Bokelskere.no

Simon får alle si avdøydde svigermor Else sine brev, dagbøker og notat plassert på kontoret sitt, og byrjar å lese dei. Gjennom dagboksnotata og det han les, vert han tvungen til å tenkje gjennom både svigerforeldras og sitt eige ekteskap og liv. Om du ikkje er glad i å lese om sex, kan dette bli heftig lesnad innimellom, men sjølv om det er ein viktig ingrediens i livet, handlar denne romanen om alle sidene ved eit liv og eit samliv. Romanen er krydra med referansar og sitat frå andre romanar, essay og diktsamlingar, noko som gjer han endå betre. Ei saktelesingsbok med stor verdi. Eg kosa meg, fekk lesetips og ei stor, stor leseoppleving.

Nja, jeg er ikke enig. Etter å ha lest ferdig de to første delene av boka syns jeg ikke forfatteren viser noen god forståelse av hva kjernen i en dystopi er. I del to er det ett element (kall det gjerne en gimmick) man kan fjerne og så kunne dette like gjerne vært en fiktig skildring av noe som kunne skjedd i Russland i perioden 2000-2018.

Skal man skrive i sjangeren dystopi, så må det være fordi historien ikke lar seg fortelle gjennom andre litterære uttrykk, og så langt har ikke Fosshaug overbevist meg om nødvendigheten av dystopien som rammeverk for sin roman.

Enig at det er noe illevarslende som ligger og lurker i kulissene, særlig med tanke på prologen. Men merkelappen "dystopi" forplikter litt ekstra for min del og foreløpig innfrir ikke boka det den lover på baksideteksten.

Da er jeg ferdig med første del. Så langt syns jeg det har vært mer hverdagsfortelling enn en "nyskapende blanding av arbeidsroman og dystopisk sci-fi" (som det står på bak på boka), men det endrer seg forhåpentligvis.

Har begynt på denne nå, og har tidligere kun lest èn av bøkene som handler om Arvid Jansen: "Jeg forbanner tidenes elv". Føler derfor at jeg mister tråden litt allerede i starten av boka. Dette tror jeg kan ha noe med at jeg ikke har lest "I kjølevannet", og det stadig refereres til hendelser fra denne. Jeg oppdaget ikke Per Pettersons bøker før for et par år siden, og har lest en del av det han har gitt ut, likevel har jeg gått glipp av de tidligere bøkene om Arvid Jansen, som er blitt en sentral karakter i Pettersons forfatterskap. Etter å ha gjort litt research oppdaget jeg at hele historien om Arvid begynner i novellesamlingen "Aske i munnen, sand i skoa", og fortsetter i Pettersons første roman "Ekkoland". Jeg har ikke lest noen av disse, og det har ikke vært et problem i lesingen av de andre bøkene hans, (naturlig nok, da disse ikke handler om Arvid). Likevel tror jeg det kan være en fordel å lese bøkene om Arvid i kronologisk rekkefølge. Slik kan man bedre forstå hans tanker og handlinger og følge utviklingen hans fra barn til voksen.

Jeg legger derfor bort "Menn i min situasjon" enn så lenge, og går tilbake til begynnelsen om historien om Arvid i "Sand i munnen, aske i skoa", med påfølgende lesning av "Ekkoland" og "I kjølvannet". Spørs om jeg også må ta frem igjen "Jeg forbanner tidenes elv" og se om jeg får en annen forståelse og leseopplevelse etter å ha lest de tidligere bøkene.

hei tilbake! Jeg skal forsøke å hive meg med på bok 13. Det står i bokhylla, så fort gjort å finne den frem. Hvis det gir mersmak kan det være jeg hiver inn et forslag. Har en del bøker innenfor sjangeren jeg har vært litt treig med å lese.