Reason is the first victim of strong emotion.
"Constitutions becomes the ultimate tyranny," Paul said. "They’re organized power on such a scale as to be overwhelming. The constitution is social power mobilized and it has no conscience. It can crush the highest and the lowest, removing all dignity and individuality. It has an unstable balance point and no limitations."
Empires do not suffer emptiness of purpose at the time of their creation. It is when they have become established that aims are lost and replaced by vague ritual.
For det er av en eller annen grunn gjerne slik at vi lettere oppdager noe feilaktig hos andre enn oss selv. Derfor kan lærerne lettest rette på feil hos sine elever, hvis de selv gjentar disse feilene for å vise hvor ille de er.
For mye av det gode.
Gir meg likevel lyst til å utforske mer av Fjells forfatterskap.
En spesiell sak
I en eldgammel Cadillac blir bein fra en menneskehånd tilfeldigvis funnet, og det betyr en ny sak for Anton Brekke. Han blir nødt til å reise til Las Vegas av alle steder for å løse saken og det blir alt annet enn enkelt. Kommer han til å klare å løse saken eller er det allerede for sent? Og kriposetterforskeren får mye å streve med. For er det så lurt å sende nettopp ham til Las Vegas siden han har slitt med gambling før? Ikke bare bærer han press på å finne løsningen på en gammel mordsak, men han må også hamle med sine indre demoner ...
Lykkejegeren er en bok som allerede har fått mye ros fra alle kanter (og så kommer jeg, gledesdreperen ...), og jeg skjønner godt hvorfor. Dette er en hardbarket krim med fullpakket action, inneholder stor thrillerfaktor, og har flust av interessante karakterer. Så det er ikke vanskelig å forstå hvorfor denne boka har blitt så populær, men det kan også bli vel mye av alt. Det blir litt "over the top". Det er ikke noe galt i det, men det kan faktisk hende at for mye action også kan føles noe drepende. Det kan bli for mye av det gode. Da blir det fort for mye av alt. Det er ikke noe galt med mye action, men mangelen av undertoner blir da stor, og det merkes godt.
Persongalleriet er sterkere enn selve plottet. Det er mange spennende karakterer man vil bli bedre kjent med. Liker den interne beskrivelsen forfatteren har på enkelte og dem seg imellom. Her er det både humor, action og interessante relasjoner. Det er lett å se karakterene for seg. De blir nærmest levende.
Godt bakgrunnsarbeid
Jeg har bare lest en bok av Fjell tidligere og det var Rovdyret som jeg leste i 2014. Husker at jeg ikke likte den altfor godt. Selv om jeg ikke har lest andre bøker i denne serien og ikke lest serien fra start i kronologisk rekkefølge, så føler jeg at det ikke gjør noe. Så lenge det følger en rød tråd gjennom bøkene og man får god bakgrunnshistorie av hovedkarakterene, så synes jeg det går helt fint. Man blir ikke forvirret og det dukker opp en ny sak i hver bok, så føler ikke at jeg misser noe ved å ikke lese bøkene i Anton Brekke serien i kronologisk rekkefølge. Jeg blir godt kjent med både Anton og medarbeiderne hans og Antons private liv. Man får et godt inntrykk av hva slags type han er og dem han tilbringer tiden med. Jeg liker også krimbøker med parallelle historier, også der fortid møter nåtid og det gjør også Fjell på en fin måte. Det er oversiktelig og overgangene gir en fin flyt. Man blir ikke lost underveis.
Det er så mangt man kan si om Lykkejegeren, men det er vanskelig å skrive om oppfølgere uten å røpe noe, noe jeg helst vil unngå. Dermed ønsker jeg å holde oppfølgere så vage som mulig. Man vil jo ikke ta gleden fra andre som ennå ikke har lest boka, men det jeg vil si er at til tross for at jeg ikke ble helt forelsket i Lykkejegeren så er det en god og verdig oppfølger i Anton Brekke serien, og jeg ser ikke bort i fra at jeg kommer til å lese flere bøker av Fjell. Han er god på karakterbeskrivelser og intern humor.
Lykkejegeren er femte bok i Anton Brekke serien.
Fra min blogg: I Bokhylla
Jeg har en bokhylle med fra virkeligheten/biografier. Der ligger det en del bøker, kanskje noen du ikke har lest før?
Cassandra Clare sine bøker er veldig bra. Har lest de på engelsk både Clockwork-serien og Mortal Instruments serien anbefales :)
Boka til Vigdis Ystad kjenner eg ikkje, men ho skriv sikkert godt og nyttig, mest som innføring, kanskje? Mannen hennes, Daniel Haakonsen, representerer nykritikken, mens Francis Bull står for det historisk-biografiske synet. Det er jo eit spørsmål om kva ein er ute etter. Otto Hageberg har redigert ei samling med ulike syn på det dramatiske diktet. Kanskje ville eg i denne samanhengen slå eit slag for Sverre Mørkhagens bidrag, som går inn på dei sagna som ligg til grunn for Ibsens Peer. Interessant lesing!
Sikkert. Men det finst fleire, m.a. desse.
Det er to former for spøk. Den ene er plump, frekk, nærgående og smakløs, den andre er fin, beleven, åndrik og elegant.
Men krig bør man bare innlate seg på når det er klart at man gjør det for å sikre freden.
Så kjekt. Gleder meg til å høre dine meninger under utforskning av forfatterskapet:) Kos deg:)
250 kr + frakt?
Jeg har ikke alle, men du kan evt. få kjøpe de jeg har om du vil
What do you despise? By this are you truly known.
But it's well known that repression makes a religion flourish.
Anything outside yourself, this you can see and apply your logic to it. But it’s a human trait that when we encounter personal problems, these things most deeply personal are the most difficult to bring out for our logic to scan. We tend to flounder around, blaming everything but the actual, deep-seated thing that’s really chewing on us.
It is impossible to live in the past, difficult to live in the present and a waste to live in the future.
Er det den DvD serien Historie på en ny måte du tenker på?Disse her?
VI.11.II Vondt i benet
Neste gamle kjenning er fru Khokhklakova, det er ho som har vondt i beinet, og dottera Lise, som har sendt bod etter Aljosja. Bladet Rykter (!) har ein artikkel om saka mot Mitja, og artikkelen er, så vidt eg kan skjønne, skriven av Rakitin, som da òg står bak nidvisa om frua. Ho fortel litt av kvart, også at Ivan har besøkt Lise. Ikkje rart da at Aljosja vil til Lise, som eg meiner ho har heitt heile tida, men som fyrst i neste kapittel blir omtala som Lisa. Om det eine namnet er kjælenamn for det andre, eller omvendt, veit eg ikkje.