Bokelskere.no

Vil anbefale On the road (På kjøret) av Keruac. Eggens bok om New York skal også være bra.

God beskrivelse av dette lille, store verket. Jeg gleder meg til neste bok fra hennes hånd.

Jeg skal begynne på Huset ved moskeen av Kader Abdolah.

Et mesterverk, synes jeg. Langt forut for sin tid. Jeg koste meg med lydboka hele veien fra Oslo til Zagreb i bilen. Spennende med en fortellerstemme som tydeliggjøres innimellom og skaper en følelse av samtidslitteratur. Artig også å oppleve hvordan forfatteren har latt seg inspirere av Peer Gynt i sin skildring av Kavalerene og særlig Gösta Berling. Jeg hadde stor glede av denne boka!

Du kan lese om boka her, Dina. :)

Boka er nok på vei til deg. Det kan jo hende at postgangen tar litt tid i disse dager ...

Jeg synes ikke boka var kjedelig. Og jeg synes den norske tittelen passer ganske bra. Bedre enn "på veien". Har du noen andre forslag? Disse gutta er jo absolutt "på kjøret" hele boka gjennom.

Jeg hadde stor glede av å høre boka på lydbok. Jeg synes særlig Mads Ousdals tolkning av Dean Moriarty var glimrende og troverdig. Synes også forfatterens skildring av det formålsløse, at gleden over natur og mennesker, står i fin kontrast til "the american dream".

Jeg skjønner hva du mener, og har konkrete planer om en løsning for dette.

God idé, jeg legger denne inn i lista mi.

Grunnen til at dette ikke er et valg er at svært få legger inn nøyaktig lesedato, og at vi da rett og slett mangler tall å sortere etter.

les min omtale på huvenes.no

Hjelp, Storebror ser meg i bøkene;-) Jeg må innrømme at jeg ikke har prioritert Misty. Du vet med alt oppstyret rundt Karl Ove ble jeg helt revet med(hardt å være bokgroupie). Lover at jeg skal vurdere det sterkt i tiden framover. Må kanskje begynne med den før jeg får Moby Dick fra Bokklubben?

Ja, det er noe underfundig over måten både Marit og Agnes observerer verden på. Jeg har fått øynene opp for begge disse forfatterene det siste året. Holder nå på med "Samtidsruinar" av Eikemo, og hun fabulerer rundt mange ting som er verdt å tenke over. Jeg får vel sette "Veke 53" på leselista. Vil anbefale deg "Stillstand" tilbake. Den e løyen;-)

Glimrende. Selv om jeg alltid er skeptisk til spin-offs, er dette en flott serie med Neil Gaimans versjon av han Tykje i hovedrollen.

Ofte når jeg vurderer å lese ei bok leser jeg den første setninga. Noen ganger gjør den at jeg må lese videre, andre at jeg legger boka fra meg for godt.

Min absolutt favoritt er fra Johan Harstads Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet:

"Personen du elsker er 72,8% vann og det har ikke regnet på flere uker."

Lytte-og lesestatus 1. kvartal 2010. Kanskje det er noen bøker vi har til felles eller kanskje noen du ikke likte, eller som jeg likte osv.

Sjekk ut huvenes.no og se hva jeg invisterte i tid og penger når det gjelder litteratur de tre første månedene av dette året.

Wow. Art Spiegelman forteller sin fars historie om hvordan han overlevde holocaust, og skildrer samtidig arbeidet med serien og forholdet til sin far.

Såvidt jeg vet den eneste tegneserien som noen gang har vunnet Pulitzerprisen, men rett meg om jeg tar feil. Et godt eksempel på tegneseriemediets mulighet til å fortelle historier som ikke ville kommet til sin rett i noe annet format, etter min mening.

Som Dorothy Parker skal ha sagt (om en annen bok enn denne, riktignok): "It is not a book to be lightly thrown aside. It should be thrown with great force."

Well, I concur.

Som barn og tenåring var jeg fan av tegneserier. Jeg samlet på Asterix, Lucky Luke, Sprint, Viggo og diverse andre fransk/belgiske saker (fikk av en eller annen grunn aldri fot på Tintin). Som fjortenåring solgte jeg samlinga til en kompis og angret aldri - been there, done that. Og det var meg og tegneserier. Inntil jeg hele 14 år senere kom over Sandman på Hammerfest bibliotek. Jeg husker datoen nøyaktig fordi det var den jula jeg var sjuk og skikkelig utafor, og Sandman berget det som ellers ville vært en særs begredelig romjul. (Jeg leste selvfølgelig hele schmala, men begrenser meg til å legge inn bind 1 her.)

Det ble en fantastisk introduksjon til en ny (for meg, i alle fall) generasjon tegneserier og -skapere. Universet! Historien! Karakterene! Språket! Allusjonene! Hvis du har lest den, vet du jo. Hvis ikke, vel, så vet du hva du må gjøre.

Alfred & Emily er en bastardroman, en episk uryddig selvbiografisk tekst, ikke i det hele tatt velkomponert eller spesielt godt balansert - men hva gjør det? Når jeg leser Doris Lessing, åpenbart en av sin tids største forfattere, får jeg den sjeldne følelsen av å lytte til et klokt menneske, å være vitne til en rik intelligens, et skarpsyn som forstummer alt omkring seg. Dama var nesten 90 da hun skrev denne! Respekt, woman! Da jeg la fra meg denne boken, tenkte jeg: "Jeg må faen ta skrive et brev til henne og si at hun er steinbra."