IV.10.IV Zjutsjka
Kolja, som er oppteken av «ideene og det virkelige liv», vil bli kjend med Aljosja, som nå framtrer langt meir verdsleg enn før. Kolja fortel om mobbinga av Iljusja, men er det sant, alt han seier? Tittelen på kapitlet er namnet på ei bikkje som ar vorte borte og som Iljusja lengtar etter. Vi får vite mykje om Kolja, men det er vanskeleg å seie kor relevant alt er. Eg har kjensla av å lese ei likning, men eg veit ikkje heilt korleis eg skal tolke innslaget med Peresån (bikkja til Kolja) og historia om den bortkomne bikkja Zjutsjka - ja, den bibelske allusjonen var tilsikta.
IV.10.III Skolegutten
Og nå er Kolja kvitt barnevaktoppdraget. Han snakkar med ein annan gut, Smurov, som i eit tidlagere kapittel kasta snø på Iljusja, som nå er sjuk. Her er ingenting tilfeldig. Og vi får forklaringa på den litt lange innleiinga: Kolja og Smurov begynner å snakke om Iljusja, som dei har forsona seg med, og Aleksej Karamasov og rettssaka. Kolja besøker Iljusja «av egen fri vilje»; det er eit poeng her. Så begynner ei samanlikning mellom menneske og bikkjer, og Kolja seier at han er sosialist. Han snakkar med ein frosen bonde og talar han etter munnen for ikkje å skuffe han. Også ei torgkone snakkar han med - og ertar på seg ein handelsmann før han snakkar med ein klok bonde («Jeg innrømmer gjerne at vanlige mennesker også kan være kloke.»). Så ber Kolja Smurnov om å hente Aleksej. Da er vi klare for eit nytt møte med ein Karamasov-bror.
IV.10.II Unger
Vi følgjer Kolja Krasotkin vidare. I same huset som han, mora og tenestejenta Agafja bur ei dokterfrue med to ungar, Nasjta og Kostja, og ei tenestejente, Katerina, som er gravid. Kolja leikar med ungane; ein kanon gjer det største inntrykket. Agafja skal passe på dokterungane mens Kolja er borte ein tur. Og dett var dett?
Er det romaner eller type fra virkeligheten du leter etter? Det kan hende du finner noe i bokhylla mi som heter spøkelser/gjenferd. Odd Thomas- bøkene til Dean Koontz er jo og litt morsomme. Ellers så er det mye her inne om du vil lese engelsk
Å føle seg utenfor og at noe mangler ...
Ida føler et savn. Hun vet svært lite om faren sin som hun aldri har møtt eller kjent. Han har aldri vært en del av livet hennes, og moren hennes vil helst ikke snakke om ham. Ida bestemmer seg for å ta et sommerkurs ved et college i Minnesota. Samtidig kan hun prøve å oppsøke brødrene hun vet hun har, og kanskje få opplysninger fra dem. Hun er helt sikker på at hun kommer til å klare å kombinere studenttilværelsen og samtidig leke detektiv i de få ukene hun skal være der. Hun vil finne ut mer av hvem hun er, spesielt siden faren hennes var halvt indianer fra Minnesota. Hun vil bli bedre kjent med den delen av seg selv og møte resten av familen som hun aldri før har møtt. Det viser seg at veien dit er alt annet er alt annet enn enkel, og hemmeligheter dukker opp og avsløres underveis ...
Handlingen foregår i Norge og i Minnesota, USA. En annen norsk ungdomsbok jeg har lest der handlingen også har foregått i Minnesota er Minnesota og støvet av Kjartan Hjulstad. Dette er to forskjellige bøker og jeg har ikke tenkt å sammenligne dem på noen måte, bare nevner det i forbifarten.
Samme oppskrift som i de fleste ungdomsromaner
En del av meg kunne ha blitt en god ungdomsroman for det er ikke ofte man leser ungdomsromaner der en karakter leter etter sin biologiske mor eller far. Så boka hadde absolutt et godt utgangspunkt, men dessverre faller boka i denne typiske kjærlighetsklisjeen. Hun drar til Minnesota (hvor moren hennes studerte for 19 år siden og fant tonen med faren hennes, som var professor ved colleget), og det tar ikke lang tid før en gutt blir interessert i henne og hjelper henne med jakten etter faren. Hvor typisk er ikke det i ungdomsbøker generelt? Der hovedkarakteren møter en eller annen, og de blir fort interesserte i hverandre. En karakter i en ungdomsbok trenger ikke å være alene lenge, virker det som, uansett situasjon. Det kommer alltid en reddende gutt med eller uten spesielle evner. Det finnes snart ingen selvstendige jentehovedroller i ungdomsbøker lenger. De må alltid "lene" seg på noen.
Hovedpersonen Ida er muligens en god og fin person, en drømmer, men hun er noe høy på seg selv, er litt "bedre" enn alle andre, og har en tendes til å tenke nedlatende om personer hun møter. Hun hever seg over dem, bevisst eller ubevisst. Noe som var en smule irriterende. Man får da ikke særlig empati for henne. Det blir litt vanskelig.
Viktig tema
Det mest interessante med boka er å lese om noen som har en forelder de aldri før har møtt og som får vite at det er flere familiemedlemmer man ikke har truffet. Det er et interessant konsept. For ikke alle er like heldige å ha begge foreldre i livet, som fremdeles er gift og har en familie som holder sammen. Det er ikke slik i alle familier. Noen er i en mer splittet familie enn andre. Så for meg var det interessant å lese om hvordan det er, siden jeg ikke kommer fra en splittet familie selv. Det er rart å tenke på at noen savner noen de aldri har møtt og som kunne ha vært en stor betydning for familien.
Dette ble en kort anmeldelse i grunn, og det er fordi boka er på kun 253 sider så da blir det ikke mye å skrive om, i hvert fall ikke for min del. Man kan si så mye om en bok samme om den er kort eller lang, men synes ikke det er noen vits i å skrive side opp og side ned på korte bøker som bare byr på grei underholdning. Ville ha likt boka bedre om den hadde rippet opp mer følelsesmessig og at den hadde et større sårbarhetsfaktor. Synes begge deler manglet og det er synd for ville da ha sittet igjen med et større inntrykk.
IV.10.I Kolja Krasotkin
Vi er over i fjerde og siste delen. Tiande boka, som er den fyrste boka i denne delen, heiter «Guttene». Og det fyrste kapitlet er «Kolja Krasotkin».
Forteljaren held altså ikkje direkte fram med kva som skjedde etter at Mitja hadde vorte ført bort, men skildrar bakgrunnen til Kolja Krasotkin. Fyrst og fremst får vi vite at han var sjølvoppteken – og glad i å lese. Nyttig er det nok for lesaren å få opplyst at ein slektning av guten arbeidde ved den jernbanestasjonen som Ivan seinare skulle reise til Moskva frå (heldigvis skriv Kjetsaa «jernbanestasjon», og ikkje «togstasjon»). Læraren Dardanelov var forelska i mora til Kolja, Anna Fjodorova.
Forteljaren seier til slutt i kapitlet at Kolja er identisk med den guten «som var blitt stukket i siden med en pennekniv av Iljusja, sønnen til stabskaptein Snergirjov, den gang guttene ertet ham og kalte faren hans for en børste». Dette er lenge sidan – og viser kor bevisst romanen er komponert.
One alien is a curiosity, two are an invasion.
If civilization has an opposite, it is war.
A profound love between two people involves, after all, the power and chance of doing profound hurt.
Truth is a matter of the imagination.
Light is the left hand of darkness
and darkness the right hand of light.
Two are one, life and death,
lying together like lovers in kemmer,
like hands joined together,
like the end and the way.
Den var slett ikke verst, men jeg liker En svunnen tid for henne best, skjønt jeg ikke er fan av damelitteratur:)
Ingen årsak:) Har sett filmen jeg også, men gled deg til boka, den er enda bedre. Det er min favoritt av ham. Spent på dine meninger om Kings bøker og god lesing:) Du har noe å glede deg til:)
The Shining likte jeg ikke spesielt godt, men elsker filmen:) Dolores Clairborne har jeg ikke lest og heller ikke Den grønne mil, men har sett filmene. Skal få med meg bøkene for de har jeg lenge hatt lyst til å lese.
Jeg anbefaler gjerne: Pet Sematary, Misery, Salem's Lot, The Dead Zone, IT, og The Gunslinger (første bok i The Dark Tower serien). Selv foretrekker jeg å lese bøkene hans på engelsk fordi synes han mister hans særegne fortellerstemme i oversettelsen, hvis du skjønner hva jeg mener. Vet ikke om du foretrekker å lese på engelsk eller norsk, men han er best på engelsk:)
Husk at han er veldig undervurdert og ikke alt av han er knallbra, men det meste så håper du ikke gir ham opp etter første bok:) For han har mange godbiter på lur oppgjennom forfatterkarrieren:)
―Que se vayan a la mierda ―dijo―. Si alguna ventaja tenemos las viudas, es que ya no nos queda nadie que nos mande.
Hei, så fint at du har valgt å lese en bok av Stephen King. Piken som elsket Tom Gordon er dessverre ikke en av mine favoritter, men kanskje du vil like den bedre?
Mine favoritter av ham er Pet Sematary, Misery, Salem's Lot, The Dead Zone og IT. Mange av bøkene til King er oversatt til norsk hvis du foretrekker det, men jeg foretrekker å lese ham på engelsk for jeg synes at han mister fortellerstemmen i oversettelsen.
Kanskje ikke den beste boka du har valgt deg ut, synes det er en av hans svakeste, men hvem vet, kanskje du vil like den bedre? Og hvis du ikke liker den håper jeg at du gir King en sjanse til:) Det er ikke alt jeg er har likt av ham jeg heller, men mye:) Forfattere har sine oppturer og nedturer de også, men han er og blir en favoritt:)
I dag leste jeg ut Nattens stemme av Nora Roberts. Henne er det lenge siden jeg har lest noe av. Har lest noen av bøkene hennes litt av og på før, men nå har det gått noen år. Romantikk er ikke min favoritt,min favorittsjanger er og blir horror. Nattens stemme var romantikk blandet med suspense. Min nye stuelektyre er Det er noe som ikke stemmer av Martina Haag.
Og jeg skal i tillegg lese videre i Fergen av Mats Strandberg og The Gunslinger av Stephen King. Satser på å bli ferdig med begge disse i helga, men vi får se. Tror ikke jeg blir ferdig med Det er noe som ikke stemmer siden jeg skal til å begynne med den. Jeg orker ikke å lese hele dagen, hver dag heller. Må ha litt avbrekk til andre sysler også.
Neste bok på lista er The Crossroads av Niccolò Ammaniti, men starter vel ikke på den før neste uke.
Og jeg skal ikke se OL i Rio. Det eneste jeg liker av sport som jeg har nevnt tidligere er sjakk og amerikansk fotball. Alt annet er jeg allergisk mot:)
Jeg ble positivt overrasket over denne boka jeg også, selv om jeg var skeptisk i begynnelsen. Det er ikke en ren dameroman, kanskje i og med at den har mysterie elemter i seg, (er ikke glad i dameromaner selv heller), selv foretrekker jeg horror. Og mener fremdeles at En svunnen tid av Morton er hennes beste så langt.