Bokelskere.no

Skjønner ikke hvordan jeg kunne glemme den bokserien om Narnia da jeg startet denne diskusjonen i går. En av mine absolutte favorittbokserier som barn. På barneskolen leste vår lærer fra Narniabøkene i spisepausene. For noen år siden så jeg filmversjonen. Jeg kommer til å lese de bøkene om igjen.

Etter hva jeg har hørt av rykter, er det godt mulig du får ditt ønske om en ny "Mino - bok" oppfylt. Forfatteren selv har uttalt at han håper på å å utgi en fjerde bok, der de fleste sentrale personene fra hver av de tre første bøkene "samles";-)

Kommer du på en bokserie (ex trilogi), der det er relativt lenge siden siste bind ble utgitt, - som du håper/ønsker skal få en oppfølger ??. Selv ønsker jeg meg en oppfølger til Tove Nilsens oppvekstsserie som foreløpig består av fire bøker. ( den første er "Skyskraperengler" og den fjerde og foreløpig siste er "Nede i himmelen").

Det er en nær forbindelse mellom det å være lege og det å være politiker. Legen forsøker først å forhindre sykdom, for så å prøve å helbrede den hvis den kommer. Det er nøyaktig det er nøyaktig det samme du forsøker som politiker, men da anvendt på samfunnet.

Gro Harlem Brundtland

Neste uke skal jeg se filmversjonen av Fossums strålende bok :-)

For noen minutter siden kom jeg tilfeldigvis over boka på mitt lokalbibliotek. Og lånte den. Blir lesestoff neste uke.

Det er også et artig sammentreff at jeg i morgen blir ferdig med 2 gangs lesing av " De gales hus :)

Dette er ikke Karin Fossum på det beste. Jeg opplevde boka som heller langdryg og noe kjedelig – i hvert fall første halvdelen, der skjer det svært lite. Det meste av boka er bygd opp som en samtale mellom den middelaldrende kvinnen Ragna Riegel og den trauste politimannen Konrad Sejer.

Ragna er en ensom og beskjeden kvinne. Hun jobber på Europris. Her skjørter hun sine oppgaver på en pliktoppfyllende måte. Ragna har problemer med tale. Hun har vært gjennom en feilslått operasjon i halsen og kan nå bare hviske, noe som likevel ikke hemmer henne nevneverdig i arbeidet der hun går rundt og rydder i butikkhyllene. Ragna har en sønn, Richard Josef. Han reiste hjemmefra som syttenåring og bosatte seg i Berlin. Han forteller at han nå er direktør for et stort hotell i byen. Den eneste kontakten mor og sønn har, er gjennom årlige julekort. Ragna har alltid bodd i det samme huset. Først sammen med foreldrene sine, sp da de døde og sønnen reiste, har hun bodd her alene. Ragna kan fortelle om foreldrene sine at faren var en mann hun satte svært høyt. Moren derimot beskriver hun som en mer fargeløs og ubetydelig person.

Samtalene mellom Ragna og Sejer foregår i fengselet. Ragna har begått en alvorlig forbrytelse og venter på en dom. Hva hennes forbrytelse går ut på, får vi lesere ikke vite før mot slutten av boka, men all den tid dette er en krimbok, er det naturlig å trekke den slutning at det dreier seg om et drap. Kan den unnselige og fredelige Ragna være i stand til noe slikt

Ragna kan fortelle at det begynte med en konvolutt i postkassen, adressert til Riegel. Inni lå det en lapp med beskjeden: ”Du skal dø”. Etter en tid kommer en ny konvolutt, denne gangen var meldingen: ”Det er ikke lenge til”. Samtidig dukker det opp en usikkerhet i forhold til Richard Josef. Et brev Ragna uventet har sendt til sønnen, kommer i retur med påskriften ”adresse ukjent”. Og da hun prøver med et nytt brev, skjer det samme en gang til. Under samtalene med Sejer tilbyr politimannen å hjelpe henne med å oppspore sønnen. Og nå får Ragna vite at også Richard Josef sitter i fengsel. Han har begått et stort underslag av penger fra hotellet der har riktignok aldri har vært direktør, men arbeidet i resepsjonen. Det gode ved dette er at det åpner for ny og nærere kontakt mellom mor og sønn. Mange fyldige brev sendes nå mellom de to

Tilbake i fortiden har Ragna blitt skremt av de anonyme beskjedene adressert til Riegel. Hun oppsøker legen sin og får resept på noen beroligende tabletter. Ragna holder seg ikke til den foreskrevne dosen, men tar gjerne to, tre eller fire ganger så mye. Dette begynner å gå ut over arbeidet hennes, og på natten vekkes hun av at noen ringer på dørklokken. Og så en morgen finner hun nok en lapp liggende på nattbordet sitt. Har noen kommet inn i huset gjennom det åpne badevinduet? Mens hun brente de første beskjedene hun fikk, tar hun med seg den siste til politistasjonen, bare for å oppleve at hun her ikke blir tatt særlig alvorlig.

Så en dag står det en mann foran døren hennes og ber om å få komme inn. Det viser seg at han er predikant i Jehovas Vitne og beretter om å få en plass i Tusenårsriket Ragna, ustabil som hun er blitt etter de siste opplevelsene og under påvirkning av sterke tabletter, griper etter en kniv som hun stikker i mannen - ikke bare én, men mange ganger. Så blir Ragna sittende der og vente i timer og dager på at noen skal komme og oppdage hva som har skjedd.

Brevene som i ettertiden skrives av mor og sønn avslører også noe annet. Mens Ragna, overfor Sejer, har rost sin aktverdige far, tegner Richard Josef et helt annet bilde av besteforeldrene. Bestefaren var mentalt syk, vandret hele tiden ut og inn av behandlingsinstitusjoner. I følge Richard Josef var det mormoren som var den sterke, det var hun som holdt familien samlet. Helsevesenet kan bekrefte dette, likeledes at Ragna selv har arvet sin fars sinnsykdom. Hun har lenge klart å holde den i sjakk, men de siste begivenhetene har gjort at hun har mistet kontakten med realitetene. De anonyme brevene i postkassen var bare innbilning, likeledes besøket på politistasjonen. Det eneste som stemmer med virkeligheten, er drapet hun har utført…

"Vidunderbarn" av Roy Jacobsen står for tur denne helga. Barndomsskildring fra drabantbyen Årvoll i Oslo på 1960 - tallet. Leser den for andre gang. Og nok en helg er det passende vær til å sitte inne i varmen og lese. Ute har nordavinden festet grepet, og det har kommet snø over ca 200 metets høyde. God lesehelg til alle :)

Gi gjerne tilbakemelding andre som besøker Tvedestrand også.

Dette er i hovedsak en bok om kvinnen Idun Hov. Men også morfaren hennes, Andreas Sand, og faren hennes, Vemund Hov, har en stor plass i boka. På denne måten spenner handlingen over et lengre tidsrom, mesteparten av 1900-tallet. Hendelsene er ikke framstilt kronologisk. Det hoppes fram og tilbake i tid. Også presentasjonsformen varierer. Mye er skrevet som dagboksnotater, altså i jeg-form. I andre deler er det forfatteren selv som forteller og personene sees utenfra. Man kan undre seg over hvorfor generasjonene før får så stor plass i historien om Idun. Men det motsetningsfylte mellom personene her har nok preget henne sterkt, samtidig som hendelser knyttet direkte til begge sider av familien har påvirket utviklingen hennes.
Da vi først møter Idun Hov er hun blitt en middelaldrende kvinne. Hun lever innesperret på en psykiatrisk institusjon. Det er familien hennes, og da først og fremst hennes tvillingsøster Urd som har fått henne anbrakt der. Etter et mislykket rømningsforsøk er Idun blitt umyndiggjort og plassert på lukket avdeling. Idun er forfatter og har fra før av fått utgitt noen bøker. For å fordrive tiden på institusjonen går hun i gang med å skrive sin livshistorie. Hun går tilbake til morfaren, Andreas Sand, en foretaksom, men ikke alltid så hederlig person. Han startet som matros, mønstret av. Innyndet seg hos rederen, giftet seg med dennes funksjonshemmede datter og overtok hele rederiet. Andreas gjorde seg bemerket som driftig forretningsmann og streng menighetsforstander. Maria er datteren hans. Hun er like egoistisk og utspekulert som sin far. Det blir tilsatt en ny prest i byen. Vemund Hov som han heter, virker annerledes og spennende på Maria og fordi faren hennes gjør det han kan for å holde datteren borte fra presten, blir Vemund desto mer attraktiv for Maria. Hun synger i kirkekoret, og fordi stemmen hennes harmonerer så utrolig bra med prestens, oppdager han henne fort, og dermed er det gjort……
Vemund Hov kommer fra landsbygda. Etter umenneskelig slit oppnådde faren å bli eier over gården sin. Vemund var odelsgutt, men stakk av fra gården og det praktiske arbeidet. Prestefamilien i nabobygda, Quislingfamilien, forbarmet seg over unggutten og hjalp ham slik at han fikk studenteksamen. Så dro Vemund til Tyskland og studerte der. Vemund Hov er av en helt annen natur enn sin svigerfamilie. Han er grublende og innesluttet. Ekteskapet med den heller overflatiske Maria blir mer stormfylt enn lykkelig. De får tre barn, en sønn og to tvillingdøtre, Idun og Urd. Mens broren og søsteren er vellykkede barn i morens øyne og får all hennes oppmerksomhet, vokser det fram et nært forhold mellom Idun og faren.
Vermund har to yngre brødre som etter hvert også bosetter seg i byen. Den ene, Balder, har utdannet seg til adjunkt. På overflaten er han svært sjarmerende, men det tar ikke lang tid før folk gjennomskuer sjarlatanen. Andre verdenskrig bryter ut. De tre brødrene møter tiden på helt forskjellig vis. Balder ender som erklært nazist, mens den yngste broren blir en aktiv motstandsmann. Vemund er verken det ene eller det andre. Riktignok føler han en dyp takknemlighet overfor Vidkun Quisling og hans familie, men han stiller seg helt uforstående til dennes politiske ideer. En av de tyske soldatene som er utstasjonert i byen, er en studiekamerat av Vemund. De treffes av og til og da diskuterer de gjerne musikk. Dette skal bli brukt mot Vemund da krigen er over og landsvikeroppgjøret starter. Det ender med at Vemund blir dømt for landssvik og havner i fengsel. Her får han hjerneslag, blir sluppet fri og blir liggende hjemme som hjelpeløs pleiepasient. Maria vender seg nå helt bort fra mannen og overlater pleieoppgavene til Idun, 13 år. Flere år før dette kom en annen tildragelse til å berøre Idun sterkt. Ved en tilfeldighet blir hun klar over at morfaren Andreas i all hemmelighet huser to jøder, en mor og hennes sønn, på loftet sitt. Den jødiske gutten heter Aron og har vært en av lekekameratene hennes. Da de nå møtes oppe i lofttrappen innprenter Aron at nåde henne om hun forteller til noen at de holder seg skjult her. Lille Idun føler seg skremt. I tiden etterpå formelig skyr hun bestefarens hus. Flere ganger er den lille jenta på nippet til å fortelle det til faren, og da hun til slutt, som en glipp, kommer til å nevne det, er det til den verste av dem alle, nemlig til onkel Balder. Heldigvis får ikke dette noen alvorlige konsekvenser for den lille jødefamilien. Nå skulle man kanskje tro at det var en medmenneskelig og heltemodig handling fra morfarens side å hjelpe Aron og hans mor, Rut. Men i virkeligheten lå det også her egoistiske motiver bak. Det kommer fram da Andreas Sand mange år senere på dødsleiet sitt bekjenner at han utnyttet kvinnens Ruts takknemlighet for å tillate seg adgang til hennes sengekammer når det måtte passe ham.
Etter at krigen er slutt blir Rut og sønnen boende i det store huset til Andreas Sand. Der bor nå også Idun med sin mor og sine søsken. Etter hvert oppstår det et fortrolig fortrolig vennskap mellom Arin og den litt yngre Idun. Arons store drøm er å få være med på å bygge opp den nye staten Israel. En dag reiser han. Da er er han og Idun allerede blitt kjærester, og avtalen er at hun skal reise etter så snart hun er blitt gammel nok til å ta en slik avgjørelse. I tiden etterpå går Idun og venter på brev fra Aron, men det kommer ingen. Idun føler seg forrådt, samtidig oppdager hun at hun er blitt gravid. Morfaren ønsker å gifte henne med en av sine forretningsforbindelser, Idun motsetter seg av alle krefter. Løsningen blir at morfaren sender henne til Danmark. Hun føder en sønn som umiddelbart blir tatt fra henne. Senere kommer det fram at Aron verken har sveket eller glemt henne. Det var morfaren som beslagla alle brevene som kom fra Israel.
I årene som følger er Idun stadig på fart rundt om i Europa. Hun fører et noe utsvevende liv, knytter seg til ulike menn, men opplever å bli sveket. Til slutt blir hun en slik belastning for familien at hennes ”prektige” tvillingsøster som selv er psykiater, sørger for å få henne innlagt på institusjon. Mange, mange år senere klarer Arin å oppspore Idun. Nå er han selv en anerkjent psykiater. Han kommer til klinikken i Norge, og i kraft av sin fagkompetanse får han opphevet tvangsinnleggelsen av Idun. Nå kan de begge reise til Israel der en det ligger en felles framtid åpen foran dem…..

Boka viser hvordan det kan gå når maktmennesker( her; dommere, statsadvokater og lignende.) rotter seg sammen for å fremme egne interesser og skjule sannheten. Her er det de svakeste blant oss, nemlig barna som blir rammet.

Boka starter med at Vaka (8 år) står utenfor den nye skolen og venter på at faren skal komme og hente henne. Men han kommer ikke Kan han ha glemt? Skolen er sterngt nå, så derfra kan hun ikke få noen hjelp. En jente i klassen (Sigrunn) kommer forbi. Kanskje Vaka kan bli med henne hjem og låne telefonen? Sigrunn nøler. Hjemme ligger faren og sover. Men hvis de er veldig stille, så kanskje…. Da Vaka endelig blir funnet, ligger hun død i Sigrunns seng. Klærne nedentil er revet av. Hun har blitt voldtatt. En vettskremt Sigrunn har gjemt seg i skapet på rommet.

Faren (Jòn Jònsson) blir dømt for drapet og voldtekten. Da bokas hovedhandling begynner (mange år senere), har han sonet sin straff og slippes ut av fengselet. Men dette er ikke første gangen det blir reist rettssak mot denne mannen. Forrige gang var det på grunnlag av hva den lille sønnen hans, Trøstur. Kunne fortelle. Trøstur selv var gjennom mange år blitt misbrukt av faren, og nå ser det ut til at det samme kommer til å skje med søsteren, Sigrunn. De to barna prøver å rømme, men blir innhentet av øvrighetspersoner som ikke tar alvorlig det de kan fortelle..

Politiet (her i form av Huldar pluss hans fryktinngytende sjef, Erla)i tillegg til barnepsykologen Freya kommer inn i historien mange år senere da de blir kontaktet av skolens rektor. For flere år tilbake hadde barna lagt inn små tegninger i en tidskapsel der de ga uttrykk for hvordan de trodde verden ville utvikle seg. Et av bidragene viser seg å være påfallende. Det ser ut som en dødsliste. Det inneholder en del navn, men de er bare angitt gjennom forbokstaver.

Samtidig blir det gjort en del merkelige funn rundt om i Reykjavik. Ett sted blir to avsagde hender funnet, ett annet sted to føtter. Noen personer forsvinner også, alt ser ut til å ha sammenheng med den nevnte dødslisten. Mistanken rettes tidlig mot den noe aparte unggutten Tørris. Både han og søsteren avhøres, men i begynnelsen har de svært lite å fortelle.

Orri og Dagrunn er foreldrene til Vaka som døde for mange år siden. Etter barnets død klarte de ikke å holde sammen lenger. Nå har Orri kontaktet psykologen Freya. Han hevder at han er alvorlig bekymret for ex-kona si.

To små barn forsvinner. Leteaksjoner bringer politiet til et øde hus. Her er også den pedofile Jòn Jònsson og den svært forvirred Dagrunn. Det ser ut som om det er hun som står for regien.

Da politiet klarer å få nøstet opp årsakene til det som har hendt, viser det seg at både Orri og Dagrunn har stått i bresjen for mye av det inntrufne. De er drevet av hevntanker. Også Trøsturs ønsker om hevn ligger bak. Personene som nå i ettertiden er blitt drepr eller pint, var mennesker som ikke festet lit til det gutten fortalte den gangen han og søsteren anmeldte farens overgrep.

Men på slutten av boka kommer det fram at Jon Jònsson egentlig ikke er noen morder, utelukkende pedofil. Den gang han forgrep seg på Vaka, var han snydens full. Da han forlot henne i senga, ble hun liggende å hyle. For å få henne til å tie stille hentet Trøstur en pute som han presset ned over hodet henne. Deretter passet han på at farens fingeravtrykk ble merket av på puten.

Det jeg liker best ved boka, er at den har et klart budskap. Når mennesker som har lidd stor overlast, ikke blir tatt alvorlig, kan mye ondt utvikle seg.