Bokelskere.no

Syntes denne var litt oppskrytt jeg. Muligens fordi eg akkurat hadde lest Ken Follets "I all evighet" og historiene var såpass like. Hadde gledet meg veldig til denne, men syntes den ble litt kjedelig.

Det er den sanne historien om ei ung jente (9 år) som blir evakuert under andre verdenskrig, og må flytte rundt i England til stadig nye familier. Den er veldig interessant og ganske sjokkerende. Hundretusenvis av barn ble sendt avgårde for å bo hos noen de aldri hadde møtt før, og hverken barna eller foreldrene har noen kontroll på hvem barna havne hos.

Og som så ofte er det mange som havner i uegnede hjem, og det er sjokkerende hvordan barna får skylda når voksne oppfører seg dårlig. Andre trives så godt hos sine midlertidige familier at de nekter å reise hjem til foreldrene når krigen er over.

En interessant historie om et tema jeg kan alt for lite om.

Siste halvdel av boka handler om hverdagsliv i krigens England.

Prøvde meg på denne på en ferietur men etter 250 sider syntes jeg det var så tungt og kjedelig at jeg ikke gadd mer. For hver avsnitt måtte jeg tenke "hvem sa det, hva betydde det egentlig?" Litt for høy sagastil-faktor etter min smak og jeg ble aldri engasjert i personene.

"The Medieval Murderers" er en gruppe britiske, historiske krimforfattere bestående av: Bernard Knight, Ian Morson, Michael Jecks, Karen Maitland, Susanna Gregory, Philip Gooden and CJ Sansom, som har laget en serie sammen. Flere favoritter står på listen, og jeg skal sjekke ut de andre.

Historien følger et relikvie, som påstås å være en del av det sanne kors, men med relikviet følger en forbannelse. Vi følger relikviet opp gjennom århundrene og møter flere av forfatternes romanfigurer i rollene.

Dette er en populærvitenskapelig fremstilling av hvordan vårt bilde av Svartedauden og pest i Europa kanskje ikke stemmer. Det er mange ting som tyder på at det kan ha vært en sykdom som oppførte seg på et liknende sett som Ebola i stedet for en byllepest som ble spredt av rotter og lopper.

Skremmende, men veldig spennende lesning.

Boka handler om en ung jordmor som får jobb på et hjem for ugifte gravide/mødre i Irland på 1950-tallet. Det er en biografi om et skremmende system. Jenter som havnet i uløkka fikk takke seg selv og på dette hjemmet gikk de gravide, fødte barna, stelte dem i inntil 3 år før barna ble tatt fra dem og bortadoptert. I tillegg måtte de jobbe beinhardt med alt fra å plukke gress til å asfaltere veier. At man var høygravid eller hnettopp hadde født ga ingen grunn til å slippe unna.

Mange av sjebnene i boka er så triste at det er vanskelig å ta dem inn over seg.

Kanskje ingen "page turner", men greit skrevet og en absolutt lesverdig og gripende historie.

Populærmusikk fra Vittula er herlig! Jeg har riktignok hørt den som lydbok, ikke lest den som bok, men jeg lo omtrent gjennom hele boka. Anbefales!

En godt skrevet, spennende og fascinerende bok fra Svartedauden i England. En gruppe mennesker av broket opphav slår seg sammen på sin reise nordover for å prøve å unnslippe pesten. Forfatteren har tydeligvis god innsikt i perioden, og beskriver steder og mennesker så man formerlig kan både se, høre og lukte dem.

Dette er en helt fantastisk biografi som følger en ung jordmor i Londons East End på 1950-tallet. Det er en fortelling om en verden som egentlig ikke er så langt borte, men det er omtrent umulig å forestille seg de sosiale forholdene som beskrives. Kvinner som får 25 barn, vold i hjemmet, kvinner som må gå til tukthuset for at familien skal få en sjanse til å overleve. Unge prostituerte jenter, unge gutter i krigen og en rekke andre sjebner. Men oppi alt det triste møter vi masse optimisme og pågangsmot.

Boka er en jordmor og sykepleiers historie, men den spenner over så mye annet. Det er lite blod og gørr og fødselsdetaljer, og jeg kan trygt anbefale boka til alle som interesserer seg for historie og ikke minst kulturhistorie.

Ble litt skuffet over denne, fordi bøkene i Shardlake-serien av samme forfatter er så fantastiske. Helt ålreit bok, men jeg ble aldri helt revet med av historien.

Har vært veldig glad i Wilbur Smiths Egypt-bøker, men dette var virkelig bare møl. En skikkelig nedtur i historien om Taita, det var bare trass som gjorde at jeg fikk lest den ferdig.

Jeg sitter og "rensker neglene" på de sidene jeg har lest, eller på bokmerket. Bøkene ser ikke ut etterpå. Merker ikke alltid at jeg gjør det. Det er helst i spennende partier at jeg gjør det, samtidig som jeg myser med øynene og leser kjempefort. Man kan ikke lukke øynene når det blir skummelt i en bok...

Er enig i at denne var for lang. Syns også det ble ødeleggende med at Døden hele tiden sa at hun ikke skulle dø enda. Tok vekk mye av spenningen.

Jeg har lest "Kollektivt Selvmord", "Harens år", "Den ulende mølleren" og "Den elskelige giftblandersken". Likte alle veldig godt, men jeg leste alle rett etter hverandre og klarte derfor ikke å lese hele "De hengte revenes skog". Det ble for likt. Skal nok lese den ferdig en gang, men Paasilinna er satt på vent hos meg, selv om bøkene hans er blant mine favoritter. :)

Ja, jeg vet ikke hvor mye jeg kan si uten å røpe alt. Hehe :)

Innbundet betyr hardback på engelsk. Heftet er det samme som pocket eller paperback på engelsk.

:)

Synes at filmen "Tatt av kvinnen" var like bra som boka, eneste var at jeg likte slutten i boka bedre, siden den var laget slik at fantasien fikk åpent spillerom.

"Det Gylne Kompasset" er en helt for jævlig dårlig film. Bøkene er tusen ganger bedre. Forfatteren av boka er ateist, mens filmteamet laget filmen familievennlig og religiøs. Jeg var sur da jeg gikk ut av kinosalen.

"La den rette komme inn" var filmatisert på en helt grei måte, men likte boka best. Filmen fjernet mye av handlingen i boka, de kunne selvsagt ikke ta med alt, men da scenen hvor man fikk se skrittet til vampyren viste, fattet de som ikke hadde lest boka ingenting. I boka fikk man vite at han hadde blitt mishandlet, mens i filmen ble det bare et unødvendig klipp.

"Søstrene Boleyn"... Filmen er noe av det dårligste jeg har sett. I boka er det fokus på søsteren til Anne, Mary. I filmen er det fokus på Anne og mye har blitt endret.

"Gutten i den stripete pyjamasen" er veldig bra filmatisert, men boka er fremdeles bedre. Man får, i boka, vinklet det fra guttens synspunkt, mens i filmen er man litt mer i de voksnes verden. (Jeg kunne ha skrevet mye mer om dette, da jeg hadde om boka og filmen i særemnet).

"Coraline" er mer barnslig filmatisert, men liker både bok og film.

"Hull" er best i bokform, men liker også filmen.

:)

Han sendte meg et innfult blikk og strakte ut hånden som om han regnet med at jeg ville gi ham penger.

Jarlene fra Nord av Bernard Cornwell

Hodejegerne er et godt eksempel på stygt omslag, med dresskledde menn. Fatter ikke at en bok kan gi så lite spillerom til fantasien når det kommer til hvordan personene i boka ser ut.

Jeg liker omslagene på Havets Katedral, Vann til Elefantene (den norske utgaven), Søstrene Boleyn (ikke filmutgaven), Bessys Bok... Faktisk så synes jeg at designet på Twilight-bøkene (ikke filmutgavene) er ganske stilige og passer godt til målgruppen, selv om det er en serie jeg ikke tror at jeg kommer til å lese.

Og selvfølgelig Arto Paasilinnas bøker. De er så søte!