Bokelskere.no

The After Wife virket som en spesiell og annerledes bok. Det var derfor jeg ville lese den, men dessverre ble det for mye om følelser ...

Tenk å lage en robotutgave av seg selv ...
Aidan og Rachel har et vanlig ekteskap. De har sine oppturer og nedturer, deres respekterte arbeidsplasser og en tenåringsdatter. Selv om livet er utfordrende iblant, er de glade i hverandre og støtter hverandre i all slags situasjoner. En dag på vei hjem kjenner Rachel at hun er dårlig og at noe ikke stemmer. Hun kommer aldri hjem igjen. Aidan og datteren lever videre med knuste hjerter og er i en surrealistsik tilværelse. Tilværelsen deres blir enda mer surrealistisk da Aidan får vite gjennom hans kones kollega Luke, at hun har holdt på med et prosjekt på jobb. Aidan vet hun har holdt på med et prosjekt, men ikke hva det gikk ut på. Dermed blir hans tilværelse ganske snudd på hodet, da han får vite at hans avdøde kone har laget en kopi av seg selv, og hun skal leve med ham og hans datter Chloe. Kommer de til å holde ut en robot som er helt maken til deres avdøde kone og mor?

Romaner er kanskje ikke det jeg leser aller mest av, men det hender seg en gang i blant, og noen ganger kommer man over virkelig over noen gode romaner også. Men denne var dessverre ikke noe for meg. Jeg ville lese den fordi det var roman blandet med litt science fiction. Derfor virket den litt spesiell og annerledes, men det var selve konseptet som ikke var noe for meg. Det ble for mye om følelser, tap og sorg for min del. Dermed føltes det som om det var lite utvikling, både når det gjaldt selve historien og karakterbeskrivelsene. Det var lite som skjedde, alt i alt. Skjønner jo at når noen sørger, så står tiden stille, men likevel forventer man litt utvikling, både på godt og vondt. Følelsene og sorgen ble slitsomt å lese om i lengden. Dermed føles denne romanen veldig platt. Jeg er heller ikke interessert i å lese om sexlivet til godt voksne folk. Beklager ...

Fra innsiden av karakterene
En grei bok å komme seg gjennom og som er veldig lett å lese til tross for at dette er en stor bok. Likte også at kapitlene var delt opp ut ifra forskjellige perspektiver, slik at man ble mer på innsiden av karakterene, men selve historien var dessverre dørgende kjedelig, og som utfordret veldig lite. Dermed ble det uengasjerende lesing for min del. Grei bok hvis man vil ha noe lett, men ingen bok å bryne seg på. Selv foretrekker jeg å bo mutters alene, istedet for å bo med en robot. Det hadde vært for rart ...

Fra min blogg: I Bokhylla

Amerikanske Ruby faller for franske Michel, og etter at de har giftet seg, flytter de til Paris. Ruby har romantiske drømmer om å spasere på bulevardene med ektemannen, men da tyskerne invaderer Polen, blir drømmen hennes knust. Før de vet ordet av det, har tyskerne overtatt byen, og Michel begynner å oppføre seg merkelig, og er sjelden hjemme.
I naboleiligheten bor en jødisk familie, og Ruby blir fort venn med den unge datteren i huset, Charlotte. Ettersom kårene for jødene blir verre, lover Ruby at hun skal passe på Charlotte hvis det skjer foreldrene noe.
Den britiske flygeren Thomas, mister moren i et tysk bombeangrep, og bryr seg ikke lenger om hvordan det går med ham selv. Han har ingenting å leve for lenger, men så havner han i Paris og alt endrer seg.

Rørende og spennende historie.

Nope, ikke i år heller. =)

Naboen, og politibetjent William Souths beste venn blir funnet brutalt drept i sitt hjem. Offeret, Robert Gayner, var pensjonert lærer, og en stille og rolig kar. Han var en like lidenskapelig fuglekikker som William.
William, som skyr drapsetterforskning, blir tvunget til å bli med til åstedet. Det har nemlig kommet en ny kriminaletterforsker til Kentkysten, og hun vil ha med William. Alexandra Cupidi viser seg å være en dame som ikke gir seg så lett.
De finner få spor, men etter som etterforskningen går sin gang, kommer Williams fortid i søkelyset. Han har nemlig drept før, og hemmelighetene fra barndommen i Nord-Irland, vil han helst glemme...

Godt fortalt og lite "gørr". Hadde nok forventer litt mer trøkk, men.

Synes det er mye interessant her, likevel blir det til tider alt for detaljert noe som gjør at boka blir litt langtrukken for min del. Det er tydelig at ingen skal bli glemt her, det er endeløse oppramsinger av folk han har jobbet med, en del av dem kjenner vi jo men mange er jo helt ukjente. Jeg hadde forventet meg å bli mer kjent med mennesket Jens Stoltenberg, synes boka starter bra, med for meg den ukjente barndommen sammen med søstrene Camilla og Nini. Boka handler stort om hans politiske karriære, og lite om mennesket Jens Stoltenberg. Som forventet var jo ikke dette en bok med sterke personkarakteristikker av sine politiske motstandere og de han har vært i konflikt med, men som Stoltenberg selv en veldig diplomatisk framstilling av de menneskene han jobbet med. Dette kunne vært en veldig god bok, om den hadde vært redigert ned, men absolutt en bok verdt å lese om man er interessert i politikk, og arbeiderpartiets historie de siste 50 år.

Sterling Brooks har ventet utenfor Perleporten i 46 år. Han vet at han var altfor selvopptatt da han levde, men synes det er blodig urettferdig at skattesnyltere blir sluppet inn til St. Peter før ham!
Få dager før jul, får Sterling et oppdrag fra det himmelske rådet. Han skal tilbake til jorden for å hjelpe et menneske. Hvem det gjelder må han ta rede på selv.
Ganske fort skjønner han at det er syv år gamle Marissa som trenger ham. Hun er deprimert og lei seg. Faren og bestemoren har reist fra henne, og hun skjønner ikke hvorfor.
Det viser seg etterhvert at faren og bestemoren til Marissa skal vitne i en rettssak mot to mafiamedlemmer. De ble dermed tvunget inn i vitnebeskyttelsesprogrammet, for kjeltringene vil ha dem drept...
Sterling legger en plan, men vil den fungere?

Søt, liten bok.

Bestefaren til forfatteren, vokste opp i Lviv i Ukraina. Den gangen het byen Lemberg, og tilhørte Østerrike. Lwów og Lvov er den også kjent som, alt etter som hvem som hadde herredømme i byen.

De to jødiske juristene, Hersch Lauterpracht og Raphael Lemkin, bodde også i denne byen. Under andre verdenskrig jobbet disse to med å utvikle et lovapparat. Dette skulle straffe nazistenes overgrep i Nürnberg etter krigen.

Forfatteren jakter på sannheten om familien fra Lemberg. Som ung gutt, fikk han ingen informasjon, men som voksen får han rullet opp den grufulle historien, som lenge har vært bortgjemt og glemt.

Uhyre interessant og lærerik historie om både Nürnbergprosessen og mindre kjente nazister og den lille byen Lemberg/Lwów/Lvov/Lviv.

I fjor ble Husdyret kåret til årest beste kriminalroman, og i år fikk den Glassnøkkelen. Er det fortjent?

Jeg har aldri brydd meg spesielt mye om gjeve priser når det kommer til bøker, for leser oftest det jeg vil uavhengig av nominasjoner og prisdryss, og ofte liker jeg de mindre kjente bøkene bedre fremfor bestselgere. Sånn har det vært lenge. Har likt noen bestselgere nå og da, men det er ytterst sjeldent.

Liten plass og mange indre demoner
Husdyret er en sjelden god komponert krim, og som har en fin, jevn flyt. Sidene går nesten av seg selv. Kapitlene er oppdelt etter forskjellige perspektiver, og de vandrer mellom Hanne, en dame som blir funnet forvirret i skogen, Malin som er kommet tilbake i det oppdiktede stedet Ormberg, som etterforsker og Jake. En sjeneret gutt som har den mørke hemmeligheten at han liker å kle seg i kvinneklær. Da Hanne blir funnet forvirret i skogen, og hennes politivenn er fremdeles savnet, aner mange at noe er galt. Det fører disse nevnte karakterene sammen til en alvorlig og faretruende situasjon.

Mulig jeg har sett altfor mange skrekkfilmer og krimserier til at jeg kan bli overrasket mer. Det skal mye til før jeg skvetter eller føler meg grundig lurt. Det er i hvert fall lenge siden, og det er et savn fordi det er morsomt. Savner både å bli skremt og bli sjokkert. Husdyret er riktignok ingen skrekkbok, men stemningen i den kan minne litt om det, i hvert fall begynnelsen som er litt gyselig. Det er en av de bedre begynnelsene jeg har lest i år. Jeg liker også persongalleriet som er godt beskrevet, småspennende og personlighetene kommer tydelig frem på godt og vondt.

Skuffende avslutning
Det som ødela for min del er at det hele blir for enkelt, selve saken. Det er både forutsigbart, og åpenbart, så dermed ble jeg ikke overrasket. Syntes avslutningen ble for dum og lite sannsynlig, for å være HELT ærlig. Det blir som å se en dårlig skrekkfilm, og man himler med øynene over de dårlige valgene noen gjør når man er i krise.

God og stemningsfull start, fin flyt gjennom boka, ogsåi midpartiet, gode karakterbeskrivelser, men som sagt, saken blir for enkel å gjette seg frem til, noe som ødelegger den store leseopplevelsen. I hvert fall for min del.

Fra min blogg: I Bokhylla

Det er krim, så fra midt i tenårene til voksen. Kommer jo an på modenhet.

Frittstående oppfølger av «Havets katedral».

Arnau, fra forrige bok, har tatt en 12 år gammel gutt under sine vinger. Hugo har, gjennom Arnau, fått jobb på et av Barcelonas skipsverft.
Året er nå 1387. Denne dagen ringer alle kirkeklokkene. De varsler kongens død. Hans sønn er av et helt annet kaliber enn sin far, og vanskelige og farlige tider venter byens innbyggere.
Hugo har en lei tendens til å havne i trøbbel, og med en død far, og en lutfattig mor, er ikke livet alltid snilt mot den unge gutten.

Nok en murstein med fascinerende innhold fra forfatteren. Utrolig interessant historie, både den fiktive og den sanne delen.

Stovner på 2000-tallet: vi møter de to ungdommene Mo og Jamal. Mo er skolelys, og "ordentlig" ungdom. Han håper å komme inn på Universitetet, og få stipend.
Jamal er stikk motsatt av Mo. Trives ikke på skolen, sliter generelt, og har litt for mye ansvar hjemme.
Begge to er med i et forskningsprosjekt, der hverdagen til ungdommer med minoritetsbakgrunn skal kartlegges. Jamal er mest med på grunn av premien. Deltakerne kan vinne en terrengsykkel og reisegavekort til en samlet verdi av 20.000 kroner.
Mo skriver mail til forskeren, på korrekt norsk, mens Jamal snakker inn på diktafon. Han holder seg til kebabnorsk.

Det hele virker meget autentisk, og det er interessant å se både likheter og forskjeller mellom guttene og livene de lever. Lærerik om integrering og livet til innvandrerungdommer.

Velskrevet og god, spennende, overraskende. 5 +. (kun noen få litt langdryge partier trekker litt ned..nesten en sekser dette, men jeg gir sjelden 6)

Fantastisk god roman som er skrevet med utgangspunkt i sagnet om søsterklokkene, kirkeklokkene som ble laget av bonden som mistet sine to sammenvokste tvillinger, og deres mor som døde i barsel. Det ble sagt at han puttet det meste av arvesølvet i legeringen, som gav kirkeklokkene sin spesielle klang. Mytting har her skrevet en mesterlig roman med utgangspunkt i sagnet, men historien i romanen er oppdiktet og ikke basert på noen reelle personer. Denne romanen har alt; både spenning, dramatikk, kjærlighet og tårevåte øyeblikk, i tillegg til historie om våre stavkirker. I boka følger vi Astrid Hekne på 1880 tallet mange generasjoner etter Heknessøstrenes død, som var opphavet til sagnet. Stavkirken i bygda er kald og gissen, og den nye presten i bygda planlegger å bygge ei ny kirke... Anbefales på det varmeste, en bok som passer godt å lese i jula, mens kirkeklokkene ringer...

Jeg ble kontaktet av forfatteren som spurte om å sende bok, og jeg takket ja mot en ærlig anmeldelse. (Nei, sier du det?) ...

Det var noe kjent med navnet hans, og det viser seg at jeg har Isilds vrede som er første bok om Frida og Trym. Sånn er det når man vasser i bøker. Man tror man har oversikt over de uleste bøkene man eier, men så viser det seg at det ikke alltid er sånn likevel... Men den får jeg lese senere, og det skal gå bra siden dette er en frittstående trilogi. Så da gjør det ikke noe for meg å ikke lese det kronologisk. Foretrekker å lese ting i kronologisk rekkefølge, men da spørs det litt hva slags sjanger det gjelder.

Nye farer lurer
Hils nidinger betyr et nytt eventyr for Trym og Frida som er et ungt kjærestepar. De har opplevd mye sammen som andre ikke forstår, da det dreier seg om historier som omtrent kommer fra andre verdener. Ingen ville ha trodd dem uansett, og godt de er sammen om det, og har hverandre. Nå er det normale tilstander som gjelder, nemlig bursdagen til Frida. De skal feire det en hel helg i en sesongstengt leirskole, sammen med en gjeng som ligger litt øde unna med en voksen til stede. Trym og Frida er ekstra spente da de skal dele rom for aller første gang. Men merkelige ting skjer lenge før de drar på overnattingstur. Blant annet oppfører foreldrene til Trym seg rart. De ser ut som zombier. Helt fjerne. Er det influensasesongen som er i gang, eller noe annet? På overnattingsstedet får Trym vite at flere foreldre har oppført seg merkelig i det siste, også hun som skal passe på dem på turen blir også fjern. Er det noe med vannet eller er de forgiftet? Sammen med Frida, prøver han å finne ut av det. Men også noe annet uhyggelig skjer mens de er på leirskole. Som selskapslek bestemmer de seg for å leke med et Oujaboard (der man prøver å kontakte de døde ved å spørre om ting) og det tar en uhyggelig vendig ...

Dette er siste bok i trilogien om Trym og Frida som er nyforelsket og som har et godt forhold til hverandre. Som nevnt leser jeg denne serien i ukronologisk rekkefølge, og følte det ikke var noe problem. Dette er en bok og en fantasyserie for ungdom, for de som er i tidlig i ungdomsfasen. Det er også en bok for de som er nybegynnere når det gjelder fantasy, og som kanskje vil teste ut sjangeren. For oss voksne, enten man har lest mye fantasy eller ikke, blir nok dette en bok som er vel forutsigbar. Spenningen uteblir. Boka har gode karakterbeskrivelser. Man blir godt kjent med både Frida og Trym, og hva slags venner de har, på godt og vondt. Oldertrøen er også flink til å skape stemning, både når det gjelder forelskelse og når noe fælt skjer. Men selve spenningen, spenningskurvene er for lett å se dem komme, spesielt hvis man er litt for gammel for målgruppen denne boka er rettet mot.

Lettbeint underholdning, men gir mersmak
Fin bok å få med seg der og da, men ikke spesielt minneverdig. Kommer til å lese Isilds vrede siden disse bøkene kan leses som frittstående, og se om jeg liker den bedre. Sier ikke at Hils nidinger er en dårlig bok, det er den ikke, men den ble vel forutsgibar for min del, og kjærlighetsdelen er et typisk element i ungdomsbøker. Det er ikke helt min greie. Syntes det tok for stor plass i forhold til den uhyggelige delen av boka som hadde stor potensial.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eleanor mener selv at hun har det helt fint, selv om kollegene ler av henne, moren skremmer henne, og det sosiale livet hennes er fraværende.
Hun bruker alltid de samme klærne på jobb. Skoene har borrelås. Lunsjen er alltid den samme, og hver helg konsumerer hun to flasker vodka.
Etterhvert får vi innblikk i hva som har skjedd med Eleanor. Det er dypt tragisk, men hun har det jo helt fint. Hun tror til og med at hun har funnet mannen i sitt liv.

Både fornøyelig, trist, og nydelig. Anbefales!

Da forfatteren får vite at konas familie en gang bodde i Bandeklosteret i Trondheim, begynner han å skrive denne historien. Bandeklosteret var Henry Rinnans hovedkvarter. Han fikk bygget celler i kjelleren, og der ble fanger torturert og drept.
Stranger lar leseren få innblikk i Rinnans liv, som fra tidlig alder var preget av utenforskap og ydmykelser. Hvordan ble han som han ble? Og hvorfor velger en jødisk familie å flytte inn i Bandeklosteret etter krigen?

Utrolig sterk og interessant om familien Komissar, Rinnan og dagens generasjon.

Boken er årets vinner av Bokhandlerprisen.

En viktig bok av allmenn interesse - vi har jo alle et hjerte - og det skader ikke med opplysning og råd om hvordan vi best kan ta vare på det. Absolutt ikke skremmende lesing. Mer om denne i Reading Randi