Bokelskere.no

Jeg har ikke kommet så langt at jeg har anskaffet med Damen i dalen, men det kommer! Jo, han drar noen ganger historiene vel langt, men jeg aksepterer det meste som kommer fra Bjørnstad! ;-)

15 årige Christopher lider av Aspergers syndrom, en mild form for autisme. En dag finner han naboens hund stukket ihel av en høygaffel. Han bestemmer seg for å etterforske drapet i god Sherlock Holmes-stil, samtidig som han skriver bok om det han opplever og tenker. Under etterforskningen kommer han også over opplysninger som kaster et nytt lys over det som skjedde med moren to år tidligere.

Christopher er en meget intelligent gutt. Han har bl.a. store evner innen matematikk. Hver gang han overveldes av sanseinntrykk fra omverdenen, finner han trygghet i å løse kompliserte matematikk-oppgaver. For å få kontroll over tilværelsen gjør han alt han kan for å sortere inntrykkene og gjøre dem begripelige og håndterlige. Siden han verken forstår ironi, metaforer eller klarer å lese andres ansikter og følelser, sliter han mer enn de fleste. Dette med mellommenneskelige relasjoner får han ikke til.

Denne boka var bare helt skjønn! Den gikk rett til hjertet på meg, og rørte meg dypt. Som f.eks da Christopher mistet kjæledyret sitt - en rotte - ned i skinnegangen, og hopper ned for å få tak i den, og ikke skjønner hvorfor alle skriker til ham og kaver med å få ham opp, inntil han ser toget som kommer i full fart mot ham ... Han skulle jo bare redde rotta si fra den sikre død. Det er bare å gi seg over for denne boka!

En herlig samling med utdrag fra kjente romaner og noveller. Høydepunktet er etter min mening et utdrag fra Oscar Wildes roman "Bildet av Dorian Gray". En CD det er fint å hente frem og høre sammen med hele familien, fordi man kan ta en og en historie av gangen!

Det dukker opp to lik av et vel ansett ektepar i Hamar. Anita Hegg, samboeren til Jonfinn Valmann, blir satt på saken. Parallelt med dette etterforsker Valmann et likfunn i nabokommunen.

Etter hvert får Hegg vite at samboeren i sine yngre dager pleiet kontakt med det drepte ekteparets sønn, og hun frustreres over at han til stadighet blander seg inn i hennes etterforskning. Skjuler Valmann noen hemmeligheter fra fortiden? Og hvor befinner ekteparets sønn og datter seg?

Mange oppfatninger må revurderes underveis i etterforskningen, også bildet av det tilsynelatende vellykkede ekteparet.

Faldbakken har levert nok en glitrende krim! Jeg er fra før av en ihuga Faldbakken-fan, og det er personbeskrivelsene og de svært troverdige dialogene mellom personene i boka som fenger, i tillegg til oppbyggingen av spenning. Jeg opplevde også at Helge Winther-Larsens opplesning fungerte svært godt! Mang en gang ble jeg sittende og humre når han ga de ulike personene i boka ulike stemmer og dialekter.

Gavalda har her avlevert en flott roman om det å miste den man elsker og har bygget livet sitt rundt. Som "kassert" kvinne inviteres hun og barna til sin svigerfar, som hun egentlig aldri har kommet inn på.

Under oppholdet innvier han henne i sin egen historie, som på mange måter er parallell til den hun selv står oppe i. Svigerfaren forlot riktignok ikke sin familie til fordel for sin kjærlighet, med de omkostninger dette ga alle som var involvert. Sakte men sikkert får han sin svigerdatter til å akseptere bruddet og være bedre beredt til takle de utfordringer bruddet med ektemannen vil by på.

Det var nydelig å "lese" denne boka som lydbok, noe ikke minst Ingrid Bolsø Berdal må ta æren for.

Boka er et brev fra far til sønn. Sønnen Gabriel er ikke som andre barn. Han er autist og har i tillegg AD/HD. Faren forsøker å forstå sønnen og han beskriver gleder og sorger forbundet med det å ha et så annerledes barn.

Boka rørte meg dypt, ikke minst pga. den helt bunnløse kjærligheten faren tilkjennegir overfor sønnen gjennom hele boka. Vi får innblikk i hverdagslige utfordringer, guttens måte å håndtere små og store utfordringer på, familiens evne til å ta vare på Gabriel og ikke minst seg selv når ting kommer ut av kontroll - ofte pga. bagateller.

Boka er nydelig skrevet, og burde vært pensum i grunnskolen som ledd i innlæring av toleranse for annerledeshet.

Jeg hadde aldri hørt om Dario Fo da jeg tilfeldigvis snublet over denne boka på et av vårens boksalg. Som den Italia-elsker jeg er, fanget imidlertid boka interesse.

I boka forteller Dario Fo om sine barne- og ungdomsår, fortrinnsvis i hjembyen Lagio Maggiore. Forfatteren formelig sprudler over av en fortellerevne av de sjeldne. Fo påstår nokså tidlig i boka at det er de første syv årene av et menneskes liv som er de mest interessante, idet det er da personligheten for alvor formes. Det er derfor nettopp denne perioden han vier størst plass når han forteller om sitt liv.

Hans beskrivelse av morfaren som en spilloppmaker med stor underholdningsverdi når han drar rundt og fallbyr sine egenproduserte grønnsaker, forfatterens egen utvikling som kunstner, hvordan han lærte å fortelle en god historie, hans første kjærlighet, tiden hans i det militære under andre verdenskrig og mye, mye mer - alt fortalt med en slik varme og humor at dette gikk rett hjem hos meg.

Boka anbefaes sterkt!

Dette er foreløpig den siste boka Faldbakken har skrevet om Hamar-etterforskeren Valmann, og dette er også den desidert beste!

Denne gangen har Faldbakken valgt en veldig spennende fortellerteknikk. Fem personer opptrer vekselsvis som jeg-personer. En og samme scene ses fra ulike perspektiver, og dette gjør boka ulidelig spennende. Vi møter personer som i tillegg til å være kriminelle, ikke er rent lite forskrudde. Alle er på jakt etter en spesiell Mac, som inneholder kryptert data laget av en hacker.

Egentlig er dette Oslo-politiets sak, men Valmann dumper borti saken pga. et mord som blir begått under visningen av en leilighet i Trudvangveien. Der befinner også samboeren Anita seg sammen med søsteren som er på jakt etter en leilighet. I Oslo-politiet ledes etterforskningen av Olav Tjenn. Han er en eks av Anita, og det er nok ikke bare dårlig politiarbeid som trigger noe i Valmann. Men det skal også vise seg at Oslo-politiet ikke er i stand til å løse saken på egen hånd ...

I begynnelsen var dette en høyst forvirrende bok med mange løse fragmenter, men etter hvert falt brikkene på plass. Dette er en ufattelig trist bok om fattigdom både i ånden og i fysisk forstand. Og om et bitte lite samfunns harde krav til "normalitet" og om det å passe inn.

Dette er en roman om besettende kjærlighet som risikerer alt. Hovedpersonen i boka er Blanche, som tidligere har vært pasient ved sykehuset La Salpétriere-sykehuset, hvor den verdensberømte legen Charcot drev med hypnosebehandling av hysteripasienter. Han var ikke bare legen hennes, men også hennes elsker. Etter en skandale som ender med at Blanche reiser fra sykehuset, blir hun Marie Curies assistent. De blir nære venner og fortrolige.

Livet sammen med Marie og forskningen hennes betales etter hvert med en høy pris. Strålingen fra de radioaktive stoffene Marie driver forskning på, fører til stor skader på Blanche, som amputerer den ene kroppsdelen etter den andre - og til slutt ender som en torso i en trekasse. Hun beholder imidlertid den ene armen, noe som gjør henne i stand til å skrive. Etter Pierre Curies død, vikler Marie seg inn i en håpløs kjærlighetsaffære med en gift mann, og affæren havner i medienes søkelys. Det hele ender med forferdelse.

Det tok litt tid før jeg ble revet med av historien, men da var jeg også solgt. Per Olov Enquist skriver historien på en besnærende måte, slik at det ikke var mulig å rive seg løs fra boka.

Raul Escalera vokser opp i Fidel Castros Cuba i den tro at hans far var en helt som fant under slaget i Grisebukta. Selv drømmer han om å bli poet, og han er svært stolt av å være cubaner.

Den kvelden han deltar på sin første poesikonkurranse, faller han bokstavlig talt pladask for Juana, den ene av tvillingsøstrene Herrera. Nokså raskt innlemmes han i familien, og Juanas søster Miranda befinner seg i begynnelsen i periferien. Etter hvert skal det vise seg at Raul og Miranda er som skapt for hverandre ...

Bakteppet i romanen er diktatur-regimet på Cuba. Raul kan ikke skrive hva han vil i diktene sine, noe som dessverre går opp for ham for sent. Angiveri er dagligdags og man kan ikke stole på noen. Hvem i bohemgjengen Raul frekventerer er angiver? Etter hvert går det opp for kunstnerne at det regimet de et helt liv har stolt blindt på, er noe helt annet enn de hadde trodd. Selvstendige tanker er farlige, og det er ikke den ting som ikke tolkes som indirekte kritikk av regimet.

Jeg er imponert over at Eggen, en nordmann, har skrevet en så levende roman om forholdene i et land som inntil helt nylig har vært svært lukket for omverdenen. Dette er en fortvilet roman om kjærlighet og lidenskap, håp og svik. Og om vestens likegyldighet til det som foregår i slike totalitære regimer. For hvem er Raul egentlig utenfor Cuba? Og hva betyr han for vesten når det kommer til stykket?

Nygifte Sara mister sitt ufødte barn idet hun forsøker å redde fetteren sin fra å kaste seg i Themsen. Indirekte er det morens - Maryams - skyld, og Sara har problemer med å tilgi henne. Moren er iransk og faren er engelsk, og verken ektemann eller datter føler at de noen gang har kommet ordentlig inn på Maryam. Hun skjuler en hemmelighet fra sin fortid i Iran.

Maryam reiser til Iran for første gang på 40 år, og mens hun er der får hun datteren til å komme dit i håp om at de skal forsones. Under oppholdet får Sara bl.a. kjennskap til morens store kjærlighet og omstendighetene som gjorde at hun i sin tid måtte forlate Iran.

Boka er nydelig skrevet, og vi får innblikk i kulturforskjeller. Sara, som aldri har følt seg verken som engelsk eller iransk, får større forståelse for hvorfor moren er slik hun er, og kanskje også for hvem hun selv er.

Søskenparet Paul og Elisabeth deler barnerom langt opp i tenårene, og selv ikke da moren dør faller det dem inn å få hvert sitt rom. De vokser opp omtrent uten voksenkontakt og uten grensesetting.

I åpningsscenen får Paul en snøball i ansiktet. Den er kastet av skolens store drittsekk Dareglos. Paul er imidlertid vanvittig fascinert av Dareglos, som er gudsbenådet vakker, og når han får høre at Dareglos er utvist fra skolen pga. episoden med snøballen, finner han det formålsløst å vende tilbake til skolen selv.

På "barnerommet" utvikler Elisabeth og Paul sin egen verden. De er knapt ute i den virkelige verden. På rommet deler de hemmligheter og har sitt eget skattekammer. De bestemmer selv reglene, også hvem som skal få adgang til rommet. Etter hvert slippes Gérard og Agathe inn inn i fellesskapet. Forholdet mellom søknene er nærmest incestiøst, og deres adferd overfor hverandre er meget destruktivt. Misunnelse og sjalusi fører dem til slutt mot undergangen.

Jeg fant romanen besnærende. På mange måter kan man si at den beskriver et skremmebilde på hvordan det kan gå når barn og unge voksne får utvikle seg fullstendig uten grenser. Mellom linjene aner man seksuelle undertoner uten at dette på noen måte kommer direkte til uttrykk; incestiøse følelser, homofile følelser etc.

Dette er en bok jeg virkelig kan anbefale!

Maleren Peter Wihl er en kunstner i krise. Kritikerne mener at han gjentar seg selv, og er lei av motivene hans som stort sett består av kroppsdeler fra mennesker. De forventer nå noe nytt.

Peter planlegger en ny utstilling som markering av sin 50 årsdag, og mens han sliter med å få dette til, oppdager han at synet er i ferd med å forsvinne. Vi følger ham gjennom en desperat periode, hvor den truende blindheten også rokker ved ekteskapet til kona Helene og forholdet til datteren Kaia.

Kona er sceneograf og står midt oppe i sluttinnspurten for å få kulissene ferdig til en oppsetning av Vildanden. Det er imidlertid ikke plass til hennes premierenerver fordi alt handler om mannens synssvekkelse. I et misforstått forsøk på å skåne kona for de verste bekymringene, føler hun seg på sin side satt utenfor, ikke involvert.

Det hele topper seg da Peter bestemmer seg for å dra til Tallinn for å operere sin i utgangspunktet ikke kurerbare øyesykdom. Hvor langt er han villig til å gå for sin kunst, og hva skjedde egentlig i Tallinn? En uhyggelig atmosfære brer seg over heimen etter hvert som handlingen skrider frem.

Denne romanen er mesterlig fortalt og det er nesten noe Strindbergsk over dialogene mellom Peter og Helene. Etter å ha lest den ferdig, sitter jeg med mange uavklarte spørsmål som ble hengende i løse luften. Og det er kanskje nettopp det som har vært forfatterens mening?

Dette var ikke den boka som gjorde mest inntrykk på meg. Mulig at jeg burde ha lest den "på ordentlig" i stedet ....

En fascinerende og ikke minst lærerik bok om hvordan det er å vokse opp som annen generasjons innvandrer, splittet mellom foreldrenes og sitt nye hjemlands kulturer. Dette er også en veldig optimistisk bok om at verden går videre. Mest av alt ble jeg rørt av den ømhet som forfatteren tilkjennegir mht. forholdet til sin mor, som aldri finner seg til rette i sitt nye hjemland.

Håvard drømmer om å dra til Amerika. Året er 1825. Før han reiser, forelsker han seg i Elise, og de to gifter seg. Planen er at hun og broren Ansgar skal bli med til Amerika.

Natten før avreise blir Håvard arrestert for tyveri. Da amerikabåten er i ferd med å forlate Stavanger, oppdager Elise og Ansgar at Håvard ikke er med og de får høre om tyverianklagene. De møter den nye verden alene og uten penger. Elise oppdager at hun er gravid, og har ingen anelse om hun noen gang kommer til å treffe Håvard igjen.

I boka møter vi en rekke historiske personer, men hovedpersonene er oppdiktede. Dette er historien om en håndfull nordmenn som søkte lykken i Amerika, og vi får høre hvordan det gikk med denne gjengen med kvekere i deres første år i det nye landet.

Boka er i og for seg interessant, men den kjedet meg. Det hadde intet med Anne Krigsvolds opplesning å gjøre. Kanskje er det forfatterens ambisjon om å skrive en dokumentarisk og noen lunde korrekt historisk roman som tok knekken på nerven i boka. Jeg opplevde aldri å komme helt inn på personene i boka. Det er selvsagt befriende med et moderne svar på Ole E. Rølvågs bøker over samme tema, men jeg tror ikke jeg kommer til å lese oppfølgerne til boka.

En vakker og uendelig trist bok, hvor noe av det grusomste som har skjedd i historien tolkes gjennom øynene til den lille gutten Bruno. Dette er en bok som kommer til å sitte lenge i kroppen. Jeg har lyst til å samle familien min rundt meg til høytlesning ...

Denne boka leste jeg fordi jeg var nysgjerrig på innholdet. Jeg visste på forhånd at dette ikke var en stor roman, men på mange måter var den enda dårligere enn det jeg hadde forventet. Det blir for mye oppramsing av episoder med fyll, sex og dop, uten at jeg helt skjønner hvor forfatteren vil.

Jeg har fulgt Ketil Bjørnstads forfatterskap gjennom mer enn 20 år, og har lest nesten alt han har skrevet.

Romanen "Elven" er en veldig typisk Bjørnstad-bok, og er fortsettelsen av boka "Til musikken". Ingen andre enn nettopp han kunne ha skrevet den. Miljøet i den første boka er knyttet opp til en musikk-konkurranse med unge pianister - om prestasjonsangst, konkurranse, et lite og fortettet miljø i hovedstaden. Hovedpersonen mister tidlig sin alkoholiserte og dramatiske mor, og han og søsteren må lene seg til en far som egentlig ikke er der for dem. Dette får stor innvirkning på hovedpersonen og hans evne til nærhet og kjærlighet. I denne fortsettelsen har han blitt litt eldre, og innleder et kjærlighetsforhold til sin avdøde store kjærlighets mor. En veldig vár og øm bok, som jeg likte svært godt.