Bokelskere.no

Til Lesesirkel
Ny diskusjonstråd:

Da håper jeg alle har fått tak i Triologien av Jon Fosse og er superklar for felleslesing.
Og så håper jeg på stort engasjement underveis i lesingen her i denne tråden.

Leseperioden begynner i morgen, tirsdag 23. januar 2024 og varer i ca. 3 uker, evt. lenger om dere ønsker det.

Ny runde med forslag til ny bok kommer i begynnelsen av mars.

Når dere skriver innlegg, er det en fordel om dere angir i begynnelsen av innlegget hvor langt dere er kommet i boken.

Lenke til hovudtråden

Interessant, spennende og tildels gripende avslutning på Polarsirkel-trilogien, men noe skurr gjør at den ikke helt topper hos meg. Jeg tenker også at dette er mer en familiekrønike enn en krim, selv om det er et krimplott i bunnen her. https://artemisiasverden.blogspot.com/2024/01/stormberget-av-liza-marklund-punktum.html#more

En kort, velskrevet bok, med en god beskrivelse av hvordan det er å ikke være som alle andre. Dette faller på plass da hovedpersonen, Keiko, begynner å jobbe på en døgnkiosk.

"Innenfor disse dørene lå en beholder av lys som alltid ventet på meg. En uforanderlig og regelbundet verden, der ting bestandig gikk sin vante gang. I denne lysets verden hadde jeg funnet min helligdom."

POETICA

I write because I cannot go into battle with
my hands
and the pencil - at times - has better aim than the gun.

I write because the verb to write sounds like
the only sure thing,
and it’s a journey without distances, a body
without a virus.

I write because the blank page is a feral cat
I must take in, shelter and love.

I write because adjectives stalk me and
when they kill
they also give life; because clichés do not
frighten me
and what has been said a thousand times
can also delight.

I write because everything in me is missed
opportunity:
terminals switch places, streets change
their names
and I never get the right station, schedule,
job or comings and
goings.

I write because although it hurts it doesn’t
hurt that much.

I write to fill the jar,
clean my glasses,
push spaces forward,
walk through labyrinths.

I write so I won’t die of shame.
That’s why I write…….

Ana Cecilia Blum

Voices from the Center of the World,
Contemporary Poets of Ecuador

Wings Press, San Antonio, Texas

Første horror bok er slukt i år og hvordan gikk det?

Den ble riktignok ikke utgitt i år, men i 2021. Handlingen foregår i Irland, noe som kanskje ikke er helt tilfeldig da forfatteren selv er irsk.

En spesiell vennetjeneste
I The Watchers er Mina på et oppdrag. Hun skal levere en gul papegøye til noen for noen, og det blir en dyrere vennetjeneste enn det hun hadde forestilt seg. Fordi ved en skogkant stopper bilen hennes og mobilen dør. Det hun ikke vet er at denne skogen ikke står nevnt på noe kart. Det er et sted hvor folk kjører og stopper, fordi det tekniske svikter på akkurat det stedet av en eller annen grunn. På grunn av lang ventetid og ingen hjelp, og død mobil, blir hun og papegøyen i bur tvunget ut i skogen i håp om å finne en snarvei eller noe som kan hjelpe dem. Da det begynner å bli mørkt, er det noen som roper at hun må skynde seg, hvis ikke kan det gå ille. Uten at Mina vet hva faren er, løper hun og havner i et bunker, eller en slags nedslitt bygning i skogen sammen med tre andre fremmede. De forteller henne om the Watchers som befinner seg i denne skogen, noe vi som leser ikke får vite øyeblikkelig hva det er. Det eneste man vet, er at de kommer opp fra bakken og jager dem når det begynner å bli mørkt. Hvorfor det er vanskelig å rømme fra denne bygningen, er at de vet ikke hvilken retning de skal løpe siden de ikke kjenner denne skogen godt, og rekker de ikke frem eller tilbake til bygningen de gjemmer seg i, vet de at The Watchers vil ta dem.

Mina vet ikke hvor lenge hun og papegøyen er nødt til å være der. Det kan være dager eller år. De andre har visstnok vært der ubeskrivelig lenge. Med Mina er det tre kvinner og en mann, og de er forskjellige. Den ene dagen er de venner, den andre dagen går de i tottene på hverandre, noe som ikke er rart, da de bor tett på hverandre med redslen som herjer utenfor. Madeline er noe for seg selv som er svært kald, holder seg litt utenfor de andre og røper ikke mye om seg selv. Hun er kanskje den mest mystiske av dem alle.

Kommer de til å bli værende, eller er de nødt til å manne seg opp og flykte?

En forfatter som skinner
Vet ikke hva jeg forventet av denne. Omtrent ikke noe. For det første var det en debutbok, og for det andre er det en bok som ikke har vært så synlig. Ville lese den på grunn av det merkelige konseptet, og liker isolert horror og horror som foregår i skogen, og skal si at denne leverte. Til debutforfatter å være, skriver A.M. Shine meget godt. Spesielt når det kommer til beskrivelser, og det mystiske. Suspensen i det hele. Han er også syk god til å beskrive greiner og intensiteten gruppa går gjennom.

Ble gira over å vite at boka er filmatisert og kommer ut i sommer, men gleden ble noe neddempet da jeg fikk se noen av produksjonsnavnene. Regissøren er Ishana Shyamalan, som er datteren til M. Night Shyamalan. Da hadde jeg foretrukket at han var regissøren. Grunnen er at jeg er ikke så glad i de som utnytter et kjent familienavn for alt det er verdt. Samtidig er Dakota Fanning en av skuespillerne. Har ikke noe i mot henne, men noen skuespillere liker man mindre enn andre. Selv om jeg ble skuffet over noen av produksjonsnavnene, kommer jeg sikkert til å se filmen, selv om den sikkert ikke vil måle seg med boka.

The Watchers er en bok som fortjener flere lesere, for den som liker horror blandet med mye mystikk og suspense. Den har også et godt språk og byr på mye itensitet. I 2022 ga han ut The Creeper, og ser ikke bort i fra at jeg kommer til å lese den i år, for denne boka ga mersmak. Det er spennende når man kommer over mindre kjente forfattere som man blir nysgjerrig på.

Fra min blogg: I Bokhylla

Spennende til tusen, og litt ekkel

Veldig langtekkelig, ble skuffet over denne og falt rett og slett av på et tidspunkt.

Jeg hørte boka på lydbok og det fungerte ikke så godt for meg med denne boken tror jeg, det er et vakkert språk, men tidvis komplisert og jeg tror at jeg ville fått et helt annet utbytte av å lese den selv. Noen av setningene var lange og kunne med fordel vært lest saktere og kanskje flere ganger. Med lydbok forsvinner noe i farta og jeg syns jeg lettere går glipp av litt her og der. Jeg syns det var et spennende nytt beskjentskap, men må nok lese den på papir for å se den for det mesterverket jeg tror den er.

Godt skrevet og medrivende historie, men søtt og forutsigbart

En tidløs bok som står seg like godt i dag som da den ble utgitt. Anbefales på det sterkeste.

Ikke sikkert at det er så mistenkelige greier heller. Jeg tror ungdomsskoleelever av og til bruker Bokelskere i norskfaget (lese om bøker). Jeg mener at der står noe om Bokelskere i en tidligere utgave av et læreverk i norsk. Jeg kan tenke meg at det er gøy for disse ungdommene og tulle litt når de er her inne. Tviler på at de vil føle behov for å slette sporene etter seg. Litt kjipt, men det behøver ikke være mer mystisk enn det.

Bøker som leses eller lyttes til av meg i 2024

Side 89

Denne var ikke enkel.
I mine øyne rommer den lange setningen en refleksjon over jeg-personens forhold til den gåtefulle eksil-russerinnen Jelena Nikolasjevna. Og kanskje også over hans eget liv.

«Og selvsagt, forut for dette (= møtet med Jelena) gikk sammenbruddet av en hel verden av abstrakte ting» (…) «– den verden som den kvelden oppløste seg i en ordløs muskelbevegelse (= samleiet)». Munner setningen ut i øyeblikket der alt annet enn det rent fysiske, kropper, den kroppslige sammensmeltningen og ekstasen, er borte for jeg-personen.

En slik tolkning kan bygges opp under av Jelenas kommentar: «Kanskje det er fordi vi tross alt kan leve uten filosofi, men hvis det andre som du snakker om ikke hadde eksistert, hadde menneskeheten vært truet av tilintetgjørelse i en eller annen form.»

I hele boken er det en underliggende tone, noe uuttalt. Tidlig i boken snakker jeg-personen om en splittelse i seg selv. På side 33 uttaler han: «Alexander Wolfs skjebne interesserte meg også fordi jeg selv hele livet hadde lidd av en uovervinnelig og vedvarende splittelse, noe jeg forgjeves hadde prøvd å bekjempe, og som hadde forgiftet de beste timene av mitt liv.»

Kan denne selvinnsikten ha noe med refleksjonene over forholdet til Jelena Nikolajevna å gjøre?

Andre synspunkter!