Bokelskere.no

I boka "Vente, blinke" er mange historier vevd sammen, og det er ikke enkelt å skrive en dekkende bokanmeldelse. Vi møter kvinnene Sigrid, Wanda, Elida, Linnea og Trine, men det er Sigrid og hennes forhold til Kåre som står mest sentralt.

Sigrid er en ung, selvbevisst og selvopptatt litteraturstudent. Hun lengter etter å høre sammen med noen, den store kjærligheten, å bli sett. Helt tilfeldig kommer hun over en diktsamling av en mannlig forfatter, og hun blir svært betatt av ham. Like tilfeldig treffer hun på ham - Kåre - og de finner umiddelbart tonen. Kåre er 20 år eldre enn Sigrid. Sigrid tenker at dette må være den store kjærligheten. For Kåre er det ikke like enkelt. Han har nemlig nylig avsluttet et forhold med Wanda, kvinnen Kåre trodde var kvinnen i hans liv ...

Boka er humoristisk skrevet, og fremkalte latteren mang en gang. Som Sigrids prosjekt om å skrive om sårbare kvinner i for store herreskjorter og bustete hår. Selv føler hun seg bare tjukk og dum i for store herreskjorter ...

Jeg storkoste meg med denne boka, som ble nydelig lest av Arnhild Litleré. Dersom jeg skulle fremheve en svakhet ved boka, må det være at det tidvis ble for mange historier og at det var litt vanskelig å holde å tråden. Dette er imidlertid bare en bagatell i det store og hele. Boka er en liten perle!

I bokas åpningsscene befinner vi oss ved Nationalteateret, og det er stykket Hamlet som skal settes opp. Nikolas Faber er en aldrende og nokså grinete skuespiller, som slett ikke liker at det stadig kommer yngre krefter til teateret "hans". Faber har hatt suksess i sin skuespillerkarriere, og er nettopp ferdig med innspillingen av en TV-serie om drapsetterforskeren Holmen.

Etter hvert som handlingen i boka skrider frem, får den klare paralleller til handlingen i Hamlet. Bl.a. hjemsøkes skuespillerinnen som skal spille Ophelia - Sofia - av gjenferd. Dessuten får hun anonyme telefonoppringninger, ofte med sitater fra Hamlet.

Faber forsøker å beskytte Sofia, som egentlig er en nokså ensom kvinne. Noe har han tross alt lært om etterforskning i rollen som Holmen ... Da det begynner å dukke opp flere lik, sprer uhyggen seg i teateret.

Jeg ble skuffet over boka. For det første tok det litt for lang tid før den ble spennende, og for det andre bar opplesningen med Nils Nordberg for mye preg av radioteater. Men det var kanskje meningen? Det som imidlertid var interessant med boka, var å få innblikk i forfatternes tolkning av Hamlet - med Faber som talerør. Dessuten var enkelte av personbeskrivelsene samt rivaliseringen om roller og status ved teateret fornøyelig.

Da Marta Benneche gifter seg med Otto Oulie, arbeider hun som lærerinne og er en ung kvinne med selvstendige tanker og drømmer om hva hun ønsker å få ut av livet sitt. I Otto ser hun den store kjærligheten, og hun fascineres av at to så vidt forskjellige mennesker som dem faktisk elsker hverandre.

Hva er det som så skjer etter hvert som årene går, og som gjør at Marta ender opp med å bedra sin mann? Svarene er å finne i Martas dagboknotater. Det mest fatale Otto har gjort mot sin hustru er å pålegge henne å gi opp sin post som lærerinne. Deretter betrakter han alle hennes meninger som sjarmerende innfall det ikke er bryet verdt å legge vekt på. Hun blir hans pryd av en hustru, og parallellene til Ibsens Nora er nokså nærliggende.

Marta vil noe mer med livet sitt, og da Ottos kompanjong, Henrik, kaster sine øyne på henne og blir oppriktig forelsket i henne, er Marta et lett "bytte". Så blir Otto alvorlig syk, og Marta tæres nesten i stykker av skam- og skyldfølelse. Dessuten begynner det å gå opp for henne at Henrik kanskje bare en repetisjon av Otto. Hva gjør hun når det kommer til stykket?

Jeg fascineres av gamle klassikere som beskriver kvinnenes rolle i deres samtid, og er alltid sjeleglad for at utviklingen har gått videre. Denne lydboka er nydelig lest av Janne Kokkin!

I denne boka tar Kielland et saftig oppgjør med skolesystemet slik det fungerte på slutten av 1800-tallet. Denne boka handler om maktmisbruk fra lærere, den gangen en del av øvrigheten i samfunnet.

Lille Marius pugger latin så det står etter. Latinske gloser og bøyninger er noe han virkelig har taket på. De andre fagene lider, men latinen er uansett nøkkelen til fremtiden hans får man høre ... Lærerne latterliggjør de av elevene som ikke kan leksene sine, og både elevene og deres foreldre skjelver av frykt for at lærernes gunst skal forsvinne. Alle unntatt fru Wenche ... Hun aksepterer ikke uten videre de verdier skolen forvalter. Men prisen hun betaler for å opponere er høy. Som kvinne på 1800-tallet har hun heller ikke så mye hun skulle ha sagt.

Skolesystemet undergraver den selvstendige tanke hos de unge. Marius tar bokstavlig talt sin død av det. En dag stopper alt opp og han får ikke noe til lenger. Og så dør han ... mens latinske gloser fortsetter å komme over hans lepper helt til det siste ...

Heldigvis er puggeskolens dager et tilbakelagt stadium, men det tok sin tid ... Jeg tilhører ikke dem som mener at boka fremdeles er høyaktuell, selv om den absolutt er tankevekkende.

Hottentotten Cupido Cockroach vokser i Sør-Afrika på 1700-tallet. Han lyver, drikker, sloss og nedlegger damer for fote, inntil han en dag blir omvendt og går over til den kristne tro. Etter dette tar han fullstendig avstand fra sitt tidligere liv, og som første hottentott-misjonær sendes han ut i ødemarken for å omvende flere ...

Jeg holdt ut til midten av boka før jeg ga opp. Denne historien engasjerte meg overhode ikke. Tvert i mot kjedet den meg noe voldsomt. Selv ikke det forhold at min yndlingsoppleser Nils Ole Oftebro leste, hjalp det minste. Kanskje var det takket være ham jeg kom så langt som til midten ...

Dette er nok en bok for spesielt interesserte.

Adelsdatteren Julie lar seg forføre av tjeneren Jean på midtsommeraften. Mens Julie har fått en oppdragelse som er en adelsdame verdig, og hvor grensene mellom rett og galt er skarpt definert, har ikke Jean de samme begrensningene i sitt liv. Han styres av egne lyster og drifter, noe som får fatale konsekvenser for Julie, hvis verden lett kan knuses hvis hun trår feil.

I løpet av natten utspilles det et drama på liv og død, og Julie kastes fra skanse til skanse - fra fortvilelse til håp, og igjen til fortvilelse. Hun klarer ikke å bestemme seg for hva hun vil, og hun forvirres av Jeans veksling mellom varme og kulde.

Dramaet er svært typisk Strindbergs. Stykket savner etter mitt syn aktualitet i dag - utover at det er et spennende tidsbilde på forholdet mellom mann og kvinne av ulik sosial byrd på slutten av 1800-tallet.

Bare 22 år gammel ble Alf Nielsen i likhet med en mengde nordmenn arrestert av Gestapo i august 1942. Årsaken var at de gikk med en blomst i knapphullet for å feire kong Haakons bursdag. Dermed ble de ansett for å være provokatører med forbindelser til motstandsbevegelsen.

Alf Nielsen var verken politisk engasjert eller motstandsmann, uten at det hjalp på situasjonen. I første omgang ble han internert på Grini, men med tiden ble han omplassert i ulike fangeleire flere ganger. Det var lite mat å få, fangene frøs, det var forbudt for dem å snakke sammen og det var ikke lov å legge seg ned når de oppholdt seg i cellene sine. Alf lærte seg etter hvert å sove stående. Men uansett hvor ille forholdene var, er det møtet med torturisten Rinnan som ble mest skjellsettende under fangeoppholdet.

Henry Rinnan beskrives som en ondskapsfull psykopat, og tom. tyskerne fremstår som mer humane enn ham i Alf Nielsens selvbiografi. Torturen han ble utsatt for av Rinnan var så ille at han forsøkte å ta sitt eget liv fordi han ikke holdt ut tanken på mer smerte. Alf hadde jo intet å fortelle, så uansett hvor grusom torturen var, oppnådde nazistene ingenting. Paradoksalt nok var det tyskerne selv som reddet livet hans ved å fjerne ham fra Rinnan.

Boka er meget interessant som dokumentasjon på krigens redsler.

Denne novellesamlingen er den mest interessante jeg har lest på en god stund! Det som fascinerte meg mest er de ulike fortellerteknikkene forfatteren har tatt i bruk. På den måten fremstår historiene som meget originale. Noe annet jeg likte svært godt er at forfatteren virkelig kan antydningens kunst, noe som fikk meg som leser til å tenke videre etter at historiene var slutt.

Novellen som gjorde sterkest inntrykk på meg er utvilsomt "Det regner inn", hvor vi får innblikk i Lilas mange selvmordsforsøk. Dernest likte jeg "Ariel", en fortelling om tilfeldighetens spill, noe som får avgjørende betydning for balansen mellom liv og død.

Personene i novellene føler seg utenfor, på siden av "de andre", og de befinner seg på ulike stadier i livet. Innblikkene vi får i disse menneskenes liv, er gripende. Forfatteren bruker også språket som virkemiddel, og når hun forteller historier om ungdommer, bruker hun deres språk. Dette gjør hun på en imponerende måte, slik at også dette blir nesten poetisk.

Dette er en sterk debut som det står stor respekt av, og jeg kommer til å følge med når hun kommer med nye utgivelser!

Historien om Hulda Kråkefjær presenteres som nedtegnelser hun har gjort mens hun soner en fengselsstraff for drapsforsøk på sin elsker. En fengselslege fatter interesse for denne i utgangspunktet så vellykkede akademikerkvinnen, og da hun nokså overraskende tar sitt eget liv, bestemmer han seg for å offentliggjøre hennes historie.

Etter hvert som vi får høre Huldas historie, skjønner vi hvorfor det gikk så fryktelig galt med henne. Dette er en historie om en kvinne som gang på gang fornedrer seg selv gjennom å leve et liv med et mangfold av elskere og one night stands samt mengder med alkohol. Det er en historie om en kvinne som forakter seg selv, og som aldri har lært verken å elske eller bli elsket.

Det viser seg at mye av årsaken til Huldas destruktive liv er å finne i forholdet til hennes mor - en patetisk, selvmedlidende kvinne som først av alt tenker på seg selv og sine egne behov. Når Hulda er nede, er hun fantastisk støttende. Når det derimot går bra for Hulda, "må" hun jekke henne ned. Heller enn å se datteren lykkes, ønsker hun - bevisst eller ubevisst - at datteren skal mislykkes, slik at hun kan opptre som den gode hjelper, den gode mor. Mye handler dessuten om å få "rett".

Mens jeg leste boka, ble jeg rasende på moren! Moren som ringer Hulda og truer med å ta sitt eget liv, samtidig som hun opptrer helt adekvat overfor alle andre. Dette for å psyke Hulda ned slik at hun gjør som moren sier ... Lydboka er nydelig lest av Gisken Armand, og dette er den beste boka jeg hittil har lest av Vigdis Hjorth!

I denne lille samlingen er en rekke av Hamsuns vakreste noveller om kjærlighet med.

Aller best likte jeg tittelnovellen "Kjærlighetens slaver" om den fattige servitrisen som blir lurt av en sjarlatan av en herremann. Med løfte om kjærlighet låner hun ham alle sine oppsparte midler, naiv slik stort sett bare kjærligheten kan gjøre mennesker. Inntil det siste tror hun på løftene hans, men hun ser verken mer til ham eller sparepengene sine.

Lydbokutgaven kan virkelig anbefales!

Elisabeth lever et svært normalt liv sammen med sin 15 årige datter Regine etter skilsmissen fra Regines far. Hun er i en fase i livet der blikket er rettet mer innover i seg selv enn det å følge med hva datteren foretar seg. Blant annet tviler hun på sin egen tiltrekningskraft som kvinne.

Verken Elisabeth eller Regine har den fjerneste anelse om at de er i ferd med å bli invadert av den 40 årige mannen Henry. Henry tilbringer dagene ved Østensjøvannet, der han tilsynelatende studerer det yrende fuglelivet i området. Han er imidlertid helt besatt av Regine, og spionerer på henne. Regine registrerer at hun møter på denne mannen, som for henne er helt ukjent, vel ofte, men uten å reflektere særlig over det.

Etter hvert som Henry sirkler seg inn på livet til Elisabeth og Regine, stiger uhyggen. For hva er han egentlig ute etter, og hva er han i stand til å finne på?

Denne boka fenget meg fra første side, og jeg klarte ikke å legge den fra meg. Det er flere nivåer i boka. En side ved boka er det psykologiske thrillerelementet, en annen side er å følge Elisabeth som godt voksen kvinne gå i gang med runde nummer to i kjærlighetslivet. Boka er rett og slett god!

Måken Jonathan er ikke som andre måker. Den største lykke for ham er å fly, og han er ikke utelukkende opptatt av å spise slik som andre måker. I sin higen etter å presse grenser og fly så fort han kan uten å skade seg selv, oppnår han stadig mer. Men Flokken liker ikke det de ser, og en dag blir han utstøtt. Heretter må måken Jonathan klare seg på egen hånd.

Og måken Jonathan klarer seg etter hvert utmerket, takket være en ukuelig tro på seg selv og egne evner. Etter hvert motiverer han flere måker til å følge ham og slutte seg til hans livsfilosofi. Sammen når de uante høyder - på flere nivåer.

Boka handler dypest sett om at man kan bli akkurat det man vil, og at ingen - verken en selv eller andre - bør få sette begrensninger for en - enten man er måke eller et annet levende vesen. Beskrivelsen av Jonathans tanker og funderinger rundt meningen med tilværelsen er nydelige! Boka er for øvrig flott illustrert med mange måke-bilder.

I boka "Chilensk nokturne" møter vi den katolske presten Urrutia, som på sitt dødsleie tar et oppgjør med livet han har levd. Som litteraturkritiker har han vært en del av Chiles intellektuelle elite, og det i et miljø hvor bl.a. Pablo Neruda vanket.

I løpet av sin karriere har presten Urrutia opplevd mangt. Blant annet har han reist rundt i Europa for å studere hvordan andre land vedlikeholder sine kirker. Og han har dessuten undervist Pinnochet og hans nærmeste betrodde i marxisme. Var dette rett eller galt? Presten forsøker så godt han kan å ubetydeliggjøre sin egen innsats, i et forsøk på å rettferdiggjøre det han gjorde.

I ettertid har det også blitt kjent for presten at huset der litteraturfrendene hans møttes, inneholdt et torturkammer i kjelleren. Selv om han ikke kjente til dette den gang festivitasen pågikk, føler han skyld.

Romanen er en hyllest til litteraturen generelt, og den chilenske litteraturen spesielt - med Chiles politiske situasjon som bakteppe. I begynnelsen opplevde jeg romanen som tung, særlig fordi det er sparsomt med avsluttede setninger i teksten. Dessuten har jeg ikke noe forhold til de chilenske forfatterne det refereres til. Men da Chiles politikk kom mer inn i bildet, våknet engasjementet mitt, og jeg klarte ikke å legge den fra meg. Boka er imidlertid veldig spesiell, ikke minst pga. måten den er skrevet på!

Ved et lykketreff kom jeg over den lille novellesamlingen, og det må ha vært tittelen på samlingen som gjorde at boka ble lest nokså umiddelbart etter at den var anskaffet.

Novellene varierer fra en til rundt tredve sider, og det var slett ikke de lengste novellene som nødvendigvis gjorde sterkest inntrykk på meg. Kanskje var det den bitte lille novellen "En skjønnhet" som bet seg sterkest merke i meg - den om den lille gutten som blir forstøtt av sin far etter at kone nr. 2 er kommet i hus ...

Bunins noveller er preget av tristhet og melankoli, og det er først og fremst beskrivelsen av ulike stemninger som preger novellene hans. Han er dessuten en mester i å beskrive naturen og vare mellommenneskelige relasjoner, særlig kjærligheten mellom mann og kvinne på ulike nivåer. Novellen "Tre rubler" er ganske enkelt fantastisk! Den handler om et møte mellom en mann og en prostituert ungjente. Jeg likte også veldig godt den lengre novellen "Ved landeveien" som ender nokså overraskende, etter at det har bygget seg opp en spenning mellom en helt ung og uerfaren jente og en mann som planlegger å flykte sammen.

For øvrig vil jeg fremheve oversettelsen til norsk. Selv om novellene, som ble skrevet i perioden fra 1900 til rundt andre verdenskrig, men som omhandler tiden før tsarveldets fall, er oversatt til norsk i nyere tid, har oversetteren forsøkt å bevare det litt gammelmodige språklige preget. Og det passer veldig godt til disse novellene.

Novellesamlingen er ganske enkelt mesterlig!

Handlingen i boka foregår i Israel fra 1948 og frem til rundt 1991, og det er først og fremst palestinernes historie som fortelles - basert på virkelige hendelser og personer.

Den palestinske kvinnen Nadia flykter i svært ung alder fra en stefar som har misbrukt henne seksuelt, mens moren så en annen vei. Hun har en indre uro i seg som ikke forsvinner etter at hun gifter seg med den hjertegode Jamal. De får to døtre - Miral og Randa - men allerede mens jentene er ganske små, dør Nadja under tragiske omstendigheter. Faren velger å plassere døtrene på det som etter hvert har blitt Hinds kostskole for jenter i Jerusalem.

Da den første intifadaen (stein-krigen) starter på slutten av 80-tallet, våkner Mirals politiske bevissthet. Hun bestemmer seg for å delta i kampen for et fritt Palestina, hvor demonstrasjoner og terrorhandlinger inngår. Men når det eneste våpenet de har er steiner, sier det seg selv at det er en farlig og nokså fåfengt kamp ...

Språket i boka er nokså dårlig. Dessuten opplevde jeg personskildringene som nokså flate og endimensjonale. Gang på gang vipper historien over i det banale. Det er f.eks. vel mange beskrivelser av tårer som renner nedover Mirals kinn. Jeg reagerte også på at historien om to folkegrupper som kjemper om det samme landet, blir svært ensidig fremstilt. Dette irriterte meg under lesingen. Like fullt må jeg si at historien som sådan er gripende og tidvis også meget interessant. Så får det heller være at forfatteren nok har hatt som ambisjon å få verden til å åpne øynene sine for det palestinske folks lidelser gjennom å skrive en slik bok - en bok som for øvrig har blitt bestselger, bl.a. i Italia. Når jeg gir boka 3 1/2 stjerne, er det først og fremst historien som sådan jeg har gitt uttelling.

Jeg-personen i boka, Laki Sarris, er i likhet med forfatteren en greker som mesteparten av sitt voksne liv har levd i Sverige. Han nærmer seg førti, er gift med Lena og sammen har de sønnen Johan på fire år. De har et relativt godt ekteskap og trives i hverandres selskap.

Men så blir Laki dypt og inderlig forelsket i en annen kvinne. Like fullt hevder han at han elsker sin kone. Han slites nesten i stykker av skyldfølelse, men klarer samtidig ikke å holde seg unna den andre kvinnen.

Mens handlingen skrider frem, får vi innblikk i hvordan det er å være annerledes i det svenske samfunnet. Hvilke forventninger som stilles til ham som mann, integrert greker, til å bli svensk. Og ikke minst hvilke forventninger han har til seg selv.

Forfatteren har selv vært lærer i filosofi, og han utnytter sine kunnskaper fra dette feltet til fulle mens han lar jeg-personen gruble over kjærlighetens mysterier og forelskelsens magi. Det er ikke lett å skrive en bok om kjærligheten uten å bli banal, og jeg opplevde at grensen til det banale ble overskredet gang på gang. Like fullt er dette er en vakker og spesiell bok jeg vil anbefale.

Ram Mohammad Thomas, fattiggutten fra Mumbais slum, deltar i et quiz-show og overrasker alle ved å vinne toppgevinsten på en milliard rupi. Hvordan er det mulig at en gutt uten skolegang kunne svarene på alle spørsmålene uten å jukse? Dette undrer også teamet som står bak TV-programmet seg, og raskt etterpå blir Ram arrestert, mistenkt for juks. TV-teamet har selvsagt smurt politiet, og har aldri hatt noen planer om å utbetale gevinsten.

En ukjent kvinnelig advokat kommer Ram til unnsetting før politiet rekker å torturere ham til en "tilståelse". Gjennom en natt forteller Ram denne kvinnen sin livshistorie. Samtidig som livshistorien hans viser hvordan han faktisk var i stand til å svare riktig, får vi innblikk i det harde livet i slummen. Hvordan Ram har klart å overleve fra han bare var et barn, om møter med et korrupt politi, voksne som har villet utnytte at han er fattig og foreldreløs osv.

Boka er nydelig skrevet, og er både morsom og trist. Dette er nemlig ikke bare en historie om Ram, men om Indias mange fattige barn og unge som lever i en hårfin balanse mellom liv og død. Og som takket være stor oppfinnsomhet er i stand til å overleve i en beinhard verden ...

Krimforfatteren Kjell Nilsen har fått låne en slags skrivestue på det idylliske Sørlandet, nærmere bestemt på Kjørholmen. Fiskeren Eilert Eliassen forteller ham om bøken, et overnaturlig vesen som pleier å slå til på midtsommernatten, og påpeker at man gjør best i å holde seg innendørs denne natten - sånn for sikkerhets skyld.

Etter et par ukers tid dukker utleieren og hennes familie og venner opp. Advarsler fra Eilert tas ikke alvorlig, for nå skal alle kose seg! Vi aner et motsetningsforhold mellom rike Oslo-folk og de innfødte på stedet, beskrevet på en herlig, humoristisk måte.

Mens gjestene innretter seg på stedet, blir kosmetikkdronningen Malin funnet drept, og uhyggen brer om seg. Og det skal vise seg at hun ikke er den siste som ferierer på stedet med livet som innsats ...

Privatdetektiven Oberan Qvist står overfor et mysterium som kan ha to ulike vinklinger; er det bøken som igjen har slått til, eller befinner morderen seg blant gjestene? Det er nemlig utelukket at noen andre kan ha utført drapet på Malin og de som etter hvert følger ...

Denne boka er rett og slett en hysterisk morsom krimparodi sydd over samme lest som Andre Bjerke alias Bernhard Borges bøker. Det er bare å gi seg hen til boka!

Den som åpner denne boka i den tro at den handler om Holocaust, vil mest sannsynlig bli skuffet. Derimot handler boka om den jødiske jenta Ruth Maier i årene før hun ble deportert til Auschwitz.

Jan Erik Vold har gjennomgått Ruths åtte dagbøker, som i tiden etter deportasjonen ble oppbevart av venninnen og lyrikeren Gunvor Hofmo. Samlingen er svært unik i norsk sammenheng.

Gjennom dagboknotatene blir vi kjent med Ruth. Hun var en svært begavet ung kvinne på mange områder. Ikke bare utmerket hun seg med en akademisk legning, men hennes evne til å formulere seg skriftlig viser at hun hadde talenter utenom det vanlige. Dessuten hadde hun talenter innen malekunst og tegning.

Ruths følelsesliv var svært sterkt. I tiden etter at hun kom som flyktning til Norge, holdt hun nesten på å forgå av en tyngende ensomhet. Etter et nervøst sammenbrudd hadde hun et opphold på en psykiatrisk avdeling. Med tiden kom hun til å erkjenne at hun var lesbisk og hun og Gunvor Hofmo hadde i en periode et kjærlighetsforhold.

Boka er - både takket være Ruth selv og ikke minst Jan Erik Vold som har sydd sammen alle dagboknotatene - nydelig og tidvis nesten poetisk. Det er en tragedie at hun på grunn av krigen og nazismen endte sitt liv i så ung alder, uten å få leve et fullverdig liv. Mest sannsynlig har verden gått glipp av en stor kunstner.

De fleste av oss, enten vi er menn eller kvinner, unge eller gamle, befinner oss i privatlivets sfære eller på jobben, har opptil flere ganger i livet opplevd å bli utsatt for hersketeknikker fra andre. Kanskje har vi også brukt dem selv?

Teknikkene som beskrives i denne boka er mange, men usynliggjøring er nok den vanligste. Man blir oversett på et jobbmøte hvor man brenner etter å få ordet, ingen i familieselskapet vil høre om en spennende reise man har vært på, en annen kollega får all ære for din idé etc. På mange måter kan hersketeknikker minne om en avansert form for mobbing, men forfatteren understreker at det er vesentlige forskjeller mellom mobbing og trakassering.

Ved å avsløre hersketeknikkene, ufarliggjør man dem. Hensikten med slike teknikker er jo å vippe andre av pinnen eller sette dem ut av spill. Når man skjønner det som skjer, mister den andre overraskelsesmomentet. Like fullt er det vanskelig å ta igjen når man blir utsatt for hersketeknikker. Gjerne fordi det hele er så vidt subtilt at man selv fort kan bli latterliggjort dersom man sier fra ... Er man i mindretall og uten støttespillere til stede, kan man bare glemme det - man taper uansett.

Denne boka burde vært pensum på videregående skole!