Bokelskere.no

Det var med stor spenning jeg kastet meg over denne boka, som er utgitt av Arneberg forlag - et forlag jeg så langt har fått mange og svært gode leseropplevelser fra. Boka ble utgitt 20 år etter forfatterens død, og selv i dag er et uvisst hvorvidt forfatteren ville ha ønsket en utgivelse.

Boka handler om ungpiken Grady som sommeren 1945 velger å bli hjemme i New York, mens foreldrene drar på ferie til Europa. Dermed kan hun dyrke sin forelskelse i Clyde, et valg foreldrene neppe ville ha bifalt dersom de hadde kjent til romansen.

Foreldrene er imidlertid lykkelig uvitende om hva datteren foretar seg mens de er borte. De planlegger datterens debut i New Yorks selskapsliv, og lever fremdeles i den forestilling at datteren er svært så uskyldig.

Romansen med Clyde utvikler seg til noe lang mer alvorlig enn en uskyldig sommerflørt. Samtidig leker Grady seg med Peter, en gutt fra hennes eget sosiale sjikt. Peter er svært forelsket i Grady, og hun nyter dette til fulle ...

Boka holder et meget høyt litterært nivå. Capote strør om seg med metaforer, uten at dette noen gang opplevdes platt. Tvert i mot bidro det blomstrende språket til at lesingen ble en nytelse! Det er også fascinerende at en mann som Capote, med det livet han tross alt førte, presterte å skrive en så vakker roman - riktignok hvor tragedien hele tiden ligger på lur. Når jeg likevel ikke gir full skår til denne boka, er dette fordi det er noe uforløst ved historien på slutten - som om han egentlig ikke ble ferdig med den.

Israeleren Amos Oz er født og oppvokst i Israel, og var i hele sin oppvekst en del av den hat-kulturen som eksisterer mellom israelere og palestinere. Med denne ballasten er det beundringsverdig at han har kommet til den erkjennelse han gir uttrykk for i denne lille boka.

Konflikten mellom jødene og palestinerne i Midt-Østen handler ikke om hvem som har rett eller feil, hvem som er de snille og de slemme. Hele konflikten betegnes av Oz som en tragedie. Jødene og palestinerne har det til felles at de er blitt kastet ut av land etter land, og at det ikke er noen som vil ha dem. Sånn sett er de begge ofre, og begge gjør krav på de samme landområdene - med like stor rett, både historisk og reelt.

Utfordringen er at begge fronter er svært fanatiske - både i sitt syn på hvem som har rett og i forhold til at de demoniserer "de andre". Oz foreslår noen tiltak for å demme opp for konflikten - tiltak som har overføringsverdi til en hvilken som helst konflikt om hva som helst. Kompromisser er et nøkkelord. Videre evnen til å se verden med "fiendens" briller, til å le av seg selv osv.

Boka avsluttes for øvrig med en forelesning holdt av Izzat Ghazzawi med overskriften "kulturen og litteraturens rolle i konfliktområder".

Denne lille boka anbefales varmt, uansett hvilke synspunkter man måtte ha om Midt-Østen-konflikten. Det er en liten bok som kan gi en spore til å åpne øynene for hva som egentlig skjer. Jeg fikk justert noen feiloppfatninger jeg hadde fra før av under lesningen.

Erica Falck er ferdig med svangerskapspermisjonen sin, og ektemannen Patrik skal overta stafettpinnen. Mens hun skal skrive på sin nye bok, skal han ut i pappapermisjon. Men allerede den første dagen dukker det opp et lik etter et innbrudd, og politimannen Patrik klarer ikke å holde seg unna åstedet. Erica blir vel ofte sittende som "barnevakt", til hennes store ergrelse.

Det viser seg at den døde mannen, som er drept, er den samme mannen Erica for en tid tilbake oppsøkte for å finne ut av bakgrunnen for et jernkors som dukket opp i forbindelse med morens etterlatenskaper. Blant morens ting fant hun også dagbøkene hennes og en blodflekkete barnejakke.

Det går ikke lang tid før det dukker opp enda et lik, denne gangen av en kvinne. Mens Erica graver i morens fortid, ser det ut til at dette utløser en rekke tragiske hendelser. Begge de drepte har forbindelser til morens fortid under krigen. Hvem var disse menneskene, og viktigst av alt: hvem var egentlig Ericas mor? Og ønsker Erica virkelig å finne ut alt?

I boka veves fortid og nåtid sammen på en spennende måte, og forhold fra fortiden påvirker det som skjer i nåtiden. I tillegg til å være spennende, er boka både velskrevet og dessuten interessant. Dette er en av de bedre krimbøkene jeg har lest!

Odd Marius Walker vokser opp på Briskeby i Oslo, og omtaler seg selv som Brødrene Walker. Vi følger ham gjennom et par viktige år i hans liv, fra barn til ungdom eller snarere ung mann. Han er besatt av fantasier om sex, særlig med nabofruen fru Haram. Men Maja er heller ikke å forakte ...

Det meste handler om w-potensen. I dagboknotatene snubler han seg gjennom fremmedord han ikke forstår betydningen av, og som oftest betegnes de fleste ting som kopernikansk.

Jovisst ser den unge Walker mange sammenhenger, og mange av hans betraktninger handler om litteratur, kunst og musikk. Like fullt engasjerte ikke denne boka meg i det hele tatt. Hele portrettet som tegnes av den unge mannen blir så søkt at jeg lurer på hvor forfatteren vil. Når gutten omtaler seg selv som "jeg og jeg og jeg og jeg", nærmest som referanse til at han er flere personer, og stadig trekker frem w-potensen, uten at jeg noen gang klarte å få fatt i budskapet, så hadde jeg lyst til å stappe lydboka i søppelet.

Nei, dette er keiserens nye klær!

Silver er et resultat av et tilfeldig møte mellom sin mor og en strandet sjømann på Skottlands kyst. Da det oppdages at moren er gravid, kastes hun ut av landsbyen Salts og flytter inn i et hus som er skåret inn i en fjellskrent ved kysten. Det forhold at hele huset heller svakt nedover, setter store begrensninger i deres liv.

Da moren i et ubevoktet øyeblikk faller utenfor skrenten og dør, og Silver med ett er foreldreløs, blir det bestemt at hun skal sendes ut til fyrvokteren Pew for å bo sammen med ham. Hun får ha med seg hunden sin DogJim. Pew er blind, og i årenes løp forteller han de mest fantastiske historier om tidligere fyrvoktere og da spesielt Babel Dark.

Dette er en av de mer spesielle bøker jeg har lest i den senere tid. På sett og vis har den et noe surrealistisk preg over seg, hvor fantasi og virkelighet blandes slik at det er vanskelig å si hva som er hva. En morsom og samtidig litt trist bok om å vokse opp som et annerledes og uønsket barn.

Denne boka, som er basert på en sann historie, handler om søsknene Bill, Beth, Dave og Toph som mister begge foreldrene sine i løpet av kort tid. Jeg-personen og forfatteren var da 21 år, og plutselig måtte han ta seg av sin 8 år gamle bror Toph.

Gjennom boka, som egentlig kan oppsummeres som et eneste stort raseriutbrudd, følger vi Dave og Toph gjennom en rekke halsbrekkende forsøk på å klare seg på egen hånd. Det er på nære nippet at alt rakner flere ganger.

Boka er svært originalt skrevet. Faktisk noe av det mest spesielle jeg har lest! Dette er også den kuleste boka jeg har lest på svært, svært lenge. Humoren - svart sådan - er bare helt vanvittig. Hva gjør f.eks. en ung gutt som gjerne vil nedlegge damer og drikke øl når han alltid har broren sin på slep? Dialogene mellom brødrene er ubetalelige, og innblikkene i Daves´ tidvis noe kyniske, men like fullt naive tanker og hang til å spille på situasjonen for å oppnå fordeler i form av sympati fra omgivelsene (les: damer), er til å le seg fillete av.

Dette er en bok jeg ikke kommer til å glemme så lett! Den er forbløffende på alle måter!

Dette er en frittstående oppfølger til "Prost Gotvins geometri", som jeg nok burde ha lest før jeg ga meg i kast med denne boka. Dette gjorde at det tok noe lenger tid å komme inn i plottet.

Gerbert Rodin, bibliotekar i bygda Vandal, befinner seg i Egypts ørken sammen med en mystisk kvinne. Han og hjembygdas veterinær har gjennom et par år mottatt en rekke kodede brev fra den frafalne presten Gotvin Soleng. Sammen avslører de at verdensreligionene er en stor bløff, og opprinnelig ble dannet ved hjelp av historieforfalskning i stor stil.

Bibliotekaren og veterinæren mesker seg med betydelige mengder god mat og drikke under veis. Nettopp dette har jeg tidligere forbundet med Frederic Drum-bøkene, og jeg syntes derfor det ble litt over kill med en reprise på temaet også i denne boka.

Min opplevelse av boka er nok svært preget av at nå er jeg lei av bøker om den hellige gral, Jesus Kristus som en falsk profet etc. etc. Da hjelper det ikke at Gert Nygårdshaug egentlig tenkte å gi ut denne boka lenge før Da Vinci-koden og lignende bøker utkom ... Boka hans kom ganske enkelt for sent. Hadde den derimot kommet ut for over ti år siden, ville den garantert ha blitt en kjempesuksess.

I 1959 ble familien Clutter brutalt drept. I begynnelsen antar politiet at det må være noen som kjente familien som står bak ugjerningen. Uhyggen brer seg i lokalmiljøet. Noen tenker tom. på å flytte fra stedet, fordi man ikke kan være sikre på om morderne vil finne på å slå til igjen.

Noen måneder senere arresteres de to unge mennene Hickock og Perry. Disse to ble kjent da de sonet sin forrige straff. Det fremkommer under etterforskningen at drapene på Clutter-familiens medlemmer har vært svært så kaldblodig. Spesielt den ene av mennene kjenner over hode ingen anger. Begge ble ikke overraskende dømt til hengning.

Capote fulgte rettssaken og boka er basert både på intervjuer av folk som kjente Clutter-familien og gjerningsmennene. Det bygges opp en spenning i boka som er til å ta og føle på, og noen ganger fikk jeg mer følelsen av å lese en kriminalroman enn en dokumentar. Som vanlig skriver Capote svært godt, og han graver seg dypt ned i gjerningsmennenes syke sinn.

Bjørn Sunquist leste med stor innlevelse og intensitet.

Da den aldrende faren, som nylig har blitt enkemann, annonserer at han skal gifte seg på nytt - denne gangen med en ung, yppig og brystfager kvinne fra Ukraina, fører dette til at stridighetene mellom søstrene Vera og Nadezhda legges til side. Nå må de stå sammen for å forhindre faren i å gjøre sitt livs store tabbe!

Men uansett hva søstrene foretar seg, er faren steil. For det første har han funnet sin livs store kjærlighet, og for det andre innbilder han seg at han skal redde en av Ukrainas ulykkelige. Dessuten skal han skrive historien om traktoren i Ukraina. Ekteskap blir inngått, og alle bange anelser fra søstrenes side slår til. Ja, ikke bare det, men det er faktisk enda verre. Kvinnen er en lykkejeger som bruker penger i sus og dus - penger ektemannen ikke har. Hun er kun ute etter et britisk pass.

Farens ekteskap bringer familiens historie fra tiden før de kom til England opp i dagen.

Det var en fornøyelse å høre denne lydboka på engelsk! Historien er fortalt med bøttevis av humor!

Det er alltid med stor spenning jeg tar fatt på en ny Edvard Hoem-bok, og jeg blir sjelden skuffet. Heller ikke denne gang ...

I denne boka har Hoem gjort et forsøk på å rekonstruere Peder Bjørnsons liv og levnet på 1800-tallet. Kildene han har brukt er korrespondanse og offentlige dokumenter, og ut fra dette forsøker han å fylle ut hullene i historikken. Nettopp dette er han svært god på!

Peder Bjørnson, Bjørnstjerne Bjørnsons far, var en meget stri og kranglevoren prest. Eller var han det? Mye kan nemlig tyde på at han var svært opptatt av rettferdighet og var en meget rettskaffen mann. På den annen side tordnet han så vidt mye fra prekestolen om den umoral og drukkenskap som hersket i hans prestegjeld, og dermed tråkket han mange på tærne og fikk svært mange uvenner og fiender som etter hvert gjorde hva de kunne for å bli kvitt denne brysomme presten. Historier og bakvaskelser ble konstruert for å nå dette målet. På det verste ble også prestens utkomme rammet, slik at han fikk store problemer med å forsørge sin etter hvert meget barnerike familie.

Som alltid er det en fornøyelse å høre Edvard Hoem lese sine egne bøker! Jeg håper at alle hans bøker vil komme i lydbokutgave, fordi jeg elsker å høre stemmen hans!

I denne første boka i Nygårdshaugs serie om Fredric Drum, befinner Fredric seg i vindistriktet St. Emilion i Frankrike. Som gourmetkokk og restauranteier er han svært opptatt av det beste av vin som Frankrike kan by på når han skal gjøre vinoppkjøp.

Fredric havner midt opp i en forsvinningssak. Intet mindre enn syv mennesker har forsvunnet i løpet av relativt kort tid, og nokså raskt ser det ut til at Fredric skal bli det neste offeret. Han aner ikke hvem som puster ham i nakken, men at det har noe med vinindustrien å gjøre, er han temmelig sikker på.

Tidvis var boka spennende, men historien er for syltynn til at det virkelig ble action. Plottet sto dessuten ikke til troende. Jeg har dessverre ikke lest bøkene i kronologisk rekkefølge, men av dem jeg har lest så langt er i alle fall dette den helt klart dårligste.

I en kjellerleilighet på et av Reykjaviks bedre hoteller finner en av stuepikene hotellets dørvakt og julenisse knivdrept. Han er ille tilredt og befinner seg i en nokså kompromitterende situasjon.

Under etterforskningen av drapet flytter Erlendur inn på hotellet. Nokså raskt finner han ut at den drepte mannen tidligere var en meget talentfull korgutt og barnestjerne, inntil karrieren falt i grus da han kom i stemmeskiftet.

I jakten på et mulig drapsmotiv viser det seg at det er mange som kan ha hatt noe å tjene på mannens død. Men svaret på drapsgåten finnes ikke der det ser mest opplagt ut. Erlendur nøster opp rester av et levd liv, og den ene hemmeligheten etter den andre avsløres. Jeg klarte ikke på noe tidspunkt å gjette hvem morderen var.

Denne boka synes jeg er den beste i serien om Erlendur. Dette fordi jeg synes det er godt at forfatteren har kommet seg løs fra temaet gamle knokkelfunn for en gangs skyld. Den ene boka ble den andre lik, men "Røsten" representerer i så måte noe nytt. Det er forfriskende! Jeg liker nemlig godt å lese om den eldre etterforskeren Erlendur, men hadde ikke maktet enda et knokkelmysterium ...

Ute i ødemarken i Nordlands ville natur bygger Isak Sellanraa seg en gård helt fra grunnen av og med sine egne hender. Han er en enkel sjel og ikke den mannen bygdens kvinner står i kø for å få. Derfor faller det naturlig at det er nettopp han som gifter seg med Inger, en kvinne med hareskår. Inger er en flink og driftig kvinne, som er i stand til å få maksimalt ut av lite. Hun og Isak har ingen hjelp utenfra, men klarer seg utelukkende av det som jorden måtte gi.

Den dagen Inger føder en datter med hareskår og tar livet av spedbarnet fordi hun ikke orker å gi datteren samme skjebne som henne selv, blir et vendepunkt i hennes og Isaks liv. Inger blir nemlig oppdaget og må sone sin straff.

I årene som følger forsøker Isak så godt han kan å livberge familien. Oline, etter hvert en forhatt kvinne, bor sammen med ham på gården i disse årene.

Men så kommer Inger hjem igjen - sammen med en datter hun fødte mens hun satt inne - og hun er annerledes. Ikke bare har hun fått operert hareskåret, men hun er blitt en bydame som kan lese og sy. Og dessuten er hun blitt en beleven kvinne, og folk fra bygda strømmer til.

Isak føler seg truet. På den ene siden er han fascinert av Inger, men mest av alt ønsker han seg sin gamle kone tilbake. En kone som ikke sa stort, som gledet seg over de små ting.

I mellomtiden følger vi barnas utvikling. Eliseus som håper han skal gjøre karriere i byen, den hjemmeboende sønnen som ønsker å følge i farens fotspor ... Grøften som oppstår mellom Eliseus og hans enkle foreldre, beskrives mesterlig. Prisen for å gi et barn en høyere utdannelse i datidens målestokk, var høy idet avstanden mellom dem til slutt ble uoverstigelig.

"Markens grøde" er intet mindre enn et mesterverk av en roman. Det er så mange lag i denne historien at det ikke er enkelt å skulle beskrive dette med få ord. Den fikk da også Nobels litteraturpris i 1920.

I denne herlige boka, som visstnok skal være selvbiografisk, forteller forfatteren om Maritos liv fra 18 års alderen. Han jobber i en peruansk radioredaksjon, og radiokanalens største suksess er en såpeserie som er laget av den bolivianske manusforfatteren Pedro Camacho. Marito forsøker å livnære seg som forfatter, et yrke som det i Peru skal vise seg svært vanskelig å leve av.

Så forelsker Marito seg i tante Julia, som er 14 år eldre enn ham. I begynnelsen en nokså uskyldig affære, men etter hvert en besettelse. De er begge klar over at dersom forholdet blir oppdaget, vil det medføre en skandale uten sidestykke. Og selvsagt blir de oppdaget ... Og hvilken skandale! Maritos foreldre, som er bosatt i USA, kommer ilende til Peru for å avverge en katastrofe. Paret og noen venner flykter av gårde slik at de kan få giftet seg. Utfordringen ligger imidlertid i å finne en borgermester som vil vie dem, til tross for at Marito fremdeles ikke er myndig og ikke har innhentet sin fars samtykke.

Parallelt begynner Camacho å rote til historiene i såpeserien, og det stilles spørsmål ved om han er blitt helt forrykt. Personer som døde i tidligere episoder, dukker nemlig uforklarlig opp i senere episoder .....

Mens vi følger utviklingen både i Marito og tante Julias kjærlighetsforhold, skandalen i familien og rundt Camacho, introduseres vi for den ene mer fantastiske historien etter den andre.

Denne boka falt jeg ganske enkelt pladask for. Visst er den melodramatisk og noen ganger tar historiene helt av, men Llosas penn er så skarp og vittig at jeg ikke kunne bare meg for å bli helfrelst underveis! Dette er ganske enkelt en fantastisk herlig bok!

Da den unge legen Bovary etter et mislykket ekteskap som ender med enkemannsstand, gifter seg på nytt med den skjønne Emma, tror han at han har sikret seg lykken for resten av sitt liv. Men aldri har vel noen kvinne vært ham fjernere enn nettopp hans egen kone. Fru Bovary har forlest seg på romantiske romaner og drømmer om et liv med mye selskapelighet og med seg selv i sentrum. Liivet med Bovary ute på landsbygda kjeder henne nærmest til døde, og han når på ingen måte opp til hennes standard om en mann hun kan beundre. Hun vemmes av sin bondske mann, som ikke har fine manerer eller et romantisk sinnelag. Dessuten er han ikke en gang rik. Jo mer mannen hennes jobber for å tekkes henne, jo mer trekker hun seg vekk i avsky.

I stedet forelsker madame Bovary seg i den kyniske kvinnebedåreren Rodolphe, en mann som vet å hviske de rette ordene inn i hennes ører og som dessuten har skjønt hvordan man behandler en kvinne. En mann som allerede før kurtisen settes inn på å vinne madame Bovarys gunst, har planene klare for hvordan han skal bli kvitt henne til slutt. Da han etter en tid dropper henne, tar hun nesten sin død av det. Helt til skriveren Leon dukker opp ... I mellomtiden oppfører madame Bovary seg som om mannen hennes var rik, og hun pådrar familien etter hvert en uoverkommelig gjeld. Ikke bare styrter hun selv i avgrunnen, men hun drar hele familien sin med seg.

Da boka kom ut på midten av 1800-tallet, vakte den moralsk forargelse og forfatteren ble trukket for retten.

Jeg opplevde boka som nydelig skrevet. Selv om historien som sådan er temmelig banal, er dette litteratur på høyt nivå! Jeg ble også sittende og fundere over hva virkelig stor kjærlighet egentlig er. I denne boka stilles den kyniske utnyttelsen av en kvinne med pasjoner fra en kald kvinnebedårer opp mot et rimelig kjedelig hverdagsliv, men hvor mannen dog er der for sin kvinne hele tiden ...

Boka er filmatisert.

Carmen og Stijn har alt de kan ønske seg; god økonomi, et nydelig hjem, gode venner, et festlig liv, kjærligheten til hverandre og en datter de begge forguder. Så får Carmen brystkreft. Hun er bare 36 år. Tilværelsen deres raser sammen, og med ett dreier alt seg om cellegiftkurer, prognose og metastaser.

Stijn stiller opp for sin kone med alt han er i stand til å gi. Han er alltid med henne under legebesøk, når cellegiftkurene skal inntas og når kona trenger ham. Men som type er han notorisk utro. Etter at kona har fått kreft, prøver han å holde seg på matta, men klarer det ikke. I stedet for sporadisk sex, innleder han et forhold til kvinnen Roos.

Er Stijn en drittsekk? Etter hvert som jeg ble kjent med ham, ble jeg i tvil. For Stijn elsker sin kone og gjør absolutt alt det som står i hans makt for å støtte sin kone helt til det siste. Uten Roos i denne prosessen, ville han antakelig ha gått fullstendig til grunne.

Tonen i boka er ved første blikk lett og underholdende, og humoren er besk og ramsalt. Etter hvert gjorde det sterkt inntrykk på meg å følge dette paret gjennom kreftsykdommen, og underveis kom også tårene. En slik bok er det ikke mulig å skrive uten å ha opplevd dette tett på livet selv. Boka viste seg å ha mer dybde enn jeg trodde da jeg begynte å lese den.

Gjennom Asgers øyne får vi innblikk i hans utrolige families historie gjennom fire generasjoner. Det hele starter i Bergen, og vi følger farfar Askilds beiling til farmor Bjørk. Farmors familie er av det finere slaget, og ingen synes Askild er bra nok for Bjørk. Like fullt er det ham hun vil ha - uvitende som hun er om hvilken skjebne hennes vordende ektemann kommer til å tilby henne.

Livet med Askild blir nemlig alt annet enn lett. Ikke bare drikker han, men han er også ute av stand til å holde på en jobb. Gang på gang må familien flytte, og ferden går via Oslo, Kristiansand og Stavanger og ender til slutt i Danmark. Askild og Bjørk får etter hvert tre barn, bl.a. Niels som kalles Flappøre pga sine enorme ører. Søsteren er tilbakestående og hun vokser seg etter hvert til et digert, ustyrlig fleskeberg, som familiens yngre medlemmer har all grunn til å frykte.

Det er de utroligste historier som flettes inn i slektskrøniken. Om menn som stikker til sjøs når det begynner å brenne under beina på dem, om lille Flappøre som i første del av barndommen sin bor under kjøkkenbenken og som tegner monstre over alt, om Hundehodet i kjelleren, om farmor som uten særlig påkledning velter ut av et skap på legekontoret, læreren som tar livet av en elev, mobbing, gjengoppgjør, hjemvendte menn etter flere år på sjøen etc. Farfar Askilds eskapader går som en rød tråd gjennom boka, innimellom toppet av hans utfoldelse med malepenselen innen kubismen på lerret etter lerret.

Dette er en av de herligste bøkene jeg har lest på lenge! Forfatteren fikk velfortjent Læsernes Bogpris 2006 i Danmark.

Kanskje hadde det vært ålreit å flytte ut av byen?

Bisettelsen har funnet sted av Jens M. Johansson