Bokelskere.no

Tim Curry er en av mine favorittskuespillere så du har mye å glede deg til når du skal se flere filmer med ham. Liker mange av hans sære roller. =) Og det er fint at du skal lese mer av Stephen King. Selv skal jeg lese The Outsider av ham i sommer som er hans nyeste. =)

Bok nr 2 er mye enklere å lese og forstå enn den første. Likte bok nr 2, the year of the food best av de tre bøkene. Håper du fullfører og får noe godt ut av det til slutt. Jeg slet med første halvdel av første bok jeg også, det gikk trått og jeg slet med å skjønne. Tror jeg tenkte litt for mye for etterhvert som jeg bare godtok armt ikke alt gav mening dess bedre ble leseflyten og mye blir forklart i bok 2 =) så mitt råd er vel å lese mer og tenke mindre..

Hadde du gitt opp hvis du ble kidnappet og frarøvet friheten?

Horrortørke?
Det gis ut en del horror for tiden. Det var en tid det ble utgitt svært lite horrorbøker, synes jeg, men nå ser det ut til at det begynner å ta seg opp igjen, og godt er det. Jeg vet godt at det er en sjanger som ikke tas seriøst hverken i bokformat eller på film, men det er nettopp derfor jeg liker det. Det er ikke mye som skremmer, for etter mange år med mye lesing av horror og sett en del skrekkfilmer, så blir man jo kurert, men synes fremdeles sjangeren er underholdende. I hvert fall det meste av det. Det er ikke selvfølgelig ikke som før i tiden da sjangeren var mer leken og kreativ, men det kan man ikke forvente heller. Noen ting forandrer seg, dessverre.

Doll House er en bok jeg har sett mye på Goodreads i det siste. Som regel har jeg ikke lyst til å lese bøker som får mye oppmerksomhet, men det var noe med denne som gjorde meg nysgjerrig, og jeg ville gi den en sjanse. Det virket som en artig og spennende horrorflick i bokformat. Jeg er svak for horror og har vært det helt fra jeg var liten og for ung til å lese og se sånne ting. Siden har interessen for horror vært der. Jeg har til og med en svær pappfigur av skrekkfiguren Jason Voorhees i stua (fyren som er kjent fra Fredag den 13 filmene) og det sier vel jo sitt. Er man en horrorfreak, så er man en horrorfreak.

Et nytt kapittel i Olivias liv blir til et mareritt
Denne horrorboka er om Olivia som forlater redet for å begynne et nytt liv et nytt sted. Hun skal begynne på college, og et nytt kapittel starter i livet hennes. Det er både vanskelig og spennende både for henne og faren hennes, for det har alltid vært de to. Olivias mor dro fra dem for hun hadde ingen ønske om å være mor (hørt på maken!), men faren hennes har alltid vært der for henne, og kjører henne til college. Men det tar ikke mange timer etter at Olivia er alene på det nye stedet før hun blir kidnappet i en hvit van, og fraktet inn i en celle med nesten bare rosa interiør. To menn, en i gorillamaske og en i sjakalmaske holder henne fanget. Hun blir utsatt for det ene og det andre, og hver gang hun prøver å gjøre motstand, risikerer hun å miste en kroppsdel. Kommer hun til å klare å rømme fra torturkammeret som ligner et dokkehus, eller er alt håp ute?

Dette virket som en typisk horrorbok og det var det også, på mange vis. Plottet virket som noe man har lest og sett mange ganger før, spesielt for oss som er vant til sjangeren, så her var det ikke noe nytt. Olivia er en sterk karakter som ikke lar seg kødde med, og står i mot så lenge det er mulig. Hun er en fighter selv om det koster henne dyrt. Hun er spennende å lese om og samtidig irriterende for hun viser ikke mange sider av seg selv, og blir fort pappfiguraktig i lengden. Noen av replikkene er rare og unaturlige, og handlingen blir fort repeterende, så denne horrorboka blir fort mye av det samme og kjedelig.

Et tilfeldig offer eller nøye planlagt?
Hvem er ute etter å skade Olivia? Får hun noen gang se ansiktene deres? Er det noen hun kjenner, eller er hun et tilfeldig offer? Hvor lenge kommer hun til å holde ut deres syke lek? Mange spørsmål oppstår underveis, men dessverre blir denne boka altfor forutsigbar og for lett til å gjette seg frem til hvem som står bak. I hvert fall hvis man har sett og lest mye fra sjangeren tidligere, så får man et visst instinkt, en magefølelse som oftest stemmer.

Doll House er en blanding av horror og slasher, som er noe festlig. Med festlig mener jeg at når man er vant til sjangeren, så blir man etter hvert flink til å se humoren i den sjangeren. Dette er ment til å være seriøs horror, men for min del ble det ikke det. Det ble mer festlig og humoristisk enn skremmende. Synes at forfatteren prøver for hardt, og dessverre blir storyen for forutsigbar. Replikkene mellom far og datter er litt lattermilde og anstrengt, det virker ikke naturlig, og det er altfor lett å gjette seg til hvem som står bak bortføringen av Olivia. Morsom og lettlest der og da, men ikke noe skremmende eller spesielt tankevekkende.

Fra min blogg: I Bokhylla

Tilbringer helga til fjells på familietreff med svigers så det blir mykje bilkøyring og sosialisering og lite lesing.. Får meg ei time no då og skal lese vidare i Torkil Damhaugs Glasshjerte. Elles gleder eg meg over at når eg reiser heim frå fjellet i morgon så er det med tre "nye" bøker i bagasjen. Fann nemlig eit halvt tonn bøker stående på ei gamal hytte her oppe og særleg tre av dei vekte interessa og då svigermor seier "vær så god, berre ta dei!",ja då... Då kommer ein heim med

Anne Franks dagbok
Seierherrene av Roy Jacobsen
Rebecca av Daphne du Maurier

Denne klarte jeg virkelig ikke å få noe grep på. Er det reelle brev eller bare funnet opp? Er det han fra forrige bok som har skrevet de fra sjarmøren? Er det fra en kvinne eller mange kvinner? Har det noen sammenheng med forrige bok og brevene hun fant der? Hvordan har hun i så fall fått tak i det han skrev?

Det er en så sterk historie, og det er tankevekkende å lese hvor mange som tror på han fremfor offere, og det vekker mange følelser. Jeg syns likevel desverre at boka kunne trengt mye mer bearbeiding av noen som kan det. Dette kunne vært så mye mer..

Her i Hammerfest venter vi fortsatt på sol og varme, i dag må vi ta til takke med 7 grader og overskyet. Perfekt innevær og lesevær! Denne helgen leser jeg Roser, kyss og døden av Maria Lang. Svensk krim full av underholdning, spenning og intriger.

Er på helgebesøk i Oslo fra I dag til søndag, så lesing blir det relativt lite av. Likevel håper jeg å komme meg litt videre i bind 3 av Murakamis 1Q84. Og kan hende jeg finner meg nytt lesestoff i løpet av reisen. Like fint vær på Østlandet som på Vestlandet.
God lesehelg :)

Denne helgen veksler jeg på å lese 3 bøker, In Search of Dracula - History of Dracula and Vampires som er en nyere og oppdatert utgave av den jeg leste i Mars, I, Lucifer som er en leseutfordringsbok for punktet 'A book about a villain or antihero' og Blood, Bones and Body Bits (Horrible Science).

Igår satt jeg og så på Bislett Games DL og på Søndag er det mere friidrett/DL med DN Galaen fra Stockholm.

Science fiction er avanserte greier ...

Jeg liker science fiction, men det er dessverre ikke en sjanger jeg leser mest av, så der er jeg litt utrent. Tidligere science fiction bøker jeg har lest er blant annet Darlah (172 timer på månen) av Johan Harstad, Across the Universe av Beth Revis og I Am Number Four av Pittacus Lore, bare for å nevne noen. Som sagt så liker jeg science ficiton, men samtidig har jeg litt anstrengt forhold til sjangeren med redsel for at det kan bli for avansert, i hvert fall hvis det blir for mye tekniske forklaringer og slike ting. Da blir jeg uengasjert.

Her er det ikke det tekniske som er avansert med boka, men selve handlingen. Det er vrient å forklare den på en forståelig og rettferdig måte, fordi den er veldig kompleks. Den er lettere å forstå når man leser den selv, men å beskrive den forandre, er noe annet. Noen bøker er sånn, og noen bøker er enklere å forklare enn andre. Det varierer så veldig.

Velger man å være alene?
Dette er ingen bok som er lett å forklare. Det er heller en bok som må leses og oppleves. Det er bare da man får en ordentlig forståelse av boka. Det er en slik type bok. I bunn i grunn er boka hovedsaklig om to personer og en bikarakter. Først møter man Augustine som begynner å bli en gammel mann som lever og ånder for jobben. Han er forsker, og hans base er Arctic. Noe skjer som gjør til at alle kollegaene evakueres, men siden Augustine ikke har noen nære og kjære, bestemmer han seg for å bli værende. Han tror han er alene inntil han oppdager at en jente, Iris, som er blitt etterlatt i evakueringen. En annen person man blir kjent med er Sully. Hun har også ofret livet sitt til jobben. Hjemme har hun eksmann og en datter. Hun er på vei tilbake tilbake fra Jupiter etter flere års oppdrag, men på vei tilbake fra Jupiter svikter kommunikasjonssystemet. Mens hun sitter i romfartøyet Aether, får hun rikelig tid til å tenke over sitt liv, ting som har skjedd og forskjellige valg hun har tatt. Dette er virkelig en bok om filosofi, tid og sted, noe som er interessant med boka.

Hadde så vidt hørt om boka tidligere, men ikke så mye. Hadde så vidt på forhånd hørt om denne på YouTube. Hun jeg samleste den med og som jeg har samlest flere andre bøker med, foreslo denne og jeg ble med. Noe jeg er glad jeg gjorde for selv om dette er en noe treg bok, stiller den mange viktige spørsmål og får deg til å tenke. Det er nesten som å sitte i samme rom med disse hovedpersonene og filosofere sammen med dem. Jeg likte spesielt godt den stille atmosfæren fra handlingen i boka. Her er det ikke snakk om actionfylte scener eller dramatikk sådan, til tross for at det karakterene blir utsatt for, er veldig tragisk. De tar det hele med knusende ro og det er forfriskende i en slik sjanger.

Dårlig sammenligning
Denne boka sammenlignes med Fordi overlevelse ikke er nok (Station Eleven) av Emily St. John Mandel, noe jeg ikke skjønner noe av, for personlig synes jeg ikke bøkene er like i det hele tatt. Bøkene er fra sjamme sjanger, men synes at akkurat den sammenligningen er rar, så ser ikke helt den.

Good Morning, Midnight er en komplisert og avansert bok å komme seg inn i med det første. Det tar litt tid før man kommer seg helt inn i konseptet, så man må smøre seg på litt med tålmodighet i de første kapitlene, men det blir lettere etter hvert. Karakterene er fascinerende å lese om, spesielt om stabeiste Augustine som ikke gir opp jobben sin til enhver pris, og jeg liker hvordan boka reflekterer våre egne liv om at ingen vet hva som skjer i fremtiden, og det evige spørsmålet om livene våre egentlig betyr noe, og i så fall hva? Jeg liker at boka får leseren til å stille spørsmål agående seg selv og hva som venter. Den får deg til å filosofere over store og små ting, noe jeg har sansen for.

En ting er sikkert; denne boka gir deg noe å gruble på. Boka tar også opp et viktig tema nemlig ensomhet og hva man kunne ha gjort annerledes her i livet, og ikke ...

Fra min blogg: I Bokhylla

Bokbua har et eksemplar, ser jeg.

Herlig og humoristisk bok om flua som flyr mellom husene og får med seg alle hemmelighetene til folkene som bor der!

En nydelig, sår og filosofisk bok om skyld/skam og sorg! Anbefales!

Dette var mitt første møte med forfatter Lisa Aisato, og det er definitivt ikkje det siste! Nydelege bilde, artige rim - ofte med dobbelbetydning som gjer det til underhaldning for vaksne så vel som for barn, godt språk og flotte detaljar som gjer det muleg å snakke og diskutere kvar einaste side i boka igjen og igjen. Ein skikkeleg perle av ei bildebok!

Denne kjøpte eg i utgangspunktet for å gje i gåve til min vesle nevø,men etter å ha lese boka sjølv kan eg med handa på hjartet seie at eg kjem til å kjøpe fleire av Lisa Aisatos bøker. Ståande applaus frå både meg og sambuaren min som klukklo saman av denne i kveld. Har endå ikkje fått til å pakke inn boka.... Vil lese ho ein gong til før eg gjer ho frå meg...

Har du lest "Nordstjernetrilogien" og Ukjent soldat av Väinö Linna? Der får du virkelig øyenvitneskildringer fra "innsida"!

Nok en utvidelse av ønskelista!

Å det vil eg prøve å få til-takk for tips! Spennende tema òg!

Ja, enig. Du kan glede deg! Likte best bok nr ein og tre, noko som er litt uvanleg mtp at eg nesten alltid likar bok nr to best når det gjelder trilogier. Gleder meg til å lese om dine tanker kring desse bøkene :-) eg likar veldig godt kombinasjonen av spenning, drama og humor. Samstundes trakk det litt ned, for min del, at bok ein skilte seg såpass ut frå tobog tre mtp både karakterar og stil

Litt på etterskudd fordi jeg har vært bortreist, men jeg føler likevel at Mister Pip er ei såpass god bok at den fortjener en kommentar. Da jeg begynte å lese, regnet jeg med at historien var fiktiv - men etter noen sider skjønte jeg at dette var noe som krevde litt mer bakgrunnskunnskap.

Det dreier seg om et landsbysamfunn der de hvite (herrene?) er evakuert, med unntak av en enkelt mann, som blir værende fordi han har ei kone som hører hjemme der. Historien utspiller seg på 1990-tallet, og handler om en helt reell konflikt som verden har hørt lite om, i alle fall var jeg ganske blank: Lokal gerilja mot gruveselskap, der staten (Papua New Guinea) setter inn leiesoldater for å få has på motstanden.

Her opplever vi altså at "Stilkøye", som sannsynligvis ikke har vært særlig godt integrert i den hvite overklassen, gjør et framstøt for å nærme seg lokalbefolkningen og opprettholde en slags normaltilstand: Han kunngjør at barna skal fortsette på skolen. Og på skolen bedriver han høytlesning for elevene sine, i tillegg til de skolefaga han behersker.

Som høytlesingsbok velger han altså Great Expectations, sannsynligvis fordi det er ei bok han kjenner godt. Jeg tror ikke selve Dickens-romanen har noen stor betydning for det som skjer; i mine tanker kunne han ha valgt ei hvilken som helst bok som handler om ønsker, drømmer som blir oppfylt, urettferdighet og svik. Mot slutten får vi vite at det er en "tilpasset" versjon han har gitt elevene sine. At han også inviterer landsbykvinnene til å bidra i "undervisningen", er et annet eksempel på forsoningsprosjektet hans.

Midt oppi alt dette har vi altså Matilda, som observerer og registrerer at mor og læreren ikke går overens, og kommer i en opprivende lojalitetskonflikt. (Noen av dere mener forfatterens framstilling av jenta er lite troverdig - der er jeg ikke enig. Dette er et samfunn der folk lever bortimot i naturalhusholdning, og der tror jeg gutter og jenter er ganske likeverdige i oppveksten. Men jeg tror ikke tolvårs gutter sover på ei matte ved sida av mor om natta.)

Matilda framstår for meg som ei intelligent og besluttsom jente - en del av hendelsene vi blir vitne til, er utrolig sterk kost. At folk gjennomlever slikt og kommer seg helskinnet fra det, er ubegripelig. Og at folk kan utsette medskapninger for slikt, er enda mer ubegripelig.

Fra meg får boka en sekser.

Jeg ga ikke så dårlig karakter bare fordi det skal mer til for å sjokkere meg, men jeg har lest mange lignende bøker før, og jeg fikk heller ikke sansen for hovedpersonen. Jeg brydde meg ikke så mye om handlingen eller karakterene. Og forventninger til bøker og filmer har jeg sluttet å ha, fordi det ødelegger alltid, så prøver alltid å være nøktern til enhver bok jeg skal lese og enhver film jeg skal se. Jeg har også alltid vært kritisk, og vet hva jeg liker og ikke. =)