Med nærmere 180.000 medlemmer ville jeg tro at nettsamfunnet Origo.no hadde en god boksone, men i såfall er jeg ikke kar om å finne den. Kanskje noen her hos Bokelskere.no er medlem av Origo.no og vet mer enn meg? Tips mottas med stor takk!
Ha et riktig godt nytt bok-år :-)
Jeg har laget bok-blogg på http://voll.vgb.no/ - men hvordan i alle dager får jeg avataren min til å vises på http://vgb.no? Noen snille bokelskere som kan hjelpe meg?
Er det egentlig så meget mere forkastelig en sjelden gang imellom å fortære en misjonær, en svigermor eller sin kone, enn å utrydde hverandre systematisk ved hjelp av mitraljøser og moderne automatiske ildvåpen? Enhver fugl synger med sitt nebb.
Bare meget sterke mennesker kan leve uten engstelse for å tape sin selvstendighet. Allikevel er dette forutsetningen for å elske: Ikke å ville ha makt, - ikke å ville eie noen.
Tror De virkelig De kan hjelpe et menneske uten å ta konsekvensene? Hjelpsomhet forplikter, styrmann. Filantropi er en kostbar fornøyelse.
I alle fall var det en overlegen ro og stoisisme over ham, og belgierens truende ballett med haikniven lot han til å ha glemt fullstendig eller muligens å ha akseptert som et igrunnen fredelig utslag av europeiske omgangsformer. Og for enhver som kjenner litt til britisk fremferd i Kina, er dette egentlig ikke til å undres over.
Mitt mål er å bli kjent med de norske klassikerne og samtidig holde meg oppdatert på de norske og engelskspråklige nyhetene.
Men også veien dit er en vei i frihet, i valg, å velge noe, betyr å gi avkall på noe annet, valg betyr ensomhet, - og frihet betyr også frihet til det onde. Menneskehetens befrielse må være menneskehetens eget verk. Veien til målet - til å bebo jorden i broderlighet og rettferdighet - må vi selv gå; gudene kan ikke gå den for oss, da var det ikke en vei i frihet. Og veien vil gå langs avgrunner og i dypene, gjennom ørkener og over slagmarker, gjennom ruiner og fangeleire, med millioner på flukt og i hunger og i hjemløshet, veien vil føre til det Ondes villfarelser, og villfarelsens ondskap, - og denne vei fører oss til møtet med oss selv.
Men jeg er ikke alltid i denne tilstanden av unormal våkenhet og ro og tankeklarhet. Det finnes tider da hjernen lukker seg, da hjerneskallen danner et solid, totalt stengsel, så vanntett at ikke engang ånder eller tanker slipper igjennom panseret. Det er tider av fortapthet, meningsløshet, forvirring, mørke. For meg, som er vant til sammenheng mellom alle ting, til at alt, alt har en klar og gyllen mening, er disse tidene av fortapelse og meningsløshet meget tunge å bære; - de fyller meg med hele fortvilelsens håpløshet og håpløshetens fortvilelse.
Hvem mønstret oss på henne? Hva er hennes destinasjon? Hvem leser kompass og logg, hvem leser solhøyden og med hvilken sekstant? Hvem har stukket ut kursen? Hvem har bestemt posisjonene? Hvem bruker passeren og linealen? Og til slutt, hovedsaken: Hvem fører journal for den store reisen? Hvor mønstret vi på? Hvor seiler vi hen?
Jeg vil bare tilføye at ingen når bunnen av menneskehjertets dyp ved hjelp av søkke og loddeline.
Det har jeg! Har 4976 ord, men har et litt hårete mål om å klare 7000 ord i løpet av dagen. Vi får se hvordan det går!
Hva ble det til, hang du deg på? :)
Jeg er med! Har hovedperson og en løs idé om slutten klart, så får vi se om jeg noen gang kommer meg dit ... Har ikke prøvd meg på nano før, men har kjent at det har kriblet i fingrene i flere uker nå. Dette blir gøy! :)
En herlig utfordring jeg var nødt til å prøve meg på - men det var vanskeligere enn jeg først trodde! (Både 5 og 7 ord gikk nokså greit, men 6 var verre. Jaja.)
Mitt bidrag:
Mørkt ute. Nattlampen lyser. Jeg sover.
"Matematikere," fortsatte han, "finner samme fornøyelser i sine studier som sjakkspilleren finner i sjakk. Psykologisk sett ligner en matematiker mest på en poet eller en komponist, med andre ord på en som er opptatt av å skape skjønnhet og å søke etter harmoni og fullkommnenhet. Han er den direkte motpol til praktikeren, ingeniøren, politikeren eller ..." - han stanset et øyeblikk for å finne noe enda mer vederstyggelig på sin verdiskala - "ja, forretningsmannen."
Jeg satt og lurte på om det gikk an å få noen mening ut av de løse setningene vi har skrevet her, og egentlig lurer jeg vel fortsatt. Men jeg prøvde å sette sammen setningene til mer eller mindre sammenhengende tekster, og dette er det jeg kom frem til. Seks små avsnitt, hver på et sted mellom fire og tolv setninger. Noen av de ble faktisk litt flotte, eller i det minste ganske finurlige:
Nura gjorde som hun fikk beskjed om, uten å stille spørsmål. Hver gang de balanserte på dumphuska, hoppet Vinod opp på den ene enden og fikk dem alle til å falle av. Det tok flere sterke mannfolk for å få bulldoserføreren til å gi seg. Nå måtte hun da vise ham hva hun mente om det. Det gikk plutselig opp for henne at han var et sted mellom her og ikke her. Den ene armen manglet. Ber han om unnskyldning? Utmerket.
Frykten grep ham i nakken. Han sendte meg et innfult blikk og strakte ut hånden som om han regnet med at jeg ville gi ham penger. "Du må hate hamstere," sa jeg. På en måte angrer jeg på det jeg sa, men på en måte er jeg glad for at jeg sa det også.
Jeg trakk pusten og kjente hvor trøtt jeg var. Vi satt og så på en film om noen mennesker som spiste seg ihjel. På kveldsmat. Og jeg danderte det hele med kniv, gaffel og en serviett, slik man gjør. Da lo han igjen, eller knegget. "Jeg hater melk, jeg synes den er kvalmende, kupiss på kartong. Skal den spises?" "Kanskje vi bare skulle ta litt av gangen," foreslo jeg, "litt nå, og litt neste år?" Men jeg fikk meg ikke til å gjøre det. Det gikk ikke an, og jeg visste det og Jesper visste det, bare faren min visste det ikke. Fra da av har jeg tenkt at den beste medisin mot sorg er å bli sint. Man må ikke tro at ord alene kan være tilstrekkelig.
Han kysser babyer! "Men han kan ikke for det, kanskje," sa hun til seg selv. Bjørgs mor er familieterapeut og en klok dame. Det var vel fordi det tross alt fantes mange overtroiske mennesker.
Vi kjente godt til det tynne, harde skallet. Det som ikke var der. Det er faktisk veldig lite, gjentok Peter Salhus. Bedre enn ingenting, la han til. Om han kikket framover, ble han ytterligere nedstemt. Der kunne jeg se hvordan de store sjøene var blitt dannet da isbreene brukte tusener av år på å trekke seg tilbake og smelte. En gang fjell og daler; nå alt slipt og vasket vekk. Men han vil klare det. Vi blir stående.
"Kjære deg, jeg er muslim! Og her kommer enda flere gode nyheter! Kanskje hadde det vært ålreit å flytte ut av byen? Blir du med?" Men Åslaug ble ved med å svare at hun ikke ville høre på denslags, hun hadde Jorva å tenke på. Det er "Jesus vi må venta på," sa ho. "Litt mer tålmodighet, Lillemarcus! Tålmodighet! Det var det du skulle fått i julegave, vet du".
Roald Dahl skriver veldig spennende noveller fulle av overraskelser og (gjerne makaber) humor. Prøv for eksempel Hevnen er søt eller Et hode kortere og andre hårreisende historier.
Helt enig at dette hadde vært en super funksjon, men enn så lenge kan man fint bruke en vanlig søkemotor for å søke i diskusjoner her inne. Om man for eksempel googler "når herren har tid" site:bokelskere.no/tekst vil man få ett treff - nemlig denne tråden.