Jeg kan bedyre at ingenting er mer nedslående for en som lever av fantasien, enn å bli overtrumfet av virkeligheten.
Har det noen mening å skrive romaner om emner som er behandlet i utallige versjoner fra før, oppdatere temaer? Det finnes mange måter å sno seg unna spørsmålet på. Bare i Norge kommer det ut over hundre forsøk hver høst. Hver bok er forutsigelig, men alle klarer i siste instans å motivere seg og rettferdiggjøre balsameringen av gamle lik.
Hovedpersonen myrder for å finne årsaken til at han myrder
Hvalsang. En intelligens så abstrakt at den er uforståelig for mennesker.
Men for all del, hvorfor skulle ikke en latinamerikaner få spise på en meksikansk restaurant i Oslo, hvorfor tvinge ham på Kaffistova?
Hvem var han? Hvordan kunne et menneske ha et så formløst fjes? Det var liksom bare brillene som holdt ansiktet oppe fra å forsvinne, som om brillene hang i løse luften og ansiktet bak gikk i ett med omgivelsene, som om mannen egentlig ikke eksisterte, som om....
Jeg ble nesten glad da jeg oppdaget at skikkelsen kastet skygge.
nei, det er en av favorittvitsene mine. er 21 sjøl
Det er en vits. Og joda, sild kan varsle sine venner mot fare med å slippe gasser ut av endetarmen. (eller hva de har baki der)
Hva er likheten mellom ungdommer og sild i stimer?
Begge kommuniserer med fising
Dritbra! Har begynt på Don Quijote og Den guddommelige komedie gjennom skolen, men Don Quijote vil jeg virkelig presse alt ut av. Kanskje Jack London hadde vært en fin høreopplevelse.
Ikke nødvendigivs uuuuuuuuuunaaaatuuuuurliiiig, men sånn at du får med deg hele historien og den og den detaljen.
Finne det ideele punktet mellom nilesning og skumlesing:)
Håper alt er så klart som det bare kan være
Den lykke som kan oppstå når man ser nærmere på noe, sår sentralt i Prousts terapautiske konsept. Det viser i hvilken grad vår misnøye kan skyldes at vi ikke ser ordentlig på våre liv, snarere enn noen iboende mangel ved dem.
Sant så sant. Det har jeg ikke, men legger han på ønskelista.
Brukte ganske lang tid på Markens grøde, men det var ikke noe for meg. Viktoria derimot, fytti svarte for et språk, for noen setninger. Virka som Hamsun slo ordene inn i arket med rå kraft.
Har vært litt redd for å lese bøker samtidig, fordi jeg ikke skal få med meg hele historien eller blande noe, men hittil har det gått fint.
Har du forresten noen lydbøker å anbefale? Like mye for opplesninga som historien.
Ti dager virker som en grei tid det. Jeg føler at jeg må tilvenne meg språket, så det går som oftest tregest i starten.
Brukte seks måneder på The Short History of Nearly Everything, men klarte å dra meg gjennom fire Harry Potter i jula
Jeg møtte ei jente som sa at hun hadde lest mellom tjuefem og tredve bøker i sommer, men hun sa at hun ikke husket hva de het. Og da tenkte jeg at det er en grunn til det - hun leser for fort.
Jeg studerer litteratur, som betyr at jeg bør lese en del. Og jeg er med i et studentradioprogram om bøker, så bokhylla mi venter utålmodig på å bli gjort noe med. Men hvis jeg er heldig får jeg lest kanskje, og atter kanskje, tre bøker i uka. Hvor mye føler du at får lest uten at det går utover leseopplevelsen? Mulig det handler om hvilke bøker man leser også?
Mens det er åpenbart hvorfor en kunne være interessert i å få en proustsk holdning til livet, ville ikke noe vettugt menneske ønske å leve et liv som Prousts
I zenlitteraturen er det mange historier om folk som har fått viktige innsikter mens de feier gulvet eller vasker opp.