Bokelskere.no

Dexter's Final Cut av Jeff Linday. Den skulle egentlig kommet ut i vår, men ble utsatt av forlaget - pga. for få forhåndskjøp tydeligvis. Sære greier, boka var jo ferdig, og skulle jo gis ut... Forfatteren ble visst også overrasket. Jeg ble jo skuffet, men gleder meg til høsten isteden nå.

Ja, det å bruke en android har sine personvernssider... jeg liker ikke helt måten det fungerer på, og er i hvert all veldig restriktiv på hvilke program jeg installerer med tanke på alle tillatelsene de fleste av dem krever.

I SABP kan du slå sammen filer ved å lang-klikke på en av dem (når du er i biblioteket) og velge "merge folders". Da tror jeg du får velge hvilke du vil slå sammen - husker ikke helt hvordan det så ut, og jeg har ikke noen å teste på akkurat nå, men håper dette hjelper.

Jeg anbefaler deg å begynne med "Mrs Dalloway". Vær forberedt på at den ytre handlingen er beskjeden!

Bøkene hennes er ikke tykke, hun skriver så vakkert og innsiktsfullt - og jeg finner henne veldig fascinerende. Bare av den grunn synes jeg personlig at det er høyst overkommelig å komme gjennom bøkene hennes. Bruk litt tid - ikke rush!

Jaja, jeg reagerer nok litt på at hun sier at det beste nok er å ha en ipod eller en iphone når du allerede har en telefon som i hvert fall jeg heller ville hatt enn en i-dings, og som ikke er noe dårligere til å spille lydbøker. Jeg reager altså på noe som nesten er en oppfordring til å kjøpe en ny dings når du allerede har en som i hver fall ikke er noe dårligere. Men men, jeg skjønner jo at det ikke var vondt ment forsåvidt... så mulig jeg bare burde oversett det...

Nei, det er ikke nødvendig i det hele tatt! Det er også ganske arrogant, synes jeg, å anbefale deg en iPhone når du forteller at du har en så ny og utmerket Android-telefon som ikke har noen som helst problemer med å spille lydbøker.

Jeg vil anbefale deg programmet Smart AudioBook Player
https://play.google.com/store/apps/details?id=ak.alizandro.smartaudiobookplayer&feature=search_result#?t=W251bGwsMSwxLDEsImFrLmFsaXphbmRyby5zbWFydGF1ZGlvYm9va3BsYXllciJder
Den har god funksjonalitet for akkurat lydbøker, bl.a. kan du lagre bokmerker. Den kan også samle flere filer slik at de ser ut om ei fil i spilleren. Men det er altså bare en avspiller, så du må få tak i bøker andre steder.

Ut over dette så er det vel best at du får tenåringen til å vise deg hvordan du legger over filer til mobilen (men i prinsippet skal det bare være å koble til med f.eks. usb-kabel og så trekke filene over dit du vil ha dem). I den spilleren kan du så angi hvilken mappe du vil den skal bruke som bibliotek, men jeg mener også den kan søke gjennom hele mobilen etter lydfiler.

Dette blir for tregt for meg. Jeg sitter igjen med en følese av at boka med fordel kunne vært kuttet ned til ei novelle eller noe. Det er alt for mange sider som forteller ingenting.

Det er forsåvidt ikke noen mangel på person- og miljøskikdringer men de greier ikke å interessere meg. Og når framdriften i historien også er så laber, så blir det dessverre bare kjedelig.

Flott Lillevi, jeg setter pris på din kritiske røst om boka "Drift". Jeg har også lest den i sin tid uten at jeg husker noe av den, og har ikke hatt behov for å lese mer av ham unntatt boka om Oda Krogh som jeg også syntes var bra.
Nå er jeg begynt på "Historien om Edvard Munch", er i startfasen men til nå er den noe "dau", håper den tar seg opp. Skal bli intressant å lese videre om malermester Edvard Munch.
Takk for din omtale og din ærlige mening, vi trenger flere som deg som setter et kritisk søkelyset på ei bok får så rosende omtaler.

Ord har forskjellige betydninger. Har man skrevet en tekst, så er man forfatter av den teksten. På det nivået er de fleste av oss forfattere. Men så har vi også bruken av ordet forfatter som en slags yrkestittel, og da tjener man en del penger på å skrive.

Morsomt og interessant innlegg!

Personlig mener jeg at man bør være tilbakeholden med å kalle seg selv forfatter. Det kan sikkert diskuteres hvor mye som skal til for å tittulere seg selv som forfatter - om man må leve av sitt forfatterskap på heltid, eller om det holder å skrive en og annen bok i løpet av et langt liv. I farten kommer jeg på at det f.eks. på Wikipedia ofte kan stå om en person at vedkommende er forfatter, journalist og rikssynser, og dette trekker vel i retning av at man kan være flere ting på en gang, også forfatter! (Og så er det selvsagt et helt annet spørsmål hvem som egentlig sitter med definisjonsmakten på et medium som bl.a. Wikipedia ...)

Min erfaring er at de som med rette kan kalle seg forfattere, er tilbakeholden med dette selv, med mindre de altså lever av sitt forfatterskap på heltid. Og så kan vi andre selvsagt kose oss med ergrelsen når vi ser at "hvermansen" misbruker denne hederstittelen i debattinnlegg i avisene ... ;-)

Tok denne boka fram som lett sommerlektyre. Synest det var noen litt klisjefylte setninger i begynnelsen så jeg så litt mørkt på det. Men den tok seg kraftig opp etterhvert og ble en interessant historie.
Det aller beste med boka er at den er basert på en kunstner fra virkeligheten og hennes private liv og senere som utøvende kunstner.

Denne forfatteren har jeg fått et sterkt forhold til. Nå i sommer var jeg bl.a. i Sussex i England, og da besøkte jeg Virginia Woolfs landsted Monk´s House. I dag har jeg skrevet om huset og hagen hennes på bloggen min, og her er linken.

Jeg leste hele denne serien for noen måneder siden. Tror du kommer til å like den :-)

Måtte reserve disse bøkene du nevnte på biblioteket. Takk for tips! :)

Jeg har lest de aller fleste bøkene jeg husker fra min barndom til mine barn. Det er noe eget ved det, gode minner og opplevelser. Jeg må innrømme da jeg som voksen skulle lese billedbøkene, så husket jeg ikke så mye av teksten eller innholdet men bildene. Jeg husker spesielt bøkene om Jason, "Jan og Julia" og de fleste av Astrid Lindgren sine bøker med tegninger i. Jeg vil absolutt si at disse gamle billedbøkene har noe for seg også i dag, selv om mye kanskje er litt utdatert (Elsa Beskow har nydelige tegninger i bøkene sine men jeg må si at teksten av og til kan være noget streng, der er det ris og klaps og så videre, men det er jo skrevet i en tid som dette var vanlig å gjøre), men ofte synes barn at "gammeldags" er spennende å høre om. Jeg har i alle fall ikke fått noen klager fra mine barn da vi har lest disse "gamle" bøkene.
Nå synes jeg det er spennende å lese både nye og gamle billedbøker, så her slukes alt. Gubben og katten-bøkene ("moderne" billedbøker) har fantastiske bilder, ungene vil gjerne bla i boka etter at boka er ferdiglest for å se mer på bildene (og det gjør også jeg, hehe).