Bokelskere.no

Knøttene er blant mine favoritter i tegneserienes verden. Mitt skattkammer bøkene har jeg beholdt. Bobsey - serien pluss flere av Lindgren og Vestly er blant det jeg får tilbake fra min nevø. Donald Duck har jeg fortsatt ca 150 blader av- fra perioden 1977- 1984. Bladene beholdes, men de to pocketbøkene blir trolig gitt bort. De blir aldri gir bort. Snorres kongesagaer holder jeg på med å lese - kjøpte den på loppemarked. Tar lesingen av den over tid.

For snart 25 år siden gav jeg bort det aller meste av min barneboksamling til min nevø. Både han og hans senere to yngre søsken fikk stor glede av dem. I dag har jeg fikk jeg tilbud fra hans mor ( min søster) om å få hele samlingen tilbake. Jeg takket ja til tilbudet, til tross for at jeg ikke har egne barn. Bøkene skal plasseres i den nostalgiske del av bokhylla.
Hvor har dine bøker fra barndommen havnet ??. Har du bevart dem, eller har du gitt dem videre til yngre medlemmer i familien/slekta, evt til andre ( feks loppemarkeder) ? :)

Mengele Zoo er blant de fem beste bøkene jeg har lest. Tror absolutt du kommer til å like den. Det er foreligger visstnok planer om å lage en filmversjon.

Denne helga blir det mindre lesing enn normalt, siden værutsiktene er gode. Sola har kommet og den har absolutt vært ønsket her på Vestlandet. Likevel - litt lesing blir det, og i disse dager veksler jeg mellom 1) "Lenker" av Anne K Elstad ( bok 3 i serien om Julie) og 2) " Frost" av Roy Jacobsen ( som jeg for fem år siden avbrøt, men nå gir en ny sjanse). Begge bøkene er knyttet opp mot norsk historie. God lesehelg ønskes alle :)

Den beste boken jeg noensinne har lest. Filmen er absolutt severdig.

Her er handlingen lagt til 1500-tallet. Historiske hendinger som Den spanske armada spiller en vesentlig rolle her. For øvrig foregår handlingen vesentlig i Italia, fremfor alt på Sicilia blant adelsmenn og riddere. Boka inneholder en blanding av dramatikk og skjemt. Aøt går godt til slutt – de snille får sin belønning og de slemme får sin straff. De to hovedpersonene, Beatrice og Benedikt, veksler om å føre ordet. Annen hvert kapittel er viet hver av dem.

Den unge kvinnen Beatrice fra Verona er kommet til Sicilia der hun skal bo på godset til onkelen sin Leonato og være en slags selskapsdame for sin kusine Hero. En dag kommer et følge med adelsmenn til godset. En av dem er den unge greven Claudio som Hero straks får et godt øye til. En annen staselig mann, den høyeste av dem alle, heter Benedikt.i anledning besøket, blir Beatrice sittende ved siden av Benedikt. Ingen av dem er skåret for tungebåndet og de nærmest kappes om å være den mest slagferdige.

På den andre siden av Beatrice sitter en annen ung mann. Det er en dikter ved navn Michelangelo Fioro Crollanza. De blir etter hvert venner. Men det er Benedikt som blir hennes hjertes utkårede. Problemet er bare at både Beatrice og Benedikt har problemer med å fortelle hverandre hva de virkelig føler. Da er det mye mer bekvemt å slå det hele bort i en spøk. Beatrice blir også kjent med dikterens foreldre. Faren er en lærd, men også en politisk oppvigler som aksjonerer for å få spanierne ut av Sicilia. Moren, Gugliema, inviterer Beatrice til å komme sammen med mange andre kvinner for å delta på en tarantelladans som foregår oppe ved vulkanen Etna. Men soldater kommer og arresterer Gugliema. Hun blir erklært kjetter og henrettet.

Benedikt har sammen med Claudio knyttet seg til den spanske prinsen Don Pedro. Da Benedikt ønsker å løse seg fra denne tilknytningen, setter prinsen i gang et lurespill som har som mål å få Beatrice og Benedikt til åføle seg sveket av hverandre. Dypt såret blir Benedikt med prinsen til Spania der en stor flåte med skip gjør seg klar til å dra mot England.

Beatrice på sin side reiser nå hjem til sin fars palass i Nord-Italia. Hun ankommer et hus i fortvilelse og sorg, broren er nettopp blitt drept av en mann fra en konkurrerende familie. Som eneste arving får Beatrice erfare at faren har store planer for henne. Han vil gifte henne bort og inn i en familie som han kan ha store fordeler av å være alliert med. Beatrice er helt ukjent med denne unge mannen, Paris. Da hun møter ham, ser hun at han har mange gode kvaliteter, men han kan likevel ikke måle seg med Benedikt. Hvordan skal hun komme seg ut av dette? Løsningen hennes blir å oppføre seg slik at Paris kommer til å føle seg underlegen og derfor ikke vil gifte seg med henne. Hun setter i gang med å spille rollen som bedreviter og retter på alt som hennes tilkommende sier. I begynnelsen er Paris tålmodig og finner seg i Beatrices mange korrigeringer, men da hun kritiserer ham i nærvær av andre menn, blir det for mye og hanbryter forlovelsen.

Samtidig er Benedikt om bord på et av skipene som seiler på erobringsferd mot England. Der blir de møtt av en flåte brennende skip og må legge om kursen. De seiler nord om Skottland og slipper opp for mat. På samme skip som Benedikt er også Don Pedro. Han avslører et svært dårlig lederskap. Mesteparten av tiden sitter han innelåst i lugaren sin og får oppvartningen han ber om. Da han omsider kommer fram, tilstår han tilsynelatende syndene sine. Tilbake i Spania blir han mottatt som den store helten.

Isiste del av boka møtes Beatrice og Benedikt på nytt på Sicilia. Her er det rigget for bryllup for Hero og Claudio. Men på nytt har de spanske prinsene lagt en felle. Et iscenesatt skuespill får det til å se ut som om Hero er utro, og foran alteret og et stort publikum vender Claudio seg fra henne i full avsky. Den som klarer å rette opp situasjonen, er dikteren Michelangelo, I all hemmelighet har han en oppklarende samtale med Benedikt og sammen med Beatrice setter de inn et motspill. Claudio som skjønner at han har tatt feil, får til slutt sin Hero. Samtidig blir også Beatrice og Benedikt viet, og hele historien ender godt.

Det mest interessante i boka er personen Michelangelo Fioro Crollanza. Det er egentlig ment å være Shakespeare. En teori om opphavet hans går på at han egentlig kom fra Sicilia.

2018 har startet fantastisk for mitt vedkommende. 13 bøker har jeg lest i januar. En fjerdedel nesten av hva jeg fikk lest i fjoråret. Veldig blanda, fiksjon, krim, nyere, eldre skjønnlitteratur, norsk, svensk, engelsk, amerikansk, russisk. Skal jeg trekke frem en eller to, så blir det «Fire and Fury» om Donald Trump, legger forresten merke til at få tittelerer han med President Trump, enten det er i bøker eller media, kanskje en grunn til det. Den andre er Åsne Seierstads «To søstre», en historie som rommer så utrolig mye til ettertanke.

Tusen hjertlig takk!

Om et drøyt døgn er januar 2018 historie, og årets korteste måned begynner. For mitt vedkommede har januar medført lesing av 7 bøker. Fire skjønnlitterære bøker og tre fagbøker. Blant disse har jeg kåret Kjell Westøs "Den svovelgule himmelen" som den beste leseopplevelsen i januar - både pga handling og språkføring.
Hvordan har årets første lesemåned vært for deg ?

Ja, din trestokk var en god omskrivning.

Når jeg googlet «støpurd» så fikk jeg kun frem din kommentar. Noen som kan ha en ide om hva det stammer fra?

Jeg kom meg omsider inn på nasjonalbiblioteket, men det har blitt restriksjoner på hva du har mulighet til å lese, og det er vanskelig å lese det som er tilgjengelig. Nå ble jeg skuffa, har hatt veldig glede av nb.no

Fant to eksempler i full fart, det ser ut som den svenske dialekten er oversatt til det som for meg minner om trøndersk. Ser også at det er brukt to oversettere til den norske utgaven.

Svensk: Här ska na inte sitta.
Norsk oversettelse: Henn ska a itj sett.

Svensk: Här ska na få.
Norsk oversettelse: Her ska a få.

Det vil jeg tro. Nå har jeg ikke den norske oversettelsen foran meg, men løsningen er vel i mange tilfeller å la de svensk/norske dialektdialogene forbli de samme i den norske utgaven. Jeg kan forresten finne boka på nb.no og sammenligne litt.

Æsj, nye nettsider på nasjonalbiblioteket, der som det var så enkelt å finne bøker og informasjon.

Jeg tror du tipper rett, Kristin var nok stolt over å ha lært seg det svenske skriftspråket og regner det som et språk i seg selv, et Laura Anut ikke kunne mestre. Jeg finner ingen annen forklaring.

Praktisk talt akkurat det samme: « Den nedersta kransen av grangrenar var som en stor klocka eller en vid, fransad och släpande kjol.»

P.S. Jeg har etter hvert lest ganske mange bøker på svensk, men denne er for meg den klart vanskeligste når det gjelder skriftspråket, selvfølgelig godt hjulpet med alle dialektinnslagene og samiske ord og uttrykk.

Siste opptelling viser 49 uleste bøker i bokhyllene, så det blir neppe mammut- handel på meg denne gangen. Dessuten er jeg nabo til et bibliotek, hvor jeg låner altfor mye.

Bokhyller av eplekasser passer bra for deg som bor i fruktdistriktet Hardanger ;-)