Bokelskere.no

Eikemo er en mester på å skrive humoristisk samtidig som hun tar opp alvorlige tema og aktuelle tema. Etter at jeg leste Alt inkludert har jeg kjøpt og lest samtidige av hennes romaner... Utenom den siste. Sparer på den...!

Klarerr ikke å lese i sola, eller utendørs generelt. På badeplassene er det for mye skrål, og jeg vil heller bade, gå tur eller være sosial. I hagen får jeg ikke lest ettersom naboene (5 meter unna...) har trampoline og plaskebasseng og meget velutvikla utestemmer... så i disse dager leser jeg mens jeg drikker morgenkaffe og på senga, og så har jeg lydbok med på tur. Blir en del turer med badepauser for tiden og lydbok er fantastisk selskap når jeg går alene, som jeg ofte gjør ettersom jeg går "midt i arbeidstida" til folk flest.

Denne uka har jeg lest ferdig Lewis-trilogien til Peter May, og så skal jeg snart lese hele Harry Hole-serien, fordi det 1) er tolv år siden jeg leste den sist så det meste er glemt 2) jeg leste dem ikke i riktig rekkefølge forrige gang. Men trengte en liten krimpause etter Peter May så akkurat nå leser jeg Heidi Lindes Talte dager.

Lydbokmessig er jeg nettopp ferdig med Gillian Flynns Sharp Objects. Likte Gone Girl, men likte ikke Mørke rom og har liksom lagt henne vekk etter det. Denne likte jeg imidlertid ganske godt. Underholdende nok iallfall selv om det ikke er et litterært mesterverk. I dag startet jeg så vidt på "Barnepiken" av Kathryn Stockett. Mener å ha sett litt av filmen, kanskje til og med hele, en gang for lenge siden , men husker ikke mye av den ... enn så lenge går det frytelig i surr med altfor mange karakterer og jeg vet ikke...er ikke helt med altså... men den har fått veldig høye terningkast og ansees jo som en veldig solid klassiker så jeg skal nok gi den en times tid til før jeg evt gir den opp..

Er på biblioteket, og der har jeg plukket meg ut "MIne gleders by" av Richard Hermann. Han tar leseren med på en reise gjennom 2000 års historie. Jeg tipper det blir en bra leseopplevelse, og at jeg kommer til å lengte tilbake til byen det er 28 år siden sist jeg besøkte.
Været er fortsatt fantastisk, og denne uken har det to dager på rad vært over 30 grader på det meste.
God lesehelg til alle :)

Er nå på biblioteket, de hadde endelig fått inn Menneskeham - de henrettede i Norge 1765-1771 som jeg skulle ha fått forrige uke, men eierbiblioteket hadde sent FEIL BOK. De hadde sent en annen titel av Torgrim Sørnes som jeg hadde lest før. Denne boka leser jeg i leseutfordringen for punktet 'A book that's published in 2018'. Hadde egentlig satt opp Jenta uten hud for dette punktet, men da jeg lånte den var det under OL, og da ble det for mye TV-titting og for lite lesing. Siden boka var helt ny kunne jeg ikke fornye den heller, og satte den på vent isteden.

Hvis jeg ikke har sagt det leser jeg denne boka i helgen, og skal kanskje også lese litt av en annen bok i leseutfordringen, I, Lucifer som jeg begynte på forrige uke for punktet 'A book about a villain or antihero'. Og som ikke det var nok, leser jeg nok også litt på Blood, Bones and Body Bits (Horrible Science) .

Her er det skikkelig varmt både ute og inne, de siste minst 2 ukene har det vært så varmt at jeg sover uten teppe. Kan ikke huske at det har vært så varmt siden jeg flyttet inn her på Fritznebakken (2008).

Jeg leser denne boken nå, og vurerte en stund om dette var noe å lese.. !? Veldig umodentpå en måte. Så jeg syns også den hører mere under ungdomslitteratur, voksen.. Blir ikke helt klok på hva de gode kritikkene er basert på. Slike ungdomsdrama har vi da lest mye av. En annen her skriver at den handler om svensk rikmansungdom med sølvskje i munnen... det er jeg enig i.. Så altså ..enig med deg.. :)

((kommentar-etter litt ettertanke kom eg til at eg må trille ein firar for denne... Og ikkje fem som eg i utgangspunktet gjorde)

Har gitt samtlege bøker i denne serien femmare. Desse fem er imidlertid litt svakere enn dei andre. Rett og slett fordi eg anser mykje av innholdet i denne boka som "fyllstoff" - tilbakeblikka på Fins ungdomstid er stort sett relevante til hovedplottet, men nivået av detaljar blir tidvis for mykje synes eg. F. Eks kappløpet då dei krangla om bandets nye namn - denne episoden kunne vore enklare formidla med langt færre ord (mange sider kunne med fordel blitt kutta...) utan at noko særleg av betyding ville gått tapt. Ulikt frå dei andre to bøkene blei overgangene mellom tilbakeblikka og notida litt meir "fremprovosert", dei kom ikkje like naturleg inn i handlinga som i dei føre bøkene. Og som i den første boka synes eg heller ikkje at det var vellykla at fortellerstemmen veklas mellom "eg" - person og tredje person når begge deler handla om ein og same karakter: Fin.

Meeen når det er sagt - dette er ei solid og underholdende krimbok. Og som i dei andre to inneheld boka fleire interessante fakta og innslag av historie frå dette øyområdet utanfor Skottland. Historie i små dosar som ikkje blir for keisamt eller belærande... For eg eg generelt ikkje så glad i såkalla historiske romanar nettopp fordi eg ofte opplever dei som litt for mykje fakta og litt for lite roman. Men denne... Her lærte eg mykje utan å tenke at eg blei undervist i historie.

Vi følger fleire av dei samme karakterane som i dei føre bøkene, pluss nokre nye. Igjen er karakterane velutvikla, ekte og truverdige. Einaste som blir litt rart, synes eg, er at mange av desse ikkje er med i den første boka... For dei har hatt og har framleis ein stor rolle å spele i Fins liv og burde ha inngått i tidslinja og tilbakeblikka i den første boka.

Plottet og handlinga vil eg ikkje seie så mykje om fordi eg ikkje vil øydelegge eller røpe noko. Men kort sagt vert ein rekke hendelser utløyst då Finn og Whistler finner eit flyvrak med eit lik i. I tillegg til etterforsking av den saka følger vi Fin inn i hans nye liv på øya - ny jobb osv - samtidig som vi får lære meir om hans oppvekst på øya via tilbakeblikk. Også relasjonene mellom Fin og hans næraste på øya får vi se meir av - både i notid og fordi.

Har du lese bok ein og to så er dette ein absolutt "must" som gjer ein god avslutning på heile serien. God avslutning som åpner for ulike muligheter utan å vere såpass åpen at ein føler seg snytt. Litt happy ending, men ikkje i overkant. Langt der i frå. Realistisk, rett og slett.

(står framleis fast på at bok nr to var den beste!)

Ikke alle minner er like gode ...

Nære bånd viskes ut med årene
Etter et havarert ekteskap byr livet på flere problemer for politikvinnen Renate Minde. Hun får en mystisk telefon fra hennes kjære tante som vil ha Renate til å komme hjem til Mandal, men sier ikke hvorfor. En gang var de to nære, men i de siste årene har de ikke hatt så mye med hverandre å gjøre. En av grunnene har vært hektiske livet og jobben til Renate i Bergen, og hun har ofte funnet på unnskyldninger for å holde seg unna barndomsstedet Mandal. Selv om hun er glad i sin tante, har det vært for vondt for Renate å dra tilbake. Men nå er hun alvorlig bekymret, både for tanten og hva hun prøvde å si, så denne gang kan hun ikke komme med bortforklaringer. Vel hjemme hos tante Magdalena, finner hun henne alvorlig skadet og mens tanten ligger i koma, samarbeider Renate både med lokalpolitiet, og gjør sine egne undersøkelser. Hvem ville tanten hennes noe vondt, og hvem prøver å skremme Renate, og hvorfor?

Konseptet virket lovende. Fortid møter nåtid, mørke familiehemmeligheter og fortrengte minner. En fin blanding for en krimbok, men dessverre ble dette litt flatt for min del. Den har noen spennende partier, men det blir fort forutsigbar når man har lest mye av den sjangeren, og ofte føltes historien noe monotont og anstrengt i lengden. Savnet mer brytninger og ikke nødvendigvis overraskelser, men mer variasjon i språket for det blir fort monotont. Mye av det samme skjer. Med pensjonistkrim mener jeg ikke at dette er en bok for bare pensjonister å lese, men en av karakterene er pensjonist og prøver å løse et gammelt mysterium på egenhånd. Det blir litt pensjonistaktig for meg og ikke så veldig troverdig. Føler at den personen fikk litt større rolle enn Renate, og jeg ville heller lese om Renate for hun var mer spennende å lese om. Hun var ikke så endimensjonal som de andre karakterene, og var den eneste karakteren som fascinerte på et vis. Til tross for at tanten hennes er døden nær, og mystiske og skremmende ting skjer rundt henne, prøver Renate likevel å gjøre en god jobb, selv om hun ikke er politi i det distriktet. Men hun samarbeider med lokalpolitiet og sammen prøver de å nøste opp trådene.

Mystisk skygge
Jeg likte også denne mystiske skyggen som dukker opp av og til. En person som holder øye med Renate og huset til Magdalena av en eller annen grunn. Det gir ikke boka et skremmende preg, men bidrar til mer mystikk. Likevel synes jeg det blir fort forutsigbart, spesielt når man har lest mye krim tidligere, skal det mye til for å bli lurt.

For min del ble Magdalenahuset en noe tørr krim som man har lest "mange ganger før". Jeg er ikke ute etter noe nyskapende eller originalt, for det skjønner jeg det er vanskelig med tanke på hvor mange bøker som utgis fra samme sjanger. Men syntes både at spenningen og underholdning uteble i store deler, og det er synd med tanke på at denne virket mørk og dyster. En fin krim å få med seg på late dager, men ikke noe tankevekkende eller noe som kryper under huden. Tror andre kommer muligens til å like den bedre enn det jeg gjorde.

Fra min blogg: I Bokhylla

Jeg er i gang med nr tre nå. Så langt er nr to den desiderte favoritten =)

Kort om handlinga:
Politimannen Fin vender heim til den vesle øya kor han vaks opp, og som han sidan forlot for å starte eit nytt og betre liv i Skottland. Det er ein kriminalsak som fører han tilbake dit. Ein mann er funnen hengd i eit naust, og det viser seg ikkje å vere eit sjølvmord. Mannen det er snakk om er ein Fin kjenner frå barndommen – ein skikkeleg bølle. Drapet har fleire likheitstrekk med eit anna mord som hendte i Edinburgh. Sidan Fin arbeider for det skotske politiet og i tillegg har kjennskap til øya, folka, tradisjonane osv der, blir han satt på saka. Kven har drepe denne mannen? Finnes det noko kopling til Edinburgh-mordet? Og – korleis blir det for Fin å vende nasen heim etter så mange år vekke?

Så langt høyres dette ut som ein tyyyyypisk kriminalroman – men det er nettopp det dette ikkje er. For: ja, vi følgjer Fin heim til øya si og er med han på etterforskinga. MEN – samstundes får vi gjennom tilbakeblikk også sett oppveksten hans på øya. Altså bli dette ein slags kombinasjon av krim og oppvekstroman – noko som eg i starten syntes var ein merkeleg kombinasjon, men som på sikt fungerte veldig fint.

Min dom & tankar:

Positivt:
+ elegant veksling mellom no-tid og fortid: det blir aldri forvirrande eller uoversiktleg
+ Historiske detaljar: I tillegg til å kombinere sjangrane oppvekstroman og krim, har Peter May også -på vellykka vis – fått med mykje historisk informasjon om desse øyane utanfor Skottland. Historie som blir formidla utan at det blir traust og tørt, utan å bli belærande. Det av historie som kjem fram passar inn i handlinga og er faktisk ganske så interessant.
+ truverdige karakterar med dybde
+ mangfald av hendingar og tema – utan at fokuset glir vekk frå hovudhandlinga (krimsaka)

Negativt:
– Dette er kanskje å bande i kjerka … eg er imidlertid ikkje kristen av meg så eg eiger ikkje skam (berre litt) og bannar dermed uhemma i veg: skildringane av natur – det blir til tider litt for mykje, litt for lange skildringar og litt for hyppig. Eg opplevde at eg kom inn i ein god flyt, las og las, lot meg rive med, men så kom ei eller anna skildring av himmelen og havet og heller enn å skape stemning (som det nok er meint) blei det eit uønskt avbrot i flyten. Samstundes må eg også seie at utan desse naturskildringane ville ikkje boka vore så god som ho er – for til tider kunne g sjølv nesten høyre havet bruse, kjenne vinden suse i øyrene og regnet piske meg i andletet. Så – eg konkluderer med at: 1) Flotte skildringar, men dei kunne til fordel vore litt færre og litt kortare. 2) Eg opplever nok skildringane av naturen som ekstra slitsame fordi eg las boka på engelsk og blant alle ukjente ord og utrykk handla dei fleste om nettopp naturen og landskapet

Les denne dersom du vil:
– ha ein serie å lese; det er to bøker til i same serie
– likar krim men er er lei av ”typiske” krimbøker
– ikkje er så glad i krim fordi ”alt berre er” action, blog og mord – her får du mykje meir: historie, oppvekst, kultur, temaer som overgrep, kjærleik, sorg, skuld, skam, ansvar osv.
– lære litt kulturen og historien på Hebridene (dei vestlege øyane utanfor Skottland) samstundes som du blir underholdt.
– ha spenning til siste side
– kjenne på uhygga når du les; for i denne boka finner du meir enn tomme ord – fleire av desse scenane kjenner du på kroppen.

((henta frå bloggen min https://spraakraadblaagg.wordpress.com/2018/05/27/tankar-om-the-blackhouse-av-peter-may/ ))

Har stiftet bekjentskap med Peter May jeg også. Leste ut bok nr to i Lewis-trilogien i morges, og likte den mye bedre enn den første. Sikkert fordi jeg denne gang visste litt om skrivestilen og visste hva jeg hadde i vente og dermed var litt mer i riktig stemning. Og så hadde jeg allerede litt kjennskap til språket "gaelic" og diverse uttrykk og landskapsbeskrivelser som jeg i den første boka brukte mye tid og krefter,på å forstå mens jeg leste. Denne gangen fløt det mye bedre! Og så må jeg bare nevne at jeg synes han har lykkes svært godt med å kombinere krim med oppvekstroman + historiske elementer + naturskildringer. En sjelden kombinasjon, og enda sjeldnere enn vellykket kombinasjon...

Så nå skal jeg lese noe helt annet, en liten og kort bok før jeg går løs på den tredje og siste i Lewis-trilogien. Trenger ofte en slik "reset"-bok etter lengre og gjerne litt krevende bøker. Så nå gleder jeg meg enormt til å gå løs,på Marit Eikemos "Arbeid pågår" . Dette blir min tredje bok av henne. Har likt det andre jeg har lest av henne og kommer til å fortsette å lese hennes bøker. Kortmog tynn bok , regner med å lese den ut i løpet av to dager. Men været her altså...blir så sommeryr, så i dag har hele dagen blitt brukt på fjelltur, bading og piknikk. Angra på at jeg ikke tok med boka...haha ...men de rundt meg fortjener jo også at jeg faktisk er sosial i blandt. Seter dessuten større pris på lesingen når jeg faktisk ikke leser hele tiden... så forsøler å ignorere "abstinensene" disse dagene... hehe!

Er jeg forresten den eneste som ikke ligger i solsteiken i hagen med bok?! Har forsøkt, men det blir jo så altfor varmt?! Fysjameg!!!

På lydbok går det i "Størst av alt" av Malin ettellerannet (står plutselig helt fast her og har ikke mobilen tilgjengelig....og....gidder ikke google...skriver på kronglete ipad da macen har gått i sommerdvale). Spennende bok. Ekstra god fordi innleser Hedda Munte gjør en fantastisk bra jobb.

Ville bare dele denne linken. Interessant forsking og konklusjon om romaner og plott. Kjekt om dere eventuelt vil dele tanker eller bøker dere me er faller utenfor disse

Har i dag hentet boka "Hersketeknikker" av Sigrid Sollund på biblioteket, etter at den omsider ble ledig. Er nå kommet bra i vei med lesingen, og kommer til å fullføre den i løpet av helgen. Dermed blir andre bøker jeg holder på med, satt på vent.
Mai måned har vært uvanlig solrik her på Vestlandet, og flere steder har satt varmerekord. Mer sol er ventet, både denne helgen og i neste uke.
God helg til alle :)

Endelig en "normal" helg på kun 3 dager. Idag skal jeg en tur på biblioteket for å levere bøker, og kanskje låne noe samtidig. Den jeg bestilte på fjernlån har ikke kommet enda, desverre.

Denne helgen leser jeg Lunch bok 6 Du jobber, vi ordner resten, Terry Deary's Terribly True Crime Stories - først og frems som utebok idag, men leser den ferdig i løpet av helgen, og så skal jeg komme meg igang med Jakten på det norske - perspektiver på utviklingen av en norsk nasjonal identitet på 1800-tallet som jeg håper på å bli ferdig med før slutten av måneden.