Bokelskere.no

Noen tanker etter å ha lest «Venezia» t.o.m. side 110

Pietros karnevalsdrakt (side 78) gir meg assosiasjoner til middelalderens pestlege. En skikkelse som nærmest ble sett på som en inkarnasjon av døden selv. Kan det være en sammenheng mellom den vennesæle Pietros maske og de brutale sidene i han som nå kommer til syne? Hvem er vi bak masken? Pietros oppgave i livet er å beskytte Marco, som trekker til seg vanskeligheter som «et fluepapir». Koste hva det koste vil og fortrinnsvis uten at Marco merker det. Pietro forteller nøkternt: «Jeg husker første gang jeg drepte noen. Jeg husker det godt til og med. Siden har det blitt flere. Etter hvert kostet det mindre. Det er den første gangen som biter seg fast. De andre smuldrer etter hvert opp og blåser bort med glemselen.» (side 87).

Karnevalsdrakten kan også henspille på den svarte pesten (byllepesten) som sprer seg fra øst og vestover. Pietro misliker Venezia sterkt, en by han bor i 29 år og aldri kommer til å forstå seg på. Byens kristne tror pesten kommer med vinden eller jødene. Et av deres ritualer er å brenne katter, som de mener er djevelen i forkledning. Dermed får de smittebærende rottene fritt spillerom.

Når Pietro bruker uttrykket «den hvite tiger», oppfatter jeg at han referer til Vesten. For eksempel «Hos den hvite tiger fester man ikke ved slutten av fasten, men ved begynnelsen. (side 78). Vet noen av dere mer om uttrykket den hvite tiger brukt i denne sammenhengen?

Bringsværd gir spark til fordommer og dagens politiske situasjon. «Den som ikke er med oss, er mot oss, sa de alvorlig – slik alle fanatikere bestandig har formulert seg.» (side 103). «Min far rørte seg ikke av flekken. I vår familie har vi alltid kjent vår rette plass. (side 104). «Vogner – og alt som har hjul – blir betraktet som blindgater og noe som ikke passer her hos oss.» (side 109).

Ja, dette er en bok å lese langsomt, bla frem og tilbake i, og stadig finne noe nytt, interessant og tankevekkende.

Jeg er som deg, Kjell opptatt av disse små snuttene som handler om å skrive, fortelle og lytte. Markerer dem i min egen bok, og ser at de nesten danner en egen liten fortelling i fortellingen. Enda en dimensjon ved fasettromanen?

Fascinerende, tankevekkende og originalt. Som de sitatene du nevner, og for eksempel dette:

«Jeg fyller ark etter ark. Uten å bry meg om en rekkefølge. Men ofte føler jeg at tankene hekter seg inn i hverandre likevel – smitter hverandre med betydninger jeg ikke har forutsett.» (side 78)

Samtaleboken:Tom Egil Hverven og Håkon Bleken gir oss det meste av Bleken på godt og vondt. Den er svært interessant, aldri kjedelig - faktisk er den morsom. Mer om denne i Reading Randi

En roman som varmer i vinterkulden. En bok som gjør godt å lese - trist er den, men også lys og varm. Man blir glad i Eleanor Oliphant - jeg ser frem til filmen om henne. Mer om boken i Reading Randi

Godt poeng!

Jeg har jo også lest Kristin Lavransdatter mange ganger og i forskjellige faser i livet, og det er fascinerende hvordan jeg oppdager noe nytt hver gang. Jeg er helt enig i at slutten med Lavrans og Ragnhild er utrolig sterk, - men det har jeg først oppdaget i voksen alder, som ung syntes jeg heller den var rar ;-)
Jeg har nå også hørt Kransen som lydbok med Rut Tellefsen, og jeg synes hun var veldig flink (selv til mannsstemmene), - det var så riktig og vakkert. Jeg kan ikke stoppe å fryde meg over Sigrid Undsets språk og skildringene av natur, kultur og menneskesinn!

Noen tanker etter å ha lest første del: «Yazd» t.o.m. side 73

Slik åpner Tor Åge Bringsværd «Når du minst venter det»:

Alle som lengter hjem, lurer seg selv. For det finnes ikke noe annet hjem enn din egen kropp, den du alltid sleper med deg.
Slik er vi i slekt med snegler og skilpadder.
Bare at våre skall er så utrolig mye skjørere.

Etter å ha lest jeg-personen Pietros opptegnelser fra byen Yazd blir det tydeligere for meg hvorfor. Pietro forteller om sitt liv i nøkterne ordelag. Et hardt liv. Fortellinger i fortid og nåtid – uten selvmedlidenhet, med refleksjoner og en underfundig humor. Og med en undertone av sårhet, ensomhet og lengsel.

Spesielt følgende passasje synes jeg er betegnende for Pietros skjøre skall.
Pietro forteller sin venn Siamak om alle sine reiser og eventyr. Siamak sier,

Du rakk vel aldri å slå rot?
Røtter er for trær.
Siamak ser på meg. Det mener du ikke, sier han langsomt.

Det er slike samtaler jeg helst unngår. Min metode har alltid vært:
Hold ikke den samme tanken for lenge. Del den opp og la det komme noe annet innimellom.
(side 68)

Det høres absolutt interessant. Hvis du vil "følge meg" her på bokelskere.no, kan vi snakkes nærmere via private meldinger. Det er (dessverre) den eneste muligheten vi har for å sende private meldinger.

Jeg leser «Innhaugfolket» for første gang nå, mest fordi jeg, som deg, er interessert i dagliglivet på 1800-tallet. Bøkene er populære og godt likt av mange; jeg er ikke blant de mest begeistrete. Lange partier er for søtladne og forutsigbare for min smak, selv det også er interessante og velskrevne partier. Jeg skal fullføre, men bøkene havner ikke blant dem jeg ønsker å lese flere ganger.

Jepp: Den knuste krukken av tyske Heinrich von Kleist. Skrevet i 1806 - forfatteren kaller det et lystspill. Årsaken til at jeg vet det, er at jeg snart skal se stykket på Det norske teatret - her er Aftenpostens anmeldelse:

https://www.aftenposten.no/kultur/i/rLxgKa/Anmeldelse-av-Den-knuste-krukka-Det-er-alltid-morsomt-a-se-kate-maktmenn-falle

Andre anmeldere er tilsvarende begeistret over oppsetningen til Det norske.

Dette er "(d)en store klassikeren innen tysk drama", forteller manusbanken www.dramas.no om stykket til von Kleist.

"Rettssalsdrama med skjær av komikk" skriver Det norske teatret selv om forestillingen.

Og ellers så har du jo alltids

• alle Perry Mason-bøkene til Erle Stanley Gardner, selvfølgelig - hvis du vil holde deg mer i samme gate som John Grisham.
• Og en nyere amerikaner (oversatt til norsk på 1990-tallet: Steve Martini. Flere av bøkene hans har titler som er begreper fra strafferetten - jeg mener å huske at hovedpersonen er en advokat, og at en del handling foregår i rettssalen. Mener jeg leste "Utilbørlig påvirkning" den gang da - men husker ingenting av handlingen, så du får gjøre litt grunnforskning selv. ;)
• "Barneloven" av Ian McEwan - filmatiseringen gikk nylig (høsten 2018) på kino med Emma Thompson i hovedrollen som dommer.)
• "To Kill a Mockingbird"/"Drep aldri en sangfugl" av Harper Lee - en rettssak er det sentrale temaet i denne klassikeren, som for øvrig er knallbra. :D
• Flere bøker av den engelske advokaten og forfatteren John Mortimer om advokaten Rumpole - dette er fornøyelige bøker, men også en god innføring i det engelske rettssystemet; Mortimer visste hva han skrev om. "Rumpole of the Bailey" er en av titlene i serien (som også dannet grunnlaget for en severdig BBC-serie (som du kan se på YouTube), og radiohørespill som jeg ikke har hørt. Samme Mortimer skrev for øvrig også det satiriske skuespillet "The Dock Brief", uten Rumpole i hovedrollen - og nå forteller Wikipedia meg at også dette manuset ble filmatisert. Jeg har altså ikke sett filmen (som er fra 1962), men jeg leste stykket for mange år siden. Anbefales - men det er spekket med begreper fra det engelske rettssystemet, så det kan være lurt å ha en god ordbok for hånden. (Eller engelsk Wikipedia.)

Hei igjen Kari og takk for svaret! Nå ble jeg virkelig nysgjerrig på dette prosjektet ditt med å lese om kvinner som ligger på Vår Frelsers gravlund. Jeg ser du har det travelt, men vil du si litt om hvilke kvinner - og bøker - det dreier seg om. Og den typen omvisninger du hadde, går de fortsatt?

I «Magret» gir Anne Karin Elstad en levende og troverdig beskrivelse av konfirmasjonen i en trøndersk fjellbygd tidlig på 1800-tallet. Vi får et godt bilde av hvor betydningsfullt og omfattende dette ritualet er, både for konfirmantene selv og deres familier og slekt.

«Magret» er nummer to av Elstads bøker om folket på Innhaug. Konfirmasjonen er omhandlet i del 2.

"Last night I dreamt I went to Manderley again" - det er noen innledninger som sitter :-)

Takk :-)

Nei, dessverre, - men hun er veldig hyggelig, så du kan sikkert ta kontakt og spørre! Foredraget ble holdt på Asker Museum, - jeg tror hun bor i Asker.