Bokelskere.no

Jeg også! (Sjekker daglig, altså.)
Jeg stemte tidlig, på Multelandet og Allis sønn. Allis sønn kunne jeg ikke vente med, men trekker ikke tilbake stemmen. Vi svært gjerne diskutere den.
Heier på Multelandet, slik det nå ligger an!

Jeg har nå lest boken etter din og Randis gode omtaler og er absolutt enig. En rystende og gripende god bok som bør nå ut til mange. Det er noe med språket som driver handlingen fremover, selv om det i det ytre skjer tilsynelatende lite. Vi kjenner morens hjelpeløshet og fortvilelse så det gjør vondt. Vi tar del i Ellings opplevelse av omverdenen, meget godt og troverdig beskrevet. Elling handler slik han finner det naturlig og riktig – og vi, leserne, kjenner en uro ved at dette ikke kan gå bra.

Magnhild Haalke er nå i ferd med å komme til heder og verdighet etter biografien til Magnhild Folkvord. Det er vel fortjent. All ære til dere som gjorde oppmerksom på henne lenge før biografien.

Terningkast 6 fra meg.

Jeg kunne ikke vente og har allerede lest "Allis sønn" (som jeg lenge har vært på jakt etter). Etter endt lesing heier jeg enda mer på denne boken i lesesirkelens valgkamp. Rystende og gripende godt skrevet. Vil svært gjerne diskutere den, og forfatteren, med dere.

Eg likte godt filmatiseringa av bøkene, men at bøkene er best; inga tvil om det. Vil tru at desse bøkene gjer seg godt som "oppatt-lesing", nokre bøker blir berre betre og betre :-)

Nå har eg bestilt boka og skal bruke den i undervisning av framandspråklege. Håper og trur at dette vil lette både leseforståing og skrivekunnskap hos elevane. Slike bøker skulle me hatt fleire av.

Enig med deg, en fantastisk og grusom bok. Vi har lest den i Kjells lesesirkel og hadde da noen interessante og gode diskusjoner. Om du er interessert kan du se her.

Satt på ønskelisten. Takk.

Jeg er i hvert fall takknemlig for at du "gadd" å skrive omtalen. Fint med noen advarsler.

Jeg har også sett filmen og er enig med Cathrine S. Filmen er god, men greier likevel ikke å formidle Stevens personlighet på samme måte som boken. Etter mitt syn fremstår filmens Stevens mer som en hjelpeløs, stivnakket og vrang person enn bokens. Boken gir en dypere forståelse for mennesket Stevens, hvem han er og hvorfor han handler som han gjør.

En annen ting jeg lurer på er hvor filmskaperne har latt Mr. Lewis (riktig navn? har hverken boken eller filmen her) overta Darlington Hall, han som deltok i møtene på godset, og ikke den utenforstående Mr. Farraday, som i boken.

Ellers er jeg enig med deg, Monica i at filmen setter stemningen godt.

Jeg fant fort ut at det var ingen bok for meg. Den tar opp et viktig tema som ensomhet, som er et aktuelt tema for mange, men likte ikke språket og syntes det ble for forutsigbart. Fint at andre liker den og setter pris på boka. Jeg er en kresen leser og samtidig respekterer jeg det andre liker, og er så ærlig jeg kan være. Å lese og skrive om bøkene jeg leser har lenge vært en hobby jeg trives med. Så det er lov å være uenig. Alt godt. =)

Og det er mer enn førti år siden Multelandet kom inn i mitt hjem (med gemalen). Noe av begrunnelsen finner dere her. Merk følgende: "Det fantes ingen bøker i hennes hjem, ingen bibliotek innen rekkevidde. Energiske Sara tok artium pr. korrespondanse."

Dette er en bok jeg skal lese, skulle ha gjort det lenge, og jeg leser den mer enn gjerne sammen med dere.

Slik jeg leser dette, oppfatter jeg at det Bigger uttrykker er: «Jeg hører hva du sier, og jeg skal innrette meg deretter. Punktum».

Sverre, du sier at det nesten høres litt frekt ut. Ja, kanskje balanserer uttrykket på kanten. Jeg heller til at Bigger bruker denne talemåten for å markere at han ikke er underdanig, men likevel er seg sin plass i hierarkiet bevisst. Han vet hva hans arbeid og stilling er, og det innretter han seg etter - samtidig som han bevarer sin verdighet.

Artig og interessant at dette spørsmålet har fått så mange kommentarer. Fint at du tok det opp, Sverre.

Du, dette var artig! Samme bok som jeg hadde tenkt å foreslå, med omtrent samme begrunnelse. Jeg fikk tak nylig tak i "Allis sønn" på et antikvariat, og den ligger allerede langt fremme i lesekøen. Jeg kjøpte den først og fremst på grunn av gode omtaler her hos oss.

Jeg leser lite nyere, norsk skjønnlitteratur. Noen på listen har jeg likevel lest, andre vil jeg se nærmere på.
«Ensomheten i Lydia Ernemans liv» ville jeg ha gitt en sjanse, var jeg deg.

Det lille jeg har lest av Knausgård, Ullmann, Lindstrøm, Ørstavik og Hjort frister ikke til gjentakelse. Ut fra et portrettintervju med Ole Robert Sunde, frister heller ikke hans «Penelope er syk».
Huff da, dette ble da mange ...
Jeg har akkurat kjøpt Hoems «Jordmor på jorda», den kommer før Slåttekaren.

Som du ser, er ikke denne leseutfordringen så aktuell for meg :-)
Men likevel - interessant å se listen og kunne være oppmerksom på et fint prosjekt.

Lenke til felleslesing av og debatt om "Resten av dagen" i mars 2019.
Titt gjerne innom!