Bokelskere.no

Denne helgen håper jeg flest mulig deltar i avstemningen om neste felleslesningsbok 📘 i Lesesirkelen 2021. Flotte titler å velge i mellom 😀

Odda har hatt en landslagskeeper i Håkon Opdal. I høst ga han ut ei bok hvor han forteller om sitt virke mellom stengene og utfordringene keeperne generelt har. Har kommet snart halvveis i boka og er imponert over kvaliteten på skrivingen! I tillegg har han skrevet en hilsen til undertegnede. Jeg er fotballdommer og i Opdals ungdom var jeg kampleder i enkelte kamper. I helga er boka med som reiselektyre når jeg tar bussen tur-retur Sogndal.

God helg, hele gjengen :-)

Første bok om politietterforsker Jakob Weber, og jeg leser gjerne oppfølgeren.

Tilfeldigheter eller seriemorder?
I første bok om Jakob Weber skjer det mørke ting i nord. Jakob Weber får en travel tid, da han får en ny person i teamet, og jenter forsvinner. Den første jenta som blir funnet død, er de usikre på om det var på grunn av mistenkelig dødsfall, eller selvmord. Men da en jente forsvinner under en løpetur, blir tiden knapp. De er det usikre på om de kan ha med en seriemorder å gjøre.

Noora er en person på laget som er ny som han ikke er helt klok på. Hun virker skvetten og noe tilknappet. Det får ham til å undre seg på hva hun har opplevd tidligere, spesielt med tanke på at hun har tidligere jobbet for Kripos. Blir de bedre kjent, og kommer journalisten som han samarbeider litt med, å holde det hun lover?

Jakob er kanskje ikke en vanlig etterforsker, men han er nesten like mystisk som andre etterforskere man leser om. Han er ung enkemann og har hunden Garm som selskap. Han er en Jack russell terrier. Mens han er fullt opptatt med saken om de forsvunnede jentene, dukker det opp en fremmed person i livet hans.

Ørjan Nordhus Karlsson skriver godt, spesielt når han beskriver utsikt og natur. Det er lett å se for seg det han beskriver, selv om man ikke har vært der. Språket er flytende og det er lett å lese noen sider ekstra. Synes også første boka i en ny krimserie gir et godt førsteinntrykk. Man blir godt kjent med de fleste karakterene, og de har sine hverdagsproblemer. Noora minner meg mye om Lilly Hed fra 300 grader av Pernilla Ericson som jeg leste tidligere i høst. De har litt av den samme historien.

Jordnær politietterforsker
Likte Jakob Weber, for han skal ikke spille helt og virket som en jordnær person til tross for jobben han har, og prøver å gjøre det riktige. Syntes også det var interessant å lese fra perpsektive til en bygdeoriginal. Se ting fra deres perspektiv, og beskrivelsen av at de er bevisst på at de føler seg noe uetnfor samfunnet. Hvordan han, eller eventuelt "de", betraktet de andre innbyggerne som passer bedre inn i samfunnet, var interessant. Synes også at Karlsson tar opp teamet ensomhet på en god måte.

Til tross for en noe komisk slutt som jeg ikke fikk helt sansen for og at deler av boka var forutsigbart, vil jeg gjerne bli bedre kjent med denne gjengen, og få med meg oppfølgeren. Det siste stykket hjem var noe seig i starten, men det gikk seg til. Weber virket jordnær og mystisk, og håper på enda mer naturbeskrivelser og action i bok nummer to. Det siste stykket hjem var lettlest, underholdende og god førstebok i en ny krim serie.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Gyldendal, mot en ærlig anmeldelse)

En upålitelig forteller forfører leseren
Tilsynelatende en realistisk roman. Fortelleren Johannes Vig bor på en vindblåst øy som i vårløysinga er isolert fra fastlandet av havisen. I ukesvis har lokalbefolkningen bare hverandre å forholde seg til. Siden hovedpersonen har samlet i seg rollene som lærer, vikarprest, kommunesekretær, postmester og sosialarbeider vet han også alt om alle. I løpet av tre dager møter vi dermed et rikt persongalleri — alle med sin historie og tilknytning til Johannes. Øya har dessuten et barskt landskap og rikt fugleliv som blir beskrevet i detalj. Fuglene, spesielt snipen, har dessuten en åpenbar symbolsk rolle i handlingen.

Men tittelen Løgneren antyder at vi har å gjøre med en upålitelig forteller. Det er hemmeligheter og fortielser som såvidt løftes fram eller forblir skjult. Så hvem er egentlig Johannes Vig bak fasaden?

Den norske oversettelsen (fra 1950?) av denne klassikeren flyter stort sett bra med enkelte danismer som ø for øy og «megen glede.»

Fortsett gjerne å dele leseropplevelsene dine. Denne var rett på!

Litt langdryg denne, men Yrsa er allikevel så god på dette at jeg IKKE tør reise til Island ;-)

Boken starter med et langt, innviklet, komplisert og kjedelig forord. Et eksempel er fra s.20 i boken: "Senere endte dekonstruksjonens etsende kraft og for eksempel det deleuzianske paradigmet "rhizom" med å bli assimilert av kapitalismens nye organisering , som har inkorporert både oppløsning av nærvær, nomadisme og deterritorialisering som sin mulighetsbetingelse". Forstå den som forstå vil, men hjernen min hang ikke helt med. Forordet er også langt i forhold til bokens lengde og jeg holdt på å gi opp under lesingen av det.

Jeg ble allikevel litt lettet etter at boken startet på ånkli, men lettelsens øyeblikk varte ikke så veldig lenge, selvom det var noe lettere å henge med, og forfatteren kom med noen interessante sammenligninger og forklarte hjernens forskjellige plastisitetsområder, og hvorfor de tidligere forklaringene om at hjernen er å sammenligne med en maskin, ikke er gode nok.

Boken har mye fokus på de politiske aspektene ved hjernen, kapitalismen og samfunnets påvirkning på hjernens plastisitet, og han sammenligner hjernen med hvordan et samfunn ofte er satt sammen. Her er det noen elementer som er noe enklere å forstå, men mellom de bedre slagene er det mange innviklede formuleringer, med endel vanskelige og sære ord og uttrykk, samt et filosofisk anlagt språk som ikke er helt min greie. Det at dette også er en slags vitenskapsfilosofisk bok om hjernen, som i tilegg er oversatt på norsk fra fransk, sier jo sitt. Dette vil si at store deler av boken ble lest uten skikkelig engasjement og konsentrasjon, men førte heller til at jeg datt litt for ofte ut av sammenhengene for at dette skulle regnes som en god og givende bok om hjernen for meg. Men noen av lyspunkene over gjorde at jeg ikke gav helt opp, men klarte lese denne helt ut til "the bitter end". Jeg er snill når jeg gir den en treer på terningen.

Vi har nettopp kommet oss gjennom en roman på nær 600 sider. Jeg vil derfor foreslå en bok som er mindre omfangsrik, Matias Faldbakken: Vi er fem. Den har vunnet en rekke priser. Selv leste jeg hans forrige bok The Hills med begeistring, så jeg har store forventninger til Vi er fem.

Boken fortsetter der den første boken, De usynlige, slapp. Gleder meg til å ta fatt på den neste.

Intenst og konsentrert om forløpet til 2. verdenskrig.
Gjennom en serie korte vignetter eller situasjonsbilder tar Vuillard oss gjennom månedene da Hitler og hans nærmeste støttespillere skremte og truet seg til «anschluss» med Østerrike. Det er glitrende og tankevekkende gjenskapt.

Ben Greenfield er kjent som helseentusiast, og en av USAs fremste personlige trenere. Han er også en såkalt "biohacker" og graver dypt inn i hvordan man kan leve et sunnest mulig liv. For et par måneder siden begynte jeg å lese gjennom den strore og lange helseboken hans; "Boundless", og siden den er såpass lang som den er så tenkte jeg det ville være givende å lese en kortere bok i mellomtiden av samme forfatter. Det jeg fant ut var at han er kristen og ut fra "Endure" får man et godt innblikk i det kristne livet hans, hans syn på forskjellige områder og hvordan han bl.a. sammenligner den åndelige utholdenheten med den fysiske.

Det jeg også liker med Greenfield er at han er ærlig og snakker rett fra levra og kanskje med et ordbruk som til tider kan bli ansett som noe over grensen av andre mer konservative kristne. Boken kan virke å være skrevet på en "snakkende" måte og den kan virke noe oppstykket til tider, selvom den tar for seg et relevant tema i hvert kapittel.
For noen kan skriftbruken hans bli noe forvirrende. Han bruker vanlig skrift i svart og rødt, men også flere kursive avsnitt i både rødt og svart. I det store og hele likte jeg stilen hans, og det at han er såpass klar på det åndelige livet, og det vi står overfor i den åndelige kampen vi kristne står i. Dette er en bok som tar for seg litt forskjellige hverdagstemaer og kobler det til hovedtemaet som er utholdenhet i det kristne livet; temaer som bønn, begjær, sex, selvkontroll, marshmallows(testen), den gylne regel, måtehold, flow, døden, helvete og mye mer. I tillegg kommer han med flere boktips og andre referanser. Han referer også stadig til boken sin "Fit Soul" som kan se ut til å handle om noe av det samme, uten at jeg har lest den, men har den kun liggende som e-bok.

Det jeg reagerte litt kritisk på var bl.a. hans syn på himmelen. Han mente at himmelen til syvende og sist er en evighet på en ny jord, og han frister, spesielt de ikke-troende, med hvor mye jordisk man kan få gjort på denne jorden som å lese alle de bøkene man ikke fikk lest på den "gamle" jorden og alt det andre man ikke fikk tid til under den korte tiden på denne "gamle" jorden. Fokuset var dessverre på det jordiske, og ikke på det å møte Jesus på denne nye jord (himmelen) som han tror på. Videre var det litt overdrevet frelsesbønnfokus, som om det fantes noen magiske ord man kunne ytre for å bli frelst. Men han legger ikke skjul på at man måtte mene disse ordene av hele sitt hjerte.
Bortsett fra dette kan det ha vært noen andre små ting jeg stusset over, men stort sett er boken radikal til å være skrevet av en fra den amerikanske fitness industrien. Jeg liker også Bens jordnærhet og enkelhet, og hans fokus på et sunt familieliv. Vi har en tendens til å komplisere det åndelige livet, men Ben prøver å gi det direkte relevans for det vanlige dagligdagse liv med flere nyttige og konkrete tips, samtidig som han også hele veien utfordrer både troende og ikke troende. Les denne hvis du er interessert i en litt annerledes kristen bok enn standardboken du finner i en kristen bokhandel.

Både kurs og stortingsbesøk den seinere tida betydde lite lesing. Like fullt har jeg lest gjennom boka Vi Puster Fortsatt av Yohan Shanmugaratnam. Han skriver om sine tanker om rasisme, egne opplevelser mv. Han skriver om George Floyd, 22. juli, tilfeldighetene som gjorde at han ikke var på den festen hvor bestekompisen ble brutalt banket opp av Nicolai Kvisler, som ikke lenge etterpå ble pågrepet for drapet på Benjamin Hermansen. Og annet. Dette er ei lita og tynn bok på 120 sider, og YS skriver komprimert slik at boka aldri får et hvilepunkt. Anbefales!

Noen få sider av Shuggie Bain og boka om Axel Jensen har det også blitt, men langt mindre enn tenkt. På bordet og i eplekassebokhylla fins det flere uleste bøker, samtidig som det er så mye godt lesestoff hos min lokale Norli. Sikle, sikle!

Malfi skrev denne boka for å hedre sin nære venninne som ble skutt og drept på jobb.

Det samme skjer med en karakter i boka Come with Me. Hun blir ikke skutt og drept mens hun er på jobb, men mens hun gjør et ærend. For dette er ikke en bok om hans venninne, men han skrev denne for å bearbeide sorgen og samtidig hedre henne.

Bunnløs sorg
Come with Me er horror som ble utgitt i fjor, og er om sorg og hemmeligheter. Man blir kjent med Aaron Decker som mister sin kone like før jul. Begynnelsen av denne boka og Bag of Bones av Stephen King har litt av den samme følelsen i begynnelsen. Ektemenn som mister sin kone og som føler seg hjelpeløse uten å vite hvordan de skal komme seg over sorgen. Men der stopper også likheten.

Hans kone er på et stripesenter for å gjøre et ærend. En av de siste tingene hun sa til ham var: Come with me, men av en eller annen grunn blir han ikke med henne. Da hun ankommer stripesenteret, er det en ung, bevæpnet mann som ankommer stedet, og han er der for å ta hevn over en ekskjæreste. For å hindre ham i å drepe og skade flere, blir hun selv drept i forsøket på redde andre. I sorgen finner Aaron noe hans kone har holdt hemmelig. Det virker som hun hadde et eller annet prosjekt på gang som han ikke helt forstår, og ved hjelp av ledetrådene hun har etterlatt seg gjennom dette prosjektet hun aldri har nevnt et ord om, fortsetter han å følge disse ledetrådene uten helt å vite hva det egentlig handler om. Han tror han gjør det for å komme seg gjennom sorgen og samtidig av ren nysgjerrighet. Men klarer han å fullføre prosjektet for henne og finne ut av hva dreier det seg egentlig om?

Vet at det virker noe vagt i beskrivelsen om handlingen, men det er også med vilje, for hvis jeg avslører hva prosjektet Aaron kommer over, så avslører jeg også en del av handlingen, og det vil jeg nødig gjøre. Poenget blir på en måte borte, hvis prosjektet avsløres. Det er en fordel å begynne på boka uten å vite mye om den på forhånd.

Lavmælt og kryptisk fortellerstemme
Denne horror boka er min første av Malfi, og det blir heller ikke den siste. Har sett bøkene hans en del i det siste, og skjønner hypen. Han ga ut en ny bok i år som heter Black Mouth som jeg allerede har i samlingen, for jeg fikk fort sansen for skrivestilen hans. Trodde Come with Me ville bli en typisk bok om ektepar med hemmeligheter, men det var det ikke. Boka er mer enn som så og det skrives om en tragisk fortid. Liker at Malfi skriver lavmælt og kryptisk. Noe som gjør konseptet enda mer spennende, og man blir like nysgjerrig som Aaron om hva slags prosjekt Allison har holdt på med bak hans rygg.

Han er også god på å beskrive mennesker og deres skjebner, beskrive redselen for det ukjente og en umenneskelig sorg. Boka er ikke skremmende på noen måte, men er ikke av den grunn kjedelig. Den har flust av stemning, realistiske karakterer og en handling som hele tiden tar forskjellige vendinger. Ikke en bok til å bli skremt av, men Come with Me har en del småuhyggelig atmosfære. En av de bedre horror bøkene jeg har lest så langt i år.

Fra min blogg: I Bokhylla

Flott og ujålet om byggverkene vi omgir oss med.
Undertittelen «En reise i norsk arkitektur» treffer godt. Butenschøn starter i kapitlet «Hjemmefra» hos gammelkjøpmannen i hjembygda Ytre Enebakk. Han vender tilbake dit i siste kapittel der han tar for seg folkeskolen slik den var på 1950-tallet.

Underveis har han gitt oss en oversikt over arkitekturfagets utvikling i Norge fra 1800-tallet fram til det nye Munchmuseet i Oslo. Det har sannelig vært en reise med oppturer og nedturer. Butenschøn skriver engasjert og velskrevet om bygg og arkitekter han liker. Særlig godt synes jeg om kapitlene om offentlige plasser og kirkebygg. Torgallmenningen i Bergen og den katolske St. Halvardkirken i Oslo utropes som eksempler på fremragende arkitektur. Ellers skriver Butenschøn begeistret og personlig om nøkterne etterkrigsboliger og ditto hytter.

Men han retter også en vred pekefinger mot byggverk og utbyggere han ikke liker. Det rammer mye av det som bygges i dag: triste offentlige kontorbygg, kjøpesentre og boligområder i storbyene. Her har utbyggerne fått for stor makt uavhengig av arkitektfaglige betraktninger. Men kritikken rettes også mot egne fagfeller som opptrer som bedrevitere overfor «folk flest».

Butenschøn skriver svært godt uten bruk av fagsjargong. Vi blir kjent med flere av de beste norske arkitektene etter 1945, men til tider hengir han seg til oppramsing av arkitektnavn som de fleste av oss neppe har noe forhold til. Boka har dessuten gode fotografier av Sigurd Fandango og en rekke andre illustrasjoner som bidrar til en god leseopplevelse.

Tidligere i høst leste jeg Død for deg av Bley, og det var litt av en krim, men det er jo noe nabolandet virkelig kan.

Død for deg er en småskrullete krimbok på en god måte. Den er om Caroline og Gustav som ser ut til å ha alt. De har det huset, fine barn og vakkert ekteskap. Men sjeldent at ting er som det ser ut. Gustav tjener gode penger, og Caroline har gitt opp karrieren for å være hjemmeværende husmor, men var det egentlig hennes avgjørelse? Sammen har de to barn og en som er på vei. En dag Gustav er på jobb, blir han oppringt av politiet. Det ser ut til at Caroline er borte, barna også, og det er Carolines venninne som har ringt politiet. Spørsmålet er om det har skjedd dem noe, eller om Caroline har tatt dem med seg, og dratt frivillig.

Karrieresprang
Tidligere fotballstjerne Henrik Hedin, kjent som The Killer fra fotballkarrieren, begynner på en ny arbeidsplass som etterforsker, og han blir straks kastet ut i saken med en uventet makker. Dette er første bok med Henrik Hedin.

Visste ikke noe om boka på forhånd og det er heller ingen bok som ikke har vært så synlig, noe som var forfriskende. Bley har en fortellerstemme med trøkk, og er ikke redd for å skrive om det mørke som kan skje i hverdagen. Dette er på ingen måte en trivelig krimbok, noe hun formidler godt. Hennes fortellerstemme har tempo, virker ekte og usminket. Selv om det ofte skiftes perspektiv, blir det gjort på en ryddig og engasjerende måte, og man blir godt kjent med karakterene man leser om.

Svært engasjerende plot
Plottet egner seg nok ikke for alle da den er svært bedrøvelig uten at jeg skal avsløre mer, og kanskje ikke alle tåler det, men jeg fikk mersmak, og vil svært lese mer om Henrik Hedin. Likte ham ikke helt i begynnelsen, men han ble bedre og noe menneskelig. Så leser gjerne neste bok i serien. Dette ga mersmak for Bleys fortellerstemme og plotoppfinnsomhet er rå. Har heldigvis Jenter uten navn av henne som ikke tilhører denne serien, men serien om Ellen Tamm, og håper å få lest den boka i løpet av året. Håper den har litt av den samme stilen. Er heller ikke så nøye på kronologisk rekkefølge i krimserier, for man får med seg en god del bakgrunnshistorie om de faste karakterene uansett.

Som nevnt, en bedrøvelig krimbok, og det morsomme med denne er at når den er ferdiglest, er man litt usikker på hvem av dem som egentlig er den sprøeste.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse)