Bokelskere.no

Dette er en meget anderledes krim. Den mangler helt en voksen detektiv eller politimann, egentlig mangler den helt voksne utenom Stevens mor og mormor, som han bor sammen med og Jim – moren kjæreste (i perioder). Og Avery – som er en pedofil seriemorder. Dette uvanlige persongalleriet skaper en krim hvor spenningen ligger i om Steven og Avery vil møtes og hva da som vil skje, og om Steven kan finne Billy. Den er likevel en fin krim og en bok vel verd å ta en titt på.

En nydelig bok. Den forteller en veldig sterk historie, men med så mye humor at den ikke blir tåredryppende. Boken ble hengende igjen i tankene mine, både mens jeg leste den og etterpå. Jeg tok meg selv stadig i å tenke på noen linjer jeg hadde lest eller deler av historien. Det er utrolig hva barn kan overleve og hvordan de kan tilpasse seg de mest umulige situasjoner.

Det er duket for mange misforståelser og forviklinger i denne historien, men samtidig er den like lun og morsom som det Holmqvists tidligere har skrevet. Min favoritt blant bøkene hennes er Potensgiverne, men jeg er sikker på at denne vil få like mange lesere som de andre bøkene. Den er en fin fortelling og et søtt avbrekk fra hverdagen.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Artig bok, noe av det rareste jeg har lest

Spennende og interessant historie om en sekt i den svenske skjærgården. Inspirert av forfatterens mange år som medlem i scientologikirken. Boka er den første i en trilogi. Enkelt skrevet, lettlest, kanskje litt banalt til tider og litt for lang, men absolutt spennende nok til å la seg rive med . Her er min omtale

Stemningsfull og sterk debutroman

Lang historie, men veldig interessant om den russiske revolusjon

Blir ofte skeptisk på bøker som får mye ros, spesielt bøker som kun får ros, men velger å gi dem en sjanse av og til likevel. Hadde samme problemet som deg. Jeg ble aldri helt engasjert. Holdt ut til siste side da jeg ikke har samvittighet til å gi opp bøkene jeg leser i. :) Vet godt hvordan det er å være alene med meningene. Det skjer altfor ofte. Så morsomt og godt at vi to har samme syn på denne boka.

Dette er en selvhjelps-bok, men er både kortere og mer tilgjengelig enn jeg synes selvhjelps-bøker vanligvis er. Den gir gode forklaringer og fornuftige begrunnelser, så man tror på det forfatteren ønske å formidle. Samtalene er gode å følge og jeg-personen uttrykker mange av de følelsene en selv har i ulike situasjoner i livet. Kanskje det beste er at de positive og de negative følelsene får like stor plass. Jeg likte boken virkelig godt og kan tenke meg å lese den om igjen for å huske mer. Med andre ord anbefales den som en bok hvor en kan finne verktøy til å hjelpe en med tanker og følelser det kan være vanskelig å fatt i.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Det er vanskelig å se meningen med denne boka, om den er ment å være seriøs, eller om den er bare skrevet for moro skyld ...

Stephanie Perkins er kjent for de som har lest Anna and the French Kiss trilogien for ungdom. De bøkene var kjempepopulære for noen få år siden. Jeg leste dem aldri da jeg ble skikkelig lei av å høre om den, og tenkte kanskje det ikke var min sjanger. Derfor ble det ikke noe av det.There's Someone Inside Your House ble utgitt i fjorhøst, og den har fått mange delte meninger, og som nevnt tidligere foretrekker jeg bøker som får delte meninger fremfor bøkene som kun får ros. Bøker som kun får ros gjør meg bare enda mer skeptisk. Sånn er det bare. Dessuten er dette en horrorbok og som kjent, leser jeg alt jeg kommer over av horror.

Det ene problemet etter det andre
There's Someone Inside Your House er om Makani som kommer fra Hawaii og ender opp i Nebraska for å bo hos bestemoren sin,og gå på skolen der. Noe fra tiden i Hawaii plager henne, noe hun ikke nevner noe nærmere om i begynnelsen for å holde på mysteriet. Hun oppholder seg ikke lenge på sitt nye sted før noe forferdelig skjer. En medelev er drept og det fører til mye snakkis på skolen. Hvem drepte henne? Var det noen som kjente henne? Men Makani har andre ting å tenke på. Hun har sine huslige plikter å gjøre hjemme hos bestemoren sin siden hun begynner å dra på årene, og hun kan av og til bli litt fjern. Alt opp i dette får Makani følelser for en fyr på skolen. En mystisk, stille fyr som hun liker godt. Skolen hennes får et nytt problem da det skjer et nytt drap. Er det noen som bærer nag eller er det tilfeldige drap? Hvorfor skjer dette på hennes skole? Og hva er det Makani skjuler fra tiden hun bodde på Hawaii? Hun snakker så lite om sin egen fortid. Er det et bevisst valg?

Dette er en lettbeint horror som ikke byr på noe nytt, noe som er vanskelig i horrorsjangeren genrelt, men dette blir altfor klisjeaktig. Denne boka prøver å være den nye Scream, virker det som. Mange hater den filmen, men jeg digger den fordi den er festlig. Den tar horrosjangeren sånn på kornet. Scream er en parodi, men There's Someone Inside Your House er ikke en parodi så vidt jeg vet, men ofte føltes det som om det var det, fordi det var vanskelig å ta både innholdet og persongalleriet seriøst. Ingen av karakterene var spennende å lese om, ikke en gang hovedrollen, handligen er vel forutisgbar, og jeg likte ikke helt vekslingen mellom horror og romantikk. Det var som om forfatteren ikke klarte å bestemme seg for sjanger, og gjorde en liten miks. Ikke noe galt i det siden det er mange forfattere som blander sammen noen sjangere, så det er ikke noe nytt. Men det er litt trist når både horrordelen og romantikkdelen blir like klisjéaktig, og ikke minst, like kjedelig ...

Godt at noen ting tar slutt
Kjedelig er ikke alltid et bra nok eller dekkende ord, men noen ganger er det det mest beskrivende ordet man kan bruke, og det gjør det i denne sammenhengen. Boka er kort og ikke avansert å lese på noen som helst måte, men likevel så drøyde den og drøyde. Jeg forventer ikke action eller spenning hele tiden. Det er ikke det jeg mener, men noen bøker finner bare ikke denne balansen. Det gjorde ikke denne.There's Someone Inside Your House hadde ingen fnugg av atmosfære, spenning eller mysterie. Det hele ble for monotont og forutsigbart. Jeg ble bare lettet over å være ferdig med den. Det er trist.

Fra min blogg: I Bokhylla

Tankene til Kagge traff meg hjemme, en flott oppfølger til Stillhet i støyens tid