Bokelskere.no

Oda Krohg og hennes kollega, Reidar Simonsen får en uvanlig klient. En sørgende mor som er den eneste som tror at sønnen hennes Birk er i live.

Falske forhåpninger?
Moren er ikke bare sørgende, men også alvorlig syk. Politiet har gitt opp saken for lenge siden, også hennes nærmeste. Birk skal ha druknet for fem år siden, men kroppen ble aldri funnet. Hun har en følelse av at han fremdeles er live siden hun har blitt tilsendt forskjellig skjell. Krimgåter er ikke akkurat Odas spesialfelt da hun er dødsboadvokat. Men hun synes synd på denne kvinnen og har ikke hjerte til å si nei. Da hun begynner å grave i denne saken om Birk, opplever hun stadig trusler og får vite at noen holder øye med henne, men hvorfor? Kommer hun til å avslutte saken med tanke på at hun ikke jobber for politiet, eller vil hun hjelpe denne stakkars kvinnen til tross for truslene Oda får?

Oda og Reidar er kanskje et spesielt radarpar, men de har en del til felles. De er begge ensomme, og passer på hverandre. Aldersforskjellen deres er stor, og selv om det ikke er kjærlighet i bilde, tar de vare på hverandre på sin måte, og har hver deres sorg å bære på. De utfyller hverandre på en god måte. Saken om Birk fører dem til arbeidsplassen hans som viser seg å ha mange hemmeligheter. Spørsmålet er om Birk gjemmer seg på grunn av at han er redd for noe, eller om det bare er et desperat håp fra morens side. 

Godt med en krimbok uten politi som hovedkarakter
Interessant å lese om krim/mysterie om folk som egentlig ikke jobber for politiet, men som tar på seg en slik sak likevel. Ikke at det er realistisk, men noen ganger er det godt å lese krim som det er. Berglund skriver med innlevelse, gode karakterbeskrivelser og miljøskildringer. Den svarte svanen har også et godt driv, så det er ikke mange dødpunkter i denne. Likte også at pandemien var litt i bakgrunnen i stedet for at antibac og maskebruk ble nevnt i hjel, men i stedet fikk man informasjon om verdenstilstanden i begynnelsen av hvert kapittel, slik at det ikke opplevdes som masete, eller at det kvalte plottet.

Det eneste som trekker litt ned er slutten som er noe overdrevent og amerikansk. Med amerikansk mener jeg overdrivelse og en god del action. Det skjer også en vending mellom to karakterer som kom litt ut av det blå, og som ikke var spesielt troverdig, men ikke slik at at det irriterer så mye at det ødelegger resten av boka. En god og lettlest krim med en spesiell sak.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Gyldendal, mot en ærlig anmeldelse)

Dagens oppsiktsvekkende strid om ledervervet (speaker-stillingen) blant republikanerne i den amerikanske Kongressen er ikke ny. Hans Høeg forteller om et tilsvarende «opprør» i 2013 blant en gruppe høyreradikale representanter. Da led de et klart nederlag, men i 2023 er denne gruppen tydeligvis blitt større og sterkere. (5.1.2023).

Dette er første bok i en serie og er usikker på hvor mange bøker det blir. Uansett er det en fin tegneserie for både barn og ungdom, om vennskap, familie og det overnaturlige.

En ny start
Magnus har det kjipt. Han er med moren på flyttelasset og skal bli kjent med nytt hus, en ny by som heter Vandredal, og ny skole. Faren hans er ikke med dem, og hver gang han prøver å møte Magnus, er det noe som skjer. Samtidig er Magnus i sorg for det er ikke lenge siden katten Blåveis døde. Det tar tid å finne nye venner og de to han blir kjent med på den nye skolen, er kanskje ikke mors beste barn, og Magnus havner derfor ofte i knipe. 

Da moren hans kjøper en kattefigur til ham som gave på grunn av at den ligner på Blåveis, får han seg litt av en overraskelse. Med den figuren, er det et spøkelse og hun heter Saga. Går hun og Magnus overens? Og vil Magnus hjelpe Saga henne med noe fra fortiden?

Det første møtet er en kort bok på 101 sider med mange illlustrasjoner og lite tekst. En bok som er lett å komme seg gjennom, men som også byr på en god historie. Den er godt mulig noe typisk for oss voksne, men på en måte gjør det ikke noe da det er en koselig bok. Fargebruken minner meg litt om Nordlys serien av Malin Falch, noe som er positivt ment.

Ekte vennskap?
Likte vennskapet mellom menneske og spøkelse, temaet om hva som er rett og galt, og at også Magnus og Saga har sine oppturer og nedturer i vennskapsforholdet deres. De forsvarer hverandre så godt de kan, og når de er sure på hverandre, viser de det tydelig. Det er litt morsomt.

Søt bok om turbulent familieliv, uvanlig vennskap og det å passe inn på et nytt sted. Boka inneholder fargerike og nydelige illustrasjoner. Den eneste nedturen er som nevnt at det ble litt åpenbart, men var spent og interessert i å lese bok nummer to som heter Poltergeist.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse)

En av de mest aktuelle forfatterne for tiden er nobelprisvinneren 2022, Annie Ernaux. Jeg har alt lest én av hennes engasjerende bøker, Hendelsen, men velger å foreslå en annen: Årene, utgitt på norsk 2020. Fra vaskeseddelen heter det at «Med Årene skaper Ernaux en helt ny form for selvbiografisk tekst.» Boka er på overkommelige 249 sider.

En innvending kan være at flere i gruppa alt har lest den nylig. Et alternativ kan derfor være Yann Martel: Historien om Pi, men det må det være opp til noen andre å foreslå.

Det er noen mandager helt i slutten av november eller i begynnelsen av desember da man, særlig når man er singel, har følelsen av å befinne seg i dødens forgård.

Tilintetgjøre av Michel Houellebecq

Så supert at du holder koken, Ajiniakra. Og for et spennende utvalg! Alle bøkene og forfatterne var helt ukjente for meg. Nå har jeg lest litt om dem, og stemte like godt på alle tre!

Nå er det klar ny avstemming, tråd om det og lenke finner du her: https://bokelskere.no/tekst/371889/

Hei, siden det ikke har kommet noen nye leseforslag har jeg funnet tre dystopier som vi kan stemme over:
- En glo i asken av Sabaa Tahir
- 104 av Christopher F.B. Grøndahl
- Den utvalgte (The Giver) Lois Lowry

Stem anonymt her: https://vote.easypolls.net/63b32c07384c6600600de3d3

Frist for å stemme: 12. januar. Alle er velkommen til å være med å stemme og å lese :)
Mer om lesesirkelen her

Unødvendige? Ja, fra eksemplene du gir, virker denne boka omtrent uleselig. Det er jo ikke bare ordvalget, men også setningsbygningen som gjør det umulig å gripe fatt i hva forfatteren egentlig vil si oss. Også andre bokelskere har påpekt dette. Ord som korrelert og kausalitet hører ellers hjemme i lærebøker i forskningsmetode. Kagge forlag og dets konsulenter burde ha gjort en bedre jobb med manuskriptet.

Det er så mange forskjellige leseutfordringer på nettet at du må nesten vite hvem du er på jakt etter. Hvis du skriver reading+challenge+2023 i søkefeltet får du opp link til de mest populære.

Denne rammeromanen femner om 25 soger som alle er knytt til buarane i ein stor bygard i industristaden Odda. Tidsrammen strekk seg over eit heilt år som inkluderer båe jula og nyttårshelga. Eit gjennomgåande tema er mannen sitt strevsame liv. Somme menn har originale, men litt for fikse løysingar på krava dei møter i livet. Kontrasten finn vi i gjennomsnittsnordmannen Harry Lund, men han ter seg ikkje heilt som ein vanleg mann når det kjem til stykket.

Sjølv om kvar episode er kort, klarer Grytten å gjere fleire av dei spanande og medrivande, medan andre historier har meir preg av satire grensande til sarkasme. Slutthistoria «Jetlag» om datteren som kjem på vitjing heim til foreldra frå New York er ei kjenslevar og god avrunding på boka.

Boka er òg eit tidsbilete frå 1990-tallet der det vert røykt mykje, fasttelefonen er framleis i bruk og drikkevanene i form av øl og brennevin enno ikkje er prega av raudvinskulturen frå Briskeby i Oslo.

Alt i alt ei høgst leseverdig og underhaldande bok.

Dette er en samling av korte biografier om kvinner og menn som helhjertet har viet sitt liv til Guds kall. Boken tar for seg en biografi for hver dag i året, dvs. 366 biografier totalt. Samlingen er grei med tanke på at man får et lite innblikk i personenes liv og kanskje man får litt mer lyst å fordype seg i en lengre biografi etter å ha lest kortversjonen. Jeg synes allikevel at flere av disse minibiografiene kunne ha vært litt mer inspirerende, selvom noen var det mer enn andre. Historiene om de som var overgitt til et klosterliv, emeritt tilstand eller de som var kjent som ørkenfedre inspirerte meg nok ikke like mye som de mer evangeliske som Dwight L. Moody, John Wesley mf. Men, boken er grei, og gir et greit men kort innblikk i livet til forskjellige skikkelser opp igjennom kirkehistorien.

Etter å ha lest Iver Mysteruds: "Håp ved demens og Alzheimers sykdom" så kastet jeg meg nå over Dale Bredesens "Stopp Alzheimer", boken som Mysterud også bygger mye av sitt marteriale på. Bredesen går sterkt imot dagens paradigme som hevder at det ikke finnes noen kur mot Alzheimers. Bredesen er enig i at det ikke finnes en enkelt pille som kan kurere denne grusomme sykdommen, men Bredesen ber oss også om å se det store bildet, at Alzheimer er så mye mer enn en enkelt sykdom, det er et resultat av det han kaller for mange "hull i taket" (nærmere sagt 36 hull), der hver enkelt bør tettes. Det finnes ingen "one size fits all" løsning, men man må gå grundig til verks og tilpasse hver enkelt pasient veien ut av sykdommen.
Her kommer Bredesens ReCode program inn som løsningen, et program som er skreddersydd for å tette disse hullene, som til og med har vist seg å kunne reversere Alzheimer. Motstanden mot hans fremgangsmåte har heller ikke latt vente på seg, og noe av dette svarer han på i siste del av boken. Forskningen hans er absolutt relevant til vår tid og har allerede gitt håp til flere hundre pasienter, og han viser også til flere pasienthistorier av pasienter som har fått reversert sykdommen eller at de kognitive funksjonene har blitt betraktelig bedre.

Boken er kanskje spesielt rettet mot de som sliter med kognitiv svikt eller alzheimer. Spesielt siste del av boken blir noe detaljert med tanke på kosttilskudd, mengder og lignende, og noe mer irrelevant for en utenforstående som kun ønsker å lese boken for å få et litt bredere kunnskapsbilde av sykdommen. Men dette er absolutt en bok for alle som er interessert i helse og alzheimers. Og lider man ikke av det, så kan man ihvertfal llese denne for å forebygge og bli bevisst symptomene hvis man en gang skulle utviklet sykdommen. Ikke minst er dette en bok man kan anbefale andre som befinner seg i en Alzheimer situasjon. Et godt stykke arbeid dette her.

Pleier ikke å telle antall bøker gjennom et helt år - hadde sikkert glemt noen. Magefølelsen sier at det har blitt noen få færre enn i fjor. Samme det! Har de to siste til Cormac McCarthy på stuebordet, og jeg er ikke ferdig med diktanalysen av Dylan sine sangtekster. Fikk ellers boka Muttra og meg av Anne B Ragde til jul. Den handler Ragde sitt forhold til mora, skrevet i romanform. En del fine øyeblikk er beskrevet, men jeg tok ikke helt av.

Ønsker alle og enhver her på bokelskere.no et strålende nytt år :-)