Det er litt vanskelig å vite hva du har med i oversikten din allerede, men du burde nok ha Nero Corleone av Elke Heidenreich, Mann for sin katt av Lars Saabye Christensen og Kattene mine av Ida Elisabeth. Og så naturligvis Mine katter av Doris Lessing. 1001 katt av Tor Åge Bringsværd kan vel også passere som skjønnlitteratur.
Husker godt opplesningen på NRK på slutten av 70- tallet.
Enig i din vurdering av «The guest cat». Grei bok, men ikke noe mer enn det. Både handling og språk kunne vært enda bedre. «Sølvfaks», som er nevnt et annet sted i tråden, kan jeg imidlertid gå god for.
Jeg leste En trofast hustru først og likte den ganske godt, ga den en firer. Nå har jeg nettopp lest En ulastelig mann også, og bør nok gå tilbake og heve fireren til en femmer. De to bøkene utfyller hverandre når det gjelder karaktertrekk og følelser hos hovedpersonene. Begge kan godt leses hver for seg, men sammen får de en høyere dimensjon. Den siste boka i trilogien er bestilt - kanskje må jeg høyne til en sekser når jeg er ferdig med den?
Jeg liker så godt William Wisting og alle de gode tanker og handlinger som Lier Horst gir ham.. men dette er for kjedelig.. Det skjer ingen ting...
Flere leste bøker iår. Etter å ha lest IKON boka om Virginia Woolf lånte jeg 10 til i serien, og skal se etter de 2 siste på HA bib imorgen (skrevet 25. Juni)
Dad wishes he has a twin sometimes, and asked me if I did. I said no, because truthfully one of me was probably enough for everybody and he laughed and said it absolutely wasn't, but there could never be two of me.
Er hun for god til å være sann?
En reddende engel?
Det er husbrann hos naboen, og som den helten Mark er, redder han katten til Jade. Siden hun ikke har noe sted å dra til, og Mark og Melissa ser at hun har et god tone med barn, ansetter de henne som barnepike. Jade blir boende hos dem enn så lenge mot at hun ser til deres syv år gamle datter og deres nyfødte. Jade er for god til å være sann, for hun dukker alltid opp når noe skjer. Hun er nesten som en tankeleser, og det gjør det lettere for Mark og Melissa. Ting går på skinner nå som Jade er hos dem. Hun er så fantastisk, at de glemmer å sjekke hennes bakgrunn og referanser. Noe de kanskje burde ha gjort? Ting går fra perfekt til katastrofalt da Melissa blir deprimert, og hun har vært rammet av depresjon tidligere. Hun beskylder Mark for det ene og det andre, og dynamikken i familien forandrer seg sakte, men sikkert til det verre.
Det var på grunn av bakgrunnsteksten jeg ville lese boka og fordi jeg ville ha noe lettlest. Den var veldig lettlest, nesten for lettlest for den har nesten ikke handling i det hele tatt, og persongalleriet var virkelig en tam og oppbrukt gjeng. Kapitlene er svært korte på bare noen få sider og det skifter perspektiv mellom Mark, Jade og Melissa, samt noen andre bikarakterer. Denne boka fikk meg til å tenke på filmen The Hand That Rocks the Cradle (Hånden som rører vuggen) som ble produsert i 1992. Selve historien var ikke så lik filmen, men karaktertrekkene på enkelte var det, spesielt barnevakten som hadde onde hensikter. Selv liker jeg The Hand That Rocks the Cradle veldig godt fordi den var veldig utspekulert, ondskapsfull og meget spennenende. Mens denne,The Babysitter virket som en blek kopi. Selve skrivemåten var heller ikke spesielt imponerende. Det er mange gjentagelser i historien når det oppstår dødpunkt. Det er ikke stort som skjer. Det er ingen flyt, i hvert fall ingen naturlig flyt.
Sløvt av foreldrene
Litt ironisk at Mark, som selv er detective inspector (DI), ikke klarer å se eller skjønne hva som foregår i sitt eget hjem. Så han er ikke den skarpeste kniven i skuffen, akkurat. Greit at kona kanskje ikke gidder å gjøre en bakgrunnssjekk på Jade, men når ikke en gang Mark, som har en slik jobb, ikke gidder å gjøre det blir man litt oppgitt. Hva slags foreldre er de egentlig? Jada, de er gode og kjærlige foreldre og alt det der, men å la en fullstendig fremmed bo hos dem på ubestemt tid og attpåtil jobbe som barnevakt er litt søkt. Det er ikke nok at en person er grei og sjarmerende, og at hun påstår hun hadde et kurs om barn på college. Er det virkelig nok? Det er litt vagt og dårlig dømmekraft av dem begge, spesielt Mark med tanke på den bransjen han er i. Det blir for dumt.
Skrivestilen var heller ikke så mye å skryte av. Greit at kapitlene er korte for det er det jo som oftest i psykologiske thrillere, men det er ikke helt troverdig at Mark og Melissa er like forelsket i hverandre etter så mange år. Bare legg merket til dette avsnittet;
But then, Mark had been quite into her shirt last night. Melissa smiled quietly, recalling the wicked glint in this chocolate-brown eyes as he told her that imagining her naked beneath it was a serious turn-on, how he'd pinned her to the bed, with not much protestion from her, and worked excruciatingly slowly through each button, finally asking her to keep it on while he made deliciously slow love to her.
Please. Stop. She'd be dragging him upstairs for a repeat performance as soon as he walked through the door at this rate.
Nei takk. Jeg er ikke i mot å lese kioskromaner, for leser noen av dem selv, men denne stemples som en "seriøs" psykologisk thriller, men for min del ble det alt annet enn det. Det opplevdes mer som en parodi av hele sjangeren. Lettlest, det skal den ha, men fort "glemt" og for lite utfordring til en psykologisk thriller å være. Styr unna.
Fra min blogg: I Bokhylla
I flere år har jeg observert at denne boka figurerer på lister over bøker man absolutt må lese før man dør. Nå har jeg omsider lest den og burde dermed glede meg over å ha rettet på denne avsindige bristen i min dannelse. I stedet gremmer jeg meg over å ha kasta bort timevis på dette sludderet. Morsom, javisst, men de fleste morsomhetene er så krampaktige at det nærmest blir umorsomt og pinlig. Nå vil jeg ned på jorda igjen.
The only thing he'd ever blown up was a balloon, but would they trust him on that?
CREEPY: Looks like hands turning into jellyfish; tastes like cakes that are alive; feels: too close.
«Du må gjerne kalle London dum og treg, kjedelig og umenneskelig og vulgær og latterlig. Men for meg er London likevel den by hvor livet er vidunderlig levelig»
(Henry James)
En bys menneskelige rikdom og trivsel har med mangfoldighet og motsetninger å gjøre. Det er de veldige kontrastene som gir London bredde og perspektiv, spennning og farge.
Avslutter Richard Hermanns "Mine gleders by" denne helgen. Han skriver godt om Londons - og tildels også Englands - historie, gjennom ca 2000 år, - helt fra byen var en del av Romerriket og frem til tidlig på 1980 tallet. Leserne får blant annet vite den historiske bakgrunnen til flere av Londons mest kjente turistattraksjoner. Boka minner meg på at det er lenge siden jeg besøkte London og at jeg lengter tilbake dit.
Ellers blir det denne helgen litt VM fotball og litt sosialt. God helg :)
Skulle egentlig vært en tur på Halden bibliotek idag for å låne 4 bøker der, men ble sittende oppe ganske sent igår med TV og lesing av fanfiction, så jeg reserverte bøkene isteden og henter dem på Tirsdag, kan ikke Mandag siden jeg har legetime da.
Den helgen regner jeg med å lese ferdig In Search of Dracula - History of Dracula and Vampires, som også blir første boka på Halden biblioteks Sommer-Bokbingo 20. Juni - 20. September 2018 for punktet 'sakprosa', som jeg fant på Halden biblioteks startside. Siden det ikke var noen sommer-bokbingo på Strömstad bib iår, prøver jeg meg på denne isteden. Har allerede spikret 6 punkter og har 41 forslag til de andre punktete.
Den andre boka jeg regner med å lese denne helgen er også på sommer-bokbingoen, Virginia Woolf for punktet 'En bok du leser på en dag'. Dette er en bok jeg allerede hadde på ønskelista min.
London er aldri blitt noen monden verdensby med brede avenyer, mektige monumenter og pompøse byggverk, som Roma og Paris. Britenes hovedstad er mer slumpetreffets, de menneskelige tilfeldighetenes by. Sjarmen med London er det lille format, spenningen ved byen er at du aldri vet hva du kan oppleve like rundt hjørnet.
Det er ingen talerstol i parlamentet ved Themsen. Folk får ordet der de sitter eller står. Det er heller ingen faste talerlister, det gjelder å fange Speakerens øyne, som det heter - "catch the Speakers eye". Og siden partiene sitter på hver sin side av salen, er det blitt hevdet at de beste speakerne skjeler...
Man skulle et stykke inn i 1700 - tallet før man fikk noen statsminister i det hele tatt. Det skjedde for første gang i 1721 ganske enkelt fordi britene hadde fått en konge som ikke kunne et ord engelsk.
Så at de hadde sommer-bokbingo på Halden bibliotek i år når jeg var inne på hjemmesiden for å sjekke om to bøker var inne. Linken til å laste ned skjemaet ligger på startsiden.
Har spikret 6 bøker; den jeg leser nå (kjøpt på eBay), en av de jeg sjekket om var inne på Halden bibliotek, en jeg lånte på Sarpsborg bibliotek igår, en jeg lånte tidligere i måneden til Popsugar RCh, en GN lånt på Strömstad bibliotek og en jeg kjøpte på eBay.
05.07 - Har nå lest 5 bøker, leser på den sjette og har spikret 4 til så langt. To av de spikrede er også bøker jeg leser for Popsugars Reading Challenge. Jeg skal velge minst 4 til som er for begge utfordringen, siden jeg er på etterskudd der med kun 18 av 50 punkter så langt.
20.08 - Er nå ferdig med 12 punkter, har valgt ut bøker for 8 til, men kan få en full rekke med en bok. Har en måned igjen, og ser hvor langt jeg kommer. Av de 8 er 6 også med på Popsugars ReCh.