Bryson's barnlige entusiasme og nysgjerrighet er smittsom. Og hans evne til å formulere seg så jeg greier å henge med er like eventyrlig som det han beskriver. Halleluja og takk! Om jeg nå bare husket mer enn 1% av det jeg leste i denne boken ville jeg vært meget fornøyd!
It is what it is. Jeg liker Harris' herlig uformelle skrivemåte. Kjenner at jeg ganske enkelt blir med på reisen og koser meg i Sookies verden. Så får det heller være at det ikke er så mye å "sette tennene i"...
For en flott leseropplevelse! Berører et stort og vanskelig tema på en original, rørende og morsom måte.
Stemmer i med Berty her. Extremely Loud & Incredibly Close er en flott leseropplevelse. Berører et stort og vanskelig tema på en original, rørende og morsom måte.
Elisabeth som svar til Lea Hiorth :
20:49, 21. november 2011 Diskusjon: Elisabeth om The Understudy av David Nicholls av David Nicholls
Enkelte sekvenser var riktig underholdende. Men jevnt over ble det hele litt beklemmende. En feiende flott slutt kunne reddet løftet den mange hakk, men næhh... Da er det kanskje mer stas å se Extras på DVD?
Elisabeth som svar til MiaMaria :
20:46, 21. november 2011 Diskusjon: Elisabeth om The Lovely Bones av Alice Sebold av Alice Sebold
Noe kosebok er den ikke, men jeg kvitter meg bare med bøker jeg virkelig ikke har likt. Kanskje derfor noen meter til med bokhylle står på ønskelisten? Jeg synes det er med bøker som med mennesker. Enkelte engasjerer, og man skjønner hvorfor andre blir betatt, men foretrekker å ha den/dem litt armlengs.
Elisabeth som svar til [ Slettet]:
20:44, 21. november 2011 Diskusjon: Elisabeth om The Lovely Bones av Alice Sebold av Alice Sebold
Da er vi rett og slett enige om at Sebold skriver bra, men uenige om hvilken bok som er "ankelhøy" og hvilken som er best. :)
Morsom, spennende og velskrevet, med et person- og apegalleri som imponerer. Jeg lot meg fullstendig sjarmere og underholde, og vil tro at alle som liker dyr lar seg rive med slik jeg gjorde. Herlig når noe så lettbent og lettlest allikevel er gripende, informativt med substans og tyngde.
Original vinkling og vakker fortellerstemme. Mordofferet Susie observerer familie, venner og morderen fra "himmelen". Dette er helt klart Sebolds beste bok, og vel verdt å lese.
Underholdende og over gjennomsnittet velskrevet post-apokalyptisk sci/fi-skrekk-eventyr for ungdom og voksne. Handlingen har greit driv, deler av boken var virkelig spennende, og noen av karakterene velutviklet og engasjerende. Og, for å være helt ærlig, med denne type litteratur er det er mer enn nok for min del. Selv om det er lenge siden jeg leste Stephen King's The Stand, så er den - for meg - en naturlig referanse.
Ungdomsbok. Kult konsept, bra gjennomført og mer enn underholdende nok. Tipper jeg leser oppfølgeren når den kommer...
Mest fasinerende som konsept...
Platt. Og jeg blir irritert over gjenutgivelser som markedsføres som nye bøker av etablerte forfattere. Andre gang dette skjer meg med denne forfatteren. Som resultat av dette skal det MYE til før jeg plukker opp en ny bok av Coben. hrmf
Moore er informativ og underholdende, men de som fenger mest er hans nesten uanstendig britiske innstilling til det meste. Self depreciation på sitt aller beste!
Helt grei "flyplasslitteratur". Lettlest og passe underholdende.
Flott bok, men ikke en "må lese"-bok medmindre man er oppatt av fjellklatring og/eller spiritualitet. Eller som meg, fasinert av å en bestemt begivenhet og interessert i å lese om den fra et annet synspunkt.
Moore er informativ og underholdende, men de som fenger mest er hans nesten uanstendig britiske innstilling til det meste. Self depreciation på sitt aller beste!
Historien som sådan engasjerte ikke, men det gjorde karakterene og språket. En håndfull herlige observasjoner, samt en banofee-pie oppskrift som ga meg vann i munnen.
BeritB siterer Vi, de druknede av Carsten Jensen (side 259)
17:57, 28. oktober 2011 Ingen har det som favoritt.
Slik gjør vi det her, sier bonden på slektsgården sin. Ja, men slik gjør de det ikke der, sier sjømannen, for han har sett mer. Bonden bruker seg selv som målestokk for alt. Sjømannen innser raskt at det ikke går.
BeritB siterer Vi, de druknede av Carsten Jensen
14:36, 28. oktober 2011* Ingen har det som favoritt.
Han er full av smerte og vet ikke at det er en smerte født av utålmodighet. Han ønsker å bli stor med det samme. Han innser at barndommen er en unaturlig tilstand, og at inni ham bor et mye større menneske som han hindres i å være, og som først vil komme frem bortenfor horisonten.
Herman fortalte oss aldri om denne natten, ikke til en eneste en av oss.
Men vi har stått der selv
Sist sett
