Bokelskere.no

Syns den var helt ok. Hadde nok litt for store forventninger jeg også, men likte Carrs skrivemåte godt. Enkelte spennende scener gjorde til at jeg likte boka. Ikke den beste, men kan godt forstå hvorfor det er en klassiker:)

Vampyrer eksisterer vel ikke?

Noe er fryktelig galt da et fly lander på JFK flyplass. Det lander selvfølgelig fly der døgnet rundt, men det merkelige ved dette flyet er at det er dødsstille. Ingen får kontakt med kapteinen ombord og hele flyet er mørklagt. Noe må ha skjedd, men hva?

Med frykt for å røpe altfor mye er denne omtalen kort og presis.

I det siste har jeg vært veldig lei av vampyrer både i litteaturens verden og på film. Grunnen er Twilight og lignende. Den siste tiden har vampyrer blitt stemplet som fløtepuser som forelsker seg like ofte som jeg vi andre bytter sokker. Og vampyrer har også plutselig blitt kurert mot sol, lys og varme. Nå for tiden glitrer de i sola. Noe så latterlig. Personlig liker jeg gammeldagse vampyrer bedre. De som dør i sola, ikke forelsker seg i mennesker, og som er meget voldelige og farlige. Det er slike vampyrer er og skal være (i mine øyne).

Etter vampyrhysteriet verden rundt angående oppskrytte Twilight trengte jeg en pause fra alt som hadde med vampyrer å gjøre. Det var faktisk deilig også å ta seg en pause fra vampyrer og heller lese om noe annet istedet. Men da del Toro ga ut boka Trusselen med Chuck Hogan, måtte den sjekkes ut. Grunnen er at jeg først la merke til navnet del Toro da jeg så filmen Pan's Labyrinth, som er en av mine favoritter. Og da det viste seg at regissøren av den filmen også hadde skrevet bok, måtte den selvfølgelig sjekkes ut!

Her er det snakk om hevnlyste, blodige og farlige vampyrer, noe som varmer mitt hjerte og spenning så det holder. Å lese denne boka minte meg litt om den tiden da jeg var hekta på X-files (verdens beste tv-serie). Jeg følte litt av den samme stemningen fra boka som i den tv-serien og det gjorde meg ekstra tilfreds. Boka hadde en dyster atmosfære som jeg virkelig fikk sansen for!

Dette er den første boka i Vampyrenes arv og selvfølgelig skal jeg også få med meg neste bok i triologien! Og jeg fikk heldigvis sansen for vampyrer igjen også. Jippi!

Aner ikke. Uansett så spiller det vel ingen rolle for han vet nok kanskje ikke hvem Ullmann er? Men det er jo en del bøker og filmer som har samme tittel, så det er ikke noe nytt.

Vet du hvem du er og hvem du er sammen med?

Jeg bruker som regel å omtale bøkene i rekkefølgen som jeg har lest dem, men denne gangen gjør jeg et lite unntak og skyver denne litt frem i køen. Grunnen? Jeg kan ikke vente med å skrive om den!

Først av alt vet jeg ikke riktig hvor jeg skal begynne, men skal gjøre så godt jeg kan å si litt om handlingen uten å overdrive. Christine Lucas mister hukommelsen etter en ulykke. Men hukommelsestapet hun lider av er litt spesiell. For hver gang hun sovner, glemmer hun absolutt alt dagen etter og hver dag må mannen hennes, Ben, fortelle hvem han er, hvem hun er, hvor hun er, hvordan livene deres er etc... Tenk deg å leve slik hver jævla dag. (Unnskyld språket). Jeg ville ikke ha holdt ut den uvissheten hele tiden. Det ville ha vært utrolig plagsomt.

Fikk først vite om Before I go to sleep gjennom Goodreads og ble veldig nysgjerrig. Den har fått mange gode omtaler og plottet høres jo veldig spesielt ut, så jeg måtte bare lese den selv. Jeg elsker psykologiske thrillere! Det er ikke akkurat en thriller da. Mye av handlingen går sakte fremover. Vi blir godt kjent med Christine og hennes frustrasjon.

Jeg hadde aldri før hørt om SJ Watson, og var sikker på at det var en kvinne som hadde skrevet boka, men etter å ha sett et intervju av forfatteren på youtube, viste forfatteren seg å være en skallet mann. Jeg syns han skrev fra kvinnelig perspektiv så utrolig bra så jeg hadde bare regnet med at forfatteren var kvinne. Så gjett om jeg ble overrasket.

Selve plottet er spesielt, men ikke særlig originalt. Det gjorde ikke noe i det hele tatt, fordi Watson er en dyktig skribent og ga handlingen skikkelig driv. Jeg måtte hele tiden vite hva som ville skje videre selv om jeg hadde en viss anelse. Og selv om jeg hadde rett om hva som egentlig foregikk så var det like spennende å lese! For man tenker jo hva i all verden ville man selv ha gjort i en slik situasjon? Glemme hvem man er hver dag og dem man har rundt seg. Hvem kan man stole på? Høres utrolig slitsomt ut og jeg vet at det hadde ikke jeg holdt ut. Så derfor er denne boka veldig spennende på mange plan.

Before I go to sleep er en tankefull, engasjerende og givende psykogolisk thriller (eller kanskje jeg bør kalle den psykologisk roman?). Uansett så var den fryktelig, fryktelig spennende og jeg håper å komme over flere lignende bøker i fremtiden! Kommer definitivt til å lese flere bøker av SJ Watson!

Så enig, så enig. Avsluttet den tidligere i uka her og selv om jeg skjønte hvordan ting hang sammen så var den utrolig spennende og fengslende. For hva gjør man i en slik situasjon?!

Jo, den er bra, men har sett den en del ganger nå.

Thank you;)

Bruker alltid høretelefoner når jeg bruker pc (avhengig av musikk)Skal se om jeg finner filmen på youtube. Har bare hørt bra ting om filmen. Og jeg liker stille filmer. Det gir ekstra atmosfære:)

Trodde rettsak var spennende, men ikke i dette tilfellet ...

På under en måneds mellomrom skjer det to giftmord og advokat Patrick Butler får mye å gruble på. Men han er en selvsikker mann og en dyktig advokat i følge ham selv. Han er en bedreviter og tar aldri feil. Men vil han virkelig klare å løse denne saken?

I skrivende stund er jeg veldig umotivert til å skrive denne omtalen. Hvorfor? Jeg er i skrivemodus, men jeg husker hvor godt hvor mye Heksesabbat kjedet meg at jeg er ikke fristet til å skrive noe om den i det hele tatt. Jeg er i hvert fall ikke fristet til å skrive noe langt om den. For å være helt ærlig er det mye fra den boka som er glemt og jeg var lettet over å være endelig ferdig med den. Det lyder jo ikke godt når man har lest en bok eller hur?

Husker bare tørre beskrivelser av en rettsak. Jo, jeg liker å se rettsaker på tv og lese om det, men dette var relativt kjedelig og ingen spesielle karakterer interesserte meg. Advokat Patrick Butler syns jeg bare var fryktelig irriterende, rett og slett!

Så med dette beklager jeg for en diffus og kort omtale. Men som sagt, boka var så kjedelig at jeg orker nesten ikke å skrive om den. Jeg likte Sort messe og Stemmen som hvisket, men Heksesabbat var fryktelig, fryktelig kjedelig. Sorry! Les den på eget ansvar.

Er alltid skeptisk til nyinnspillinger. Så derfor skal jeg se om jeg finner originalen (det er oftest de som er best). Kanskje jeg er heldig og finner den på youtube?

Jepp. Det er en Gideon roman, ja. Og har nå lest enda en Carr bok. Heksesabbat, men dessverre så skuffet faktisk den. Den ble litt for tørr for meg. Jeg har ikke flere Dickson Carr titler i hylla, men selvfølgelig skal jeg lese flere bøker av ham i fremtiden. Jeg har jo et helt liv på meg;)

Ingen mordsak er uløselige eller? ...

En gammel og uoppklart mordsak blir drøftet i en engelsk mordklubb hvor få har tatt turen innom. De snakker om en mordsak som skjedde for flere år siden. Om en mann som falt ut av et tårn, og visstnok ingen skal ha vært i nærheten da det skjedde. Ikke før like etterpå da mannen ble funnet død på bakken i nærheten av tårnet. En ting tyderr på at det ikke er en vanlig mordsak. Et bevis som viser at noe usannsynlig skal ha skjedd, men er det mulig?

Dette er min andre Carr bok. Etter store forhåpminger til Sort Messe, skuffet den meg et hakk og til min store overraskelse likte jeg Stemmen som hvisket mye bedre. Tenkte å gi Carr en sjanse til ved å lese i alle fall en bok til, og jeg likte Stemmen som hvisket mye bedre. Den har en herlig atmosfære som skaper uhygge. Jeg savnet det litt i Sort messe. Og handlingen er uten tvil superspennende. Stemmen som hvisket hadde faktisk noen scener som fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på meg, og det har jeg savnet lengen når jeg koser meg med en god krim/horror bok. Dessuten måtte jeg hele tiden få vite hva som ville skje videre for boka gjorde meg så ekstremt nysgjerrig. Den var vanskelig å legge i fra seg! Dessuten er det jo gøy å prøve å løse mysteriene selv og sjekke om man har rett. Leke at man er detektiv mens man leser. Og Carr fikk i alle fall detektiven i meg i Stemmen somhvisket! Jeg måtte vite om mordet hadde noe med det overnaturlige å gjøre eller om detvar et menneske som sto bak. I kriminalbøker så vet man jo aldri.

Stemmen som hvisket er en uhyggelig kriminalroman som fortjener større publikum enn det den har fått. Boka er et godt eksempel på god, gammeldags grøss om du er på jakt etter det! En av mine favoritter i hvert fall!

Har ikke langhelg, men har likevel planer om å lese ferdig Heksesabbat av John Dickson Carr.

Jeg er ganske kresen angående skrekkfilmer jeg også. The shining er selvfølgelig ikke skummel, men jeg syns den bare er herlig av mange grunner:) sånn er det bare;)

Det er jo blitt laget en miniserie av the shining som SK skrev selv hvor Steven Weber spilte Jack Torrance. Er enig i at kanskje han gjør en mer realistisk rolle av hovedpersonen, men likevel liker jeg filmen The shining best for Jack Nicholson er bare helt rå i den rollen. Rett og slett fantastisk! Også er det alltid noe med filmen hvor jeg legger merke til noe nytt. Filmen er full av undertoner og sier mye mellom linjene. Det er derfor jeg liker filmen så godt. Har sett Dolores Claiborne. Det er en mørk og god film. Ikke en favoritt, men en god film om mørkt tema. Syns også at filmen Misery ikke er så verst;)

Blir ikke skremt av filmer jeg heller. Ble det før i tide, men det er flere år siden. Savner den følelsen av å bli skikkelig skremt etter en film slik at man må sove med lyset på. Jeg har vel sett så mye skrekkfilmer oppgjennom åra at jeg må være "kurert":) Og av bøker så er det kun Pet Sematary som har gitt meg mareritt. Men så er det jo en veldig spesiell og mørk bok også da:) Me like:)

Tro meg, bøkene hans er mye bedre enn filmversjonene. Den eneste bra filmversjonen jeg har sett av en SK bok er The Shining. Den er rå! Resten av filmene er middels. Men bøkene til SK derimot er fantastiske! Bør sjekkes i alle fall om du liker grøss.

For ikke å snakke om dårlige skuespillere:)

Boka gjelder nok bare den første.

Anbefaler boka gjerne:) Den er grøssende god!