Bokelskere.no

Hihi, sånn er det med meg også. Har nesten lest alle spøkelsesbøker hittil. Har noen få norske igjen hittil vet jeg, men det er jaggu meg ikke mange. Og skulle du komme med noen gode forslag, norske eller utenlandske så bare kom med forslag. Jeg er fascinert når det gjelder spøkelser og overnaturlige hendelser:)

Hvem er vel redd for spøkelser?

Spøkelseshistorier har alltid vært noe som har fascinert meg i flere år. Så og si hele livet. Det er noe spennende med det som er vanskelig å forklare. Selv har jeg aldri opplevd noe overnaturlig, men vil gjerne havne i en slik situasjon og se hvordan det er. Oftere er det folk som står frem og påstår at det spøker i hjemmet deres eller de har opplevd rare ting som er vanskelig å forklare, bare se på programmet Åndenes Makt. Det virker ikke som om det norske folk er redde for å stå frem med slike historier lenger. Ofte føles det ut som om det bare jeg som ikke har opplevd noe uforklarlig og jeg som gjerne vil oppleve det, får det ikke, ironisk nok. Men likevel ser jeg på programmer, leser bøker og ser filmer som handler nettopp om spøkelser og overnaturlige ting som skjer som er vanskelig å sette ord på.

Kristin Amundsen & Ross Kolby har i denne boka samlet mange selvopplevde og fortalte historier fra hele Norge, men mest fra i og utenfor Oslo. Begge er guider gjennom nettsiden oslowalks.no hvor de tar med seg frivillige på en to timers vandring til kjente og hjemsøkte steder. Mange av disse historiene er samlet i nettopp denne boka. Hva som er sant eller ikke er vel opptil hver enkelt å bedømme.

Mange av historiene/sagnene hadde jeg hørt om fra før. Det gjorde til at mye av boka føltes som en slags oppramsing til det kjedelige, men det dukket opp noen ukjente historier som det var spennende å bli kjent med. Det er vel jeg som har lest mye om hjemsøkte steder i Norge generelt at mye blir repeterende for meg. Syns også det ble litt mye historie. Det hadde vært interessant om det hadde blitt lagt mer vekt på hva diverse påmeldte i vandringen følte på diverse steder de var på og ga mer detaljerte beskrivelser av det de observerte og opplevde.

Alt i alt er På spøkelsesvandring en småinteressant og koselig leseopplevelse som passer perfekt mens det ennå blir mørkt om kveldene.

Sjekk også ut oslowalks.no Meld deg på da vel ... hvis du tør!

En oversikt over bøker jeg har lest denne mnd.

Det er noen bøker som jeg, spesielt når jeg er generelt "giddaslaus", bare ikke orker å begi meg ut med. Fotball? Jeg klarer ikke engang av det på tven, hvem vet, jeg kunne blitt overrasket, men igjen, det er dette med å begynne. Krimbøker hadde jeg kanskje likt, det er bare at jeg hadde et par traumatiske erfaringer som så ble fortrengt og igjen, det vanskelige er å sette i gang. Man burde jo ikke være så vrang, det vet jeg jo. Har flere ganger erfart at de tingene jeg trodde jeg skulle bli overveldende skuffet av har gitt meg veldig mye. Det er bare det at jeg kan være forferdelig sta. Litt sånn som på skola. Geografi og naturfag. Nei.

Hmm, interessant, men noe forvirrende. I likhet med mine innlegg hvis jeg setter godt i gang. Men jeg tror jeg forstår hva du mener. Jeg prøver å gi meg selv enkelte dytt i den ene eller andre retningen i blant, for å få til den variasjonen jeg ønsker. Nå for tiden er jeg utrolig stresset og gjemmer meg derfor for alt som er for tungt og "burde" blir slengt ut fra vokabularet. I stedet går det i mye ungdoms-fantasi; det er enkelt, greit og beroligende forutsigbart, fra karakterene til plottet. Men det er ting man kan sluke uten å sette det i halsen, og akkurat passe distraherende til å holde på oppmerksomheten uten å kreve noen større følelse -eller tankemessig investering. Ganske deilig å fordype seg i faktisk.
Jeg liker det hvis jeg kan se på profilen min, og de siste åtte bøkene varierer i sjanger og innhold. For eksempel en klassiker, en serie essayer, en god samtidsroman, en historisk roman, ei fantasybok, en novellesamling, ei fagbok eller populær-vitenskapelig bok innen noe jeg er interessert i, dikt/kortprosa.
Så er det tider som disse da de prioritetene synker ned i dypet. For øyebikket leser jeg "A spot of bother" av Mark Haddon, og begynner så smått å føle meg litt beskyttende overfor boken når jeg leser andres meninger om den.

Hverdagsdrama, kanskje? Ofte det jeg forbinder med det uansett. Ingen store plott, ingenting veldig ute av det vanlige, mye refleksjoner og personlige kriser.

Jeg leser svært få novellesamlinger, og de jeg leser liker jeg som regel dårlig eller midt på treet. Enten har jeg bare vært uheldig med valget av de jeg har lest, eller så er det bare en teksttype jeg ikke forstår meg på/får noe særlig ut av :o)

Det jeg leser minst av er vel science fiction og lyrikk. Hvorfor det aner jeg ikke .... Det har bare blitt sånn:)

Hmm, jeg leser minst av krim. Det og historie og biografi. Nesten ingenting. Blir bare ikke trukket mot de bøkene, så da ender jeg opp med å ikke vite helt om jeg liker dem eller ikke.

Jeg leste ferdig "Face it" av Kristin Ma Berg. En lettlest krimroman med både mote, anoreksia og den mørke siden av motens verden. Spennende, og den ble lest ut fort :)

Ja, det spørsmålet var enkelt. Det første jeg tenkte var bøkene om Harry Potter. Før den tid slet jeg med å lese, og jeg hatet det! Julen da jeg var ca 10 år fikk jeg noen av de første bøkene i serien. Da ble jeg forhekset av bøkenes verden, og den magien har selvfølgelig ikke tatt slutt :)

Noen mordgåter er nesten umulig å løse, selv for dyktige etterforskere ...

Etterforsker Malin Fors er igjen ute på et oppdrag og et temmelig spesiell en sådan. En fjorten år gammel jente blir funnet naken og voldatt i en park i Linköping. Jenta husker ingenting av den grusomme hendelsen og Malin Fors føler seg knyttet til henne siden hun har en fjorten år gammel datter selv. Og ting blir heller ikke lettere når en annen jente på samme alder blir meldt savnet. Hva er det som foregår? Samtidig herjer det heftige skogbrann i nærheten på grunn av en skikkelig hetebølge.

Kommer Malin og makkeren hennes, Zeke, til å finne ut hvem som voldtok jenta og vil de klare å finne jenta som er savnet? Malin er en dame med bein i nesa, og hun trosser hetebølgen som herjer. Hun har en viktig jobb å gjøre.

For noen år siden leste jeg Kallentofts forrige bok, Midtvinterblod, som jeg kjøpte på mammutsalg. Jeg ble ikke helt overbegeistret for den. Den var småoriginalt skrevet, men måten historien ble satt opp på ble litt for poetisk og sært for meg. Tenkte kanskje ikke å lese noe mer av Kallentoft, men selv om jeg ikke likte historien i Midtvinterblod eller skrivemåten helt, så fikk jeg sans for etterforskeren Malin Fors. I krimbøker foretrekker jeg helst mannlige etterforskere (aner ikke hvorfor, men det har bestandig vært sånn), men det er noe med Malin som er spennende. Hun er ikke en typisk kvinne. Hun har sine demoner og innrømmer det. Hun skal ikke være sterk hele tiden selv om hun liker å gi det inntrykket overfor andre. Av en eller annen merkelig grunn har begge bøkene, både Midtvinterblod og Sommerdøden vært mer interessant å lese om henne og det hun sliter med enn selve krimsakene.

Mons Kallentoft gjør som Johan Theorin å skrive krimbøker basert på årstider. På denne biten syns jeg at Theorin mestrer det bedre enn Kallentoft. Theorin klarer å få frem temabaserte årstider i hver av bøkene på en måte som gjør til at det ikke blir overdrevet masete. Mens jeg opplevde i begge bøkene til Kallentoft jeg har lest hittil som veldig gnagende. Forrige bok om hvor hard kulda var og nå i denne boka om hvor utholdelig varmt det er. Vi er klar over at det er hetebølge og det er nesten umulig å jobbe og sove i denne varmen, men trenger ikke å nevne det i nesten hver eneste avsnitt. Vi har fått med oss temperaturen for lenge siden.

Om jeg kommer til å lese flere bøker av Mons Kallentoft er jeg ikke sikker på. Han skriver vanlig krim. Syns hverken skrivemåten eller spenningen skiller seg spesielt ut fra andre krimbøker, men det er noe med etterforskeren Malin Fors som gjør meg nysgjerrig. Jeg vil på en måte vite hva som vil skje med henne videre. Hvem vet? Kanskje jeg kommer til å lese neste bok også?

Haha, godt skrevet :D Har sagt det samme til de som har anbefalt den, men får vel vurdere det selv : ) Får prøve å gi bøkene en sjanse, men vet at det skal finnes en lignende trilogi som skal være mye bedre. Både i språk og karakterer. Bare for deg heter den første boken :P

Jeg på min side skjønner ikke hvorfor det er så farlig så lenge mottageren av ordet forstår hvilken mening som ligger i det. Det er de sjarmerende "feilene" og individuelle særegenhetene som skaper et interessant menneske.

^^

Er snart ferdig med boka og den har vært lovende så langt. Jeg er alltid nøye på det der jeg også. Boka først og filmen senere. I hvert fall så lenge jeg vet at filmen er basert på en bok. Og enda bedre når det er basert på en sann historie.

Tusen takk:) Slipper å engste meg over at det er noe med nervesystemet eller noe annet. Nå vet jeg i det minste hva som er årsaken og må bare lære meg å ta det litt med ro (liker ikke slike ustrukterte dager), men jeg får se det positive i det som du sier og kose meg med bøker:) Ta tiden til hjelp. Ha en god helg!

Etter ventetid på en uke så fant de endelig årsaken til svimmelheten. På MR fant de ut at jeg har betennelse i nesa og kinnbeinan slik at det har trykket en del på pannen i lengre tid slik at det har gitt meg kraftig og langvarig svimmelhet. Så har fått ny resept. Er fortsatt litt svimmel ennå, men er endelig tilbake til leiligheten min og klarer meg selv nå selv om jeg bruker lengre tid på alt. Går bra så lenge jeg tar det med ro. Og legen mener at svimmelheten forårsaker også av stress. Jobbet jo en del før jul med lange dager, ofte fra 07 - 21 selv de dagene jeg var forkjølet og heller burde ha holdt meg hjemme. Så det var en kombinasjon av overbelastning og betennelse i nesa og kinnbeinan. Så nå vet jeg i alle fall årsaken. Jeg er ikke av den skvetne typåen når det gjelder sykdom, men når man ikke får gjøre noen ting på egen hånd fordi man er svimmel og blir nummen i armene, så er det normalt å tro at det var noe alvorlig galt. Det var det heldigvis ikke:)