Bokelskere.no

Har akkurat lest denne på lyd og jeg må berømme oppleseren, Mai-The Duc. Flott bruk av stemme og en intens innlevelse gjorde dette til en veldig bra leseropplevelse.

Når det gjelder selve boka er jeg svært fornøyd og imponert. Den inneholder jo katter, bibliotek, filosofi, litterære henvisninger, absurde dialektplasseringer (Telemarksdialekt til og med) hos intellektuelle lastebilsjåfører, sex, mat og døden. Livet liksom.

Bare å ta av seg hatten for denne boka. Veldig, veldig god!

(Men synes scenen med drepinga av kattene var grusomt ubehagelig. USJ)

Å flykte fra fortiden er ikke alltid den beste løsningen.

Tre forskjellige historier fra kvinnelig perspektiv fortelles og de har en ting til felles; de er i trøbbel. De har ting fra fortiden som de gjemmer seg for. Hvis det røpes blir hele tilværelsen deres ødelagt. Men hva er det de egentlig er så redde for?

Har lest en bok av Sam Hayes tidligere: Blodsbånd som jeg syntes var meget spennende og ville gjerne lese denne boka også. Disse bøkene tilhører serien Mystic som utgis av Cappelen Damm. Det er ikke en sammenhengende serie. Det er en "serie" med forskjellige tema skrevet av forskjellige forfattere (så langt tror jeg det bare har vært kvinnelige forfattere). Det eneste bøkene har til felles er at det er spenningsthrillere. Ellers har ikke bøkene noe med hverandre å gjøre bare for å opplyse om det.

Boka er som sagt delt på tre forskjellige skjebner. Om en jente som bor på et barnehjem og som venter på faren sin. Han besøker henne der av og til og hun har et håp om at han en dag skal ta henne vekk derfra. På barnehjemmet skjer det skumle ting og en del hemmelighetsskremmerier. Heldigvis har hun jenta, Betsy, å ta vare på og som hun er fortrolig med. Sammen finner de på ting for å komme seg gjennom dagene. Også har vi voksne Nina som er redd for datteren hennes og hun forteller ikke alt til sin ektemann. Ekle ting skjer. Hun ser små tegn til innbrudd i hjemmet hennes, en bil har småkollidert med hennes med vilje, men likevel forteller hun ikke dette til datteren eller mannen hennes. Hun er redd for å miste det idylliske livet hun har. Og vi har en kvinne som vil hoppe ned fra en bru. Hvorfor er hun så desperat til å ta sitt eget liv?

Jeg er stor fan av bøker som blander mysterier fra fortid med nåtid. Det er ingen hemmelighet. Og gjerne at ikke hele fortellingen ikke fortelles av bare en person. Forskjellige perspektiv går fint for meg uten at jeg blander det sammen. Og boka var jo forsåvidt spennende. I hvert fall i noen kapitler, men likevel syntes jeg ikke at boka holdt helt mål. I motsetning til hennes forrige bok jeg leste av henne, Blodsbånd, syntes jeg at denne ble litt for "chick - lit". Språket ble litt for feminint for meg, spesielt fra Nina Kennedys side. Om hvor fantastisk mann, datter og liv hun har og bla, bla, bla. Jeg ble litt lei av å lese om det i lengden. Ble litt lei av fasade snakk som ble gjentatt for mye i boka etter min smak. Dessuten var handlingen i boka, og hva disse kvinnene hadde til felles, hva de hadde med hverandre å gjøre litt for lettvint å finne ut av. Boka ble litt vel fortusigbart etter min smak. Småspennende var det jo, men ikke at jeg ble helt revet med og at det gjorde voldsomt til inntrykk, dessverre.

Den som hvisker hadde både lovende bokomslag og baksidetekst. Og noen spennende sider var det, men dette er dessverre en bok man glemmer fort. Fort lest og fort glemt.

Hehe ... er ikke særlig mørkredd:) Men elsker mørk litteratur:) Jeg kan ikke noe for det.

Hva er mer spennende enn et gammelt mysterie fra fortiden som møter moderne nåtid?

Edie drar hjem til sin mor en tur. Hun og samboeren har gått fra hverandre. Hun vurderer å fortelle det til moren sin, men får seg ikke til det. Istedet later hun som ingenting. Hun holder heller fasaden ved å late som om alt er bra og leser for hennes sengeliggende far. De to elsker boken Muddermannen. Spesielt Edie har et forhold til den boka. Hun har elsket den så lenge hun kan huske. Hun jobber for et forlag og hun har alltid vært fascinert av forfatteren av boka som var far til tre spesielle søstre som holder til i et gammelt og noe forfallent slott. I et brev hun finner får henne til å mistenke noe om moren hennes. Noe som hinter til at hun har hatt noe med slottet å gjøre. Hun har aldri hørt moren nevne noe om at hun har vært der i sine yngre dager. Skjuler hun noe, i så fall hva? Nysgjerrigheten får Edie til å oppsøke slottet.

Denne fikk jeg i julegave i fjor og brukte litt over et halvt år på å lese den ut - noe som slett ikke var meningen. Selv om jeg brukte mange måneder på den, så betyr det ikke at jeg ikke likte den - tvert i mot.

Uansett er jeg glad for at jeg har lest den og jeg er glad for at jeg har Mortons to første bøker i hylla allerede; Tilbake til Riverton og Den glemte hagen. For etter denne boka frister det jo å lese mer av hennes bøker for jeg likte Mortons skrivemåte veldig godt. Jeg må si at jeg var meget skeptisk til den da jeg først begynte å lese. For jeg er ikke så begeistret for "chick lit" eller bøker med typisk feminin tone, eller hvordan jeg skal forklare det. Men jeg følte ikke at dette var en ren "chick lit". Skrivemåten ble litt for "voksent", "modent". Det var ikke overdrevent som typiske "chick lit" bøker ofte blir. Dermed ble jeg positivt overrasket.

Jeg ble også glad i atmosfæren, i de småsære søstrene, spesielt Percy som viste seg for å være solid og bestemt dame, og slottet. Alt var så beskrivende. Både når det gjaldt slottet og søstrene. Jeg kunne se for meg alt sammen. Det var som om jeg var Edie selv og gikk rundt i slottet. Alt var så levende. Jeg ville på en måte ditt i det virkelige liv om dere skjønner hva jeg mener. Det hadde vært stilig. Jeg liker slott og finstelte hager. Hvis jeg hadde hatt råd og fikk bestemme selv ville jeg ha hatt et engelsk slott langt utenfor en liten landsby i engelsk/gotisk stil. Det har jeg sansen for. Hadde sikkert vært vettskremt om natta med tanke på at jeg er mørkredd. Men etter noen dager hadde det vel gått greit, tenker jeg.

Mysterie som fletter fortid med nåtid, hemmelig brev. småskrudde søstre og gammeldags slott. Hva mer kan man ønske seg i en bok? Hva er det du venter på? Les, les, les!

Anmeldelse av boken finner du på ritaleser.com

Det er egentlig ganske åpenlyst, svar finner man jo selv ved å søke på nettet, og da trenger man ikke spesialiserte tjenester for dette... Om det er en god eller dårlig ting, skal ikke jeg legge meg opp i, jeg bare statuerer fakta.

Anmeldelse av boken finner du på ritaleser.com

Så morsomt! :)

Livet blir ikke allitd slik man forestiller seg.

Dorte er en helt vanlig jente på 15 år som kommer fra fattige kår. Hun er forelsket. Drømmer om en bedre fremtid og har et sterkt ønske om å tjene penger for å hjelpe moren og søsteren hennes. Men det er lettere sagt enn gjort. Det er ikke mye å leve av der hun kommer fra. Og når en venninne begynner å snakke om Stockholm, om hvor lettere det er å tjene penger der, sier Dorte nølende ja til å være med. Hun kan jo alltids dra hjem igjen etter noen måneder med hardt arbeid. Det vil kanskje gjøre moren og søsteren hennes glade. Familien har nå slitt lenge med å tjene penger etter at faren til Dorte døde. Nå er det tross alt hennes tur til å hjelpe til. Men da hun setter seg i bilen til noen "kompiser" av venninnen, får hun bange anelser og hun får en mørk fremtid i møte.

Nå er det lenge siden jeg har lest noe av norske forfattere genrelt. Hvorfor aner jeg. Det har bare vært andre bøker og andre forfattere som har fristet mer. Men tenkte det var på tide å lese litt norsk litteratur igjen og ikke forsømme det helt og Et glass melk takk har stått noen år og ventet på meg i hylla. Så hvorfor ikke? Hadde heller ikke lest noe av Herbjørg Wassmo tidligere og tenkte det kanskje det var på tide å gjøre noe med det.

Visste ikke så mye om boka og hadde heller ikke de store forventingene da jeg begynte på den. Visste bare at den handlet om et alvorlig tema; menneskehandel som dessverre skjer altfor ofte. Hver dag blir mennesker lurt, kidnappet og truet til å tjene penger på en ufyselig måte. Skjønner ikke hvordan slike ting kan skje eller at noen har guts til å lure mennesker på den måten bare for å tjene penger. Det er motbydelig! Det var mange ganger boka gjorde meg sint og provosert. Enkelte ganger fikk jeg lyst til å bare slenge boka i veggen for dette skjer jo ikke bare i bøker. Det er en påminnelse om at dette skjer også i virkeligheten, dessverre.

Det som forbauset meg mest var hvor positiv Dorte var. Selv om hun gikk gjennom en vanskelig tid hadde hun en venninne som hun møtte som bygget opp selvtilliten og sammen prøvde de så best de kunne å prøve å se det positive i det hele. Det er jo en bragd i seg selv med tanke på hvilket helvete de to jentene gikk gjennom. Måten de holdt sammen på og prøvde å takle det hele på en voksen måte. Det var imponerende å lese.

Et glass melk takk er en sterk roman om et tema som gjelder den dag i dag.Wassmo skriver godt og ærlig om hvor fæl den industrien er. En tankevekker.

Helt enig, Mari. Det ble veldig underlig og mystisk, men aldri spennende. Jeg leste den ferdig for å se hvordan det gikk, men det var jo helt unødvendig, for det fikk jeg jo ikke vite ...

Jeg leser lite serielitteratur(hvis jeg gjør det er det ofte med vampyrer og ikke norskspråklige), men er ikke flau over å legge det inn i bokhyllen min der. På min hylle ligger Sagaen om Isfolket og en annen norsk serieroman tror jeg. Har ikke funnet noen serie for meg, men det kan jo hende jeg gjør det engang :)

Over 30 forskjellige bøker kan du få prøvesmake i dagens "En smakebit på søndag".

Livet tilbake; omtale på ritaleser.com

Min umiddelbare tanke da jeg så du hadde lagd ei liste over anti-helter var at "Her må da Bjørn Beltø få plass?" Ser jo at du har lagt til det der om å skape forandring til det bedre, så nå er jeg litt usikker på om han hører hjemme der...

Foreslår allikevel han jeg. Også som motvekt til de amerikanske/engelske bøkene du har på lista di... Bjørn Beltø er en anti-helt som først dukker opp i "Sirkelens ende" (2001) av Tom Egeland. Siste bok om han er "Nostradamus' testamente" som kom i år.

Men må bare nevne en annen anti-helt som jeg har veldig sans for: Israel Armstrong. Han opptrer i bøkene til Ian Samson, der han er bokbussbibliotekar: "Bokbussdetektiven og mysteriet med dei forsvunne bøkene" og "Det store forsvinningsnummeret". En rekke forvirrende hendelser og en klossete akademiker på landsbygda i Nord-Irland, for å oppsummere handlingene i bøkene kjapt og greit.

Magnetisøren Meisner reiser rundt i Europa og helbreder kvinner. Ved hjelp av det han hevder er moderne legevitenskap og en-til-en behandling, eller svært eksklusive gruppeseanser, kurerer han damene for lidelser vi i dag ville kalle for psykosomatiske sykdommer.

Meisner er ikke populær blant legene i de byene han dukker opp og naturlig nok blir han kasta ut av byene og han blir forfulgt.

Historien om Meisner er også en reise i Europa og det er en beskrivelse av samfunnsforhold i datidens Europa. (På slutten av 1700-tallet.)

Dette er en roman som er bygget på virkelige hendelser og virkelige personer. Dette er noe Enquist virkelig kan!

Enquists store styrke er språket og oppbygginga av historien. På lydbok kom språket hans virkelig til sin rett og jeg koste meg virkelig.

At det har tatt nesten 50 år før denne boka kom på norsk gjør ingenting. En klassiker er en klassiker.

Ungdomsromaner om seriemordere er populære for tiden, i denne spennende og atmosfæriske boken har Jack the Ripper en av hovedrollene.

17 år gamle Arabella(Abbie) Sharp har måttet flytte sammen med sin bestemor etter morens død. Abbie oppfører seg ikke helt etter bestemors ønsker, hun er en fin og ganske velstående frue og Abbie bør oppføre seg som hennes barnebarn. Som straff må Abbie arbeide som frivillig på Whitechapel Hospital i London, et sykehus for fattige kvinner og prostituerte. Abbie trives nemlig godt med arbeidet på sykehuset med stell av spedbarn, syke, fattige kvinner og prostituerte. Problemene oppstår når en av sykehusets pasienter blir funnet drept, det skal vise seg at Jack the Ripper er på jakt i Londons gater.

Historien er spennende, settingen er så virkelig at man nesten tror man er i London i 1888. Hovedpersonen virker å være sterkt påvirket av datidens sterke kvinner, sånt kan vi like. Abbie har et brennende ønske om å utdanne seg til å bli lege. I det hele tatt er det mye interessant om helsevesenet på den tiden i boken, det var et stort pluss syntes jeg(spesielt merket jeg meg forskningen på keisersnitt). Av de to Ripper-romanene var dette helt klart en favoritt. Jeg aner en fortsettelse i fremtiden og den gleder jeg meg stort til å lese.

Ble litt skuffet over denne boka i forhold til den første, les mer på ritaleser.com