Har skrevet omtale her på bokelskere om den boka. Hadde store forventninger til denne boka siden den var blitt nevnt mye både her, på goodreads og youtube og jeg måtte bare lese boka "alle hadde lest". Må si jeg ble temmelig skuffa. Det var en bok som ikke ga meg noe som helst. Platte karakterer og kjedelig språk.
Most vampire-repelling weapons seemed to sport crosses, on the assumption, Simon thought, that most vampires were Christian. Who knew that following a minority religion could be so advantageous?
She made an impatient noise. "By the Angel, you don't know anything about your kind, do you? Do you even really know how vampires are made?"
"Well, when a mommy vampire and a daddy vampire love each other very much..."
Den siste boken jeg kjøpte var Paradise Lost av John Milton, fordi den blir nevnt i så mange andre verk at jeg ikke kan styre nysgjerrigheten min lenger.
Jeg lånte denne på biblioteket sist og gleder meg til å lese den!
Ok, det ble litt opphopning her, så her kommer godt og blandet:
""You've got to be kidding me," the bouncer said, folding his arms across his massive chest. He stared down at the boy in the red zip-up jacket and shook his shaved head. "You can't bring that thing in here.""
City of Bones av Cassandra Clare.
"The formidable glass-and-steel structure rose from its position on Front Street like a glittering needle threading the sky. There were fifty-seven floors to the Metropole, Manhattan's most expensive new downtown condominium tower. The topmost floor, the fifty-seventh, contained the most luxurious apartment of all: the Metropole penthouse, a masterpiece of sleek black-and-white design. Too new to have gathered dust yet, its bare marble floors reflected back the stars visible through the enormous floor-to-ceiling windows. The window glass was perfectly translucent, providing such a complete illusion that there was nothing between the viewer and the view that it had been known to induce vertigo even in those unafraid of heights."
City of Ashes av Cassandra Clare.
"The cold snap of the previous week was over; the sun was shining brightly as Clary hurried across Luke's dusty front yard, the hood of her jacket up to keep her hair from blowing across her face. The weather might have warmed up, but the wind off the East River could still be brutal. It carried with it a faint chemical smell, mixed with the Brooklyn smell of asphalt, gasoline, and burned sugar from the abandoned factory down the street."
City of Glass av Cassandra Clare.
"The grease-slicked hair is a dead giveaway - no pun intended. So is the loose and faded leather coat, though not as much that as the sideburns. And the way he keeps nodding and flicking his Zippo open and closed in rhythm with his head. He belongs in a chorus line of dancing Jets and Sharks. Then again, I have an eye for these things. I know what to look for, because I've seen just about every variety of spook and specter you can imagine.
The hitchhiker haunts a stretch of winding North Carolina road, bordered by unpainted split-rail fences and a whole lot of nothing. Unsuspecting drivers probably pick him up out of boredom, thinking he's just some college kid who reads too much Kerouac."
Anna Dressed in Blood av Kendare Blake.
"Once upon a time - but not so long ago - the fairies were not welcome in the British nursery. The battle over Elfland raged for centuries. With the coming of Christianity to the British Isles towards the end of the Roman Era, the Celtic faërie kings and queens went underground as ancient local traditions were absorbed or transformed by the country's new religion. Those who in the old legends were merely amoral were now, in the eyes of the early church fathers, evil."
The Victorian Fairy Tale Book av Michael Patrick Hearn.
Kan man beskytte sin egen familie mot det overnaturlige?
Tidligere i denne uka avsluttet jeg What the night knows av Dean Koontz som jeg hadde gledet meg lenge til å lese, men av en eller annen grunn har den stått lenge ulest i hylla mi. Grunnen er vel at når jeg har så høye forventninger til en bok, så nøler jeg med å kaste meg over den og lar den vente en stund, av og til noen år, før jeg våger å lese den. Rart det der. Det må være en forbannelse, men bedre sent enn aldri ...
What the night knows handler om fortid som møter nåtid. Boka handler om en psykotisk morder ved navn Alton Turner Blackwood som returnerer etter å ha vært død i 20 år for å terrorisere etterforskeren John Calvino. Det var Calvino selv som skjøt og drepte Blackwood da han var fjorten år. Med tanke på sin dystre fortid,og merkelige ting som skjer, er han redd for hans egen familie som han er nødt til å beskytte for enhver pris. Han har en stygg følelse for at Blackwood er tilbake fra den andre siden.
Dean Koontz har i mange, mange år skrevet en drøss med "suspense thrillere", og nå beveger han seg litt i "horrorsjangeren" til min stor glede, siden det er min favorittsjanger. Jeg vet innmari godt at denne mannen kan å skrive (ikke bedre enn Stephen King, selvølgelig), og mange av bøkene hans har imponert meg. Men det gjorde dessverre ikke denne. Koontz er i fare med å gjenta seg selv siden han har funnet seg en oppskrift som han følger til punkt og prikke i de siste utgivelsene hans. Vi vet omtrent hva vi får på forhånd og denne utgaven er intet unntak, dessverre. Jeg liker plottet selv om det ligner mye av det jeg har lest av andre forfattere. Jeg hadde forventet meg noe som var mer fresht enn dette. Jeg liker at historien er fortalt av forskjellige personer og vinklinger, men det er bare så synd at jeg fikk ikke noe "connection" med noen av karakterene, og noen av disse karakterer var mindre troverdige enn andre. Blant annet barna i boka som oppførte seg litt vel voksne enn den tilsvarende alderen deres.
Jeg følte heller ikke den snikende atmosfæren som jeg underveis savnet så sårt. Jeg følte ingen skrekkblandet fryd eller frykt i det hele tatt. (Det skal jo godt gjøres av en bok). Men jeg følte på en måte at jeg ikke var helt inn i "storyen". At man på en måte glemmer at man leser, hvis dere skjønner hva jeg mener. Jeg savnet å oppleve historien istedet for å lese om den. Jeg ble ikke helt dratt inn i boka. Noe som var en skuffende opplevelse for min del.
Vet ikke hva det er med Koontz for tiden, men jeg håper han finner sin beste side og tryller frem sine gamle, gode triks. Han skrev så mye bedre før og håper han snart finner den gnisten igjen. What the night knows er definitivt ikke en av hans beste. Beklager, men les den dere som vil.
Jeg brukte fredag og lørdag på å lese ferdig Anna Dressed in Blood av Kendare Blake, og City of Bones av Cassandra Clare, og nå sitter jeg med The Victorian Fairy Tale Book med eventyr fra bl. a. Robert Browning, Charles Dickens, Oscar Wilde og William Butler Yeats, satt sammen og presentert av Michael Patrick Hearn, perfekt langtidslesing og "ved siden av"-bok. Og andre bok i serien til Cassandra Clare, City of Ashes.
If it's possible for a person to look hurt and grateful at once, that's the face she makes.
I keep thinking of nomadic native tribes, and how they could pack up an entire civilization in an hour to follow some buffalo. When did human beings start acquiring so much crap?
Nok en uke er over, og godt er det.
Det har vært en drittuke og da er det godt å låse seg inne hele helgen med bøker. Prøve å få tankene over på noe annet. Holder på med Warm Bodies av Isaac Marion. En humoristisk/spenningsbok der hovedpersonen er en zombie. Jeg er ikke helt fan av zombier, men skal prøve å lese en zombiebok for første gang og se hvordan det er i forhold til zombiefilmer. Den andre boka jeg leser i og som jeg skal fortsette med denne helga er Loop (Ring,#3) av Koji Suzuki. En triologi om et virus som kan slette hele menneskeheten om ikke noen klarer å stoppe forbannelsen. Ironisk nok er begge apocalyptiske bøker. Men det passer bra til humøret mitt nå for tiden:)
God helg!:)
Den mørke materien-bøkene av Philip Pullman. Kan ikke huske så mye av dem nå, men husker å ha vært fullstendig oppslukt av dem da jeg var yngre.
Ellers, Trylle-trilogien, Switched, Torn og Ascend av Amanda Hocking, enkle og greit skrevne bøker som ikke er veldig lange. Gode å slappe av med, ganske original med hva slags mytiske skapninger hun valgte å fokusere på, selv i en ellers standard YA Fantasy historie. Leser for tiden den første boka, City of Bones, i Mortal Instruments-serien til Cassandra Clare og synes den er ganske godt skrevet, interessant nok, og ser frem til resten av bøkene i serien. Hvis du liker zombier kan Warm Bodies av Isaac Marion være noe, og hvis du liker spøkelser i YA Fantasy-sjangeren vil jeg varmt anbefale Anna Dressed in Blood av Kendare Blake. Beautiful Creatures av Kami Garcia og Margaret Stohl mener jeg var grei nok, om litt enkel og irriterende til tider. Noen trekk mer sjarmerende enn andre. Har kommet tre bøker etter den tror jeg, Darkness, Chaos, og Redemption. Tror ikke jeg innså før nå hvor mye jeg leser i denne sjangeren... Håper noe faller i smak.
Nice! Skal passe på å få med meg filmen en gang i fremtiden:)
Anbefales! Boka altå:) Har selv ikke sett filmen ennå, men jeg har lyst. Og der har vi noe til felles. Jeg liker også godt grøss:)
"What are all these?" Clary asked.
"Vials of holy water, blessed knives, steel and silver blades," Jace said, piling the weapons on the floor beside him, "electrum wire - not much use at the moment, but it's always good to have spare - silver bullets, charms of protection, crucifixes, stars of David-"
"Jesus," said Clary.
"I doubt he'd fit."
"If you insist on disavowing that which is ugly about what you do," said Magnus, still looking at Alec, "you will never learn from your mistakes."
"All knowledge hurts," he replied, and stood up, letting the book fall open in her lap.
"The boy never cried again, and he never forgot what he'd learned: that to love is to destroy, and that to be loved is to be the one destroyed."
Superkrefter. Kjekt å ha eller er det en forbannelse?
Har nettopp avsluttet tredje og siste bok i triologien "Darkest Powers" av Kelley Armstrong og sitter igjen med en skuffende opplevelse. Grunnen er at den første boka i serien startet jo så bra, den andre var sånn passe, mens den tredje ødela alt på en måte. Det gikk bare nedover.
Chloe og de andre ungdommene med superkrefter rømmer fremdeles fra Lyle Huset og Edison Group. Edison Group eller Edison Gruppen som jeg velger å kalle dem, er folka som skapte superkreftene til disse ungdommene. Vil Chloe og de andre klare å rømme fra dem for godt eller er det helt umulig?
Det er alltid vanskelig å skrive om den tredje og den siste boka i triologien Darkest Powers fordi jeg vil ikke røpe for mye. Dermed blir omtalen veldig kortfattet. Jeg vil ikke gi ut for mye informasjon til de som ikke har lest serien ennå og som kanskje har lyst til å lese den. Vil ikke ødelegge "moroa" og "spenningen" for andre ...
Uansett, de siste bøkene i en bokserie er jeg alltid skeptisk til. Enten så er disse bøkene avslutningsvis meget bra ellers går det rett til helvete. Det er sjeldent det er noen mellomting. Denne gangen endte det med det sistnevnte. Det gikk rett til helvete. Den første boka var jo så bra og så avsluttes alt med dette våset? Så skuffende! Grunnen til at The Reckoning ikke falt i smak for meg er at den var veldig repeterende. Det var nesten som å lese bok to på nytt igjen. Jeg blir ikke godt nok kjent med karakterene. De blir for overflatiske for meg, nærmest pappfigurer. Og spenningen som første bok og som andre bok også hadde noe av, var helt borte i den tredje. Syntes at alt gikk tregt og hele opplegget ble for forutsigbart for min del. Vi skjønner hvordan det vil gå med Chloe og vi vet hvem hun liker så godt. Jeg er heller ikke fan av umiddelbar, hemmelig kjærlighet som oppstår i nesten hver bidige ungdomsbok nå for tiden. Det er på tide med noe nytt. Disse Twilight greiene angående umiddelbar kjærlighet begynner å bli kjedelig og oppbrukt. Savnet å få vite mer om Edison Gruppen, altså folkene som skapte disse ungdommene med uvanlige superkrefter og som prøver å fine dem igjen siden ungdommene rømte da de skjønte at noe var galt. Men Edison Gruppen dukker ikke opp før nesten i slutten av boka og heller ikke da vet jeg ikke helt hva slags folk som tilhører den gruppen. Skjønner jo at de er onde og alt det der, men skulle gjerne ha blitt bedre kjent med dem og forholdet deres til jobben. Men det får jeg dessverre ikke vite.
The Reckoning ble en skuffende avslutning på en lovende start. Skulle ønske at den første boka, The Summoning, var enkeltstående og ikke en del av en serie. Det hadde vært så mye bedre. Men, men, jeg er likevel glad for å ha lest den tredje og siste boka. Får i hvert fall ikke dårlig samvittighet for ikke å ha lest hele serien.
Anbefaler Darkest Powers - triologien for kun spesielt interesserte. De andre kan bare styre unna med god samvittighet. Dere går ikke glipp av noe.
Tittel og forfatter?