Bokelskere.no

Denne lørdagskvelden har jeg blitt medlem i Audible igjen, for jeg ble hekta på en serie av Sharon Bolton, og den siste boka, den femte så langt, er ikke oversatt og det tar for lang tid å kjøpe den på nett. Så nå er det tid for tolv timer med "The Pact". Det er langt til James Lee Burke, og fra London til Lousiana, men plutselig hørte jeg poesien hos Bolton også. Det er én grunn, en annen felles modus er å vise det menneskelige i alle som er med. Det er ikke så mange uten riper og brister her. Det er bra det er lydbok, for sist helg var det bøker, og da ble det dårlig med juleforberedelser, og knapt nok tacomiddag. Så ble jeg ferdig, og alle her vet hvordan det er å lukke en bok uten utsikter til en fortsettelse. Men nå blir det altså lydbok i kveld og i morgen. En fin søndag blir det, ikke så kaldt heller.

Jeg skal gjøre et nytt forsøk på "64" denne fine lesesøndagen, og veksle mellom lesing og andre sysler. Det er is og snø ute, og denne romanen starter i Tokyo i januar så da ble det den. Den er skrevet av Hideo Yokoyama. Jeg håper ikke han er en av de opphausede unge forfatterne med mye å si, men lite innhold, for det er mange anmeldersitater her, som for eks "Kafka møter Stieg Larsson"? Forresten har jeg også en bok av årets nobelprisvinner, Jon Fosse, liggende. Jeg så et portrettprogram om han, og ble rørt av hvor begeistret skuespillerne var for stykkene hans. Så det blir senere. Denne uka har jeg også kjøpt meg bøker, det er sjelden. Jeg vil anbefale strategien om å lese boka før man kjøper den, det blir færre bøker, men alle er verdt en gjenlesing. God søndag til alle!

Jeg leser "da vi var yngre" av Oliver Lovrenski. Det står ikke så mye på hver side, men det som står er poesi, og jeg elsker, faktisk, de forfatterne som har denne gaven og i tillegg gir oss en historie som er viktig. En annen ting jeg er like glad for, er vi-følelsen som minner meg om John Steinbeck. Dette er mye på en gang. Jeg mener det skal være en politisk idé her også, om at venner=gjenger i den forståelsen vi andre har, og når du sender folk i alle retninger på barnevernsinstitusjoner, så tar du venner=familien fra dem. Det hadde ikke jeg skjønt selv, men det er jo innlysende etter at noen peker på det. Det er ikke mye tekst på hver side men det går heller ikke fort å lese. Muligens er dette den beste boka i år. Eller mer. Jeg lurer på om Oliver Lovrenski har mer enn en bok i seg. Håper det.

Jeg ble akkurat ferdig med bok 3 om arkeologen Ruth Galloway, "Huset på klippen". Denne krimserien er bra, hovedpersonen er uperfekte på en troverdig måte, og feiler stadig trass i gode intensjoner. Endelig, og de omfavner dette uperfekte og fortsetter å gjøre det de gjør. Selve krimgåtene er også gode, historiske og nåtidige. Så heldige meg, men jeg fikk også omgangssyke i dag, og det passet dårlig, men jeg fikk lest ihvertfall. Jeg skal også lese "da vi var yngre", av Oliver Lovrenski, en veldig ung debutant fra Oslo. Født i 2003. Jeg tenkte på en annen ung, dansk forfatter, eller poet da jeg begynte på denne. Jeg er superfornøyd med denne lesehelga. Det er ikke mye i livet som er bedre enn bøker man oppdager helt tilfeldig. Vel Lovrenski var det mange som merket seg i en avisanmeldelse, og jeg har lånt den av en kollega som anbefalte ordlisten helt til slutt. God lesing i helga, alle sammen.

Jeg har en bok eller to av Fosse i hylla, som jeg ikke har lest. Og jeg så et stykke av han på Torshov teater, for mange, mange år siden. Da måtte jeg ha litt støtte for å "forstå greia". Jeg har lest utdrag og dikt senere, men er langt, langt ifra å kjenne til hva Fosse driver med. Det jeg leser nå, er Leïla Slimani og bok 2 i historien om hennes familie, og denne heter "Se oss danse". Jeg liker denne forfatteren. På nattbordet har jeg en krim av Lisa Gardner; "aldri si det". Det går ikke fort men det går.

Jeg har begynt på en japansk krim, etter at jeg ikke fullførte forrige bok. Det var ikke noe galt med den, men hadde brukt opp lånetiden. "64" av Hideo Yokoyama er en thriller, står det på forsiden, selv om jeg synes det virket nokså likt en krim. Denne boka har jeg ikke kommet langt i, og mener ikke så mye om den heller. Det er også en annen bok som er skrevet av en dansk, relativt ung, forfatter som heter Thomas Korsgaard, og boka heter "Hvis det skulle komme et menneske". Jeg liker tittelen godt, den har så mange lag. Jeg liker personene i boka og historien, men synes ikke han er en fantastisk forfatter, heller gjennomsnittlig. Jeg vet ikke om jeg kommer til å lese de to andre bøkene i trilogien. Det er litt synd, men livet er for kort til å lese alt. Valpen har sluknet, han liker å sove med hodet på en pute, og det tar så mye tid å være valpeeier at det er lett å glemme for eks bokelskere og lesehelgen. Det blir ikke mange sider hver dag, heller. God helg til alle som leser, og til de som vil lese!

Jeg leser John le Carré; en bok fra 1971 som ikke handler om spioner, men "En naiv og sentimental elsker", ikke så vanskelig å finne seg selv i den rollen. Vi har vel vært der, de fleste. Siden jeg har lest noen få sider bare, er det vanskelig å mene så mye, men han hinter om en fraværende far, og det er ikke uvanlig i bøkene hans. Jeg leser ikke så mye hver dag, som jeg gjorde da jeg var yngre, men stødig til boka er ferdig. Det gjelder når boka er god nok, livet er for kort til de andre bøkene. Jeg ønsker alle en god lesehelg.

Enig, det er litteratur av fineste sort.

Jeg leser "Vokterne" av John Grisham, og den er mer spennende enn han pleier å være. I sommer skulle jeg lese mer, og det har jeg gjort, og sett mindre på skjermen, den store, og litt mindre på den lille også. Litt fornøyd med meg selv. Det er interessant med jus, men alt med måte, og denne boka av Grisham er strammere enn den forrige. Da måtte jeg virkelig holde meg besluttsom. Med valp er det sannelig ikke lett å få ro, men vi har strammet inn på kosestunder og oppmerksomhet for at han skal sove mer. Den forrige hunden var ikke fullt så tilgjengelig hele tiden. Så det vil bli mer lesing. Så forresten at den gamle spalten "På nattbordet" kommer tilbake og er åpen for alle lesere. Jeg har alltid vært glad i den, selv om jeg leste den nokså uregelmessig fordi resten av avisen stort sett var uinteressant. Altså Dagens næringsliv.

Nå er jeg ferdig med boka, og den er fantastisk godt tenkt og skrevet, men mørk og dyster som få. Heldigvis ble den avsluttet med håp, og uten det vet jeg ikke. Det er hva man trenger etter for mye klein debatt om klima-og miljøproblemer. Hvordan vil verden bli når ingen ting vokser, alt er borte og du er alene med et barn? Jeg synes det var ille at du ikke kan slå deg ned noen steder fordi noen kan komme og ta det lille du har, fra deg. På baksideteksten synes man at dette er McCarthys kanskje mest personlige tekst. og det kan være sant det, for mange foreldre forestiller seg de verste scenarier for sine barn. Hva ville jeg gjort hvis jeg var faren, antakelig ville jeg prøvd å holde det gående før jeg la meg ned for å dø, men det kan du ikke når du har et barn med deg.Tror ikke jeg vil se filmen med det første.

Jeg holder på å lese, den er fryktelig mørk, de har kommet seg over et fjell, men ser bare for seg kulde, mørke og ingen ting å spise. Dette kan jeg ikke lese på senga, tenkte jeg, det var sist mandag. Jeg har en uke ferie igjen og skal lese den på formiddagen denne uka. Det er noe helt annet enn det jeg vanligvis leser. Hva gjør du når det bare er dere igjen, og alt liv er borte. Det er ikke små spørsmål.

Jeg tror mange norske oversettelser er forkortet, men den dom er oversatt av Geir Kjetsaa er visst fullstendig. Den jeg likte best, er gitt ut på Fonna forlag og er oversatt til konservativt nynorsk. Det er vanligvis ikke mitt førstevalg, men jeg elsket den utgaven, og særlig generalens tanker om menn og krig. Så jeg snakker om "Krig og fred", som er min russiske favoritt.

Jeg blir også med, fordi jeg leste en bok tidligere som satte Cormac McCarthy på radaren min. "No country for old men" het den vel. Så da rykket han opp til de som er verdt å lese for sin egen skyld, og jeg leser det som finnes tilgjengelig for meg.

Jeg begynte akkurat på "Spillet om Syria" av Hilde Henriksen Waage, som vel er en av de norske kjennerne av dette området. Så da kan jeg ikke si så mye om den, men prøver å lese tidlig på dagen for det er den beste tiden. I går ble jeg ferdig med "Syv meninger med livet" av Thomas Hylland Eriksen, og det var en riktig god bok, siden han er utrolig god til å beskrive kompleksiteten i samfunn og mellom mennesker. Jeg lurer ofte på hvorfor vi forstår folk hovedsaklig gjennom psykologi. Nå sier jeg "en kommuneantropolog i hver kommune". Eller enda bedre, litteratur, musikk, dans, hage, togreiser, friluft, billedkunst, lego og noe å skru sammen, veier, familie og en venn eller fjorten til alle. For hva er egentlig meningen med livet?

I dag har jeg prioritert lesing, og det passer virkelig godt med været ute. Siden porten er solid reparert, så kan den lille valpen løpe selv rundt omkring, jeg er med, men han får jo mer ut av det uten bånd. Jeg har større glede av lufteturene enn boka, egentlig. Danskene Holm & Bolther er uendelig i skrivestilen sin, alt skal med. Jeg leser denne boka, "Til barnets beste", som en kritikk av dagens politikk og verdier. Det er absolutt på sin plass, men akk, så kjedelig. Alt er skrevet etter kjente formler. Vel, ikke alle bøker er gode.

Jeg leser fortsatt "Mannen fra Tiger Bay", som jeg skal bli ferdig med denne helga. Etter det kommer "Tillit" av Hernan Diaz, og den har jeg tyvstartet på. Begge disse er gode bøker og handler om ensomme menn i hver sin samfunnsklasse. Hvem kan vel motstå "en oppslukende litterær gåte - og en undersøkelse av kapitalens makt over selve virkeligheten". Ikke jeg. Det er så mange bøker, og så lite tid. God helg til alle!

Nå ser jeg at den er nominert til Bookerprisen 2021, og det er absolutt noe med "Mnnen fra Tiger Bay" av Nadifa Mohamed, som jeg startet på i påsken. Dessverre er den ikke egnet til å hoppe inn og ut av, så jeg skal sette av søndag formiddag. Det er en bok basert på et faktisk justismord i 1952, da man fortsatt kunne bli hengt for drap i Storbritannia. Så jeg vet hvordan det går da, men det vet ikke Mahmood, som tror på systemet. Etter denne venter flere bøker, mange, siden jeg var på posesalg, og henter jevnlig inn nye titler fra biblioteket. Det må være en dårlig periode i det erkjente bokfråtsingsyndromet, eller kanskje bare prokrastinering. I påska leste jeg bare tre små bøker, så det tar tid å komme seg gjennom. Vel vel, god lesing til alle hele helga.