra Samuel Bjørk.

Synes ikke den er så mørk og dyster som den "ser" ut til å være ...

Det er ikke altfor ofte jeg leser tegneseriebøker, men prøver å bli flinkere til det. Er flinkere til å lese Donald, men vil gjerne bli bedre kjent med tegneserieverdenen. Da jeg var på utikk etter tegneseriebøker, gjerne noe mørkt, kom jeg tilfeldigvis over Satan's Hollow som jeg ikke hadde hørt om før. Det er første bok i en serie. Serien er på totalt seks bøker.

Gode illustrasjoner er ikke nok
I samarbeid med Allan Otero, har Joe Brusha skapt Satan's Hollow, som i utgangspunktet virker som en mørk og dyster historie. Illustrasjonene er i hvert fall dystre og meget vakre. Personlig ble jeg veldig skuffet over selve historien. Historien har med okkultisme å gjøre. En satanisk sekt oppholder seg i skogen i Ohio (i følge en vandrehistorie), og driver med det de er mest kjent for, nemlig ritualer. De går så langt som menneskeofring. Det fører til at høyere makter oppstår, og en portal til helvete åpnes. Flere år senere returnerer Sandra Ward til sitt barndomshjem som har stått tom lenge. Hun returnerer ikke der alene, men sammen med sin ektemann, John. De er svært forelsket i hverandre og nære. Hun har ikke vært i sitt barndomshjem de siste tyve årene. Idet de ankommer barndomshjemmet, viser det seg at en lokal tenåring er forsvunnet på mystisk vis. Han og en kompis utforsket skogen, og kom over en mørk tunnel som skal være hjemsøkt, bestå av mørke krefter. Sandra og John melder seg frivillig til å hjelpe til med og finne denne gutten. Kommer de til å finne ham? Samtidig blir Sandra utfordret av sin mann om å huske på ting fra tiden da hun bodde i barndomshjemmet siden mye er glemt. Det er også nettopp derfor de er kommet dit, og prøve å gi henne tid til "å finne seg selv" og finne ut av ting generelt, men blir det for traumatisk?.

Nesten bare vin og sofakos
Grunnen til at jeg ville lese denne tegneserieoboka, er at jeg ville lese noe mørkt og dystert, og samtidig bli flinkere til å utforske tegneserieverdenen. Dette var ikke det beste valget jeg har tatt, for for meg ble dette for pludrete. Hver gang dette ekteparet møter litt motgang, drikker de vin om kvelden og trøster hverandre med sofakos. Det er ikke akkurat horror, og sweet talk blir for malplassert. De virker tandre og sårbare. Muligens fordi det er et veldig ungt ektepar, men synes de irriterer veldig mye og ødelegger mye av historien som kunne ha vært bra. Spesielt siden illustrasjonene er fantastiske og dystre, og fortjener større verdighet enn dette.

Hadde ikke hatt noe i mot å skrive en lengre anmeldelse, men dessverre er det ikke mer å nevne annet enn at det er første bok i en serie, og da blir det desto mindre å skrive om. Om jeg har tenkt å lese resten av serien? Kunne ha tenkt meg det bare på grunn av illustrasjonene, men fantastiske og dystre illustrasjoner er som nevnt ikke nok ...

Fra min blogg: I Bokhylla