Gratulerer med å ha starta på et spennende prosjekt! Klart du skal få det til. Om ikke annet, så kommer det til å være verdt det, bare for å kunne snakke om BOKEN din!
Når det er sagt, så klarer jeg ikke å la være å se ironien i at en skrivekonkurranse for tekster som er ment å leses elektronisk, må leveres i papirformat.
Haha, fantastisk! Hadde naturligvis vært enda bedre hvis det funket, men du skal få for forsøket! :)
None but those who have experienced them can concieve the enticements of science.
Chemistry is that branch of natural philosophy in which the greatest improvements have been and may be made: it is on that account that I have made it my peculiar study; but at the same time I have not neglected the other branches of science. A man would make but a very sorry chemist if he attended to that department of human knowledge alone.
Har heller ikke fått noen mail, og det å selge epostlister høres ikke helt ut som noe Andre ville gjort. Tror nok gretemor har gitt Libris mailadressen sin i en annen sammenheng. "Bokelskere" er jo heller ikke noe registrert varemerke, men ganske enkelt en betegnelse på folk som elsker bøker -- uansett om de bruker denne nettsiden eller ikke.
Ja, jeg har alltid blomster i håret, så jeg bør være grei å kjenne igjen, selv om det naturligvis er enklere å kjenne igjen deg. Regner med at alt blir rødt når du er i nærheten! ;)
Det vi trenger er ikke en pin, men et hemmelig tegn. Neste gang du ser noen du tror er en bokelsker, klø deg to ganger på venstre kinn med høyre ringfinger. Hvis den andre personen tar på sitt høyre øre med sin venstre hånd, betyr det at personen virkelig er en bokelsker.
(Og hvis noen faktisk gjennomfører dette, håper jeg dere filmer det så jeg kan få se.)
To tips: Ctrl + enter gir ny side i word.
Men ikke bruk word. Installer scrivener. Det er veldig enkelt, og dessuten har de en veldig god tutorial. Gå gjennom den, så har du fått oversikt over de fleste funksjonene! (Og husk: det er ikke nødvendig å bruke alle funksjonene. Bruk det du liker!)
Hehe, bare hyggelig! Jeg oppdaga scrivener selv for et par måneder siden (hadde hørt om det før, men aldri brukt det), og synes at det er så fantastisk at alle burde bruke det! :)
Bilder av hvordan det ser ut for meg. Det øverste bildet er hvordan jeg fant "Options", det nederste bildet er der jeg fjerner automatisk stor bokstav. Men merk: jeg bruker windows, kan hende ting ser litt annerledes ut for deg.
Hm. Jeg antar at du mener at du får stor bokstav etter punktum eller linjeskift (og ikke komma). Dette kan slås av. Trykk F12 (eller velg Tools -> Options), gå inn på fanen "Auto-Correction", og fjern der det er huket av for "Auto-Capitalization" (altså "Fix capitalization of sentences" og "Capitalize 'i'").
Bilder settes inn i teksten ved å trykke Ctrl + Shift + H (eller velg Edit -> Insert -> Image from file).
Som sagt: scrivener er fantastisk. Det aller meste går an.
edit: Ser at du bruker mac. Da er sikkert snarveier og sånt litt annerledes for deg enn for meg. På den andre siden, scrivener er lagd for mac, så da funker det sikkert enda bedre for deg enn for meg!
Kan nok ikke kalle meg forfatter, men vil absolutt anbefale scrivener. Lett å bruke, utrolig mange praktiske funksjoner -- og du kan prøve det gratis i 30 dager før du må betale.
Siden jeg selv er nokså ung, gikk jeg løs på de forfatterene du regnet med til den yngre garde, og gjorde et raskt bildesøk (må innrømme at jeg vanligvis ikke aner hvordan forfattere ser ut).
Du nevnte Carl Frode Tiller, Lars Mytting, Gaute Heivoll og Jan Roar Leikvoll. Først av alt: ditt begrep om "yngre" er et litt annet enn mitt. Men det får heller være. Her er de utvalgte forfatterene rangert etter kulhet og bad boy-faktor (sammen med bildet jeg brukte for å dømme dem):
Carl Frode Tiller(bilde): Kulhet: 4. Bad boy-faktor: 7 Kommentar: Han sitter ute. Alene. Han blir sikkert våt, men det stopper ham ikke! Baaad.
Lars Mytting(bilde): Kulhet: 2. Bad boy-faktor: 2. Kommentar: Til hans forsvar ser han ganske hyggelig ut, og er ikke stygg. Bare verken ung, kul eller bad.
Gaute Heivoll(bilde): Kulhet: 2. Bad boy-faktor: 4. Kommentar: Eh, jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Det ser ut som om han er misfornøyd med noe, og det er kanskje litt bad, men ikke helt nok.
Jan Roar Leikvoll(bilde): Kulhet: 8. Bad boy-faktor: 10. Kommentar: Hadde jeg truffet på ham i et mørkt smug, hadde jeg nok løpt i motsatt retning (eller vil du heller høre at jeg hadde dånet i armene hans?)
Denne helgen blir det "Fundamentals of Analytical Chemistry". Eksamenstid! :)
Mine favoritter av bøkene jeg har lest i år (kun skjønnlitteratur):
* Jasper Fforde: Shades of grey og One of our Thursdays is missing (og egentlig hele Thursday Next-serien)
* Douglas Adams: Dirk Gentlys holistiske detektivbyrå (og oppfølgeren)
* Tove Jansson: Det usynlige barnet
* Robert L. Stevenson: Dr. Jekyll og Mr. Hyde
* Victor Hugo: De elendige
Og sist, men ikke minst, boka som var så bra at jeg ble irritert over at jeg ikke hadde lest den før:
* Ray Bradbury: Fahrenheit 451
Leste denne boka for et par år siden, og kan bekrefte at Nell gjør inntrykk! (Selv om omslaget på den utgaven jeg hadde spoila meg, arrgh. Sånt er dårlig gjort!)
Stevie then stared at Prometheus with all the seriousness that one-year-olds can muster, which is quite a lot.
'Da-woo,' he said at length.
'A-boo,' replied Prometheus.
'Woo--?' asked Stevie, doubtfully.
'Wa-boo. Oodle-boo,' responded Prometheus with a large smile.
'Da-woo!' said Stevie with a shriek of laughter.
'You speak baby gibberish?' asked Jack.
'Fluently. The adult education centre ran a course and I have a lot of time on my hands.'
'So what did he say?'
'I don't know.'
'I thought you said you spoke gibberish?'
'I do. But your baby doesn't. I think he's speaking either pre-toddler nonsense, a form of infant burble or an obscure dialect of gobbledegook. In any event, I can't understand a word he's saying.'
'Oh.'
Mr Pewter led them through to a library filled with thousands of antiquarian books.
'Impressive, eh?'
'Very,' said Jack. 'How did you amass all these?'
'Well,' said Pewter, 'you know that person who always borrows books and never gives them back?'
'Yes--?'
'I'm that person.'
To tell you the truth, Helen, I don’t like the thoughts of it at all. If I am to be Mr. Hattersley’s wife, I must try to love him; and I do try with all my might; but I have made very little progress yet; and the worst symptom of the case is, that the further he is from me the better I like him: he frightens me with his abrupt manners and strange hectoring ways, and I dread the thoughts of marrying him. “Then why have you accepted him?” you will ask; and I didn’t know I had accepted him; but mamma tells me I have, and he seems to think so too.
Because, my dear, beauty is that quality which, next to money, is generally the most attractive to the worst kinds of men; and, therefore, it is likely to entail a great deal of trouble on the possessor.