Bokelskere.no

I et ortodoks jødisk hjem i Brooklyn vokser Asher Lev opp. Det viser seg snart at han har en kunstnerisk gave, i de første barneårene som tegner og senere som maler. Faren, som har ofret seg for menigheten og følger rabbiens minste vink, selv om dette går på tvers av hva han som privatperson måtte ønske, er dypt fortvilet over sønnen. Han har helt andre planer for sønnen, og ønsker at han skal følge i hans fotspor. Det er dessuten helt uhørt for en ortodoks jøde å livnære seg som kunstner.

For Asher betyr kunsten alt. Han er helt avhengig av å få utfoldet seg for i det hele tatt å være i stand til å leve. Faren går derfor motvillig med på at Asher skal gå i lære hos den berømte jødiske kunsteren Jacob Kahn, etter rabbiens anbefaling. Rabbien har imidlertid satt som vilkår at kunsten ikke må komme i konflikt med den jødiske lære.

Det viser seg etter hvert helt umulig for Asher å begrense sin kunstneriske utfoldelse til de rammer som er satt. Han maler blant annet nakne damer, noe som gjør det umulig for foreldrene å komme på debututstillingen hans. Den dagen han henter inspirasjon fra den kristne religionshistorie, har han imidlertid gått for langt. Kan familien og det jødiske miljøet akseptere dette? Og er han villig til å betale den pris det koster å ofre alt for kunsten sin?

Dette er en utrolig sterkt historie om å gå sin egne veier, og trosse kravet om å ofre individuell frihet fremfor klanens samhold.

Bestevenninnene Malene og Iben jobber sammen på Dansk Institutt for Folkemord. En dag mottar begge drapstrusler på mail. Gradvis endrer stemningen seg på kontoret. Ingen liker den nye bibliotekaren Anne-Lise. Kan det være hun som har sendt mailene? Eller er det Camilla, som aldri forteller noe særlig om sitt privatliv? Og hva med enkelte av folkemorderne Malene og Iben har skrevet om? F.eks. den etterlyste sadisten Mirko Zigic?

Etter hvert som paranoiaen truer med å ødelegge arbeidsmiljøet, vokser uhyggen mellom de fire kvinnene. Tom. bestevenninnene Malene og Iben begynner å lure på hverandre. Kan de virkelig stole på hverandre?

Historien fortelles ved at vi følger hver av kvinnene vekselsvis gjennom hele boka. En side ved boka er thriller-elementet. En annen og mer interessant side ved den er hva som skjer mellom mennesker i et lite arbeidsmiljø når de utsettes for et sterkt press. Den gjensidige demoniseringen kvinnene utsetter hverandre for, gjør etter hvert at man aldri kan være sikker på hvem som er skyldig eller uskyldig. Dette er virkelig en av de bedre bøkene jeg har lest i denne genren! Boka er tykk, men en skikkelig page-turner!

I et barneselskap sitter det ei lita jente og tygger på noe som viser seg å være en knokkel fra et menneske. Erlendur blir satt på saken, og nokså tidlig i etterforskningen leder dette etterforskningsteamet frem til at knokkelen stammer fra et byggefelt rett i nærheten. Graving settes i gang, og det dukker opp et skjelett som har ligget der i rundt femti år. Dvs. er det bare ett skjelett? Problemet er imidlertid at alle som kunne ha fortalt noe om hva som skjedde den gangen, er døde. Erlendur er ikke den som gir seg, uansett hvor umulig en sak synes å være, og ingen bør derfor være i tvil om at han klarer å løse saken ... Dette er den fjerde boka jeg har lest av Indridason, og jeg merker at jeg nå begynner å få en tilstrekkelig dose med Indridason. Men i rettferdighetens navn: denne boka står ikke tilbake for de øvrige.

Kim Karlsen ankommer Oslo med danskebåten etter et lengre opphold i Italias Firenze. Han har ingen retning i livet sitt, og føler at han ikke passer inn noe sted. Han er desillusjonert, ensom og outsider.

Det går egentlig ikke særlig bra med noen av guttene fra oppveksten. De mislykkes med studier, og blir nødt til å ta tilfeldige jobber samtidig som de misbruker narkotika og drikker for mye. Kim preges av sin fascinasjon for Italia, noe ingen av dem han har rundt seg klarer å dele med ham.

Å bety noe for noen blir mer og mer viktig for Kim, og så treffer han Vivi, den vellykkede kunsthistoriestudenten. Men Kim er nok ikke den Vivis foreldre hadde håpet at datteren deres skulle ende opp med ...

Denne boka er mer tungsindig og svart enn "Beatles", men personlig likte jeg likevel denne boka best.

Jøden og forfatteren Nathan Zuckerman har skrevet bestselgeren om Carnovsky, og vi følger ham i tiden etter at han har blitt berømt. Men berømmelsen har sin pris. Visst blir han beundret av mange, men det er også de som hater ham. Gærninger ringer og truer ham, og beundrere stopper ham på gaten. Dessuten blir han plaget av folk på siden av samfunnet.

At ingen blir profet blant sine egne, får Zuckerman også oppleve. Han har skrevet en bok om en demoralisert jøde, og hans familie og omgangskrets føler at han har sviktet dem ved å skrive så ufordelaktig om jøder. At Zuckerman i tillegg har vært gift tre ganger selv får åpenbart andre til å anta at han egentlig har skrevet om sitt eget liv, og mange klarer ikke å skille mellom Zuckerman og Carnovsky.

Zuckerman er egentlig en beskjeden fyr, og berømmelsen besværer ham. Samtidig som det nærmest kreves at han skal være den samme som før, forventer omgivelsene mer glamour rundt hans person. Zuckerman vil helst leve slik han alltid har gjort, men opplever den dypeste ensomhet fordi han ikke kan dele sine tanker og opplevelser om berømmelsens pris med noen.

Det hevdes at Philip Roth skrev denne boken basert på egne erfaringer etter at han hadde skrevet "Portnys besværlige liv", og at den sånn sett er selvbiografisk. Jeg vil betegne romanen som meget god! Roth graver dypt inn i sjelslivet til Zuckerman, og det på en måte som neppe ville vært mulig dersom han ikke nettopp hadde opplevd dette selv. Denne boka får toppkarakter fra meg!

Yuko Akitas to lidenskaper i livet er Haiku-dikt og snø. Han trosser faren for å bli poet, og de inngår et kompromiss: hver vinter får han skrive 77 Haiku-dikt, og resten av tiden skal han bruke på andre ting.

Alle diktene hans handler bare om en ting: snø! Diktene er vakre, men totalt fargeløse. En dag Yuko er oppe i fjellene for å finne inspirasjon til diktene sine, kommer han over en nedfrosset, vakker kvinne. Han forelsker seg i henne, og klarer aldri å glemme denne kvinnen.

For å bli en fullmoden dikter, må Yuko beherske malekunst, musikk, kalligrafi og kjærligheten. Han reiser av gårde for å gå i lære hos mesteren Suseki, en blind mann som skal lære ham om fargene. Det viser seg etter hvert at den nedfrossete kvinnen er den gamle mannens store kjærlighet. Sammen legger de ut på en reise for å finne kvinnen.

Denne lille boka er ganske enkelt skjønn! Språket er poetisk og vakkert, og historien er som en fabel. Neste gang jeg leser denne boka, kommer jeg nettopp derfor til å velge lydbokutgaven!

Vi følger de fire guttene Kim, Gunnar, Seb og Ola fra de begynner på ungdomskolen og frem til de har rundet tyve. Guttene har en ting felles: de elsker Beatles! De er helt uadskillelige gjennom hele oppveksten, og tanken på at noe skal kunne skille dem er helt utenkelig.

Kim Karlsens far jobber i bank. Den dagen han blir ranet på jobben, mister han grepet i tilværelsen. Deretter er det kun undulaten og kryssord som kan fange hans oppmerksomhet. Moren er lettere hysterisk - særlig for at sønnen skal begynne med narkotika. Kim lyver foreldrene huden full, og eksperimenterer med både dop og alkohol, og foreldrene har overhode ikke peiling på hvem han er eller hva som interesserer ham.

Denne boka tok meg med storm. En herlig skildring av hvordan det var å være ung i hovedstaden på 60-tallet! Svein Tindberg leste nydelig!

Vi befinner oss i en liten fransk landsby i årene før andre verdenskrig bryter ut, og det er Sylvestre, eller onkel Silvio som han kalles, som forteller historien. Hver gang det har vært noen form for dramatikk i familien, har han vært i nærheten - som regel som tilskuer. Etter hvert viser det seg at han også har hatt en aktiv rolle i fortiden.

Sylvestre har aldri giftet seg, og bor alene i et hus langt fra folk. Ekteparet Erard ser på overflaten ut til å være det perfekte par, men det viser seg at kona Helene har skjult noe fra sin fortid for mannen sin. Når datterens mann blir funnet etter å ha druknet i elva, dukker familiehemmelighetene opp til overflaten. Disse avsløres lag for lag, og livsløgner og forstillelse må vike for sannheten som tvinger seg frem. Sentralt står ungdommens "hete blod", som gjør at lidenskapen gjerne vinner over moralen.

Dette er enda en bok som har dukket opp fra Nemirovskys etterlatenskaper, og som er publisert årtier etter hennes død i et av nazistenes gasskamre. Historien er glitrende og elegant fortalt!

Jarle er i midten av 20-årene, og lever en relativt bekymkringsløs studenttilværelse i Bergen. Tilværelsen består av høytsvevende intellektuelle diskusjoner med medstudenter, helgefyll og damehistorier. En dag kommer det imidlertid et overraskende brev i posten. Uten at Jarle har visst noe som helst, har han vært far i ca. syv år. Lille Charlotte Isabel er nemlig resultatet av den famøse festen han var på da han gikk på gymnaset - den festen der det meste gikk galt. Den festen der han tilbragte en natt med en ukjent jente ...

Nå ønsker barnets mor at han skal stille opp som en mann, og ta vare på datteren en ukes tid. Hun skal nemlig til Syden.

Jarle er på ingen måte klar for å ta ansvar for et barn, men han tar imot datteren. Og lille Charlotte Isabel tar ham med storm fra første øyeblikk. Jarle er forbløffet over hvor oppvakt hun virker, og dessuten ser han seg selv i henne. Men selvsagt går ikke alt som forventet ...

Denne boka var bare utrolig rørende, uten å bli banal, og tidvis hylende morsom. For meg som selv har studert i Bergen, var det dessuten nostalgisk å lese om livet på "Høyden".

Albert Åberg har levd sammen med faren sin i Hässelby i alle år. Han knuges av farens forventninger om at han skal trenge faren. Selv ønsker han å dra ut i verden, hvilket han også gjør. Blant annet drar han til Hong Kong i forretninger.

Da faren dør brått, er Albert - 42 år - endelig fri. Han nærmer seg forsiktig en kvinne, som blir skremt av hans noe sære livsførsel. Plutselig dras Albert inn i noe han først ikke skjønner rekkevidden av, med forsvinninger og forfølgelse som ingredienser.

I begynnelsen opplevde jeg boka som veldig bra, men etter hvert datt jeg av lasset. Det er som om forfatteren ikke riktig har kunnet bestemme seg for om dette skulle være en skjønnlitterær bok eller en krim. Uten å røpe slutten må jeg si at dette er noe av det særeste jeg har lest på lenge. For meg datt boka fullstendig sammen, som et korthus. Jeg skjønte ganske enkelt ikke poenget ...

I bokens åpningsscene står en kvinne og en mann i veikanten og kysser hverandre. Plutselig stormer mannen ut i veien og blir overkjørt av en bil. Mens menneskene på åstedet flokker seg rundt den forulykkede, forsvinner kvinnen. Mannen - Simon - blir hardt skadet og innlagt på sykehus, hvor han blir liggende i koma.

I det videre forløpet får vi vite at kvinnen var Simons elskerinne Helen. Hun er gravid, men rakk aldri å fortelle dette til Simon. Vi får innblikk i hennes absurde forhold til Simon, og som leser undres jeg over hvordan hun noen sinne kunne gjøre seg håp om å få Simon. Dette er historien om utroskap i all dens nedrighet. Elsket Simon henne, eller var forholdet bare en flukt for ham?

Simons kone Alma var en gang en gudsbenådet vakker kvinne som noen år tilbake fikk halve ansiktet vansiret i en brann da hun reddet datteren Elvira var flammene. Hva var det som skjedde mellom henne og Simon, mannen som en gang elsket henne så vanvittig høyt?

Datteren Elvira har lenge skjønt at faren har hatt en annen kvinne. Alle telefonoppringningene hvor den som ringte bare la på .... Dessuten føler hun skyld fordi faren ble skadet.

Boka er svært godt skrevet. Forfatteren tar også noen spennende grep i historien ved noen ganger å føre oss bakover i tid, andre ganger fremover. Alt i alt en meget givende bok om hvor skjør virkelig sterk kjærlighet kan vise seg å være.

David er blind og har innledet et kjærlighetsforhold til Bergljot. Hun befinner seg bak en låst baderomsdør, og David forteller historien om henne og hennes liv samt om deres forhold gjennom nøkkelhullet. Vi får aldri vite hvorfor Bergljot har låst seg inne på badet.

David beskriver Bergljot som en kvinne som har flyktet inn i forholdet til ham - en blind mann - fordi hun ikke orker å se seg selv. På tross av Davids blindhet "ser" han imidlertid henne svært klart.

Jeg falt pladask for denne lille boka, som inneholder en nydelig kjærlighetshistorie fylt av sårhet og begjær. Ove Christian Owe tilførte boka en rørende følsomhet gjennom sin opplesning. Noen ganger fikk jeg rett og slett gåsehud og ble revet med. Denne forfatteren skal jeg lese mer av!

Dette er ikke den enkleste boka å skrive en anmeldelse på ...

Westö presenterer i boka "Der vi engang gikk" et mangfoldig persongalleri og handlingen er lagt til første halvdel av det nittende århundets Helsingfors. Sentralt står imidlertid skikkelsene Allu, Eccu og Lucie. Mens Eccu og Lucie tilhører overklassen, kommer Allu fra slummen.

Eccu har en lysende fotograf-karriere fremfor seg, men ender i stedet opp som en desillusjonert alkoholiker. Lucie går på tvers av alle vedtatte normer, og betaler en høy pris for dette. Ingen vil gifte seg med henne. Allu derimot har drømt lenge om henne, og får en del av henne når ingen andre vil ha henne. Ville fester og høy champagneføring i alkoholforbudstiden preger Helsinki i tiden etter første verdenskrig samt borgerkrigen som startet i 1918. Formuer fordufter, mens noen kommer seg opp og frem på andres bekostning.

Denne boka er nok viktigere for finnene enn for oss nordmenn, fordi Westö forteller en historie fra en tid finnene selv helst har villet glemme. Jeg likte boka svært godt, men den kunne vært enda bedre dersom Westö hadde konsentrert seg om færre personer og i stedet gått disse nærmere på klingen. Jeg synes det ble litt for mange personer og tidvis litt for overfladisk. En sterk firer fra meg.

Dorte er ei 15 år gammel jente fra landsbygda i Litauen. Faren er død, og familien lever i stor fattigdom. Det livet de lever er like fullt preget av verdighet. En dag får hun tilbud om å jobbe på restaurant i Stockholm, og stikk i strid med hennes natur takker hun ja. Hun håper at hun skal kunne hjelpe familien sin, som står i fare for å bli kastet ut av leiligheten de bor i.

Det viser seg snart at Dortes reise ut av Litauen blir starten på et mareritt. Hun blir offer for menneskehandel og tvinges inn i prostitusjon. Vi følger Dorte gjennom noen måneder, som til slutt ender i Oslo. I mellomtiden blir hun utsatt for den mest uverdige behandling.

Boka er helt hjerteskjærende. Det verste er at handlingen ligger skremmende nær det man ofte kan lese om i avisene; om jenter som har levd i fangenskap i lang tid, utsatt for voldtekter og tvangsprositusjon. Jeg så filmen "Lilja 4 ever" for et par år siden, og boka har klare paralleller til denne filmen.

Ingen sitter uberørt tilbake etter en slik rystende beretning.

En skuespiller blir borte, og teamet til Rolf Gordon Lykke blir satt på saken. Liket er sporløst borte, men skuespillerens innvoller blir funnet i fryseren hans. Alt tyder på at politiet står overfor en svært makaber mordsak.

Det viser seg snart at skuespilleren bare er første offer, for snart forsvinner en nonne. Er det en massemorder teamet står overfor? Mens etterforskningen skrider frem, forsøker teamet å holde pressen på armelengs avstand, uten særlig hell. Klarer teamet å forhindre at flere blir drept?

Dette er en svært spennende og annerledes krim. En ekstra morsom side ved boka er at handlingen er lagt til Oslo, synes jeg.

I bokas første del - Storm i juni - skildres tyskernes innmars i Frankrike i 1940. Vi følger flere familiers desperate flukt fra Paris. Ulikhetene mellom de rikes, middelklassens og de fattiges måte å takle situasjonen på, er beskrevet både med alvor, varme og humor.

I bokas andre del - Dolce - følger vi livet i en liten fransk landsby etter at okkupasjonen er et faktum. Viktigheten av å holde fienden på avstand balanseres hårfint med bruk av kløkt for å oppnå fordeler overfor tyskerne, slik at krigen på et vis blir til å holde ut.

Dette er en av de beste romanene jeg noen sinne har lest! Det burde vært mulig å gi terningkast åtte. Nemirovsky skriver som en gud. Litterært er dette intet mindre enn et mesterverk! Det er tragisk at hun aldri fikk anledning til å fullføre sitt storverk fordi hun som jøde selv ble offer for krigens mest uhyggelige skjebne.

Denne boka handler om en gutt hvis høyeste drøm er å bli skihopper. Etter et perfekt hopp og derpå følgende forventninger om at han virkelig kan bli en stor skihopper, skjer det noe uventet. Han faller og skader seg. Hos legen får han høre at han lider av en uhelbredelig muskelsvinnsykdom som kommer til å føre til at han blir sengeliggende. Han kan aldri mer hoppe på ski.

Gutten vil i første omgang ikke dele dette med foreldrene, og skjuler diagnosen i det lengste. De har nemlig nok med sitt. Moren har psykiske problemer, og faren forsøker å skjule dette for sønnen. Når han får innblikk i guttens diagnose, ønsker han heller ikke at moren skal vite noe. Egentlig ønsker han i grunnen ikke å forholde seg til sønnens sykdom i det hele tatt.

Følgelig blir gutten gående alene med sorgen over at det som har betydd alt for ham - skihoppingen - er borte. Dette er en veldig sår roman. Spesielt sårt er det når moren kjefter på ham fordi han ikke går "ordentlig" og gymlæreren latterliggjør ham når han ikke får til øvelser han har klart tidligere. Ingen av dem vet noe om den egentlige årsaken. Like fullt engasjerte ikke boka meg. Kanskje var det som ble utslagsgivende at forfatteren selv leser opp boka, og det på en nokså treg og uengasjert måte. Han lever seg ikke inn i teksten slik jeg forventer av gode opplesere. Dette trekker ned helhetsinntrykket. Jeg synes boka fortjener en sterk treer (og får litt dårlig samvittighet for at jeg ikke gir boka en bedre karakter siden den tross alt omhandler et alvorlig tema på en i og for seg grei måte).

Bob jobber ved dissekeringsbordet på et av Los Angeles´ patologilaboratorier. Han er underbetalt og forholdet til samboeren Maura, en onaniinstruktør, halter. En dag kommer det inn en avrevet arm med tatoveringer av en nydelig kvinne i en erotisk situasjon. Bob blir fullstendig betatt av kvinnen. Og han er besatt på å finne eieren av armen, slik at han kan komme i kontakt med kvinnen. Det skal snart vise seg at han ikke er den eneste som vil ha tak i armen eller eieren.

På vei til politiet for å avlevere det spesielle bevismaterialet, blir Bob kidnappet av meksikanske gangstere som vil ha tak i armen. Nå starter en intens jakt. Bob klarer med kløkt å unnslippe den sikre død ved å alliere seg med gangsterne.

Boka er full av grove voldsskildringer og beskrivelser av skruppelløse gangstere. Like fullt er dette først og fremst en fornøyelig bok, full av makaber og svart humor. Den kan faktisk minne litt om Carl Hiaasens bøker.

Forfatteren Arild Asnes vender hjem til Norge etter et opphold i Spania i februar 1970. Han er 28 år, og bak seg har han en borgerlig oppvekst han tar sterkt avstand fra. Han definerer seg som en kulturradikaler. Problemet hans er at han ikke føler tilhørighet til noen del av klassesamfunnet - ikke til den borgerlige klassen og heller ikke til arbeiderklassen. Han kjenner knapt en arbeider.

Etter hvert søker han seg mot AKP ML-bevegelsen; ikke fordi han elsker AKP ML´ere, men snarere fordi han nærer dyp forakt for "alle de andre". Det finnes ikke noe annet alternativ for ham. Samtidig blir han aldri en aktiv deltaker, men mer en observatør.

Boka handler om tilhørighet og ideologi, og den kan helt klart leses som en parallell til en hvilken som helst ideologisk bevegelse som tiltrekker seg rotløse mennesker som befinner seg i en identitetskrise.

Mens jeg hørte meg gjennom lydboka, fikk jeg en sterk fornemmelse av at Solstads dypere hensikt med boka er å avmystifisere kommunistbevegelsen som fant sted på 60-/70-tallet, og at han dessuten latterliggjør den nærmest som guttestreker. Hans beskrivelse av hvor vanskelig det var å gjøre opprør i det liberale Norge, og hvordan bevegelsen i stedet skapte et fiendebilde av "alle de andre" for å skape økt samhørighet innad i bevegelsen, er mesterlig. Boka er for øvrig veldig interessant idet den - slik jeg oppfatter den - forsøker å gi et historisk korrekt bilde av denne tidsepoken.

Jeg synes dette er den beste boka av Solstad jeg har lest hittil! Når denne lydbokutgaven ikke får toppkarakter, er det fordi jeg synes Dag Solstad godt kunne ha overlatt selve opplesningen til en annen ...

I boka følger vi flere generasjoner av familien Kazanci i Istanbul - en familie dominert av kvinner og hvor mennene har dødd i ung alder, som om det hviler en forbannelse over familiens menn.

Zehlia blir gravid i 19 årsalderen, og forteller ingen om hvem faren til barnet er. Etter et mislykket abortforsøk føder hun datteren Asya, som er minst like opprørsk som moren. Asya - bastarden - vokser opp under samme tak som tantene sine; den synske og religiøse Banu, den humørløse Cerviye og den hypokondriske Feride. Moren Zehlia og bestemoren Gülsüm bor også der. Søstrenes bror Mustafa forlot Istanbul for en årrekke siden, redd som han var for å dele samme sjebne som resten av familiens menn.

Mustafa lever i USA, der han i sin tid giftet seg med Rose, som hadde datteren Armanoush fra et tidligere ekteskap med en armener. En dag ankommer Armanoush - uten foreldrenes vitende og vilje - Istanbul for å besøke stefarens tyrkiske familie, men også for å forstå sin armenske bestemors historie, herunder også sin egen historie, bedre. Det skal snart vise seg at familiene - Kazanci og Armanoush´ armenske farsslekt - er sterkere knyttet sammen enn noen kunne vite på forhånd. Familien Kazancis hemmeligheter avsløres en etter en etter hvert som handlingen skrider frem.

Det tok litt tid før denne boka tok fart for mitt vedkommende, men da den først gjorde det var jeg solgt. For maken til personskildringer, blomstrende språk og fascinerende historier! Her er det bare å gi seg hen! Vi får bl.a. innblikk i armenernes historie, som siden har skapt mye hat mellom tyrkerne og de armenerne som forlot Tyrkia for å slippe unna folkemordet på 1920-tallet. Dessuten skildres utfordringene med å vokse opp med skilte foreldre fra to ulike kulturer med mye sår fortvilelse og masse humor. Dagens Istanbul beskrives som en by full av motsetninger, men hvor motsetningene lever i fullstendig harmoni med hverandre.

Jeg fikk forferdelig stor lyst til å reise til Istanbul etter å ha lest denne boka ...