Bokelskere.no

Det er helg igjen ... og påskeferie (for noen). Jeg jobber til og med onsdag. Men det gjør meg ingentig. Ikke skal jeg på tur, ikke har jeg hytte, har ingen barn (takk og lov for det) og ingen planer:) Så jeg har ikke noe i mot å jobbe mens mange tar ferie. Men skal i hvert fall slappe av i helga og kose meg med litt lektyre som vanlig. Denne helga skal jeg fortsette med Loop av Koji Suzuki. Og i kveld kommer jeg nok til å lese ut Svarte Mathilda av Tor Arve Røssland siden jeg har bare noen få sider igjen. Kommer muligens til å begynne å lese i Katakombens hemmelighet av Tom Egeland hvis det blir tid til overs:) Og jeg skal selvsagt styre meg langt unna sport denne helga også:)

God helg!:)

Anbefaler det på det varmeste. Ønsker selv å lese flere bøker av Bauer etter denne. Så ser ikke bort i fra at jeg kommer til å lese flere av henne.

Er det noen forskjell på å være død eller levende?

Dette er en bok som det har vært mye blæst om, spesielt blant bokelskere på youtube. Og så nysgjerrig som jeg er, måtte jeg jo lese den selv for å finne ut hvorfor denne boka er så populær. Jeg lar meg ikke rive med av en slik nysgjerrighet hele tiden når det skapes blæst om en bok, men det var noe med denne boka som skilte seg ut fra de andre ungdomsbøkene. Det er ikke ofte jeg leser zombiebøker, så jeg tenkte, hvorfor ikke? Jeg har lest litt zombiebøker for voksne, men ikke for ungdom og en gang må jo være den første ....

Uansett, Warm bodies handler om en noe forvirret tenåringsgutt. Han husker ikke navnet sitt, men tror det er noe på R, og kaller seg dermed bare R. Han husker heller ikke noe fra livet sitt. Da han var levende. Nå er han en zombie. Han føler ikke, har ikke puls og har heller ikke hukommelse. Verden er i ferd med å gå under mens de levende døde tar over (zombiene). Men da han en dag møter en høyst levende jente som fremdeles er menneske i denne dystre verden, merker han nye sider med seg selv. Han begynner å føle seg levende på en ny og sær måte. En følelse han har nesten helt glemt.

Warm bodies er på mange måter en meget spesiell bok. Innholdet er humoristisk sett mørkt og dystert (min form for humor), men likevel klarte jeg ikke helt å henge med hele tiden. Ikke bare på grunn av humoren, men hverken humoren, karakterene eller settingen klarte helt å holde på interessen min hele tiden. Det er så og si en meget tynn bok, men jeg brukte en god del dager på å fullføre lektyren fordi det ble mye av og på lesing. Grunnen var at boka fenget meg ikke på den måten jeg håpet den ville gjøre. Jeg har ikke noe i mot zombier. Jeg har lest noen zombiebøker og sett en del zombiefilmer, men aldri vært noen fan av den sjangeren. Jeg vet ikke hvorfor, men man kan ikke være begeistret for alt.

Jeg likte karakteren R svært godt. Han virket for meg sær og rar på sin sjarmerende måte. Jeg likte måten han betraktet seg selv og verden på. På sin egen lunefulle måte. Boka ville ha vært så mye bedre hvis det ikke hadde inneholdt romanse. Jeg er lei av at nesten hver eneste ungdomsbok innenfor den overnaturlige sjangeren, må inneholde romanse. Det er så jævlig oppbrukt. Dessuten oppfattet jeg jenta han blir forelsket i, Julie, som sytete og masete. Jeg ble svært lei av å lese om henne i lengden. Jeg syns heller ikke at forfatteren gjorde zombiene om til "ordentlige zombier", slik vi er vante til å se og lese om. Jeg vet poenget med R og forandringene hans, men syns også de andre zombiene var lite troverdige. Savnet at de var litt mer uberegnelige og voldelige. Ustoppelige, slik jeg er vant til å lese og se om når det gjelder zombier både i litteratur og på film.

Alt i alt var Warm bodies grei nok lesing, men ikke noe mer enn det. Den var småhumoristisk og lunefull, men likevel var det noe som manglet. Jeg savnet litt mer spenst og driv. Hadde veldig høye forventninger til denne boka, og det kan ødelegge så mye. Sånn er det med alt annet også. Boka er nok en perle når det treffer det rette publikummet.

Selv om jeg skriver lange anmeldelser så røper jeg aldri hva som skjer i en bok. I hvert fall ikke noe konkret. Vil jo ikke ødelegge gleden for andre som vil lese samme bøker som jeg:)

Jeg leste den på engelsk og syntes den var fortreffelig. Jeg likte godt at den var saktegående og syntes det var både fint og spesielt at det ble fortalt fra et barns perspektiv. Det gjorde hele historien mer sårbart. Foreslår at du leser den på engelsk hvis du ikke har gjort det. Det er en god stund siden jeg leste boka, men den sitter i meg ennå. Og det er ikke ofte at krim/psykologiske thrillere rører meg/setter sine spor.

Sms - språk = latskap:)

Sms - språk burde være bannlyst!

En åpning som fikk meg til å smile og definitivt ga meg lyst til å lære mer om dem.

""Just coffee, please."
The waitress raised her penciled eyebrows. "You don't want anything to eat?" she asked. Her accent was thick, her attitude disappointed."

City of Fallen Angels av Cassandra Clare.

"Simon stood and stared numbly at the front door of his house."

City of Lost Souls av Cassandra Clare.

"I think I killed a girl who looked like this once. Yeah. Her name was Emily Danagger. She'd been murdered in her early teens, by a contractor working on her parents' house. Her body was stuffed into the attic wall and plastered over."

Girl of Nightmares av Kendare Blake.

"The hallway was barely lit by the blue glow shimmering up the stairs from the TV in the living room. The light flickered along the walls and ceiling, providing just enough brightness to make out her path. Groggily, Jenni walked toward her youngest son's bedroom, near the top of the stairs. She shoved her long dark hair out of her face and glanced down the staircase. Through the railing, she could see her husband, Lloyd, in his usual seat in the living room, staring at the plasma-screen TV. She could clearly discern the black silhouette of his head against the brightly lit screen."

Fighting to Survive av Rhiannon Frater.

Slå deg løs. Coben kan virkelig å skrive thrillere. Kjenner selv at jeg snart må lese bøker av ham igjen. Tok meg en liten pause da det ble litt mange Coben - bøker på en gang, men nå er det snart på tide igjen.

Den siste pilegrimen er en veldig god krimdebut som skiller seg ut fra andre bøker i samme sjanger.

(...) Den siste pilegrimen er en ambisiøs krimroman. I motsetning til flere krimromaner som har et mord med en påfølgende etterforskning og konklusjon, har Sveens debut også en innholdsrik historie som er plassert i fortiden. Jeg skal ikke røpe for mye for ikke å ødelegge handlingen for deg som ikke har lest, men stikkordene er nazister, spionasje og motstandsbevegelse. Sveen har blant annet basert boken på det virkelige dødsfallet til motstandsmannen Kai Holst.Det har lenge vært spekulert i om Holst tok sitt eget liv, eller om han faktisk ble drept. Den fortidige handlingen er så spennende og mangesidig at den alene kunne stått fint som spionroman. Sveen skriver med god selvtillit, og har et godt grep på historiske detaljer fra tiden før, under og etter krigen. Han har også en god penn generelt. Noen klisjeer er det her og der, i tillegg til enkelte gjentakelser i teksten, men ikke for mye at det skjemmer historien.

To av Sveens sterkeste sider som forfatter er oppbyggingen av historien og karakterene. Boken starter med at vi tas rett med til åstedet for drapet på motstandsmannen. Så pensles handlingen tilbake til 1945, før vi igjen befinner oss i nåtiden. Alterneringen mellom de ulike tidsperiodene skaper et driv i teksten, og ofte avsluttes et kapittel med en cliffhanger slik at man får følelsen av at man må lese videre for å få vite hva som skjer. Sveen er også god på å porsjonere ut ledetråder om drapet og menneskene i boken, og ofte byr han på overraskelser og vendepunkter i handlingen som jeg ikke så komme. Den siste pilegrimen er en tykk bok, på over 500 sider, men bokens oppbygging og tekstens driv gjør at det aldri blir kjedelig. De siste 200 sidene leste jeg ut på en kveld fordi jeg ikke klarte å legge boken fra meg.

Det er mange interessante og godt skapte karakterer i romanen. Hovedpersonen, Tommy Bergmann, skiller seg litt fra andre krimhelter. Da jeg først ble introdusert for ham, likte jeg ham ikke i det hele tatt. Bergmann har et brutt forhold bak seg, som følge av at han har slått kjæresten. I teksten legges det opp til at han har enkelte psykopatiske trekk. Det er et interessant grep av forfatteren å skape en usympatisk karakter, det kan fort føre til at leseren blir frastøtt og ender med å ikke like fortellingen i det hele tatt. I dette tilfellet synes jeg det fungerer godt, for utover i boken blir bildet av Bergmann mer nyansert og vi får små drypp rundt hvorfor han er blitt som han er. Det skaper nysgjerrighet hos leseren. Portrettet av Agnes Gerner er også veldig godt. Måten Sveen skildrer henne på, gjør at jeg som leser kom godt under huden på henne. Jeg kunne fint lest en bok som handlet bare om henne. For meg var hun romanens hovedperson.

Boken har flere temaer. Et av dem er kjærlighet og svik. Det handler også om valg, spesielt umulige valg. Et annet underliggende tema er forskjellen mellom rett eller galt, og hvor grensen mellom disse to størrelsene går, gjerne i sammenheng med nettopp valg. Hva sier de valgene man gjør om en som menneske? Hva er det egentlig som definerer en som person? Det handler også om å være kvinne i et mannsdominert miljø.

Den siste pilegrimen har, som nevnt, en veldig god oppbygging, men enkelte steder har Sveen tydd til litt lettvinte løsninger. Jeg opplevde det ikke som troverdig hvor fort Bergmann koblet funnet av beinrestene i Nordmarka med drapet på motstandsmannen. Han hopper litt for lett til konklusjoner.

Noe av det jeg liker best med å lese bøker, er å lese en virkelig god bok av en debutant, og vite at jeg har oppdaget en ny forfatter jeg gleder meg til å følge med på fremover. Slik føler jeg det med Gard Sveen og Den siste pilegrimen. Det blir veldig spennende å se hva Sveen kan komme med etter dette. Hvis du skal lese krim i påsken, bør du forsøke deg på denne. Romanen passer ekstra godt for deg som både liker spionthrillere og krim. Jeg håper også at det en gang i tiden blir snakk om en filmatisering av boken, for her har man mange ingredienser til å skape en veldig spennende film eller TV-serie.

Hentet fra bloggomtalen min her

I helga har jeg lest ferdig fjerde bok i Mortal Instruments-serien av Cassandra Clare, "City of Fallen Angels," og fortsetter kanskje med "City of Lost Souls" innen helgen tar slutt. Skal også begynne på "Fighting to Survive," andre bok i As the World Dies, zombie-trilogien av Rhiannon Frater, og holder fortsatt på med "The Victorian Fairy Tale Book" og dens eventyr.

Hold tett er en svært bra thriller. Anbefaler gjerne the woods, eller I den skogen som tittelen er på norsk av samme forfatter. Coben skriver drivende thrillere!

Lenge siden jeg har lest Lee Child om tøffe Jack Reacher:)

Hver sin smak og behag, vet du. Det er det som er så flott med bøker og alt mulig annet:)

Har ikke lest så fryktelig mye denne uken. Jeg har lest litt hver dag, men leseprosessen har gått fryktelig tregt og håper det blir en forandring på det nå i helga. Skal lese videre i Warm Bodies av Isaac Marion (har ikke mange sidene igjen, og boka er ikke såååå bra som mange skal ha det til, så er dessverre litt småskuffet), og kommer til å fortsette å lese i Loop av Koji Suzuki. Og sportsunderholdningen på tv kommer jeg til å holde meg langt unna i denne helga også.

God helg!:)

Det er vel slik med de fleste popularitetsbøker. Prøvde virkelig å like den, men følte bare at den var ikke helt for meg.