Bokelskere.no

For meg var boken en skuffelse fra en forfatter jeg har vært svært begeistret for. Jeg var på ferie, uten pc, da jeg leste den, gjorde noen notater, men fikk aldri fullført en omtale. Så takk for at du har satt ord på noen av mine tanker, Ellen. Jeg må ta et lite forbehold om at jeg husker rett, men er enig i at boken er for lang og uttværende. Jeg stusset også over de voksne barnas reaksjoner på farens død. Jeg fant dem til dels urealistiske og umodne. Riktignok kom farens død brått, som et sjokk, men jeg ble sittende med et inntrykk av at disse voksne menneskene aldri hadde reflektert over døden som en realitet, noe uunngåelig. Speiler dette den øvre amerikanske middelklassen? Som deg, følte jeg meg litt som i en amerikanske TV-serie. Enkens og barnas reaksjoner er det bærende i boken. Men for meg skapte de (spesielt barnas) mer irritasjon enn medfølelse og gjenkjennelse.

Jeg ser jeg har gitt boken en 4-er. Og har ikke lest noe av Oates senere.

Endelig fikk jeg lest siste bok i denne fantastiske trilogien. Karakterene og bakteppet med 2. verdenskrig er uhyre interessant. Man føler virkelig på hvordan det må ha vært i de mange små bygdene rundt omkring hvor både motstandsfolk og nazister levde side om side. Hvor gjennomsiktig det må ha vært når alle kjenner alle.
En veldig god leseropplevelse, men jeg synes ikke denne når helt opp til de to foregående bøkene i serien. Det er til tider langdrygt. (Mulig jeg banner i kirka nå...) Uansett vil denne trilogien leve lenge i hodet mitt, og stå som en av mine absolutte favorittbøker.

Spennende tankegods om det å være en liten familie, med to mammaer

Kort og søt bok om en tysker i høy stilling som får jobb i Washington. På båtreisen over havet blir han betatt av en fremmed ung kvinne ved navn Pandora, en usannsynlig karakter som fanger interessen hans. For det meste tenker han mye på henne uten å snakke til henne, og de skilles når ferden ender i USA.

Mye pent språk og kløktig sammensatte setninger for å beskrive sinnsstemning og assosiasjoner mellom følelser og minner og forventninger. Lekent til tider.

Vet ikke helt hva slags sjanger jeg ville plassert denne i. Det er ikke mye direkte romanse her. Det meste omhandler en mann som egentlig ikke er ensom, fordi han er oppslukt av arbeidet og sosial status, men som sakte men sikkert blir mer oppslukt av kvinnevesenet, eller ideen om å finne ut eksakt hva det er ved henne som oppsluker ham. Hun er visst en ny type kvinne som sosialkretsen ikke tidligere har bevitnet, men akkurat hva er det som gjør henne spesiell?

Ingen sjokkerende vendinger eller stort klimaks. Rett og slett koselig pga det pene språket.

Terningkast: 3

Det eneste jeg har lest av Fosse er en diktsamling, og den var så vanskelig at jeg var i tvil om jeg orket å lese noe annet av ham. At den ble valgt i lesesirkelen ga meg et spark bak og jeg hoppet i det, og det er jeg takknemlig for. For dette er godt. Det er (noe) mer lettlest enn fryktet. Skrivestilen hans er spennende, og det er noe nesten musikalsk over det. Rytmisk.

Kom litt tilfeldig over denne hjerteskjærende historien om Lina fra Litauen som ble deportert til Sibir under krigen. Tragisk, men godt fortalt.

Når ting baller seg på ...

Mange betingelser og hverdagsrot
Yousef er en gutt som vil mye, men som kanskje har det vanskelig for å uttrykke seg. Han bor alene sammen med moren sin, da søsteren hans bor på institusjon og nekter å bo hjemme. Yousef har et noe anstrengt forhold til moren sin, da hun kan være varm og kald, og han vet ikke helt hvor han har henne. Ofte må det gjøres noe på nettopp én betingelse. Ting blir ikke bedre da stress gjør til at han forandrer oppførsel på skolen, og han og moren blir innkalt til barnevernet. Ikke bare på grunn av oppførselen, men Yousef skal ha vært på en fest, hvor knivstikking skjedde. Politiet blir innkalt og vil avhøre de som var på festen. Selvfølgelig tror moren hans det verste om ham, så hvordan skal han bevise sin uskyld for poltiet og henne? Det eneste han bryr seg om er fotografering. Det er da han føler seg fri og kreativ, og læreren hans signerer ham og en i klassen som Yousef har samarbeid med, til en konkurranse på skolen. Endelig er han stolt over noe, men samtidig kjenner han seg trist da moren hans ikke har noe tro på fotografering ... Er han nødt til å flytte på grunn av barnevernet, eller vil han bli værende hjemme?

På én betingelse er en bok om vanskelig oppvekst og komplekse familieforhold. Å ta hensyn til alle betingelsene fra andre hele tiden, og kjenne på at man ikke strekker til. Alaei er god på å beskrive følelsesregister i forskjellige situasjoner, og når man kanskje føler seg urettferdig behandlet. Hva stress og angst kan gjøre mot en person når ting føles klaustrofobisk. Hun er også god på å beskrive karakterene og hvor forskjellige de er.

Å holde seg fast til noe
Boka er et bevis på hvor viktig det er å ha noen og noe å bry seg om når ting er vanskelig. Yousef hadde for eksempel fotografi og musikk som et slags beskyttelsesskjold, mens han håpet å få et nærmere forhold til sin mor. At ting kanskje ville bli lettere på skolen og i forhold til barnevernet. Uansett hvor mørkt ting ser ut, er det viktig å ha en hobby eller en lidenskap for noe. En egen verden å holde fast på, mens ting er på det verste. Noe Yousef gir et forståelig og menneskelig inntrykk av. Man føler nesten det samme stresset som han gjennomgår, selv om man ikke har vært gjennom noe lignende selv.

Selv om boka er aktuell og har et alvorlig tema, blir den likevel noe typisk. Som voksen leser er det lett å se hvordan handlingen vil utarte seg, og i ungdomsbøker er jeg litt lei av å lese om karakterer som mulig er forelsket i hverandre. Skjønner det er spennende for ungdom å lese, men litt spesielt at det er kjærlighet i nesten hver ungdomsbok jeg har lest.

Likevel er det en bok som er vel verdt å lese og det er viktig å sette seg i andres situasjon en gang i blant.

Yousef og en annen karakter dukket også opp i debutboka: Dette er ikke oss av Alaei. Siden jeg ikke har lest den, kan jeg ikke sammenligne hvordan disse karakterene var i Dette er ikke oss, og hvordan de er nå i På én betingelse.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Gyldendal, mot en ærlig anmeldelse.

Godt forsøk, men jeg savner poesien.

Egan tar pulsen på New York, i sin roman fra 2010

Det var fint å høre, Ingunn! Jeg begynte å lure på om jeg var alene om denne tolkningen, som for meg var ganske innlysende.

Så kan det jo også ligge noe mer mellom linjene.

Jeg forsto setningen akkurat som deg. Dette med splittelsen har jeg ikke funnet ut av. Leser sakte og har bare kommer til side 111 av 168.

En solid historie fra Karin Fossum, stram regi og gode personskildringer.

Anne Perriers diktbok om Ophelia tilhører serien "Stemmens kontinent" -som består av 24 internasjonale kvinnelige poeter, plukket ut av Hanne Bramness.

Ophelias bok anbefales!

Les gjerne omtalen her.

Formidabel fortellerkunst. Anbefales på det aller sterkeste!

Ny tråd i Lesesirkelen: Diskusjonstråd til felleslesing av "Triologien" av Jon Fosse

Skjønner hva du mener, Harald. Når det er sagt, så er det ikke uvanlig at stemmene fordeler seg jevnt på bøkene, og noen ganger vinner en bok med liten margin. Men du tenker sikkert på dette med kun en stemme (nytt i denne runden). Det hadde vært fint om flere kom med sine tanker om dette. Vi kan godt gå tilbake til at vi MÅ bruke to stemmer når vi skal stemme på en bok. Som det er nå, så har vi en deltaker som har uttalt at h*n ønsker å kun gi en stemme ved valg av bok, og deg som ønsker at vi skal måtte stemme på to bøker når vi velger fellesbok. Hva tenker dere andre?