Det har du rett i. Listene på antikvariat.net er ikke komplette. Send en e-postmelding eller ring om det er en bestemt bok du er ute etter. Av og til har Norlis Antikvariat også billigere utgaver, hvis du kan klare deg uten originalomslaget.
Noen antikvariat har ikke alle bøkene registrert på antikvariat.net. Er Norlis antikvariat en av dem?
Det har ikke vært mange horror bøker som ble utgitt i år, som har fristet mye, i forhold til utgivelsene i fjor, men denne var en av de få, og som jeg faktisk også likte.
Lønner seg å gå i ukjent terreng
Jeg velger ikke alltid de mest kjente utgivelsene, men også de mindre kjente som nesten aldri blir kjent. Det er litt morsomt med begge deler, for da man vet man ikke helt hva man går til. Man må ha litt spenning i hverdagen.
I Shadow Flicker blir man kjent med Oscar. Han er homofil og har nylig vært gjennom et tøft brudd. Han er forsikringsagent, og han får et oppdrag gjennom et annet firma, et firma som har ansvaret for vindturbiner som er satt opp på Kidney Island. Oscar jobber ikke i deres firma, men han blir hyret av dem for å dra dit, intervjue innbyggerne som påstår at de får helseplager av disse vindturbinene, og skrive rapport. Oscar blir takknemmlig for dette oppdraget for å slippe og tenke på bruddet.
Fascinerende tema og handling
Innbyggerne påstår som nevnt at det er vindturbinene de får helseplager av, og de sliter med forskjellige helseplager. Noen sliter med å sove, andre sliter med hodepine, og noen hallusinerer. Vindturbinene kaster lange og urolige skygger i skumringstimene, og da er det lett å se at noe er der, som kanskje egentlig ikke er det er der, eller ikke skulle ha vært der, men er det egentlig hallusinering?
Mens Oscar prøver å gjøre jobben sin som er å samle inn informasjon, er ikke alle like snakkesalig, og han opplever fiendlighet fra en gjeng menn som ikke liker turister/gjester. Spørsmålet er da om han får skrapet sammen en rapport, eller om han må dra tomhendt fra øya.
Bastianelli var til nå et ukjent navn, men kommer nok til å lese mer av ham. Likte hans rolige oppbygning med bruk av isolasjon og bruk av annen type horror enn man var vant til. Boka er på ingen måte nifs, dessverre. Savner å lese nifse horror bøker, men de er vanskelig å finne. Selv om denne ikke var nifs, hadde boka en del undertoner, dyster stemning og det er også morsomt når horror klinker til med akutelle tema som vindmøller/vindturbiner, som var et heftig tema rett før og i begynnelsen av pandemien. Diskusjonen er sikkert fremdeles i gang, men den var svært synlig da. Så det er kjekt å se at horror også bryr seg om aktuelle ting en gang i blant.
Syntes også Oscar var en interessant karakter å lese om som prøver å gjøre jobben sin, men som møter på mye motstand underveis. Også fascinerende å lese om at noen av innbyggerne følte på isolajson selv om de var vant til å bo på en øy.
Som sagt rolig og godt balansert horror. Bare synd at jeg ikke gikk helt overens med slutten.
Fra min blogg: I Bokhylla
Mange eldre titler i Thorleif Dahls kulturbibliotek er utsolgt fra forlaget. Etter min erfaring har Norlis Antikvariat et godt utvalg av disse bøkene.
Selv om denne boken fremstår som enklere enn triologien om tvillingene, lar jeg meg stadig fascinere av hvordan fortellingen og hovedpersonens følelser formidles i grenseland mellom fantasi og virkelighet. Mesterlig!
Engasjerende om byutvikling i amerikansk versjon.
I formen er dette en biografi om en av USAs mest framtredende byplanleggere, Ed Logue. I praksis er det historien om byfornyelse i USA i et viktig tidsrom 1950 til 1985. Perioden starter med en kraftig økning i offentlig innsats for å bygge nye boliger til erstatning for hus som ble ansett som slum i større byområder. Særlig er det de føderale myndighetene som legger penger på bordet og legger føringer for hva som kan bygges.
Til daglig er det planleggere og politikere lokalt som bestemmer hva som skal gjennomføres. Det vil si inntil innbyggergrupper krever å få avgjørende innflytelse. Boka dekker i tur og orden sanerings- og gjenreisningsprosjekter i tre østkystbyer: New Haven, Boston og New York. Alle tre var rammet av tap av befolkning og arbeidsplasser, samtidig som en større andel av innbyggerne var nyinnflyttet fra sørstatene og Puerto Rico.
Mer enn boliger
Byfornyelsen i alle byene tok derfor sikte på å kombinere boligutbyggingen med skaping av nye arbeidsplasser og styrking av offentlige tjenester. Forfatteren går grundig inn på hvilke allianser mellom ulike grupper og beslutningstakere som var nødvendige for få realisert disse ideene i høyt tempo med et minimum av byråkratiske og politiske hindringer. Likevel var konflikter ikke til å unngå. Denne historien er spennende og godt fortalt. Her er det Ed Logues uttalte visjoner og forhandlingsevne kommer inn, men også en klar vilje til å bruke makten han var tildelt.
Nedturen
Vendingen kom med høyredreiningen i amerikansk politikk under presidentene Nixon og Reagan. Da forsvant etterhvert de føderale midlene til byfornyelse, og UDC som ledet byfornyelsen i New York med Ed Logue som sjef gikk overende alt i 1975. I årene som fulgte ble det lagt mer og mer vekt på at byfornyelse skulle skje i privat regi.
Ed Logue framstår som en maktbevisst idealist. Han endret synspunkter på arkitektur og arealplanlegging underveis, men han holdt fast på idealet om sosial og etnisk integrering selv om det i praksis var vanskelig å gjennomføre i motsetningsfylte USA.
Jeg leste denne for mine barn, og den vekte en slags minner i meg om at min mor skulle ha lest den for meg da jeg var liten, men hun avkreftet at hun hadde lest den for meg som barn. Dermed må det ha vært enslags "Deja Vu" som fulgte meg når jeg leste for barna mine, spesielt første halvdel av boken.
Boken er veldig lettlest slik at seksåringen i huset også mer eller mindre klarte å følge med. Hovedtemaet og den røde tråd i boken er lammet som hadde gått seg vill og ble funnet. Den forkalrer dette på en lett og god måte for barn og jeg synes forfatteren skriver på en måte som kan få barna til å kjenne seg igjen i historien. Boken har heller ikke massevis av forskjellige karakterer, men holder seg hovedsakelig til noen få og for det meste til et begrenset geografisk område. Denne kan anbefales som god og sunn barnelitteratur med et godt kristent budskap.
Folk brukte stoff fordi det fikk dem til å føle seg bra, men som et paradoks gjorde stoff også livet vanskelig. Til slutt var stoff den eneste muligheten du hadde til å komme deg gjennom vanskelighetene.
Det var den klassiske onde sirkelen. Løsningen på et problem, ble til et nytt problem, som krevde den samme problemfylte løsningen.
Menneskets forbannelse, slik Mikael så det, er at ingen står alene. Alle er vi knyttet til noen, og valgene vi tar får konsekvenser for dem vi er bundet til. På den måten kan et menneske som tilsynelatende bare ødelegger seg selv, også ødelegge alle rundt seg.
Nytt liv, mindre muligheter?
Har alle politietterforskere noe å skjule?
Politietterforsker Lilly Hed har en CV mange kan drømme om. Hun har tidligere jobbet som sjef i en storby, men velger å søke jobb i et småsted. Er det for å få et roligere liv, eller for å flykte fra noen? Hun kommer raskt overens med sin nye makker Katja.
Det er forferdelig varmt, umenneskelig varmt og folk har lett for å gå i tottene på hverandre på grunn av heten, og det skal ikke mye til før brann oppstår. Brannfolk har det mer enn travelt med å holde skogsbrann i sjakk. Men da flere dødsulykker skjer i forskjellige hus, blir Lilly mistenksom, men hun føler seg noe alene om den tanken. Hun blir kjent med Jesper som er brannmann og han har en stor lidenskap for sin jobb.
Da mennesker dør i brann som ikke virker tilfedldig, har Lilly en anelse om at hun har liten tid, hvis ikke det skal gå flere menneskeliv tapt. Men vil de andre på jobben høre på henne at det er noe mistenkelig bak husbrannene som bruker skogbrannene som en slags kamuflasje?
Viktig tema, men typisk handling
Dette virket som en spennende krim da global oppvarming er i vinden og stadig oftere hører man om skogbranner i verden de siste årene. Man blir kjent med Lilly Hed som er ny i et lite sted, og andre synes at det er rart, med tanke på bakgrunnen hennes, da det viser seg at hun er en dyktig etterforsker, samtidig er noen i teamet hennes i tvil da noen fra fortiden kanskje vil ødelegge for henne. Det er en typisk krim om hemmelighetsfulle etterforskere med en fortid de svært lite vil snakke om.
Introen var lovende, da det er en av de bedre introene jeg har lest på lenge. Utrolig intenst og heseblesende. Det er bare synd at resten av boka ikke hadde den samme intensiteten og innlevelsen, fordi etter det, dalte det noe. For det første var ikke Lilly Hed spesielt interessant å lese om. Hun blir noe blek til hovedkarakter å være, nikker veldig ofte, og en viss forelskelse var lett å se på lang vei. Jeg er ikke fan av instalove. Folk som får følelser for hverandre nesten med en gang. Slutten ble heller ikke spesielt alvorlig, en del av det, men ikke måten det muligens blir løst på, hvis saken i det hele tatt blir det. Skal selvfølgelig ikke røpe noe. Mot slutten ble det for mye komedie, selv om det helt klart ikke var meningen. Det var bare ikke en form for avslutning jeg likte.
Bra start og fengende tema, men slapt utført.
Fra min blogg: I Bokhylla
(Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse)
Jeg synes tiden bare går fortere og fortere jo eldre jeg blir :-)
Holder som vanlig på med flere bøker, men denne helgen leser jeg to av yndlingsforfatterene mine. Den nye romanen til den ungarske forfatteren László Krasznahorkai, som har fått tittelen A Mountain to the North, a Lake to the South, Paths to the West, a River to the East. Og en ny novellesamling av George Saunders, Liberation Day.
På øret har jeg A Place of Greater Safety av Hilary Mantel om tre menn som var sentrale under den franske revolusjonen, Danton, Roberspierre og Demoulins.
God helg!
Det ser ut som du kan bestille den her.
Hvorfor er det sånn – at det gode du opplever blir borte, mens det vonde, også det som bare er innbilning, setter seg fast og bare vokser, har det noe med barndommen å gjøre?
Hun har lest et sted at når man ser på TV foregår det mindre i hjernen enn når man sover.
Carver er suveren!
Det er så lenge siden det har hendt noe. Han ser ned i den svarte asfalten. Det er midten av november og mørket er som blekk, det siver inn i alle åpninger, siver inn i skallen hans og får han til å ville drikke seg fra sans og samling, sånn som nå.
Hun lurte på om det fantes et menneske i verden, en kvinne, som hun kunne snakke sånn med som hun snakket med seg selv.
The Good House er horror som kanskje ikke virker å være det med tanke på tittelen ...
Huset i boka blir kalt The Good House av innbyggerne Sacajawea fordi for dem er det et vamrt og elskverdig hus. Angala Toussaint vokste opp i akkurat det huset sammen med sin mor og bestemor. Moren hennes var noe ustabil å leve med, så det var trygt å ha bestemoren sin der, også, som alltid har bodd i huset. Senere tok hun over huset og hadde mange fine år med sin mann og sønn.
Tragisk familiehendelse
Under en 4.juli feiring for et par år siden, hendte det noe tragisk i huset, og Angela opplevde det verste en mor kan oppleve. Familien går i oppløsning og bare noen tjenestefolk er igjen i huset, mens Angela bor et annet sted. Hun vurderer om hun skal selge huset eller ikke. Hun blir oppmuntret av sin nære skuespillervenninne, om å bli med Angela og være i huset i noen dager, mens Angela bestemmer seg. Det går ikke mange dager, før de begge opplever merkelige ting som skjer. Er det trygt for dem å være der?
Dette kan høres ut som en typisk "haunted house" historie, men det er det ikke. Dette er mer om mørke krefter som man ikke helt vet hva det er, eller hva som står bak det hele. Jeg er ikke overbgeistret for fantasy, men syntes det hadde en fin rolle og fin blanding med horror, uten at det ble rotete eller uengasjerende.
Horror med alvorlige temaer
Horror har lett for å bli tøvete, både på film og i bokformat, men jeg synes det er gøy for det har jo sin sjarm når man er vokst opp med sjangeren, og kjenner den ut og inn, men det var også godt å lese en alvorlig og en mer voksen horror bok enn det man har lest på en stund. Tananarive Due har en fin, rolig og sofistikert fortellerstemme. Boka kan mulig være noe langdryg for enkelte, men jeg likte at hun brukte god tid, for det skapte mer stemning og ting ble mer intenst. På den måten ble man også godt kjent med karakterene til tross for at boka besto av et stort persongalleri. Jeg likte også vandringen i tid. Man blir kjent med Angela både før og etter tragedien. Så det er ikke bare horror, horror, men også om sorg og familiebånd. Synes også det er kult at sjangeren av og til tar opp alvorlig tema, som i denne som er: klasseskille og kvinner som tjener mindre enn menn selv de er i samme bransje. En veldig voksen versjon av horror for å beskrive det på den måten.
The Good House er ikke spesielt nifs, men synes at Due får frem en annen type uhygge, en mer hverdagslig uhygge som må kjempe mot mørke krefter, ting man ikke helt forstår, og det får hun til på en overbevisende måte. Til å være horror som ble utgitt i 2003, holder denne seg imponerende godt.
Fra min blogg. I Bokhylla
Gis det fortsatt ut bøker i denne serien? Noen som vet hvor man får kjøpt "Brevvekslingen mellom Abelard og Heloise"?
På forhånd takk!
Sylskarpe fortellinger fra hverdagslivet.
Fem noveller fra amerikansk hverdag innleder boka. Ordinære sysler og samtaler når et vendepunkt der alt plutselig synes klart — iallfall der og da. Enkelt språk og beskjedne omtaler av omgivelsene bidrar forunderlig nok til å framheve det underliggende dramaet, som i historien om paret som hele tiden holder en betryggende tone seg i mellom inntil det går opp for dem at ekteskapet er over. Disse skarpt observerte fortellingene er verdt hele boka.
Carver (1938-88) tar videre for seg sitt eget forfatterskapo i flere kapitler. Av og til høres han ut som et ekko av Virgina Woolf når han lurer på hvordan han skal finne overskudd til å skrive når han er omgitt av en småbarnsfamilie som tydeligvis krever sitt av begge foreldre. Han ble dessuten hindret av flere års alkoholisme, noe han ikke legger skjul på.
Boka avsluttes med Carvers anmeldelser av skjønnlitteratur 1978-80. De gir et godt inntrykk av hans egne synspunkter på hva som er leseverdig litteratur. Tsjekhov og Joyce Carol Oates hører til favorittene