Bokelskere.no

Gis det fortsatt ut bøker i denne serien? Noen som vet hvor man får kjøpt "Brevvekslingen mellom Abelard og Heloise"?

På forhånd takk!

Sylskarpe fortellinger fra hverdagslivet.
Fem noveller fra amerikansk hverdag innleder boka. Ordinære sysler og samtaler når et vendepunkt der alt plutselig synes klart — iallfall der og da. Enkelt språk og beskjedne omtaler av omgivelsene bidrar forunderlig nok til å framheve det underliggende dramaet, som i historien om paret som hele tiden holder en betryggende tone seg i mellom inntil det går opp for dem at ekteskapet er over. Disse skarpt observerte fortellingene er verdt hele boka.

Carver (1938-88) tar videre for seg sitt eget forfatterskapo i flere kapitler. Av og til høres han ut som et ekko av Virgina Woolf når han lurer på hvordan han skal finne overskudd til å skrive når han er omgitt av en småbarnsfamilie som tydeligvis krever sitt av begge foreldre. Han ble dessuten hindret av flere års alkoholisme, noe han ikke legger skjul på.

Boka avsluttes med Carvers anmeldelser av skjønnlitteratur 1978-80. De gir et godt inntrykk av hans egne synspunkter på hva som er leseverdig litteratur. Tsjekhov og Joyce Carol Oates hører til favorittene

En god bok som i første omgang er siktet til barnehageansatte, men som også kan være til nytte for foreldre. Forfatteren har mye fornuftig på hjertet i denne boken rundt det som er viktig for at barn skal kunne utvikle seg til å bli sunne empatiske individer. Boken tar for seg viktige områder som følelser, lek og lesing som viktige arenaer for utviklingen av empati. Forfatteren sier klart at empati det blir man ikke født med, det må læres, og i denne boken kan vi voksne lære hvordan vi kan lære barna å være empatiske individer.

En fin og interessant bok om ungdomshjernen og hvordan den fungerer og hvorfor ungdom ofte er som de er på forskjellige områder. Boken passer utmerket til tenåringsforeldre eller foreldre som snart får tenåringer i hus. Dette er allikevel ingen bok om oppdragelse av tenåringer, men rett og slett en bok som allikevel kan gi en forståelse for tenåringen i huset, og da tenker jeg man også er på god vei i oppdragelsen av dem.

Forståelse er ofte en elementær ting relasjoner oss mennesker imellom, og denne boken gav ihvertfall meg en litt bedre forståelse av ungdommen på både godt og vondt. Den viser bl.a. hvordan og hvorfor ungdom lærer fortere enn voksne. Boken gir også tips om å ikke konsekvent si nei til alt ungdommen ønsker å gjøre av ting man som forelder synes er litt på kanten til hva man egentlig tør å la dem gjøre. De/hjernen trenger å lære å gradere risiko. Det gjør vi ved å lære dem risikovurdering og la dem prøve ting som kan ha en viss risiko ved seg, og som boken sier så er heldigvis ikke det å ta risiko alltid dårlig. Mange som har lykkes her i verden har tatt store risikoer for å få til ting. Og som forfatteren sier så går risiko og innovasjon hånd i hånd.

Alt i alt er dette en lettlest oppfølger til den første boken hennes om hjernen: "Menneskehjernen - Farlig og fantastisk". Kommer det en tredje tro?

Det er ikke ofte man kommer over en god bok nummer to i en trilogi. Som regel oppleves de som luft, men ikke denne gang.

Alvorlig forsvinningsnummer
Den uvanlige varmen i Hommelvik i Trøndelag fortsetter. Det er varmt i Hommelvik i forhold til resten av landet. Helene er i hardt vær da hun får gjennomgå på grunn av noen jenter på skolen. Det er ikke fred å få. Bedre blir det ikke da fostersøsteren May-Liss forsvinner. Helene føler ikke bare redsel, men også skyld. Egentlig skulle hun være med May-Liss til butikken for å kjøpe is, men i stedet gikk hun dit alene og kommer ikke hjem igjen. Hele småstedet hjelper til å lete, men tiden går, og håpet forsvinner. Fosterforeldrene føles fjerne og Helene føler at hun bare er i veien. 

Samtidig bærer Helene på en annen byrde. Hun har en evne til å kommunisere med de døde, og har fått streng beskjed om å ikke bruke de evnene. Det går rykter om et åndebrett da May-Liss forsvant, så hun er redd for å få kontakt med henne, da det betyr at hun er død. Mens forsvinningsnummeren pågår, ser man en familie i sorg og oppløsning, og mye kaos. Er May-Liss borte for godt, og hvem er jenta i sort slør som Helene stadig ser?

Som nevnt opplever jeg alltid bok nummer to i en trilogi som noe luftaktig eller en slags pausebok til ting begynner å skje i den tredje boka, men slik er ikke Den sorte bruden. Denne har mye innhold, akkurat som den første boka, og føles ikke ut som en pausebok midt i en trilogi. Noe som er uvant, men gledelig.

Man møter på noen av de andre karakterene fra i første boka, men da noen av dem som ungdom. Denne boka går mer bak i tid, så noen av de voksne karakterene man ble kjent med i Dødens spill, er i denne boka, ungdommer. Så syntes det var morsomt og spennende vri. 

Modent og tøft språk
Stødig og mørk oppfølger til Dødens spill dette. Fascinerende karakterer å lese om, underlige hendelser og liker at det er en del overnaturlige elementer. Språket er like tøft som i den første boka og hvis man vanligvis ikke liker undomsbøker, så føles dette ikke ut som ungdomsbøker, da disse føles mer modnere enn andre ungdomsbøker jeg har lest i det siste. Virkelig bra forklart dette ...

En noe kort anmeldelse denne gang, men med tanke på at dette er en oppfølger, er det noe begrenset hva man kan fortelle, og man må jo helst unngå å avsløre noe som helst. Så oppfølgere er alltid litt vrient å skrive om. Men er glad jeg ga denne trilogien en sjanse, for har ikke kjedet meg så langt.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse)

Dette var årets beste lydbok opplevelse. Vakkert på nynorsk av forfatteren selv. Jeg måtte ta til tårene flere ganger.

Denne var fabelaktig - passet for alle i familien.

Lunde fortsetter i det samme sporet som romanen "Blå". For meg handler de tre historiene kanskje mest om hvor sårbare vi mennesker er alene uten de vi er glad i.

Denne boken tar for seg relevansen av de første kapitlene i 1.Mosebok for i dag. Den viser hvordan alle de fundamentale lærene i den kristne troen er å finne i miniatyr i kapitlene 1-11. Han tar for seg noe av det vitenskapelige grunnlaget for 1.Mosebok, troverdigheten rundt historisiteten rundt nevnte kapitler, hvordan 1.Mosebok legger grunnlaget for ekteskapet og Guds intensjon bak det, samt et kapittel om familieliv. McIntosh tar også fram et litt kontroversielt og litt bortglemt tema fra Bibelen, nemlig sabbaten og gir den ny mening ut fra Guds Ord til oss idag. Forfatteren er også innom hvordan 1.Mosebok og evangeliet henger sammen og kommer med noen interessante vinklinger, bl.a. ved å legge sammen navnene i slektstreet fra Adam til Noah og hvordan evangeliet gjenspeiles i det. Boken avsluttes med noen interessante vedlegg mot slutten som bl.a. tar for seg et kritisk blikk på dagens dateringsmetoder, beviser for en verdensvid flom osv.

Selvom mye av det McIntosh tar opp ikke er så veldig nytt for meg, så var det noen nye innblikk, slik som relevansen av en hviledag, og betydningene av navnene tatt i betraktning fra slektstreet fra Adam til Noa. En fin bok om skapelsens og flommens betydning for oss i dag.

I selveste Halloween uka leste jeg en slasher som ble utgitt i fjor. Den er om en familie som får besøk av en liten gjeng unge folk, som er ute etter hevn ...

Rick Wood var et ukjent navn inntil i år. Han er britisk horror/slasher forfatter, og boka Home Invasion var den som fristet mest. Jeg ville ha noe voldsomt å lese. Har sett en del voldsomme filmer, men ikke bøker som er like voldsomme. Med voldsom mener jeg brutal og voldelig. Synes jo selvfølgelig det ikke er gøy, men det er jo kjennetegn på slashere, og av og til er det uskyldig moro. De som kjenner sjangeren godt, skjønner hva man mener, og man vet godt forskjell på fiksjon og virkelighet. Noen ganger vil man lese eller se noe som er småsjokkerende, og slashere går jo alltid et hakk lenger enn horror.

Uventet besøk
Home Invasion er en bok om skyld, hevn og familiebånd. Noah har nettopp sagt opp jobben. Han er lei av å forsvare de kriminelle, de som egentlig er skyldige, og ønsker mer tid med familien. Han har kone og to barn. Datteren hans er nyfødt, så det er stor aldersforskjell på barna. Men Noah rekker ikke å nyte familieidyllen lenge, da de får besøk, og det er av unge mennesker de ikke drar kjensel på. Det viser seg at de er der på hevntokt, på grunn av den tidligere jobben til Noah, og hele familien skal få betale for det. Som vanlig, har denne gjengen en leder som bestemmer hva som skal skje, og hvem som skal gjøre hva. Noah og familien hans frykter at det blir en lang helvetesnatt med mye smerte og redsel. Og gjengen som har kommet på besøk, har god tid ... Det er fint at Noah og familien bor langt unna nærmeste nabo.

Som nevnt, ukjent bok og forfatter, og valgte denne av nysgjerrighet og på måfå i for å ha noe å lese til Halloween. Jeg liker det overnaturlige i bøker, og noen ganger er det kjekt med noe annet til Halloween, også. Horror og slashere kan jo være så mangt. 

Lite beskrivelse av huset og man blir ikke godt nok kjent med karakterene
Boka var noe voldsom, men etter å ha sett en del slasherfilmer, blir man likevel ikke sjokkert. Home Invasion hadde et godt utgangspunkt, men karakterene var noe flate, og begynnelsen var spennende og hadde flust av suspense. Men ble ikke helt overbegeistret over skrivemåten da den var svært enkel og besto av svært korte setninger. Huset ble ikke beskrevet så mye, så det var noe vanskelig å se for seg det. Vet at det var er en rikmannsfamilie, men kunne tenkt meg en mer detaljert beskrivelse av selve huset for å få et bedre inntrykk av det.

Jeg likte boka frem til midtdelen da handlingen tok en noe utroverdig og latterlig retning. Det samme med avslutningen. Syntes ikke det helt matchet med resten av historien. Det ble litt vel annerledes og ikke spesielt realistisk, så sånn sett ble jeg noe skuffet. Kunne også ha tenkt meg mer uhygge og det var som nevnt lite karakterdybde.

Slasheren minner meg også litt på filmene Funny Games (originalen er selvfølgelig bedre enn remaken). Bare at karakterene i filmen driver med tilfeldig vold fordi det ligger i deres natur, mens karakterene som dukker opp hjemme hos Noah i boka, påstår at de har motiv til å være voldelige. Det er forskjellen på boka og filmen. Understreker at boka og filmene ikke har noe med hverandre å gjøre. Jeg bare begynte å tenke på dem mens jeg leste denne. Sånt skjer.

Home Invasion er ikke dårlig, men kunne ha trengt mer redigering, for som sagt er språket vel enkelt og noen av karakterene blir anonyme. Det var også synd at avslutingen ble som den ble, da begynnelsen var både lovende og givende. Man bare fryktet det verste. Wood er god på å provosere, noe slashere skal gjøre. Det gjorde han godt, men ville nok ha likt Home Invasion bedre hvis noen andre hadde skrevet den. Ser ikke bort i fra at jeg kommer til å lese noe mer av ham. Selv om jeg ikke ble imponert av fortellerstemmen denne gang, har han en del bøker som frister. 

Boka har 18-års grense. Les den på eget ansvar.

Fra min blogg: I Bokhylla