Bokelskere.no

Sollund besøker mitt nærbibliotek førstkommende torsdag. Det er ventet stort fremmøte.

Dette er en historie som svinger mellom originale høydepunkter av oppsiktsvekkende art og ellers langtekkelige, tilbakevendende kartlegging av mange personers bevegelser på en ungdomsfest. Boka handler for det meste om et outrerende ungdomsmiljø med fyll, stoff og sex. Den handler også om middelaldrende menn som sprer nynazistiske ideer. Det hele foregår i byen Haugesund som her later til å være et arnested for den slags virksomhet.

**ADVARSEL TIL DERE LESERE: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Denne omtalen er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*

Handlingen starter med at syttenåringen Alexander Gudmundson (Alex), etter en svært bedugget fest, våkner opp i en fremmed seng med en død jente ved siden av seg. Alex er sønn av bokas hovedperson journalisten Viljar Gudmundson. Han har diagnosen ADHD, noe som kan få ham til å gjøre dumme, uoverveide ting. Alex som ikke husker noe av det som skjedde på festen, vil rømme fra det hele. Etter at politiet og pressen har ankommet åstedet, stikker han av i farens bil. I susende fart kjører han ned en syklist før bilen braser inn i en fjellvegg og gutten havner på sykehus.

Den døde jenta, Emilie, er adoptert fra Etiopia. Hun er kjent for å være ganske løssluppen. Det verserer en video der Emilie har sex med flere gutter. Kan en av dem være Alex? Dødsårsaken blir anslått til å være en form for kveling, til tross for at det mangler konkrete spor. På den gjeldende festen var det mange ungdommer. (Mange navn å holde rede på for leserne) I tillegg var også to godt voksne menn til stede under påskudd om at de skulle passe på at alt gikk greit for seg, men oppførselen deres viser tvert imot noe annet.

Mens Alex fremdeles ligger på sykehuset blir han anholdt, mistenkt for drapet på Emilie. Faren hans Viljar, er overbevist om at sønnen ikke er skyldig. Han setter alle kluter til å for å finne ut av hva som egentlig har skjedd. Hjelp får han fra en gammel venn, Jossen, en radiojournalist som sitter i rullestol. På politihuset er det Lotte Skeisvoll som skulle ledet etterforskningen. Hun sliter fremdeles med ettervirkninger fra traumatiske opplevelser under forrige oppdrag. Enda verre blir det da hun oppdager at politimesteren har hentet inn ekstra kompetanse fra Kripos, i form av Olav Scheldrup Hansen – en mann som tidligere har kludret til for Lotte. Hun eksploderer foran kollegene, med det resultat at hun må se seg suspendert fra hele etterforskningen.

Et nytt drap skjer i Haugesund. Denne gangen er offeret innvandrergutten Yusuf. Også han var til stede på festen. Her må det forelige en sammenheng, ikke minst fordi begge ofrene er fargede personer. Dette retter mistanke mot nynazistene. Så dukker det opp et bilde av Alex midt oppe i et opptog sammen med de høyreekstreme. Har han leflet med nynazistene? Viljar er fortvilet. Så viser det seg at det er folk i dette miljøet som står bak salg av dop til ungdommen. De to voksne mennene som var med på festen, var Germund Bakken (en velkjent nynazist i byen, men neppe farlig nok til å stå bak drapene) og Trond Anfinsen (en mann som aldri har vært anmeldt for noe som helst), Men så viser det seg at sistnevnte har byttet navn før han flyttet til Haugesund. Tidligere het han Terje Nitter og var svært beryktet. Et par ganger kommer det til en konfrontasjon mellom Viljar og Gjermund Bakken. Journalisten ber den andre om å holde seg borte fra Alex. Siste gangen kommer det til håndgemeng. Viljar skaller til Bakken. Denne slår hodet i murveggen bak, så hardt at han dør. Helt fortvilet ringer Viljar til trude. Nå skjer det noe svært oppsiktsvekkende. Politikvinnen går i gang med å dekke over drapet. Uten Viljars viten flytter hun liket til stedet der Yusuf tidligere ble drept og utstyrer ham med en plakat som indikerer hevnmord. Noen folk på politihuset har nok en mistanke om at det foreligger noe muffens her, men ikke nok til at det blir tatt affære.

En ny spekulativ hendelse finner sted i byen – en fingert terroraksjon i tre etapper. En parkert bil brenner, og det ser ut som om det sitter en person inni. Da man knuser ruten for å redde vedkommende, eksploderer hele bilen. Personen inni var bare en dukke. På skolen der innvandrerne får sin undervisning, kommer maskerte menn stormende inn. De skyter om seg med maskingeværer. Det oppstår full panikk. Senere skal det vise seg at det bare var paintballkuler. Et hotell i byen utsettes for gassangrep, folk faller om. Noen trampes i hjel i trengselen for å komme ut. Egentlig var det bare smørsyre som var brukt. Det hele var et ledd i Terje nitters plan om å svekke folks tillit til innvandring.

På slutten av boka møter Viljar terje Nitter ansikt til ansikt i en bar. Nazisten som er bevæpnet, skyter mot Viljar. Det hele kunne endt riktig ille om ikke Jossen også hadde vært til stede. De invalidiserte mannen mobiliserer alt han har av krefter, reiser seg opp og lar seg falle over Nitter slik at denne mister pistolen. I samme øyeblikk kommer politiet til.

Samtidig er også Alex i faresonen. Sammenhenger har begynt å gå opp for ham. Noen av ungguttene fra festen går løs på ham med kniv. Også han blir så vidt reddet i siste liten. Endelig kommer sannheten om det som skjedde med Emilie fram. Mye av den tidligere forvirringen skyltes forvekslinger av tidspunkt siden siden klokka i stua som ungdommene kikket på, viste feil. Bjørnar og Yusuf hadde kommet inn på soverommet der den sterkt berusede Emilie sov. Planen var at Yusuf skulle filme mens Bjørnar forgrep seg på henne. For å hindre Emilie å skrike ble plastfolie lagt rundt hodet hennes I løpet av samleiet forskjøv plastfolien seg og dekket også nesen. Emilie ble kvalt, og de to guttene forsvant ut gjennom vinduet.

Absolutt mye fint å se i Venezia, men styr gjerne unna midt på sommeren, det var "sild i tønne" med folk og 40 grader på St Marcusplassen da jeg var der i juli måned.

Firenze står på min reiseliste. Selv kan jeg av italienske byer anbefale Venezia. Var der i 2013.

Fortsetter med de samme to bøkene som jeg leste i forrige helg. Dvs "Frost" av Roy Jacobsen og "Lenker" av Anne K Elstad. Dessuten har jeg begynt på "Å dykke etter sjøhester" av Hilde og Ylva Østby. Det er en relativt lettlest bok om hukommelse, som man ikke trenger være fagutdannet for å ha god nytte av, siden den er skevet uten utstrakt bruk av latinske medisinske uttrykk, osv. P.S: Om noen skulle lure på hvorfor "sjøhest" er kommet med i bokas tittel, så skyldes det at hukommelsessenteret i hjernen, som på latinsk heter hippocampus, har form som en sjøhest.
Etter en liten periode med relativt bra vær, er det nå blitt surt og vått igjen, slik det pleier her på Vestlandet. God lesehelg ønskes alle :)

Artig at du nevner Ruffen. Jeg har fortsatt en av bøkene om ham - den som heter " Sjøormen som ikke kunne svømme". Han lærer å svømme av blekkspruten 1030, og senere redder han en stor båt fra å forlise i uvær.

"Den svovelgule himmelen" var min første bok av Kjell Westø, og jeg likte umidelbart det jeg leste. Ut fra dine erfaringer med "Svik 1938", tror jeg absolutt du kommer til å like "Den svovelgule himmelen" også. Og siden jeg akkurat nå tilfeldigvis befinner meg på biblioteket, kommer jeg til å låne "Svik 1938" ;-)