Bokelskere.no

Sannsynlivis for å gjøre det salgbart. Jo mer populære bøkene blir og jo mer de selger jo flere oversettelser blir det. Som påpekt er det Britisk Engelsk og Amerikansk Engelsk, og hvis man begynner å se nærmere på det er det mange, for oss, subtile forskjeller, og noen veldig tydelige. Fordi det bare ganske enkelt er Engelsk for oss kan vi synes det er rart. Vi hører så mye av begge språkene at det blir det samme for oss. Det amerikanske bokmarkedet er stort nok til at det gir mening. Men, jeg holder på å gå fra vettet her; mener dere virkelig neightborhood, med t?

Så fint! Ja, det har vært litt delte meninger om plasseringen av søkeboksen, men kanskje det er en vanesak. Forhåpentligvis!

Hvis du kan velge bare en bok som du vil anbefale, fra ditt lese år 2012. Hvilken bok tenker du på da??

Min aller beste lese bok i 2012 var Blomstenes hemmelig språk av Vanessa Diffenbaugh.
Helt utrolig bok.. Inneholdt så mye mere end jeg hadde forventet.. Og anbefales og lese om man ikke har lest den :)

Mitt forsett i år er faktisk at jeg skal prøve å ikke lage forsett og planer. Jeg skaper alltid et lite kaos av det da jeg gir opp, og så hadde det egentlig vært bedre hvis jeg bare hadde tatt det som det kommer. Men uansett skal jeg forsøke å lese flere bøker jeg har og bestille færre bøker. Burde finnes en støttegruppe for de av oss som ikke klarer å holde labbene unna salgshyllene, eller som regel tastene, i mitt tilfelle.

Glad linken var til hjelp! Hadde en liten periode da jeg var yngre hvor jeg var utrolig fascinert av gammel fortid og slukte alt jeg kom over som var satt til den tiden. Skulle gjerne fordypet meg i akkurat disse temaene fremover, men nesten hver gang jeg planlegger å lese noe blir det ikke noe av, så det blir vel litt tilfeldig om det blir noe av det i år.

Et tema som sikkert mange interesserer seg for og skillet mellom fattig og rik i Norge har ikke etter det jeg vet for mye litteratur satt i dagens samfunn og de siste årene ennå.

Det er forsåvidt noe jeg kan være enig i. Jeg elsker en god debatt og gode argumenter, men det er jo likeså interessant å utforske med et åpent sinn. Tror mange ville hatt glede av flere bøker med denne tilnærmingen, spesielt nå som vi nærmest drukner i "for" og "imot"-bøker.

Neida, det går godt inn under det jeg var nysgjerrig på, selv om jeg formulerer meg litt dårlig til tider! Jeg er enig i at mange barnebøker der ting som kanskje ikke nødvendigvis er åpenbare som noe stort for barn til å begynne med, fremheves, og at dette kan overskygge historier der det er mange etnisiteter uten at dette blir problematisert eller lagt for stor vekt på.
Selvsagt trenger vi at også denne siden blir belyst, men som du sier er mye av det hverdagslig og mengden av litteratur som har hovedvekt på temaet reflekterer ikke nødvendigvis virkeligheten eller oppfatningene, spesielt til barn. Proporsjonene kan bli i overkant skakke.

Angående kjønnsperspektiv virker det som en automatisk innstilling, at alle vesener er gutter. Om det skyldes tradisjon og vane eller er et gjennomtenkt valg vet jeg ikke. Ellers skulle jeg kanskje ønske å se litt mer nyanserte roller i barnelitteratur hva kjønnsrollene angår. Vi har fått "heltinner" så vel som "helter", men å sette en stereotypisk guttete personlighet på ei jente, eller vice versa gir vel ikke like mye mangfold som det kan virke som ved første blikk. Mange "hovedkarakterer" har de samme typiske trekkene og det hadde vært interessant å se et større bredde personlighetstrekk.

Mer oversatt litteratur fra Asia/Afrika tror jeg flere savner, i alle fall fra det perspektivet du etterlyser. Det finnes mye litteratur, men en liten del blir oversatt, få av disse får mye oppmerksomhet/publisitet og av de som får publisitet og blir oversatt kan det virke som en stor del er fra noen som lever i eksil og ofte har flere av disse bøkene noenlunde like synspunkt og/eller temaer. Ble litt surrete, men det første svaret forsvant.

Iblant blir jeg også til å måtte ty til øretelefoner. Synes faktisk det er mer distraherende med små tilfeldige lyder og bakgrunnsstøy enn musikk. Rolig klassisk, en passende radiokanal, eller musikklister jeg har "hørt i hjel", og som er behagelige og lite distraherende. Det har vært lignende diskusjoner her for ikke lenge siden og ligger sikkert mange gode forslag hvis man leter bakover i trådene eller søker.

Venter alltid selv, men det ser ut til at noe fortsatt går galt. Begynt med å markere og kopiere også i det siste, men i blant glemmer jeg meg. Uff, så frustrerende når man endelig har tid til å formulere et ordentlig svar og det forsvinner. Men det er bare å fortsette å prøve antar jeg, og å være flittigere med markering og kopiering.

Det er utrolig frustrerende og jeg lurer på om flere opplever det eller det er noe annet som går feil. Jeg skriver, ganske ofte, lange svar, trykker lagre, og så går det til neste side, men svaret er slettet, eller ikke tilstede uansett. Utrolig frustrerende når man ikke orker eller klarer å huske alt man satte sammen og hvordan.

Jeg er så enig så enig. En god stund siden jeg har lest den, men husker den fremdeles godt:)

Aldri forlat hovedstien. Aldri!

Fire menn i midten av 30 - årene, er i svenske skoger for å oppleve en annen kultur og litt spenning. Disse mennene møtes en gang i året for å finne på noe sammen, og denne gangen drar de til Sverige. De vil oppleve skandinavisk natur. Disse fire mennene er mildt sagt forskjellige. To av mennene har blitt tykke og late oppgjennom årene, og dermed bestemmer gjengen seg for å ta en såkalt snarvei. Det skulle de aldri ha gjort ...

På youtube får man alltids gode bokforslag av forskjellige bokfolk som deler videoer om deres nye bokinnkjøp/mottakelser og omtaler. På den måten ble jeg oppmerksom på The Ritual. Jeg har lest mye grøss gjennom årene og selv om jeg har lest mye grøss av forskjellige forfattere, hadde jeg aldri før hørt om Adam Nevill. Men det gjorde ikke noe. Jeg liker å lese noe av forfattere jeg aldri har hørt om og utvide horisonten som leser. Jeg vil ikke lese samme sjanger og bøker av samme forfatter hele tiden. Det blir kjedelig i lengden, derfor er det kjekt med litt variasjon.

Og jeg angrer ikke ett sekund på at jeg leste noe av denne forfatteren og nettopp denne boka. Jeg leste den ut på kort tid. Det er sjelden jeg leser grøssere som gjør meg stressa eller gir meg horrible anelser. Jeg har lest så mye grøss oppgjennom årene at jeg reagerer nesten ikke på noe, men følte at jeg virkelig ble dratt inn i denne historien på en eller annen måte. Nevill skriver på en fryktelig engasjerende måte at leseren lett blir dratt inn i karakterenes opplevelser. Man er på en måte med i historien selv. Jeg følte at jeg var i den skogen sammen med Luke og de andre. Jeg følte den samme frykten og sansene som de karene gjorde.

Personlig likte jeg første halvdel av boka bedre enn den siste. I den første halvdelen var atmosfæren mer intens. Jeg likte guttas observasjoner og beskrivelsen av skogen og guttas frykt var beskrivende god. Jeg følte frustrasjonen, desperasjonen og deres kamp mot å finne en vei ut av den skandinaviske skogen. I neste halvdel, uten å avsløre for mye føltes det litt som å lese en helt annen bok og den samme spenningen som den første halvdelen uteble litt. Men spenningen var høy nok til at jeg ville vite hvordan dette marerittet ville ende for disse gutta. Av de fire gutta som har forvillet seg i den mørke, døde skogen er definitivt Luke. Jeg kunne se meg selv litt i ham på en måte. En del skuffelser i livet. Innebygd sinne. Ville livet ha vært annerledes hvis man hadde tatt litt andre valg? Jeg likte ham veldig godt. Selv om han har sine skuffelser så prøver han bare å leve livet sitt på best mulig måte likevel. Samme hvordan det går.

The Ritual er en engasjerende, spennende og atmosfærisk grøsser som er lett å bli en del av. Nevill beskriver den dystre skogen og mennenes frustrasjon så godt at det føles ut som man er en del av den håpløsheten selv sammen med denne gjengen. Man vil bare ut av den skogen så fort som mulig, men fins det en vei ut eller er det bare endeløs med skog?

Så .... noen som vil dra på campingtur, eller?

Det er ikke bare, bare å være tenåring ...

Møt Charlie. Han er en fersk High School elev, som kan virke noe forvirrende og svært usikker til tross for at han er meget intelligent. Men det å være intelligent er ikke alltid nok. Sosialt sett strever han med å passe inn. Han er en fyr som ser på at andre lever livene sine, men selv vet han ikke hva han vil eller hvor han skal begynne. Det eneste han vet er at han er lei av å være på sidelinjnen, være et slags veggpryd. Han vil leve livet sitt han også, men han vet bare ikke hvordan. Det er ikke like greit å være sjenert og må anstrenge seg litt ekstra for å bli akseptert blant andre. Han får noen få venner og tar en dag av gangen. Men for det meste virker det som om han blir kastet inn i den ene kompliserte situasjonen etter den andre. Typisk High School.

Men han har da sine lyse sider, nemlig interessen for bøker. Han får bøker av en lærer som han ser opp til og blir knyttet til bøker som betyr mye for ham. De er hans virkelighetsflukt. Han er smart og denne læreren vil at Charlie skal vite det gjennom å skrive bedre bokrepotasjer. Mellom skolejobbingen tilbringer han tiden med de få vennene han har og skaper sosiale bånd med dem. Hjemme er det heller ikke så lett hvor han må "konkurrere" med storebroren sin som er en stor stjerne på College innen Amerikansk fotball genren. Charlie føler at han ikke har noe å konkurrere med. Ikke nok med det. Han har også sine bekymringer for søsteren som har en kjæreste som slår henne.

Som sagt det er ikke lett å være ung og Charlie er et godt eksempel på det. Hva gjør man i forskjellige situasjoner? Og hva må til for å passe inn i forskjellige miljø?

The perks of being a wallflower har nettopp blitt filmatisert og blant bokfolk på youtube har denne boka mildt sagt blitt hyllet. Jeg ble meget nysgjerrig og ville derfor lese boka selv, finne ut hvorfor denne boka er så populær og kanskje like den like godt som "alle" andre. Jeg begynte å lese den med store forventninger, noe som selvfølgelig er dumt for da kan man lett bli skuffet, og det ble jeg dessverre når det gjalt denne romanen.

Jeg liker vanlige romaner, oppvekstromaner osv Jeg leser ikke bare grøss og fantasy selv om det er det jeg leser mest av. Jeg er veldig altetende innen litteratur og liker å utvide horisonten. Nå var det lenge siden sist jeg leste en roman og følte at det var på tide.

Men det endte opp med at jeg ikke likte The perks of being a wallflower fullt så godt som jeg hadde håpet på. Starter alltid en bok med et åpent sinn, men det hjalp ikke. Jeg likte konseptet og noen av karakterene i boka, men jeg kunne bare ikke fordra Chobskys skrivestil. Tanken på at hele historien er skrevet i brevformat (jeg likte tanken på det) så syntes jeg bare at Chobskys skrivemåte var rett og slett irriterende. Det er vanskelig å forklare skrivemåten hans. Den er jo veldig enkel. Ikke noe galt med det. Men alt føltes på en måte så oppsummert, uekte og til tider masete. Følte heller ikke at jeg ble godt nok kjent med Charlie til å bry meg nok om ham. Ja, jeg kjener meg litt igjen i ham. Jeg var også utstøtt på skolen, var den som hadde det vanskelig for å tilpasse seg og bli kjent med andre. Grunnen var at jeg også var temmelig sjenert, men jeg var person som likte å være for meg selv i stedet for å være sammen med andre. Så jeg vet litt hvordan han har det i enkelte deler i boka, men likevel syns jeg at det var litt vanskelig å få tak i ham.

The perks of being a wallflower var en ok leseopplevelse, men ikke noe annet enn det for meg. Den vil helt sikkert treffe andre bedre på en eller annen måte.

Litt lei av evig mas om hvor varmt det er nesten gjennom hele boka, men har sansen for politietterforskeren Malin Fors. En tøff dame.

I førsten tenkte jeg at denne boken var en blanding mellom Fluenes Herre og Battle Royal, og det var den i grunn også. Men den var fortsatt så mye mer enn det. Fordi, unnskyld meg, men det fantes ingen robboter / androider i de to andre bøkene. Uansett, dette var en ekstremt spennende og bra bok. Jeg likte at det var en gutt som var hovedpersonen, er så lei alle de jentene jeg leser om. Det var også fint at det var litt kjærlighet innblandet, jeg visste alltid til slutt at han kom til å ende opp med Becky. Jeg mener, det var sånn 3 jenter han kunne ende opp med og ho ene døde (det var det de ble fortalt) og ho andre var ikke virkelig, så det hadde ikke virket uansett, men Becky var virkelig og en surviver liksom. Så nå gleder jeg meg veldig til neste bok, som jeg vet allerede har kommet ut på engelsk, så da blir det løp og kjøp for meg.

Ps. og selvom alle folk sier at aldersgruppen er sånn mellom 11-16, så synes jeg det er teit sagt, fordi jeg er 18 og elsker slike bøker uansett aldersgruppen!