Bokelskere.no

Boken er lagt til ønskelisten; jeg stoler på dine anbefalinger :-)
Fint å se deg her, Strindin.
Hilsen Lillevi

Etter å ha blitt skuffet over Kim Leines "Profetene i Evighetsfjorden" gir jeg Grønland en ny sjanse. Boken er ført opp på ønskelisten. Takk!

Ikke vet jeg, André - men kunne Book Depository gjøre nytten, kanskje? Jeg har kjøpt bøker der flere ganger - det er all kjennskap jeg har til den nettbutikken. (Gratis frakt, jeg bare nevner det...)

Her er selve nettbutikken:

• https://www.bookdepository.com/

Her er "affiliate"-opplegget som vel er det du primært må vurdere:

• https://affiliates.bookdepository.com/affiliates/faq.php

P.S. Gjennom Book Depository får man også søke i databasen til AbeBooks - d.v.s. etter bruktbøker/bøker som ikke lenger er i vanlig omløp.

Er det noe vits i å stole på noen i det hele tatt?

Jeg har lest en bok av Laura Lippman, og det er lenge siden. Så sånn sett er hun ingen favoritt. Men jeg er ikke bare svak for horror, men også spenningsbøker. Ikke at de er skumle, men heller fascinerende, i hvert fall noen av dem. Dette er dessverre ikke en av de bedre spenningsbøkene jeg lest.

Brent av solen er fortalt på en veldig rotete og snodig måte, mer oppsummerende enn fortellende. Det er en skrivestil jeg ikke har spesielt sansen for i bøker, for det blir fort uengasjerende, i hvert fall for min del.

Hjelper det å rømme unna en komplisert fortid?
I begynnelsen av boka møter man Polly. Hun forlater mann og deres barn. Hun vil lære mannen sin et par ting, blant annet å ta ansvar. Selv drar hun til Belleville som er et øde og et lite bortgjemt sted som ikke mange drar til. De som bor der, merker det godt hvis det kommer noen nye. Mannen hennes angrer seg for at han ikke forlot forholdet mens han tenkte å gjøre det, men hun kom ham i forkjøpet, og han blir sittende igjen alene som forsørger. Det virker hjerterått av henne å bare forlate dem slik. Har hun ingen empati i det hele tatt? Men Pollys fortid er noe komplisert, som vi ikke får vite så mye om med det første. I de første femti sidene får vi stadig høre fra hans side, Pollys mann, at sexlivet deres var bra. Veldig "interessant" og opplysende. Han gjentar det til det kjedsommelige. Bra sexliv eller ikke, hun forlot ham likevel. Tenk det ...

Hvem er ute etter hvem, og hvem skjuler hva?
Belleville ligger i Delaware, og mens hun er på flukt fra hennes egen lille familie og mye annet, møter hun Adam, som også hevder han er på gjennomreise, men av en eller annen grunn blir begge to værende. Det hele blir "dramatisk" når noen i nærområdet dør. Hun blir sett på som "mistenkt" av andre siden hun har blitt sett i nærheten av offerets dødsfall. Kommer Adam til å bli værende, eller tror han at hun har noe med dødsfallet å gjøre? Har han noe selv å skjule? Elsker de hverandre, eller er dette en slags katt og mus lek? Det Polly ikke vet, er at Adam egentlig er satt på en sak som privatdetektiv for å finne henne. Hvem er egentlig skurken i denne fortellingen, og hvem lurer hvem?

Brent av solen blir fremstilt som en slags film noir. En gammeldags historie blir flettet inn i en moderne tid på en måte. Det er det eneste jeg liker litt med boka, men ellers hadde ikke denne boka særlig mye å by på. Skrivemåten og endring av perspektiv var veldig frem og tilbake, og noe rotete fremstilt. Jeg liker bøker der perspektiv ofte blir endret istedet for at alt blir fortalt fra hovedpersonen hele tiden, men denne gang ble det for uoversiktelig, og til slutt mister man nesten interessen for hvem som er hva. Følte heller ikke jeg ble godt nok kjent med hovedpersonene da de ble vel mystiske for meg. Jeg fikke ingen connection til noen av dem, og brydde meg ikke om de er skyldige eller ikke, eller hva de driver på med. Man mister tråden og interessen til slutt, og vil bare boka skal ta slutt. For hele historien blir mer masete enn spennende, og hadde nok passet bedre som en novelle i et eller annet ukeblad enn i bokformat.

Som sagt så leste jeg en annen bok av Laura Lippman for lenge siden som heter De døde vet (What the Dead Know) og tror jeg foretrekker den fremfor Brent av solen. Brent av solen ble dessverre for rotete, og for vanskelig å sette seg inn i på grunn av mangel av interesse. Laura Lippman prøver denne gang å forsøke seg som Hitchcock, men mislykkes ...

Fra min blogg: I Bokhylla

Jeg gledet meg til å se filmatiseringen av boken, full av tillit til at den var bra etter alle de gode anmeldelsene og vissheten om at Ferrante selv hadde hatt en finger med i spillet. Men dessverre oppdaget jeg at min egen innstilling til filmen ødela litt for meg, - jeg ble sittende og vurdere den utenfra og lot meg ikke rive med. Det endte med at jeg måtte sjekke opp mot boken om noe stemte (og det gjorde det!), men det førte til at jeg sluttet å se på filmen og rett og slett begynte å lese boken om igjen, - mye bedre! Gjenlesingen er en stor opplevelse, for nå leser jeg den i ly av kunnskapen om hvordan det går og merker meg detaljer og mønstre som jeg ikke skjønte noe av ved første gangs lesing, - fascinerende! Anbefales for alle som ble like hekta på Napolikvartetten som meg ;-)

Huff. Plagsomt groteske handlinger. Ikke noe særlig å lese for sarte "sjeler". Styr unna hvis du ikke orker bloddryppende bestialiteter.
Er det nødvendig med så fryktelige, så stygge, så grusomme og bestialske detaljer til for å få til en spennende handling?
Ei bok kan bli like psykologisk thriller-spennende med finurlige og tvetydige hentydninger, som setter (den mørke) fantasien i sving.
Plottet er ikke spesielt overbevisende, selv om jenter og kvinner som forsvinner og blir savna stadig er aktuelle samfunnsproblemer.

Har faktisk lest noe jeg den gang, for snart 3 år sida, synes å huske var noe bedre enn denne her fra Karin Slaughter; mulig det har noe å gjøre med at den ikke var oversatt til norsk, men var på engelsk: Unseen

Jeg leser svært sjelden krim, men denne har jeg allerede satt på ønskelisten etter å ha lest Cathrine Krøgers anmeldelse.

Takk for din!

Bokelskere.no bruker bokbasen.no som hovedkilde for bokdata.
Vi har lenge hatt Amazon som alternativ kilde for bokdata.
Amazon har tilbudt bokdata til utviklere i bytte mot "kjøpeknapper" for å drive salg til Amazon.
Vi har hatt kjøpeknapper som fører til Amazon ved siden av bøkene der vi har brukt dem som kilde.

Nå har Amazon endret vilkårene for databruk, og krever nå en viss omsetningssum per databaseoppslag.
Kjøpeknappene våre som fører til Amazon har ikke drevet nok salg til dem, og vi har nå mistet tilgangen til bokdata derfra.

Det hadde vært fantastisk med et alternativ til Amazon som datakilde for utenlandske boktitler.

Hvis noen har tips her, tas de imot med glede.

Ideelt sett trenger vi da tilgang til et API med bokdata av god kvalitet, samt omslagsbilder.

Jeg liker beskrivelsen din, Ellen, selv om jeg ikke er like begeistret som deg.
Ser at enkelte kritiserer boken på grunn av Arvid Jansens irriterende tafatthet. Det er vel hele poenget med boken, skildre en mann som ikke klarer å ta tak i livet sitt. Min kritikk og irritasjon går på at Petterson ikke greier å skape levende personer som vekker leserens (i hvert fall ikke min) medfølelse og engasjement.

Glimtvis, i forholdet mellom datteren, Vigdis og faren blir jeg revet med; skildringene gjør vondt. Siste setning i baksideteksten provoserte meg: «Men den største prøven kommer seinere, da den eldste dattera, Vigdis er den som trenger ham.» Det sterkeste i boken er nettopp hvordan Vigdis trenger, og hungrer etter, nærhet til faren sin gjennom oppveksten. (I forlagets omtale på nettet er setningen erstattet med en mer dekkende.) Å la slutten bli hengende i luften er vel typisk Petterson.

Heller ikke jeg merket noe vendepunkt omtrent halvveis. Nei, godt og stilsikkert språk reddet ikke denne boken for meg. Det er mulig jeg er streng eller har lest for fort, men alt i alt var dette skuffende av en forfatter som Per Petterson.

Kanskje skal jeg vente litt med å trille 4-eren, gjøre som deg å se om inntrykket endrer seg med tid og ettertanke.

Ja, det er "det Norge han fant" som først og fremst interesserer meg også. Bestiller den på biblioteket, finner den ikke for salg.
God ferie!

Kan jeg spørre hvor du fikk tak i ditt eksemplar.

Når man tror et rolig sted er trygt ...

Eddi Stubb er tilbake, og denne gang etterforsker han mysteriet om en ung jente som blir funnet død ved sjøen. Hva har skjedd henne, og hvem så henne levende for siste gang? Er det noe vennene hennes skjuler? Var det selvmord? Samtidig får Eddi Stubb øye på Osvald som er et lite geni, og god til å huske på tall. Man synes synd på ham fordi han blir holdt utenfor av andre ungdommer fordi han er autist. De ser på ham som "annerledes", noe som er trist og leit. Kan han være til hjelp i denne etterforskningen, eller vet han mer enn han innrømmer? Eddi Stubb og hans nye kollega, Vilde Vang får mye å gjøre.

Nøktern og hverdagslig krim
Dette er ingen original eller heseblesende krim, men god hverdagslig krim. Det er skrevet på en nøktern og troverdig måte. Denne Eddi Stubb virker i Slå på ring noe demotivert og sløv i denne saken. Gjemmer seg litt i bakgrunnen? Han blir litt satt ut da han møter sin nye kollega som er en veldig ung kvinne. Han tviler på henne i begynnelsen. Hvorfor? Er det fordi hun er kvinne i et mannsdominerende miljø, eller er det fordi hun er så ung? Er det på grunn av begge deler? Vil hun imponere ham, og kommer de til å gå overens? Hun virker i hvert fall ivrigere enn det han er. Er det på grunn av at hun er fersk, og vil vise hva hun er god for?

Underveis i etterforskningen blir vi kjent med mange spennende karakterer. Vil noen av dem avsløre seg? Det virker nesten som om alle har noe å skjule. Eller er det sånn? Kjenner vi de vi kjenner, så godt som vi tror? Det er ikke godt å si. Jeg er heller egentlig ikke interessert i været, har ikke kommet helt i den alderen ennå, men liker måten forfatteren beskriver det på, fordi det gjør det hele litt mer levende. Det er med på å skape en dyster og urovekkende stemning.

Det er ikke bestandig den kriminelle saken som er mest spennende å lese om
Selve saken er en helt "vanlig" sak, ikke det helt det store, men syntes ikke det gjorde noe. Det er ikke bestandig saken i en krimbok trenger å være så spennende, men andre faktorer, slik som atmosfære, persongalleri, skrivestil og mye annet teller også veldig mye. Jeg har også opplevd det i andre krimbøker. Det er ikke bestandig saken i en krimbok som er det mest spennende å lese om. Synd at saken ikke var trekkplasteret denne gang, men likevel gjorde det ikke noe da persongalleriet denne gang er selve drivkraften. Mange av karakterene blir man godt kjent med, og man undrer på hva de har å skjule. Hva er det de ikke forteller?

Det som ødelegger litt er som med Unni Lindells bøker: En kvinnelig etterforsker dukker opp. Ikke noe galt i det, men jeg foretrekker å lese om mannlige etterforskere uten å skjønne helt hvorfor. Likestilling er bra, men i krimbøker liker jeg best at etterforskere er mannlige fordi synes de er mer spennende å lese om enn kvinnelige etterforskere, og jeg fikk ikke helt sansen for denne Vilde Vang. Ikke bare fordi hun er kvinnelig etterforsker, men syntes hun ble vel mystisk, og synes kanskje hun prøver for hardt?

Fra min blogg: I Bokhylla

Ja, den er sjarmerende. Veldig sjarmerende.
Helt i begynnelsen trodde jeg den skulle bli litt platt, overdrevent og kunstig morsom,
- men nei, den utviklet seg til å bli svært så sjarmerende.
Når to mennesker kastes inn i et hett forhold, som plutselig viser seg å bli morgenkvalme og graviditet, der fokuset ikke lenger er like hett som i begynnelsen ...
- Heller tvert imot, etter mannens mening ...
Den stakkars mannen sliter, for det som skjer i kvinnekroppen i en tidlig graviditet skjønner han seg ikke spesielt mye på. - Og han hadde ikke valgt det i utgangspunktet ...
Når så den (over)elskelige "gorillaen", broren til Ivy - midt inne i en komplisert skilsmisseprosess, flytter inn på gjesteværelset, blir det enda vanskeligere å være et nygravid par, som sliter litt på hver sin måte, slik omstendighetene er.
Jobbrelasjoner og vennerelasjoner er flettet inn i historien på en overbevisende måte, ikke minst venneparet Phil og El, der El lider av en dødelig sykdom.
Det er det som skjer videre i et forhold som teller. Ikke de første ukene, i forelskelsens overveldende lykkerus.
Ta den med på påskeferie eller en hvilken som helst annen ferie.
Den er absolutt verdt det!

"Eilert Sundt og Det Norge han fant" har jeg hatt på ønskelisten lenge. Høres svært Interessant. Takk for påminnelsen! Men så var det å få tak i den da. Jeg har sjekket anitkvariat.net og stedene der jeg vanligvis kjøper bøker. Men nei. Noen som kan hjelpe? Ev. selv har boken til salg?