Bokelskere.no

Besnærende! Dette var en bok som jeg ble sugd inn i. Miljøskildringer som rystet meg! Handlingen er lagt til et av Londons fattigstrøk. Her ligger bl.a. et bilverksted. Brian Pigeon er sjefen her. Blant arbeiderne sine har han flere illegale innvandrere. En av dem er den unge hmongkineseren Ang som forstår svært lite både av språket og skikkene i England. Det eneste er ordet ”immigrasjonskontoret” som skremmer ham sterkt.

Naboer til dette bilverkstedet er James og Anna Buck. James arbeider på bilverkstedet. De er foreldre til en 4 år gammel gutt, Daniel. Han forsvant sporløst noen måneder tidligere, en dag da faren hadde glemt å lukke inngangsdøra. Tiden etterpå har vært et helvete for foreldrene. Moren har likevel en klar følelse av at sønnen lever, men hvor? Folk oppfatter Anna som gal. Hver dag går hun ut av huset og legger seg ned på den sementerte plassen foran bilverkstedet. Her er det avtrykk etter Daniels små føtter – de siste merkene etter han den dagen han forsvant. Moren gnir og pusser iherdig på disse avtrykkene. Minst like påfallende er det at hun går rundt med en barnevogn, og oppi den ligger en dukke!

En sentral person i boka er politietterforskeren John Marvel. Han har lenge arbeidet med en sak som han ikke har klat å løse, men som han heller ikke har klart å slippe. Det gjelder en ung jente, Edie Evans, som forsvant et år tidligere på vei til skolen. Edie er en ganske spesiell jente. I tillegg til at hun er svært veltilpasset og pliktoppfyllende har hun en eksepsjonell lidenskap for verdensrommet og romfart. Nå forlanger sjefen til Marvel, inspektør Clyde, at han skal legge fra seg denne saken. I stedet gir han politietterforskeren i oppdrag å finne Mitzi, hunden til hans kone som også er forsvunnet. En dyp fornedrelse, føler Marvel. Likevel har han et håp om at hvis han klarer å finne hunden, vil det vanke en belønning i form av en forfremmelse. For Sandra Clyde, den eksentriske inspektørkona, er hunden særs viktig. I håp om å få den tilbake har hun begynt å frekventere en klarsynt person. Denne synske er Richard Latham, kjent fra TV, påstås det. Han holder møter i et forfallent kirkelokale og har som spesialitet ”å snakke med de døde”, i tillegg til at han er god til å skape kontakt mellom forsvunne hunder og deres eiere.

Som andre som oppsøker Latham, har Sandra Clyde gitt ham penger, dessuten har hun utlovd en stor dusør til den som kan gi henne hunden tilbake. Også Anna Buck har vært på møte hos Latham. Her har hun bl.a. møtt Sandra Clyde som har gitt henne et av bildene av hunden Mitzi som hun pleier å strø om seg. Men da Anna etter møtet henvender seg til Latham , kvier han seg for å hjelpe. Derimot gjør bildet av Mitzi noe med Anna. Hun ser for seg en hage med store blomster og føler seg uendelig tørst. I et håp om å kanskje hjelpe til med å finne Mitzi (og at det igjen kan gi spor til Daniel), begir Anna seg til politistasjonen og ber om å få snakke med Marvel. Mens hun venter, gjør hun store sirkler i luften med armene, noe som etter hvert går over i et anfall der hun gisper etter vann. Dette fører til stort virvar på politistasjonen. Enda underligere er Marvels reaksjon da han får se fotografiet som Anna har med seg. Bak Sandra og Mitzi ser han noe velkjent, nemlig Edie Evans og sykkelen hennes. Plutselig er alle de tre forsvinningssakene koplet sammen på et vis. Men straks etter gjelder det bare to for samme dag komme Mitzi til rette igjen. En gutt kommer for levere henne og innkassere dusøren.

Marvel slipper ikke saken med Mitzi så lett Litt etter har han løst den. Sjekken som gutten fikk, blir overlevert til kassadamen på Lathams stamsted. Det viser seg at hjemmet hennes er fullt av stjålne hunder som enten blir solgt videre eller gitt tilbake til dusørbetalende eiere. Dermed er svindelen rundt den ”synske” Latham avslørt. Fremdeles gjenstår de to forsvinningene av barna, Edie og Daniel. Men også her dukker det opp nye felles punkter. Edie har pleid å følge med på sykkel når moren avleverte lille broren hennes i barnehagen, og barnehagen ligger bare noen hus bortenfor hjemmet til familien Buck og bilverkstedet.

Mens Marvel fremdeles famler rundt for å finne en forklaring på sakene, får vi lesere historien om hvordan det gikk til da Edie forvant. Mens hun sykler utenfor barnehagen, dukker en ung kineser opp. Det er Ang fra bilverkstedet. Han overrekker henne en gave – en sykkelbjelle. Edie som ikke liker den, fjerner bjella og gjemmer den på rommet sitt. Noe senere våkner hum opp i et mørkt ukjent rom og husker ingenting. Men hun er ikke redd. I fantasien sin tror hun er om bord i et romskip på tur opp i verdensrommet. For Edie er dette en ønskesituasjon. Hun får besøk av en merkelig skikkelse som må være et romvesen. Han gir henne mat og drikke og utstyrer henne med fargestifter.Edie tegner en hage på betongveggene som omgir henne – en hage med blomster som likner dem hun ser utenfor rommet sitt hjemme. Den som har kidnappet Edie er hmongkineseren Ang. Han vil ha henne som kone og følger bare skikkene han kjenner fra sitt eget hjemland, bl.a. kidnappe sin tilkommende og holde henne fanget i noen døgn. Så steller han så godt han kan i stand til bryllup med kake han har spinket og spart til og med en ekteskapshatt han har laget av ståltråder og som i følge skikkene skal plasseres på brudens hode. Edie som naturligvis ikke skjønner noen ting, blir livredd av opptrinnet. Hun setter seg kraftig til motverge. Ang selv blir ikke mindre redd. Han forsvinner for aldri å komme tilbake mer. Edie sitter igjen bak en gjenboltret dør. Snart er det slutt på vannforsyningen, og jenta går grusomme timer og døgn i møte der hun tørkes mer og mer inn og til slutt dør.

Marvel på sin side finner stadig flere ting som vanskelig kan forklares på rasjonelt vis. Anna har tegnet en hage hun har sett for seg under anfallene sine. Da Marvel på nytt oppsøker foreldrene til Edie, ser han den samme hagen med de samme blomstene utenfor Edies rom. Anna har nevn en sykkelbjelle, og Marvel finner også den på angitt sted. Også andre ting er uforklarlige. Fotografiet der Edie står med sykkelen i bakgrunnen, viser en tilstelning som fant sted flere måneder etter at hun forsvant. På det tidspunktet sto sykkelen hennes urørt i politikjelleren. Enda mer uforklarlig blir det når Edie ikke er med på negativet til det samme bildet, heller ikke på noen av de andre kopiene, bare på det eksemplaret som Anna har hatt i sin varetekt. Under sine anfall har Anna tegnet store blå sirkler på veggene hjemme. Så har hun vasket det vekk. Hva kan det bety?

Flere ganger i løpet av boka har leseren fått høre at Edie er død. Det er først og fremst Latham som har hevdet det. Leseren har også fått fortellingen om en mann som bærer et lite lik bort. Hvem er denne mannen? Er det Ang eller Latham?

Selv om leseren for lengst har mistet troen på at Marvel skal finne jenta i live, har tanken ennå ikke sluppet Marvel som undrer seg mer og mer over det Anna opplever. Det kulminerer da Marvel spør henne om hvordan Edie døde. Kvinnen får et nytt anfall. Med sprukne lepper tigger hun om mer og mer vann mens hun klorer oppetter veggene, som om hun vil trenge gjennom dem. Men kan noe av dette hjelpe til å finne ut hva som har skjedd med Daniel? Anna har tidlig laget en merkelig tegning som ingen hittil har forstått. Det er James Buck som ser løsningen. Det forestiller eksosanlegget på en bestemt bil (noe som Anna aldri kan ha sett).

Politiets ankomst til bilverkstedet starter så ille som mulig. Utenfor står Ang som vettskremt styrter av sted. Politimennene som vil stanse ham, opplever bare å se hvordan han kaster seg utfor en skråing og spiddes tvers i gjennom mot et kunstferdig utsmykket rekkverk. En vanvittig scene gjenstår. En betongbil er kommet til bilverkstedet. En gammel smøregrav er i ferd med å bli fylt med sement. En desperat Anna kommer springende til og vil stanse fylling. Plutselig er også James der og forstår hva hun vil. Nede i graven er det en dør som fører til et rom innenfor, et lite verktøyrom. James hopper ned i graven, vasser i den gloheite betongen og med uante krefter lykkes det ham til slutt å få tvunget opp døra. Og der, tilsynelatende helt uskadd, sitter lille Daniel og strekker ut armene mot ham. Det var Ang som hadde tatt Daniel. Også den dagen hadde sementbilen vært der. Den lille gutten hadde laget merker i betongen, og Ang var livredd for å få skylden for dette som for alt annet. Derfor hadde han stengt gutten inne, og derfor hadde han for å skjule alt fått betongbilen til å komme på nytt.

Selv om det meste av handlingen her har en rasjonell forklaring, er det fremdeles elementer av overnaturlig art. Edies endelige skjebne forblir ubesvart. (Hvor ble det av henne?) For ikke å snakke om de mange utslagene av Annas klarsyn. At dette henger igjen som noe mystisk, er etter min mening med på å understreke den nifse stemningen som råder i boka.

" Den svovelgule himmelen" av Kjell Westø leses denne helgen. Oppvekstroman fra Helsinki på 1960 og 70 - tallet. Handlingen viser at det kan skjule seg mye bak en tilsynelatende vellykket overflate/ fasade. Det er godt å sitte inne å lese, mens kulda har festet grepet ute. Ønsker alle en god lesehelg :)

Handlinga er lagt til den lille øya Alice utenfor New York. Øya er et isolert sted som våkner til liv om sommeren når alle turistene strømmer til. På øya fins det en liten bokhandel som har vært drevet av A.J. Fikry og hans kone. Men så dør den unge kona i en trafikkulykke. Sorgen gjør mannen bitter. Han stenger seg inne, vil ha minst mulig med andre å gjøre.

Boka åpner med at Amy (egentlig Amelia Loman), nytilsatt markedskonsulent for et forlag, ankommer bokhandelen for å presentere årets bøker. Amy er en fargerik og livlig ung kvinne, men her møter hun en grinebiter av en bokhandler som ikke er det minste interessert i å høre på det hun har å si. Derfor blir det heller ikke solgt noen bøker denne gang.

A.J. har en ytterst sjelden og verdifull bok, diktsamlingen ”Tamerlane”. Han oppbevarer den hjemme hos seg innelåst i en boks. Han vet at boka vil, når han bestemmer seg for å selge den, kunne innbringe en liten formue. Da han etter en bedugget kveld våkner, er boka borte. Kanskje var det ham selv som hadde glemt å låse den inn?

En dag oppdager A.J. ei lita jente som er etterlatt inne i bokhandelen. Jenta forteller selv at hun heter Maya og er to år. Sammen med jenta ligger også en lapp som Mayas mor har skrevet der hun forteller at hun ikke lenger er i stand til å ta seg av Maya som er en meget smart unge. Moren bil at Maya skal vokse opp blant bøker. Da liket av en ung kvinne skylles opp på stranda en iskald vinterdag, finner man snart ut at dette må ha vært Mayas mor og at hun må ha tatt sitt eget liv. Undersøkelser viser også at den unge kvinnen, som selv vokste opp i forskjellige fosterhjem, ikke har noen slektninger i live som kan ta seg av Maya. Om faren til toåringen vet man ingen ting. Det er naturlig at barnevernet nå kommer for å ta seg av den lille jenta. Samværet med Maya har rørt ved noe i A.J. Helt av seg selv har hun begynt å kalle ham ”pappa”. Og snart er A,J, i gang med å lære henne nye boklige ting. En ung sosialarbeider er blitt satt på Mayas sak A.J. klarer å overbevise henne om at Maya vil ha det bedre hos ham enn i et fosterhjem, så Maya blir værende hos bokhandleren.

Folk på øya er blitt nysgjerrige, og særlig kvinner strømmer til bokhandelen med gaver og gode råd. De oppdager en bokhandler som er langt mer imøtekommende og hyggelig enn hva han var før. Boksalget går opp, og lesesirkler blir dannet.

Første gangen Amy var på Alice, la hun igjen manus til ”Sen blomstring” som var den boka hun likte best det året. Mens Maya ligger til sengs med vannkopper, leser A.J. denne boka. Den gjør sterkt inntrykk på ham. Snart ringer han til Amy for å få henne til å sende flere bøker. Det blir også opptakten til flere møter dem imellom. De oppdager at de har felles interesser og at de liker hverandre godt. Til tross for stor aldersforskjell og til tross for at Amy tidvis er forlovet, ender det til slutt med giftemål.

Bryllupet mellom A.J. og Amy blir begynnelsen på en ny tid for en annen viktig person i boka, Ismay. Hun er A.J.’s svigerinne (søster til hans avdøde kone). Ismay har vært gift med Daniel, en tredjerangs forfatter og skjørtejeger med et stort ego. På veien hjem fra bryllupet ytrer Ismay en sannhet hun lenge har gått og båret på. Daniel har en gang hatt et forhold til Mayas nor, hun som druknet i havet utenfor øya. Det er altså Daniel som er Mayas rette far. Dette har vært tungt å bære på for Ismay som har opplevd en rekke spontanaborter. Mens Ismay forteller dette, blir bilen de sitter i påkjørt av en lastebil. Daniel dør i ulykken. At Ismay er blitt enke, åpner veien for politimannen Lambiase, som også er en ivrig leser og en god venn av A.J. Lambiase har siden skoletida svermet for Ismay, men likevel skal det nå gå mange år før han tar mot til seg og røper følelsene sine. Første gangen Lambiase er i huset til Ismay, oppdager han den stjålne boken Tamerlane. Til tross for at han er politimann, lar han saken ligge. Først langt senere forteller ismay sannheten. Det var hun som hadde stjålet boka for å hjelpe Mayas mor da hun i sin tid, som lutfattig student, oppsøkte Ismay og fortalte hvem som var den lille jentas far. Det lot seg likevel ikke gjøre å få solgt boka, så den unge moren kom til Ismay og leverte den tilbake. Så blir alt ”glemt” i virvaret rundt den unge kvinnens drukning og Maya som dukker opp hos A.J.

At den verdifulle boka dukker opp igjen, kan kanskje bli en redning for A.J. som har en sjelden kreftsykdom og som trenger penger for å få gjennomført en operasjon. Men svulsten lar seg ikke fjerne ved operasjonen. Taleevnen til A.J. går tilbake, evnen til å lese svinner også, og etter en tid dør A.J. Det blir Ismay og Lambiase som overtar bokhandelen. Den smarte Maya er nå blitt voksen, og kanskje har hun en forfatterkarriere foran seg.

Kjærligheten til bøker er et grunntanke som denne boka proklamerer. Mennesker som liker de samme bøkene finner hverandre. Leserne vi møter i boka, er i utgangspunktet ensomme, litt bitre mennesker. Gjennom lesingen forvandles de til det bedre.

I starten synes jeg at dette var en ganske ”søt” fortelling med en liten gutt som beretter fra barndommen sin. Mye av det ”søte” ligger i formuleringene, i det veslevoksne språket. Men det er også en trist fortelling. Da gutten (som sannsynligvis er Gramellini selv) er ni år, dør moren hans brått. Det var en kjærlig mor som gutten var sterkt knyttet til. Derimot er forholdet mellom faren og gutten langt kjøligere. Faren er overhodet ikke i stand til å snakke med sønnen om det som har skjedd. Det samme gjelder de andre i nærmiljøet. Først snakkes det om at moren ”gjør ærender”, så at hun er på sykehuset. Deretter får han oppfatningen om at en ved navn ”Brutto Male” er reist av gårde med henne.

Gjennom hele barndommen går gutten og leter etter en erstatning for moren. Han opplever at hos mødrene til skolekameratene kommer han bare i annen rekke. En stund føler han trøst hos ”frøken” på skolen, men straks han blir eldre blir hun skiftet ut med mannlige lærere, og opposisjonen vekkes i ham. Han har en gudmor, men hun forsvinner utav bildet siden faren ikke liker henne. Faren ansetter en barnepike, Mita, men hun og gutten er overhodet ikke på bølgelengde.

Med faren har han bare fotballinteressen felles. Ellers er det bare ”Belfegor” som herjer i ham. Det er navnet han setter på det indre monsteret i seg. Belfegor tåler ikke tårer, forteller han. Det får ham til å bli hard, gjøre litt slemme ting. Han støter fra seg de menneskene han liker, ”min onkel” som er morens yngste bror og Sveva som en tid er farens kjæreste. Han begynner på universitetet, men følger ikke sine egne drømmer, isteden studerer han jus, noe faren foreslår. Han forelsker seg i jenter. Den første kjærligheten er en selvopptatt jente med et stort selvbilde. Det går ikke særlig bra, ikke studiene heller.

Et vendepunkt i livet kommer da han begynner som løsarbeider i en avis og oppdager at det han virkelig liker, er å skrive. Først går det i reportasjer fra idrettsstevner. Så forelsker han seg på nytt, men jenta har hjertet sitt først og fremst et annet sted. Han kommer til Roma og menger seg med skuespillere og buddhister. Noe senere er han gift og reiser (rømmer) til Sarajevo, en by der krigen herjer. Her møter han på sykehus den lille gutten Salem. Begge guttens foreldre er drept av en bombe. Vår venn vil hjelpe Salem, men før han kommer så langt, dør gutten. Massimo kommer hjem, og ekteskapet hans havarerer. Men så finner han Elisa, og lykken smiler til ham igjen.

Noen år senere er faren blitt kreftsyk. Da han dør, dukker ”Gudmor” opp igjen Gjennom det hun kan fortelle Massimo gjenoppvekkes minnene om moren. Massimo får til slutt oppfylt drømmen sin om å bli forfatter. Men skal han virkelig lykkes, må han ha mot til å konfrontere og ta opp kampen med monsteret han har inne i seg, med Belfegor. Her kommer Gudmor ham til hjelp. Hun viser ham et 40 år gammelt avisutklipp. Her får han endelig presentert sannheten som har vært holdt skjult for ham i 40 år. Det var ikke hjertesvikt som hadde tatt livet av moren hans. Av redsel for sykdommen hadde hun kastet seg ut av vinduet i 6. etasje, en villet handling fordi hun hadde vært fylt av den samme frykten som Massimo heretter blir nødt til å fri seg fra. Til dette trenger han hjelp fra Elisa.

Denne boka blir av mange kalt ”en vakker bok”, selv opplever jeg den ikke akkurat slik. Vel, ble jeg litt fascinert av den veslevoksne tonen i begynnelsen, men etter hvert synes jeg at det hovedpersonen har opplevd, ikke er så enestående at han må bruke hele livet sitt til å synes synd på seg selv.

Glemte å nevne at mitt nærbibliotek i et ca ett år har hatt ordningen "meråpent" - dvs at alle kunder som ønsker det kan bruke biblioteket både før og etter ordinær åpningstid - like mye gratis som i vanlig åpningstid. Forutsetningen er at de gjennomgår ca 10 minutter opplæring fra personalet mht viktige regler mht inn/ utlåsing, pluss undertegner kontrakt. Ordningen er blitt en betydelig suksess.

Trilogien Vargskinnet - ei flott leseoppleving

Sendte deg privat melding også om denne boka. Hvilken bok er det?

Det skjer minst en gang i måneden at jeg finner en bok som blir for fristende, og derfor må begynne på umiddelbart. Og i likhet med deg har jeg god erfaring med overfylte bokhyller, så for meg er det nesten litt "uheldig" at biblioteket mitt ligger nesten rett utenfor døra der jeg bor. Ofte blir det tatt med litt for mange bøker hjem ;-)

Hei!
Fant ikke denne tråden igjen. Så meldingen på "Svar til deg". Hvilken bok er det?

Det er en trollsk, nærmest overnaturlig stemning som råder i denne boka der den tar for seg de diametralt motsatte kreftene, det gode og det onde. Handlingen utspiller seg i en liten avstengt bygd, omgitt av skog på alle kanter. Menneskene her likner på hverandre i ett og alt..De tilstreber likhet. Å stikke seg ut er uheldig. Det er om å gjøre å være blant de alminnelige. Lærerinnen i bygda er kommet utenfra. Folk setter pris på henne fordi hun tar seg av ungene deres og ikke minst fordi hun samler på legende urter og kan helbrede diverse lidelser. Men for folk på stedet var det viktig å understreke at lærerinna er ”alminnelig”.

En dag kommer en fremmedkar til bygda. Det er en mann med korte bein, men med en stor og sterk overkropp. Han er skomaker. For en billig penge reparerer han folks slitte skotøy, en sterkt påkrevet oppgave. Ungene er også glade i ham. Før samlet de seg ofte i skolehuset om kveldene, nå er det skomakerverkstedet som tiltrekker dem. Lærerinna har lenge ønsket en gymnastikksal i tilknytning til skolen. Nå hjelper skomakeren henne med å få bygd en slik.

Idyllen i bygda brytes da en ny fremmedkar gjør sin entré. Det er en kunstmaler, Allan. Han lager fargerike plakater og utstyrer dem med suggererende fyndord. På vertshuset blir han fort midtpunkt. Han lærer folk kortkunstner og forteller uhyrlige historier. Mannen har et tilsynelatende mildt ytre, men hans nærvær sprer lett sjalusi og misstemning folk imellom. Kunstmaleren har skaffet seg losji i skolestua. Også lærerinna blir tydelig påvirket av Allan. Da skomakeren en dag kommer innom skolestua, blir han ikke møtt på samme måte som før. Splid og nedlatenhet preger lærerinnas ord til ham.

En av ungene på stedet har vært preget av.utslett på hendene. Dette er noe som lærerinna med sine legende salver ikke har klart å avhjelpe. Men etter at gutten har gått rundt med en liten skinnfille fra skomakerverkstedet i lomma, er han blitt påfallende bedre. Enda verre er det med guttens søster Maja. Utslettet hennes hadde også spredd seg til ansiktet. Men etter besøk hos skomakeren, er utseendet til Maja helt forandret, hun framstår som en svært vakker ung kvinne. Dette er noe folk ikke liker, det skremmer dem.

Allan har lenge satt folk opp mot skomakeren. Og så en natt skjer det noe. Det blir satt fyr på skomakerhuset. Folk samler seg rundt det, men ingen gjør noe for å slukke brannen. Skomakeren selv kommer omsider ut av huset. Rolig og fullstendig tomhendt vandrer han bort. Også Allan drar sin vei denne natten, han til hest. Neste dag blir det fortalt at man har sett både mann og hest forsvinne i den farlige myren utenfor landsbyen. En urgammel, nærmest dødende mann kan også berette noe. Han har sett skomakeren vandre bortover veien mot en slags himmelstige som brakte ham høyere og høyere oppover.

Man kan tolke innholdet som en hentydning til fortellinger fra Bibelen. I tillegg til kampen mellom det gode og det onde, er det menneskelige skrøpeligheter som er et tema her.

Hurra, her er det noe som har giddet å lese det jeg har skrevet! Bare det er jeg svært glad for. Du har helt rett. Nå skulle feilen være ordnet.

En og samme historie kan endre seg alt etter hvem som forteller den, hvem som har opplevd den. Det er vel egentlig det denne boka handler om. Den er skrevet for å gidet som etter denne forfatterens mening er den eneste riktige versjonen av forholdene innenfor en familie og den riktige forståelsen av de to som var foreldrene i denne familien. Helga Hjort (i boka Nina) som er lillesøsteren til den langt mer kjente Vigdis Hjort har skrevet sitt svar på storesøsterens svartmaling av den samme familien, en familie som Vigdis for lengst hadde meldt seg ut av, som hun i årevis ikke hadde hatt noe å gjøre med.

Det er kunngjøringen av et arveoppgjør som setter handlingen i gang. Familien har bortimot et halvt århundre eid en hytte på idylliske Toftesø (Hvaler?), en hytte som i årenes løp har blitt til to hytter. Nå som begge foreldrene, Willy og Liv, har kommet i åttiårsalderen, vil de overdra disse to hyttene, ikke til alle de fire barna, men én hytte til hver av de to yngste døtrene. De to andre, sønnen Even og datteren Vera (egentlig Vigdis) vil likevel bli rikelig kompensert npr familiehuset inne i byen blir solgt og de får fortjeneste av det. Det er Even som reagerer på denne fordelingen. Han får med seg Vera i protesten, til tross for at hun egentlig ikke bryr seg om penger. Even selv spiller en perifer rolle i boka til Helga Hjort. Det er søsteren Vera hun retter all anklage mot. Vera er en person hun aldri har forstått (hvordan hun i sin tid brøt opp et greit ekteskap for å legge seg etter en litteraturprofessor som attpå til selv var gift).

Midt oppe i alt dette skjer det nye ting i familien. Willy faller i trappen, brekker nakken og dør etter noen dager. Vera selv viser seg ikke, kommuniserer bare knapt med moren og søstrene. Da boka til Vera skal komme ut, rømmer de to yngre søstrene og moren ut av landet. De tilbringer en uke i Budapest, og her slår det for alvor Nina hvor skrøpelig og preget moren som tidligere var en så stolt kvinne, nå var blitt. Nina føler at den eneste måten å svare på Veras bok, er å selv skrive og utgi en. Hun melder seg på skrivekurs, og straks etter er hun i gang med å fortelle om sitt eget forhold til de gode og omsorgsfulle foreldrene og til sin litt eldre søster (Ingvild) som kanskje er den som er den som til syvende og sist fikk gjennomgå mest i Veras bok fordi hun var den som hele tida hadde gjort sitt for å skape forsoning.

For mange år tilbake anklaget Vera sin egen far for å ha begått overgrep mot henne i en periode over to år den gang da hun var liten. Hele denne opplevelsen hadde hun fullstendig fortrengt, men etter å ha vært i behandling hos en terapeut hadde den kommet fram i bevisstheten igjen. I følge Vera hadde moren hele tiden visst om dette, men som den ytterst borgerlige fruen hun var, gjorde hun sitt for å kaste et slør over det hele. For å distrahere Vera og få henne til å glemme, lot hun datteren få ballettimer og annet som de to senere søstrene hadde måttet unnvære. Boka til Helga bærer preg av at det må ha vært vanskelig for de to yngste å vokse opp i skyggen av sin så begavede søster. Nina (eg. Helga forteller om da storesøsteren hadde stjålet dagboken hennes og framførte alle småpikehemmelighetene på dramatisk vis til stor begeistring for de andre elevene på skolen.

Nå har Vera kunngjort at hun er i ferd med å skrive en roman om familien sin. Det går rykter om innholdet og intensiteten i denne nye romanen. Nina henvender seg forgjeves til forlagsredaktøren for å få henne til å stoppe dette. Dette er nå tiden for rystende familieavsløringer hos også andre forfattere, bl.a. Knausgård. Nina som selv er jurist, grunner over ytringsfriheten som til tider kan gå for langt etter hennes mening. En kunstner er uangripelig, ser det ut til. Når et verk får status som høyverdig kunst, står det over alle regler om alminnelig sømmelighet. Veras verker er noe stort i litterær sammenheng. De analyseres på kryss og tvers, diskuteres på seminarer og i litterære tidsskrifter og personene der får status som noe annet enn levende, jordiske mennesker.

Det er vel utenfor enhver tvil at Vigdis Hjorts bok har større litterære kvaliteter enn denne. Så hvorfor lese ”Fri vilje”? Hvem av søstrene som har mest rett, er meg helt uvedkommende. Hvorfor snoke slik i andres privatliv? Hvor legge familielivet slik åpent for allmenn beskuelse? Men ett problem som Helga Hjort reiser, er høyst relevant: Er det riktig i kunstens og ytringsfrihetens navn å påføre levende mennesker dyp smerte når det samtidig utgis som fiksjon?

Jeg liker både hunder og katter, så nå håper jeg dette følges opp med utgivelse av "Katteevangeliet".