Det er en ganske sterk påstand å mene at noe ikke burde vært tillatt å lese. Boksensur har jeg lite til overs for, det være seg Bibelen, Agnar Mykle eller Fifty Shades of Grey man ønsker å nekte andre mennesker å lese. Jeg tror Bibelen kan sees på som et litterærtverk uavhengig av om man selv er kristen eller ikke. Det er en bok som har påvirket litteratur og kultur gjennom mange, mange år. Boken kan sees på som en kilde som gir oss anledning til å forstå mer av et samfunn som ikke lenger eksisterer og mennesker som levde i en annen tid og hadde en helt annen oppfatning av verden enn mange har i 2013.
Noen ting må man holde tett om, selv om skammen omtrent ikke er til å bære. For hva vil skje dersom familiens hemmelighet kommer ut?
Kaia er ensom, bestevenninnen har fått seg kjæreste og har ikke tid til andre mennesker i sitt liv akkurat nå. Isabell kommer trampende inn i Kaias liv, og hun er tilsynelatende ikke redd for noe. Vil Kaia være vennen hennes? Problemet er den store, grå elefanten. Den havner ofte kommer i veien for vennskapet deres.
Hvor kommer mitt eksemplar av boken fra?
Boken ble lånt på mitt lokale bibliotek ved en ren . Jeg tenkte jeg skulle raske med meg en, for meg, helt ukjent bok, og lese den. Valget falt på denne 96 sider lange korte romanen på vers av Saanum.
Lettlest bok, vanskelig tema
Kari Saanum har allerede med overskriften implisert at hovedpersonen Kaia er preget av noe som ikke skal snakkes om. Elefanten er et hinder i mange situasjoner, både i Kaias forhold til sine foreldre, og hennes nærmiljø. En må trå varsomt skal man klare å snike seg forbi den digre elefanten.
Temaet boken tar for seg er alkoholisme i hjemmet, det vonde og hemmelige som ties ihjel. Hva vil skje den dagen noen ikke lenger orker å bære på familiens hemmelighet? Som en motvekt til hovedpersonen Kaia, som er ensom, stille og usikker, introduseres leseren for Isabell. Isabell er uredd og sosial av seg, hun ser Kaia og bryr seg om henne. Saanum viser med Isabell hvor viktig det er å se andre mennesker. For å bli kjent med andre må man vie tid til dem, er det en som kanskje oppfører seg litt noe underlig kan det være at man med tid ser at det finnes en bakenforliggende årsak.
Budskapet om å gi andre tid og støtte slik at de kanskje åpner seg og forteller om sine problemer er godt og viktig. Saanum lykkes med å belyse hvordan et ungt menneske kan ha det i et alkoholisert hjem, og hvilke byrder personen bærer med seg, et ungt menneske med en gammel sjel.
Sammen, men intet samhold
Kaia vokser opp hos sine foreldre, men de voksne befinner seg på en annen planet. Den ene har tatt rollen som barn, den andre som beskytter. Det er vanskelig å ikke bli berørt av måten Kaia avvises på av hensyn til den i familien som til enhver pris må skånes for omgivelsene, som må beskyttes mot seg selv og andre. Her er en smakebit fra en episode hvor Kaia finner moren gråtende på kjøkkenet:
"Hvorfor gråter du da?" sier Kaia.
"Kan du ikke si det?"
"Det er ingenting," sier mamma igjen.
"Er det pappa?" spør Kaia.
"Ikke bry deg!" roper mamma.
Det er som om hun har kastet kaldt vann
i ansiktet på Kaia.
Alt inni Kaia fryser til is.
Hun føler ingenting.
Munnen er zippa.
Alkoholisme
Sykdommen blir aldri unnskyldt eller forklart med en episode i boken. Det kan være lett å falle for fristelsen for å gi leseren sympati for hvordan den syke har havnet i en ond sirkel. Man kan ane at det er noe som ulmer i fortiden, men det er mer en antydning. Det er viktig at sykdommen står på egne ben, personen som er syk bør få hjelp, ikke syes puter under armene på fordi det er synd på vedkomne. Hjelp, og hjelp til selvinnsikt, er ikke å skåne den syke fra omverdenen eller å tie ihjel det som er skamfullt. Hovedfokus i fortellingen på Kaias oppvekst, slik den bør gjøre.
Korte vers
Som kan kan se ut i fra smakebiten er det korte avsnitt i denne boken, som små vers og språket er ganske enkelt. Det enkle språket er kanskje ikke så spennende, men noen ganger kan faktisk tekster med enkelt språk slå kraftig fra seg. Bokens siste sider, hvor fortellingen har sin dramatiske topp, forsterker språket alvoret i situasjonen.
Slutten var ganske åpen. Kaia har vokst seg noe tryggere på sine omgivelser og man kan ane konturen av hvordan fremtiden kanskje kan fortone seg for henne. Allikevel jeg tok meg selv i å ønske at forfatteren skriver en bok til om Kaia og Isabell.
Anbefales til de som vil ha, eller kjenner noen som har behov for, en lettlest ungdomsroman med mening og til den som liker bøker som tar for seg ungdommer som har en vanskelig oppvekst. Man kan også håpe at boken finner frem til lesere som kan finne støtte i teksten.
Boken er gitt ut med støtte fra foreningen "Leser søker bok", en forening som arbeider for at alle skal ha tilgang på gode bøker.
Som de aller fleste har fått med seg så er det J.K. Rowling som skjuler seg bak pseudonymet Robert Galbraith. Det store spørsmålet er om Rowling klarer å takle enda en sjanger? Revolusjonerer hun kriminalromanen? En ting er sikkert at med ingredienser som Intriger, penger, sjalusi og en svært dysfunksjonell familie så er det muligheter for å lage god krim av The Cuckoo's Calling*.
Kort om handlingen
Tidene er dårlig for privatetterforsker og ek-smilitærpoliti Cormoran Strike. Han har dumpet forloveden sin, flyttet inn på kontoret og han er i pengetrøbbel. Kreditorene banker stadig hardere på døren og Strike trenger virkelig en en innbringende sak. Som himmelsendt dukker John Bristow opp, hans søster, supermodellen Lula Laundry, skal ha begått selvmord. Bristow nekter å akseptere fakta og insisterer på at Strike må ta saken.
Det hele ser opplagt ut fra første stund, men Strike har sin yrkesstolthet og han går nøye igjennom sakens detaljer uansett hvor opplagt den ser ut for å være. Med hjelp fra sin dyktige sekretær Robin, gyver Strike løs på saken på jakt etter spor politiet kan ha oversett. Saken tar Strike langt inn i de rike og berømtes hverdag.
God historie, men ikke revolusjonerende for sjangeren
The Cuckoo's Calling er en underholdende kriminalroman, det må jeg bare få sagt først som sist, men den den scorer høyere på underholdnings faktoren hos meg enn når det kommer til originalitet og kreativitet. Selv om jeg lenge var mistenksom mot alle og enhver som hadde noe med drapsofferet å gjøre ble jeg ikke slått i bakke av mysteriets løsning. Når etterforskeren først fikk orden på flokene gikk det litt for lett å nøste opp saken, syntes jeg. En skulle nærmest tro Fetter Anton var modellen morderen var basert på.
Karakterer
Strike har flere trekk som kan minne om den, nå ganske velkjente, typiske moderne nordiske etterforskeren, i litteraturens verden vel og merke. Allikevel er det ting som tyder på at stadiet Strike befinner seg på i denne boken ikke er vedvarende, han er på vei ut av en kneik og vil nok ikke ende opp som en litt surmulende, middelaldrene - noe han også er for ung til med sine 35 år, og alkoholisert etterforsker. Sekretæren Robin er en sympatisk og kreativ dame som er full av initiativ og har et godt instinkt. Sammen utfyller de to hverandre, og jeg må si jeg falt for "paret". Enhver etterforsker må ha en sympatisk og kløktig medhjelper i en god whodunnit krim, det er opplest og vedtatt.
Rollefigurene som er knyttet til saken som etterforskes skulle jeg gjerne ha sett skrevet litt fyldigere, noen av dem blir til tider litt for endimensjonale for min smak.
Et hint fra J.K. Rowling?
En av kommentarene fra privatetterforsker Strikes kunder fanget min oppmerksomhet:
'You ought to give up detecting and try fantasy writing, Strike.'
Det syntes jeg var et artig lite pek, nå som jeg vet hvem Galbraith er følte jeg dette var et lite spor fra Rowling. Kanskje de beste litteraturdetektivene kunne funnet ut av hvem forfatteren var uten at noen hadde videreformidlet konfidensiell informasjon til pressen?
Ja, takk jeg tar gjerne en porsjon til
Jeg lukter en serie om godeste Cormoran Strike, Rowling har helt tydelig lagt opp til det ved å strø smuler gjennom hele historien med hint fra Strikes fortid, som ser ut til å ha vært rik på opplevelser og ikke minst dramatikk. En ting er jeg sikker på, jeg vil gjerne lese mer om Cormoran og hans nærmeste, han gjør meg litt svak i knærne merker jeg. Alt i alt en medrivende historie, jeg elsket den ikke, men jeg likte den godt.
Det ser ut for at en ny bok om godeste Strike kommer i 2014.
Jeg ser ikke det teite i det, det er jo mye historie i Bibelen, og den leses av mange, selv ikke kristne lesere :) Hvordan man vil lese Bibelen kommer an på brillene man setter på seg. Den må vel kunne kalles en klassiker.
Oppskrytt, kjedelig, really? Godt språk!
Mari som svar til Mari Nordø Lommelun :
23:15, 23. april 2013 Diskusjon: Mari Nordø Lommelun om The gallows curse av Karen Maitland av Karen Maitland
Jeg leste en bok i 2011 med nøyaktig samme tittel, men med en annen forfatter. Boken jeg leste het The Gallows Curse og den er skrevet av Andrew Hammond. Denne boken høres et par knepp bedre ut enn den jeg leste, den var god på sitt vis kanskje spesielt for unge gutter.
The Fault In Our Stars av John Green
The Hunger Games av Suzanne Collins
Luna123 som svar til Ingalill :
20:35, 18. april 2013 Diskusjon: Marissa om Mørkets elsker av J.R. Ward av J.R. Ward
For å svare på det siste først så kan jeg absolutt anbefale novellen om Bella/Zsadist, jeg likte den veldig godt. Ellers så er jeg helt enig med Ingalill, glanstiden til BDB var de første 1-6. Bok 7 + 8 var helt ok, bok 9 og 10 leste jeg mest for å få med meg "mellomhistoriene" til bl.a. Blay/Quinn, ble endel skumming. Bok 9 om Payne husker jeg absolutt ingenting av, så den gjorde absolutt ikke intrykk i det hele tatt. Så til sist nå bok 11 som jeg har ventet på lenge. Likte den godt, men er ganske forvirret nå med alt som foregår. Skal godt gjøres å holde styr på alle parallellhistoriene, ihverfall når det kun kommer ut en bok i året. Men BDB var min første paranormal romance kjærlighet, så jeg kommer nok til å fortsette å lese :)
Savner veldig oppbyggingen og karakterer som Wrath, Rhage, Zsadist, Butch, Vishous & Phury :)
Jeg slukte Din vakre jævel med hud og hår, men samtidig er det en problematisk fortelling da den tar for seg et seksuelt forhold mellom en voksen kvinne og en gutt på 15 år.
Jeg har null problemer med å forstå at leserne har nominert boken til Uprisen. På samme tid har jeg et veldig ambivalent forhold til historien, den gav den meg rett og slett en ekkel smak i munnen. Dette handler om en voksen person som innleder et forhold til en som, sett med lovens øyne, fortsatt regnes som et barn. Hovedpersonen Hedvig, som er den voksne, er klar over at dette er galt og det nevnes flere ganger, allikevel velger hun å innlede et forhold til 15 år gamle Robin.
Hva hvis historien hadde handlet om en 15 år gammel jente og en 25 år gammel mann? Da vil jeg tro at meningene om boken hadde vært lang flere og sterkere enn hva vi har sett frem til nå. Det kan jo også diskuteres hva en kvinne på 25 har tilfelles med en gutt i tenårene.
Ild skuffer ikke og er en verdig oppfølger til fenomenet Sirkelen.
I Ild kjemper den svenske jentegjengen(heksegjengen) fortsatt med tiden mot apokalypsen, som skal være rett rundt hjørnet. Men også denne gangen får de andre utfordringer de må ta løse på ferden frem mot endetiden. En sekt, Positiv Engelsfors, dukker opp fra tilsynelatende ingensteds og store deler av stedets befolkning har latt seg hjernevaske.
Det jeg kanskje liker aller best med denne trilogien er den fine blandingen av fantasy og realisme. Og jeg liker det faktum at en rekke forskjellige personligheter tvinges til å se forbi forskjellene seg i mellom og samarbeidet for "the greater good".
Baby's In Black er en gripende tegneserieroman basert på forholdet mellom Stuart Sutcliff, det femte Beatles medlemmet, og den tyske jenta Astrid Kirchherr. Men man behøver ikke å vite spesielt mye om Beatles for å kunne like historien som den er.
Starten på en karriere
I Baby's In Black møter vi The Beatles i sin spede begynnelse, tidlig i 1960. På denne tiden befant de seg i Tyskland, nærmere bestemt Hamburg, hvor de hver eneste kveld spilte konsert på en klubb i nærhetene av Reeperbahn. Astrid blir overtalt til å ta en tur på klubben, et sted ingen skikkelige, unge dame burde bli observert på denne tiden, og hun blir umiddelbart fascinert av både musikken og guttene.
Ingen musiker
Kunstner
Astrid Kirchherr arbeidet på denne tiden som fotograf og hun tilbrakte en del tid med bandet for å ta fotografier av dem. Disse tidlige bildene av den opprinnelige Beatles besetningen, og andre nyere bilder av bandet, er Astrid kjent for verden over. Tiden går, Astrid og Beatles bassisten Stuart Sutcliff faller for hverandre. Stuart var aldri egentlig noen musiker, det var kunst han virkelig brant for. Like før Stuart ble medlem av gruppen hadde han solgt et av sine malerier, pengene ble han overtalt av sin gode venn John Lennon til å bruke på en bassgitar.
Alt i alt en gripende, lærerik, sørgelig og god roman! Det eneste minuset med boken var at jeg slet litt med å se forskjell på guttene i historien i en start.
Forfatteren Ruta Sepetys har skapt så fine folk at det er litt trist å tenke på at de ikke har noe liv utenfor bokens to permer. Historien finner sted i sørstatene, nærmere bestemt til nabolaget "the French Quarter" i byen New Orleans, Louisiana, på 1950-tallet. Dette er en nydelig, historisk roman om Josie, som er datter av en bordellansatt.
Historien kunne vært tragisk, men den er fremtids rettet og hjertevarm med et rikt persongalleri. I tillegg har jeg sansen for at enkelte av karakterene er inspirert av personer som faktisk levde i New Orleans i tidsperioden boken er lagt til.
Eve er en dystopisk ungdomsroman som jeg rett og slett ikke orket å lese ferdig. Årsaken til at jeg avbrøt historien var ikke fordi den i seg selv var så dårlig, men fordi historien fokuserte mye på hvor horrible gutter var, gutter og menn tenkte kun på sex og de var langt på vei styrt av sine lyster.
Tilgivelig?
I første omgang tilgav jeg dette, fordi EVE er en dystopisk fortelling hvor gutter og jenter har blitt holdt adskilt, og jentene ble hjernevasket til å tro at den mannlige delen av befolkningen kun ønsket å utnytte dem. Da jeg først hadde begynt å tenke over denne fremstillingen ble jeg litt besatt av dette fokuset, jeg forsøkte å observere om det var noen endring å spore i fortellingen. En ting var at jentene hadde en forestilling av hvordan gutter skulle være, en helt annen ting var at fortellerstemmen speilte denne oppfattelsen. Fortelleren observerte gutter som kastet sultne blikk på jentene og kom med slibrige kommentarer.
Trilogi
Jeg håper, og antar jo, at forfatteren kanskje endrer noe på dette synet mot slutten av denne trilogien. Det ville jo være merkelig om de to kjønnene ikke skulle forstå at de har blitt holdt for narr av overmakten og forsones i bok #3. De lære seg kanskje å leve sammen i harmoni også The END?
For spesielt interesserte kan jeg nevne at jeg har skrevet en lengre bloggpost om dette temaet.
Mari som svar til [ Slettet bruker ] :
13:57, 14. april 2013 Diskusjon: [ Slettet bruker ] om Vindens navn kongedreperkrøniken: dag én av Patrick Rothfuss av Patrick Rothfuss
Jeg blir så glad når jeg ser andre brimme over av begeistring etter å ha lest en av mine favorittbøker. "Vindens navn" er helt fantastisk :)
Ta med deg te- eller kaffekoppen og kom på besøk til bokbloggen Flukten fra virkeligheten og En gammel skatt fra hyllen - "En smakebit på søndag". Der serverer en rekke bokbloggere, både norske og svenske, smakebiter fra bøkene de leser nå.
Bedre og bedre side for side!
6ordsanmeldelser av bøker, intet mer intet mindre
Pageturner, gåsehud, creepy, psyk, overraskende, BRA!
6ordsanmeldelser av bøker, intet mer intet mindre
(for) detaljrik, velskrevet språklig, drivende, interessant
6ordsanmeldelser av bøker, intet mer intet mindre...
totalt forutsigbar, langdryg, to much action!
Vakker, godt språk, forløsende! svak slutt!
6ordsanmeldelser av bøker, intet mer intet mindre....
Sist sett
