Bokelskere.no

Der skulle jeg gjerne ha vært! Høres svært interessant.
Tankevekkende det du sier om hvordan en oppleser kan farge bokens karakterer. Her virker det som oppleseren og forfatteren ikke er helt på bølgelengde.

Enger sa vel ikke noe om de "mystiske" pillene Olivia, ved Appleton House, tok i vitenskapens tjeneste (se innlegget mitt lenger oppe i tråden)?

Nå har jeg vært på et veldig interessant foredrag hvor Cecilie Enger fortalte om boken. Interessant hvordan den på en måte henger sammen med Himmelstormeren, som handler om den radikale "himmelstormeren" Ellisif Wessel. I forbindelse med research til den boken, kom hun over historien om disse to kammerpikene som levde og henga seg til et diametralt annerledes - men kanskje ikke nødvendigvis dårligere - liv.
I foredraget fikk vi også høre hvilke kilder hun hadde brukt (det lurte jeg nemlig på), og de besto hovedsakelig av samtaler med dem som hadde kjent henne. Hilda Cooper ble visst oppfattet som en litt avmålt og streng person, men Cecilie Enger leste henne likevel med en mykere stemme enn den Gisken Armand ga henne.

Fine oppklaringer Torill!

Jeg har tjuvstartet – og dette avsnittet på side 30 kan kanskje også kaste lys over betegnelsen fragmentroman:

«Alt henger sammen, men ingenting gir mening. Derfor vil jeg (Pietro) skrive litt hver dag, og håpe at jeg med pennen kan skjære løs stykker og biter – og kanskje sette dem sammen igjen på en mer forståelig måte.»

Boken er i hus - og jeg gleder meg til å gå i gang!

"Når du minst venter det" er kalt en "fragmentroman", et nytt begrep for meg. Begrepet i seg selv gir noen indikasjoner, men det hadde vært interessant med flere synspunkter på hva det egentlig innebærer. Det blir kanskje tydeligere etter hvert som vi leser. Noen som har noen tanker rundt dette?

Jeg og Michelle Obama har en ting til felles: Vi begge er januarbarn.

Ung og lovende
Michelle LaVaughn Robinson Obama hadde bursdag i forrige uke den 17. januar og fylte 55 år. På denne korte tiden har hun rukket å gjøre og være veldig mye. Det er en kvinne mange føler en ærefrykt for og ser opp til, og det med god grunn. Hun er en dyktig kvinne innenfor mange områder.

For det første elsket hun å lære og gjøre nye ting, og var veldig skoleflink. Før hun møte ektemannen Barack Obama, har hun utført mange studier. Hun vokste opp under trange kår, men foreldrene hennes og broren hennes klarte seg bra. Hun vokste opp i Chicago hvor hun delte hus med grandtanten som eide huset. Michelle og familien hennes og grandtanten bodde i hver deres etasje. Hun tok pianotimer hos grandtanten som også var pianolærer, og de to gikk ikke spesielt godt overnes. Michelle viste seg å være veldig lærenem, og tanten hennes hadde visse krav. Det oppsto en slags kamp mellom dem. Gjerne kall det for en slags stille maktkamp. Fra Michelle Obama var liten har hun vist at hun er både sta og handlekraftig, eller "obsternasig" som hun selv kaller det i boka.

Støttende familie
Det er ikke bare barndommen hun snakker om, men også foreldrene sine, broren sin og studiene sine. Familien som alltid var bekymret for faren hennes som hadde MS. De prøver å få ham til lege, men han nekter. Til tross for bekymringer, prøver Michelle å bygge sitt eget liv med venner, skole og gå fra et vanlig tenåringsliv til å bli en voksen kvinne. Selv om hun kommer fra trange kår, har hun en veldig støttende familie og gjør det veldig bra, broren hennes også, som hun er nær venn med.

Det mest spesielle med Min historie er å lese om møtet mellom henne og Barack Obama, og å få vite hvor forskjellige de to egentlig er. Hun er som nevnt en handlekraftig dame som liker å ha mennesker rundt seg, og stresser for å komme seg hit og dit. Barack Obama kan bestille seg en hytte et sted for å være alene i noen månender for å skrive bok, gå slentrende fra sted til sted og ta det som det kommer, selv om han jobber hardt. Han kan å holde seg rolig i alvorlige situasjoner.

Strenge regler
Det er også en kjent sak at selv om man bor i Det hvite hus, kan man ikke gjøre akkurat som man vil. Fra før av vet jeg at man kan ikke åpne et vindu selv av sikkerhetsmessige årsaker. Litt morsomt at hun nevner at hun og Barack Obama nesten ikke fikk lov til å gå opp og ned trappene, og heller ta heisen for Secret Service ville ikke at de skulle skade seg ved å falle ned trappa eller noe. Hun nevner også at hun og Barack Obama ville at barna deres skulle leve et normalt liv, til tross for Secret Service har sine strenge regler.

Michelle Obama deler mye av seg selv som person, bakgrunn, fortid og nåtid i boka, men likevel føler jeg fremdeles at man ikke får ta del av den personlige plan. Man får et godt inntrykk av henne og lærer noe nytt underveis, men likevel føler jeg ikke at man blir godt kjent med henne som person. Man kommer ikke nær henne på en måte man skal gjøre gjennom biografier og memoarer. Så savnet mer dybde og åpenhet sånn sett.

Det er ingen tvil om at Michelle Obama er en imponerende kvinne. Jeg er større fan av mannen hennes, Barack Obama, men Michelle er ikke så verst hun heller. Liker det de tror på sammen. Å støtte de svake i samfunnet og mangfold, og sammen forandret de Det hvite hus til et mer åpent sted.

Det er litt av en reise hun har hatt hittil.

Fra min blogg: I Bokhylla

Haugen bok har den til nedsatt pris og gratis porto :-)

Aha - takk (også til Jostein Røyset); moro å vite. Jeg spurte etter boken i en bokhandel i ettermiddag, men den hadde de ikke, gitt. Jeg ble henvist til kjedens filial i sentrum, så vi får se i løpet av uken...

Tja - jeg syntes jo det var gøy å få motivert så mange til å få lyst til å lese Bringsværd; ellers så tenker jeg jo at spesielt om det er tett mellom "førsteplass" og "annenplass", kan bøker som ikke nådde helt opp være verdt å reflektere over i nye runder. Så om du orker å lage resultatlister igjen, gir i alle fall jeg tommelen opp for det!

Så bra! Både at mine tips var til nytte, og at du har gjenoppdaget Hagerup. Ja, hun var strålende i flere sjangre!

Jeg var aldri interessert i sci-fi, så derfor var jeg helt uinteressert i Bing&Bringsværds forfatterskap også. (Ruffen-æraen inntraff da jeg var vokst forbi barnebøker. For en stund - inntil jeg ble voksen nok til å lese dem igjen.) Først for noen år siden tok jeg et lite oppgjør med mine egne fordommer på det feltet - og da hadde jeg jo også for lengst utnevnt Bringsværds London-guide til en av mine favorittbøker.

Næmmen - da må jeg vel få tak i den selv med det første, da jo! ;D Hva var overvekten, da - når du skriver "rein utklassing"? Jeg blir jo nysgjerrig på hvor mange som fikk lyst til å bli med på å lese Bringsværd - men av en eller annen grunn blir resultatene tatt bort når avstemningen er over?

Ble ikke voldsomt begeistret over den jeg heller. "Lille Linerle." Det var en helt grei krim og er alltid skeptisk til populære bøker. =)

Menneskejegeren
Veldig alvorlig interessant om ekte kriminalsaker og saksgangen i hvordan drapsgåtene ble løst av Kripos.
De fleste sakene han skriver om er godt kjent fra mediene fra før for de aller fleste av oss som har levd en stund.
Asbjørn Hansen forteller med engasjement, forståelse og empati. Han viser også til hvordan han intuitivt får en følelse av om folk snakker sant eller ikke i avhør, og om både lettelsen og fortvilelsen som kommer, både for forbryteren, drapsetterforskeren, - og ikke minst alle andre involverte av familiemedlemmer på begge sider, - og særlig de menneskene som har opplevd å miste noen av sine kjære, når endelig den mistenkte innrømmer sin skyld og avslører sin kriminelle handling.
Den drapsgåten han ikke fikk et endelig svar på, plager ham fortsatt, etter at han ble pensjonert.
Jeg skulle gjerne ha sett at han skrev ei bok til, om flere av de sakene han har jobbet med som drapsetterforsker i Kripos.

Jo da, ditt forslag ligger godt an, og jeg har allerede bestilt boken. Leses skal den, okke som :-)
Veldig artig forresten med stor oppslutning rundt avstemningen.

Så hyggelig å høre!

Bringsværd har altså en helt unik måte å få sagt tingene på... knegg. - Jeg skjønner at du falt for den omtalen! (For jeg regner med at det der var et sitat av Bringsværd selv.) (Jeg oppdaget forresten nylig at barnehagen som hans figurer "Karsten og Petra" går i - ja, den heter Duestien barnehage. Og Bringsværd vokste jo opp rett ved Duestien - du er såpass lokalkjent i nabobyen at du vet dét, ikke sant?)

P.S. næmmen - var det et så populært forslag, altså? - Og har avstemningen begynt? Jeg har jobbet litt mye i det siste, så jeg henger visst litt etter.